I kveld, 12. februar er det konsert med Henning Kvitnes og Trond Helge Johnsen på Storstuggu. Henning Kvitnes markerte «60 runder rundt sola- og 40 år på veien» med nytt album og turné i hele 2018. Det var et fantastisk år med utsolgte hus og et flott publikum. Kvitnes som har foret oss med hit etter hit, har fremdeles evnen til å lage gode låter som går rett i hjertet.
I fjor høst har han utgitt et LIVE album med sin Danske kollega og venn Poul Krebs, etterfulgt av en omfattende turné i Danmark og Norge
Vinteren 2020 settes av til Norgesturné med Trond Helge Johnsen, som er en etablert artist med flere år på veien, nå har han også egne låter på repertoaret. Johnsen er kjent for å være en fantastisk vokalist, og har også et tett samarbeid med bl.a. ELG. I april slapp han første egne singel «En rastløs sjel». Singelen «Under huden» kom 8 november. Flere nye låter slippes før debutalbumet i 2020.
Kvitnes har publikumsfavoritter nok til å fylle flere turnéer, og konserten vil by på en blanding av nye sanger, de mest kjente, og noen glemte eller gjemte perler fra hans meget store samling av sanger på Norsk.
Tidligere ordfører Hans Vintervold har fått seg ny jobb. Han er ansatt i RørosBanken. Hans Vintervold ledet Osloavdelingen, da han ble valgt som ordfører for vel 12 år siden. Nå går han tilbake til sin gamle arbeidsgiver.
– Vi er glad for å kunne dele den gode nyheten, Hans Vintervold er tilbake i RørosBanken etter 12 år som ordfører på Røros. Med dette får banken en ansatt med bred erfaring og et særdeles stor nettverk, skriver Rørosbanken i en mail til Rørosnytt i dag.
Hans Vintervold avsluttet sitt siste kommunestyremøte som ordfører med sang. Nå har han gjenfunnet melodien med sin gamle arbeidsgiver Rørosbanken.
Passasjertallene for januar 2020 er klare og de viser en flat start på året for Røros lufthavn.
Lufthavnsjef/sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes sier at tallene for januar 2020 er omtrent helt lik som for januar 2019.
– Årets første måned er vel over og vi kan nå presentere passasjertallene for januar 2020. De endte på 1954 passasjerer, som er flat utvikling målt mot januar i 2019 – med nedgang på -0,1%, sier Rognes.
Avinors statistikk viste en liten nedgang i passasjertallene i desember 2019, i forhold til samme måned i 2018, men ikke mer enn at det endte med økning året sett under ett. Dermed er januartallene et godt utgangspunkt for resten av året.
Den endelige rapporten fra Fylkesmannen etter tilsyn med Røros skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderer med fire regelbrudd. Røros kommune får frist til 30. april for å rette disse forholdene. Den endelige rapporten samsvarer i stor grad med den foreløpige rapporten, som kommunen har kommet med tilsvar til. Tilsynet omfatter også en rekke områder, der Røros skole oppfyller kravene som stilles i regelverket.
Marit Agnete Trollerud.
Foto: Tore Østby
Kommunalsjef Marit Agnete Trollerud sier Røros kommune er godt i gang med å rette opp regelbruddene Fylkesmannen har påpekt i rapporten etter tilsyn ved Røros skole. Noe av dette arbeidet var i gang også før tilsynet kom. Fylkesmannen er fornøyd med svarene, men konkluderer likevel med regelbrudd, ettersom det er praksisen på tilsynstidspunktet som skal legges til grunn.
Feil læreplan i bruk
Det føreste bruddet er knyttet til at Røros ble sørsamisk forvaltningskommune i 2018. Dette innebærer blant annet at alle elever skal få opplæring etter LK06S. På tilsynstidspunktet var det kun samiske elever som fikk opplæring etter LK06S. For de andre elevene, har Røros skole fortsatt å bruke LK06. Arbeidet med å gå over til ny læreplan er i gang, men fylkesmanen konkluderer med at det ikke er godt nok:
«Med tilbakemeldingen fra kommunen av 07.01.20, og oversendt plan for arbeidet med fagfornyelsen, ser vi at de skisserte tiltakene vil kunne bidra til retting på dette kontrollområdet. I denne rapporten vurderes regeletterlevelsen per nå, og vi kan ikke se av tilbakemeldingen fra skoleeier forandrer på faktagrunnlaget på dette kontrollområdet. Vi opprettholder konklusjonen vår om at lovkravet ikke er oppfylt» heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Individuelle opplæringplaner
Det andre regelbruddet er knytten til praksisen rundt Individuell OpplæringPlan (IOP). Tilsynet dreier seg om konkrete elever, og av personvernhensyn går ikke Rørosnytt særlig detaljert inn på dette. Regelbruddet går på om spesialundervisning oppfyller læreplanmålene satt i IOP-en, om opplæringens innhold er knyttet til de individuelle læreplanmålene satt i IOP-en, og om avvikene fra gjeldende læreplan er synliggjort.
Halvveis halvårsvurderinger
Det tredje bruddet er knyttet til halvårsvurderinger, er Røros skole i følge Fylkesmannen ikke har oppfylt kravene i regelverket. I tilbakemeldingen beskriver kommunen at de i det videre arbeidet vil være tydelig på at halvårsvurderingen både skal gi eleven tilbakemelding på kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen skriver i den endelige rapporten at dette er en presis forståelse av hvilke to komponenter halvårsvurderingen uten karakter, skal inneholde:
«I redegjørelsen fra skoleeier i etterkant av denne rapporten, forventer vi da en beskrivelse av hvordan kommunen vil jobbe for å skape en felles forståelse, samt utvikle vurderingspraksiser i tråd med denne. Vi fastholder konklusjonen om at lovkravet ikke er oppfylt«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Norsk som andrespråk
Det siste bruddet omhandler kartlegging av norskkunnskapene til elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. Fylkesmannen mener kartleggingen ved Røros skole gjøres av lærere som mangler nødvendig kompetanse.
«For å tolke resultater, vurdere omfang og innhold i særskilt språkopplæring, trengs kompetanse i norsk som andrespråk. På Røros skole er det én av lærerne som har slik kompetanse. Denne lærerressursen brukes ikke i denne sammenhengen«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Tungtransporten som skal til Rørosmeieriet og andre bedrifter kommer i fremtiden til å gå over Stormoveien.
Ved oppstart av ny reguleringsplan for Rørosmeieriet hadde Bane Nor sikkerhetsmessige innsigelser til bruk av overgangen ved lokstallen, og da er det bare jernbaneovergangen ved Røros skole som kan brukes. At tungtransporten vil gå gjennom et større skole- og barnehageområde med skolebarn som krysser veien høres ikke uansett ut til å være en gunstig løsning. Bane Nor ser selv problemene med Stormoveien, men det er det eneste realistiske alternativet slik situasjonen er i dag.
– Stormoveien krysser to jernbanespor ved planovergangen, en smal gang- og sykkelveg ligger i nærføring med den kommunale veg og et større skole- og barnehageområde ligger ved planovergangen. På begge sider av planovergangen er det boligbebyggelse og en trang arealsituasjon, heter det i brevet fra Bane Nor til Røros kommune i saken.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen legger ikke skjul på at det er uenighet i hva som er den beste løsningen mellom kommunen og Bane Nor, men at regelverket knyttet til sikkerhet ved planoverganger legger en del føringer i saken.
– Bane Nor ønsker primært å stenge veien fra Bergstadens ned mot Kiwi for motorisert ferdsel, og bare ha gang og sykkelvei, men det øker jo belastningen på de andre tilkomstveiene. Bane Nor er opptatt av sikkerheten ved planovergangene og ikke opptatt av de trafikkale forholdene på industriområdet. Så du kan si at Bane Nor og Røros kommune ikke er helt enig. Ved å bruke planovergangen på Stormoveien løser man Bane Nor sitt problem, men vi ønsker å se en mer helhetlig løsning, sier Øyen.
Bane Nor sier i dialogen med Røros kommune at de forutsetter at kommunen som veieier sørger for å ivareta de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen aksepteres og kravene som stilles til sikker skolevei.
– Utvidelse av Røros meieri vil gi en trafikkøkning knyttet til nærings- og personbiltrafikk, slik det fremgår av planbeskrivelsen. Da gjeldende reguleringsplan for meieriet ble vedtatt i 2016 ble det akseptert adkomst over Stormoveien planovergang til meieriet. Selv om sikkerhetssituasjonen ved planovergangen er krevende, vil Bane NOR allikevel akseptere trafikkøkning over denne planovergangen som følge av utvidelse ved meieriet. Bane NOR har tidligere utredet vegalternativer for planskilt kryssing ved planovergangen i Stormoveien uten at det til nå er funnet aktuelle tiltak som er vurdert som arealmessig og økonomisk gjennomførbare. Bane NOR forutsetter at Røros kommune som veieier sørger for at Stormoveien ivaretar de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen til Rørosmeieri kan aksepteres og de krav som stilles til sikker skolevei, sier Bane Nor i brevet til Røros kommune.
Det er ikke bare utvidelsen av Rørosmeieret som er ny aktivitet på sørsiden av jernbanen i nærmeste fremtid. En etablering av en folkehøyskole vil også i perioder føre til økt trafikk over samme planovergang.
Mandag blir det nytt liv i Grillhuset i Kjerkgata. Grillhuset Røroskjøtt stengte 9. oktober, etter å ha åpnet vinteren 2017. Mandag åpner Grillhuset Røros.
Poul Lysdal er tilbake som kjøkkensjef og daglig leder. Etter at Grillhuset ble lagt ned, har han arbeidet ved Vertshuset Røros. Nå kommer han tilbake til Grillhuset som majoritetseier i nysatsingen.
Grillhuset Røros kjører videre på samme konsept som Grillhuset Røroskjøtt. Menyen vil variere fra dag til dag, og i tillegg til kjøtt, blir det servert fugl, fisk, og vegetar. Alt tilberedes på grill.
– Et besøk på Grillhuset skal være en opplevelse i mat og hygge. Det er åpent kjøkken, og meget personlig service i tett kontakt mellom gjester og kjøkken. Restauranten er liten og intim, med plass til 22 gjester.
Grillhuset Røros åpner på kvelden mandag i martnasuka. Planen er å holde åpent alle dager bortsatt fra mandag og tirsdag. I tillegg til middag, vil det også bli lunsjservering.
I kveld, 11.februar skal konfirmanter både fra kirka og Humanetisk forbund se teaterforestillingen «Lek for livet» i Storstuggu. I følge Turnéteateret i Trøndelag går tematikken til denne dokumentarteaterforestillingenrett inn i deres arbeid i konfirmasjonsundervisninga
Bendik Nordgaard fra Stjørdal er en av de som publikum treffer på scenen. 31-åringen har i hele høst jobbet med å gi barn på flukt smilet tilbake.
– Jeg jobber som omreisende klovn eller gjøgler eller hva man skal kalle det, med The Flying Seagull Project. Vi er en gjeng som reiser verden rundt med formålet å spre glede og latter til de som trenger det aller mest. Vi tror på at det er en menneskerett for alle, særlig barn og ha anledning til og trygghet til å leke, være barnslig og få denne viktige delen av barndommen, sier Bendik Sjømæling Nordgaard.
«Lek for livet» handler om arbeidet til det internasjonale teaterkompaniet og historen til de unge menneskene som har valgt denne litt spesiell måten å jobbe på. Forestillingen hadde premiere 1.oktober i 2019 og fikk god kritikk i Klassekampen.
«Det kunne fort ha blitt kleint, men energien og spelegleda deira er så smittande, at hemningane våre fort forsvinn.» Amund Grimstad Klassekampen.
I over ni år har The Flying Seagull Project reist rundt over hele verden for å leke med barn på flukt eller i andre vanskelige situasjoner.
– Etter at flyktningkrisen i Europa ble et faktum har vi jobbet mest der. I hele fjor høst var vi på Lesvos i Hellas og jobbet i ulike leirer. Det var veldig spesielt å møte de omtalte norske asylbarna i flyktningeleiren Moria. Plutselig var det noen som kom bort og snakket norsk til oss, sier Bendik, som gleder seg til å reise på turné over hele Trøndelag.Han legger til at publikum kommer til å bli dradd med inn i leken. Det blir masse energi og de gleder seg veldig til å møte publikum.
Lek for livet er et samarbeid mellom Turnéteatret i Trøndelag og Teater Ibsen. Regissør er Aslak Moe, se vedlagte anmeldelse fra Klassekampen.
Bendik og kolleger utenfor den mye omtalte flyktningeleiren Moria på Lesvos, sammen med 16 år gamle Fatema Ahmad, hennes bror Nasir og faren Mohammad Hassan.
Etter sammenslåingen av Trøndelagsfylkene pågår arbeidet med å definere det nye fylket. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til hvilken blomst som skal være fylkesblomsten. Det står mellom tre kandidater.
Alle kommunene i Trøndelag har kommuneblomst. Sibirstjernen er den utvalgte i Røros kommune. De andre kommunene har gått forskjellige veier. Røyrvik har Ballblom, Ørland har Marianøkleblom og Holtålen Fjellfiol.
Noen av kommunene har definer begrepet blomst litt videre. Selbu har Einer, Namsos har Furu, og Tydal har Stut.
De tre kandidatene til den ærefulle tittelen fylkesblomst for Trøndelag er: Reinrose, Myrull og Olavsstake. Saken skal opp i Fylkesutvalget 14. februar. Måtte den beste vinne!
Ungdomsbedriften Stereo UB har som mål å gjøre musikk tilgjengelig for alle. Stereo UB består av 15 musikkelever fra Nord-Østerdal videregående skole. Ungdommene tilbyr musikalsk underholdning, sceneproduksjoner og kurs for folk alle aldre. Stereo UB sine tjenester er blant annet konsert- og musikkproduksjoner, produksjon av lyd og lys på scene, konferansierer på konserter, markedsføring av arrangement og instrumentopplæring.
Her er en smakebit med Stereo UB, fra SUM-messa.
https://vimeo.com/389922463
Stereo UB
– Dersom man har møter eller arrangement kan vi stille med underholdning. Vi kan også stille med PR for et prosjekt, eller stille med lyd og lys, for eksempel «mikker» dersom det trengs. Vi har også en liten mini-kulturskole, hvor vi da tar imot de som ikke får plass på kulturskolene. Da har vi forskjellige instrument så det er bare å komme med det du ønsker å lære. Vi har også drama og dans, sier Ela Ødegård som er en av ungdommene i Stereo UB.
Torsdag 19. mars og fredag 20. mars skal Musikklinjekoret fra NØVGS framføre Mozart’s Requiem i Tynset kirke, sammen med Øvre Rendal mannskor og Tynset blandetkor. Solister er Guro Hjemli, May Britt Mitrovic, Knut Stiklestad og Mathias Gillebo. Organist er Nelson Craig Lee, og dirigent er Jelena Zlatarov Marcetic.
Her er noen glimt fra Stereo UB på Sum-messa i Verket Røros.
I industrikommunen Røros er utdanningsvalgene godt tilpasset arbeidsmarkedet. En stor andel av innbyggerne har yrkesutdanning, mens en noe mindre andel av befolkningen har universitets eller høyskoleutdanning. På grunn av dette straffes Røros kommune med 620.000 kroner mindre i rammeoverføring fra Staten.
Ved beregning av rammetilskudd til kommunene er utdanningsnivå ett av kriteriene som legges til grunn for overføringene til barnehage. Tanken bak er en idé om at høyt utdannede foreldre har større behov for barnehageplasser enn foreldre med yrkesutdanning. Det kan være vanskelig å se at dette er annet enn akademisk arroganse. Foreldre som er fagarbeidere har så vidt vi kan se samme behov for barnehageplasser.
I Røros kommune har 27,7% universitets eller høyskoleutdanning, mens nabokommunene Tydal og Holtålen ligger på rundt 20 %. Landsgjennomsnittet er 33,4%.
Røros kommune hadde fått 620.000 kroner mer i rammeoverføringer i året, hvis antallet med høyskolenivå hadde ligget på landsgjennomsnittet.
Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) har stilt spørsmål i Stortinget til kommunal- og moderniseringsminister Nikolay Astrup, om det hun kaller en «distriktsfelle».
NRK har publisert en artikkel om Vestvågøy kommune i Lofoten, som i følge artikkelen taper 3 millioner kroner på lav andel med universitets- og høyskoleutdannelse i befolkningen.
