Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ TV-aksjonen 2020: Et hav av muligheter

av

Komiteen på Røros til TV-aksjonen 2020, “Et hav av muligheter” har startet planleggingen til årets innsamling.

– Vi har begynt å planlegge årets TV-aksjon. Høstens aksjon har tittelen “Et hav av muligheter” og handler overordnet om å bekjempe utfordringene med plastforurensing. Det med plastavfall og plast på avveie er jo et av de store miljøutfordringene vi har. Helt spesifikt i år så er det sånn at det er WWF som har fått tildelt aksjonen og de skal bruke pengene på å bekjempe utfordringene med plast i havet i fire land i Sørøst – Asia. Vietnam, Filippinene, Thailand og Indonesia, sier varaordfører Christian Elgaaen som leder komiteen.

TV-aksjonen er den 18. oktober og Elgaaen sier at de ønsker å løfte frem de utfordringene og mulighetene som ligger i årets innsamlingsmål.

– Lokalt i Røros kommune er vi jo godt i gang med planlegginga. Aksjonen er jo den 18. oktober og frem mot det ønsker vi fokus på årets innsamlingsmål og da ønsker vi å løfte frem de utfordringene og mulighetene som årets TV-aksjon gir, sier Elgaaen.

Konsert

Prest Harald Hauge som også er med i komiteen, sier at de kommer til å fortsette med tradisjonen med en konsert i forbindelse med TV-aksjonen.

– Vi har hatt som tradisjon nå i noen år og ha en konsert ved inngangen til TV-aksjons helga. Det planlegger vi også i år, og der har vi allerede noen navn på blokka. Jeg kan ihvertfall fortelle at Bergstaden Old Stars skal spille i Røros kirke. Hver for seg har de spilt der alle sammen, men ikke samlet  som Bergstaden Old Stars. Så det er det artig å kunne annonsere allerede nå. I tillegg til det så planlegger vi jo å kunne gjennomføre aksjonsdagen på den måten vi har pleid å gjøre det. Vi håper og tror at det skal være mulig å gjennomføre aksjonen som en dør til dør bøsseaksjon, sier Hauge.

Leder for Frivillighetssentralen Berit Sevatdal som også er med i komiteen, sier at de bare må planlegge ut fra slik innsamlingen har foregått tidligere.

– Vi planlegger ut fra slik som det har gått før, så får vi nok signaler fra andre hold i forhold til hvordan dette skal gjennomføres ut fra den tiden vi er oppe i. Det endrer seg hele tiden slik at vi vet ikke hvordan det vil være i oktober, men vi planlegger ut fra slik det har vært, og så skal vi forholde oss til eventuelle retningslinjer som kommer senere, sier hun.

Hauge understreker at det dreier seg om veldig konkrete og praktiske prosjekter som pengene fra TV-aksjonen går til.

– Det disse prosjektene konkret retter seg mot er søppelhåndtering. Det er kanskje rart for oss som har en god infrastruktur på det, men slik er det ikke alle steder. Det er et konkret praktisk og veldig jordnært tema vi snakker om her, sier han.

Oppfordringer

Sevatdal oppfordrer skolene i kommunen til å ta i bruk undervisningsoppleggene som etter hvert lages til TV-aksjonen.

– Det er et veldig flott skoleopplegg som blir laget til TV-aksjonen hvert år, og vi håper at skolene ser på det og tar det i bruk i undervisningen. For der kan det virkelig være mye og hente. Det oppfordrer vi skolene til å gjøre. Se på det som finnes og bruk det, sier hun.

Christian Elgaaen oppfordrer også folk til å støtte aksjonen ikke bare med penger, men som frivillig bøssebærer.

– Så er det det at vi håper på at flest mulig folk etter hvert er med og bidrar, en ting er å gi penger men det er bestandig også bruk for frivillige bøssebærere. Vi trenger mellom 90 og 100 bøssebærere for å dekke rodene i kommunen. Der er det Berit og Frivillighetssentralen som organiserer de frivillige, men det er jo bare å ta kontakt med en av oss tre, sier han.

+ Fikk konsesjon for de neste fire årene

av

REN Røros strøm har fått konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.

I saksdokumentene vises det til søknaden om å fornye konsesjonen fra REN Røros strøm som ble sendt 08.06.20.

– Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser til søknad mottatt 08.06.2020 om omsetningskonsesjon for REN RØROS STRØM AS. Vedlagt følger omsetningskonsesjon med varighet fra 01.01.2021 inntil 31.12.2024, heter det i sakspapirene fra RME.

Omsetningskonsesjonen tildeles med hjemmel i energiloven § 4-1, jf. forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-2.

– Omsetningskonsesjon tildeles med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr. 50 (energiloven). For omsetningskonsesjonærer gjelder alle relevante bestemmelser i energiloven og underliggende forskrifter. RME ønsker å påpeke at omsetningskonsesjonærer som velger å sette ut tjenester til andre er ansvarlige for at disse opptrer og utfører sine oppgaver i henhold til gjeldende forskrifter og regelverk, sier RME i brevet.

Med nye styrekandidater på plass, konsesjon for å omsette strøm for de neste fire årene og ny tilgang på strøm sørfra begynner ting å flaske seg for REN Røros.

+ Lanserte nytt sonarsystem

av

Finansavisen melder i dag at NORBIT har lansert et helt nytt sonarsystem. Systemet kalles WINGHEAD.

WINGHEAD-sonaren som systemet kalles er et integrert og enestående sonarsystem, og selskapet håper at produktet vil åpne nye muligheter i markedet for Oceans-segmentet.

Salget av sonaren har allerede begynt.

Slik ser WINGHEAD-sonaren ut, den nederste delen senkes ned og undersøker havbunnen. Foto: NORBIT.

– Dette er helt på linje med vår strategi og vil ha god effekt på salg og distribusjon. Forskning og undersøkelses-teamet vårt har gjort en fantastisk jobb som viser at vi produserer nyheter markedet trenger, sier Per Jørgen Weisethaunet, konsernsjef i NORBIT. 

NORBIT holder for øyeblikket på å bygge ut fabrikken sin på Røros, og med det nye sonarsystemet lover det godt for fremtiden til selskapet.

+ Bærekraft på agendaen

av

På fredag arrangerer Rørosregionens Næringshage det siste Kompetanseforum før sommerferien og temaet denne gangen er miljøsertifisering for bedrifter.

– Fokuset her er miljøsertifisering for både private og offentlige bedrifter, og da har vi valgt å fokusere på to sertifiseringer som bedrifter møter i en arbeidssituasjon eller gjennom pålegg fra andre samarbeidspartnere.  Så da er det miljøfyrtårn og ISO14001 som er mynta på større bedrifter i industri og anlegg som vi ser på denne gangen, sier Olin Steinsvik fra næringshagen som leder arrangementet.

Selv har Næringshagen nettopp vært gjennom en sertifiseringsprosess med miljøfyrtårn som de ble ferdig med i fjor. Steinsvik sier at mye av det som skjer i næringslivet nå handler om miljø.

– Vi ser jo at mye av det arbeidet vi driver med inn mot bedrifter og de kravene vi får fra våre oppdragsgivere så er det mye som går på det store og vide begrepet “bærekraft”.  Det kan diskuteres i mange retninger men alt handler jo egentlig om en vekst som jorda og samfunnet tåler da, sier hun.

– Det tenker vi at er viktig at vi jobber jevnt med mot bedriftene våre og det er et lite samfunnsoppdrag som vi må ta da. Vi skal ikke tvinge folk til å sertifisere seg men vi skal ihvertfall være med å opplyse om hvilke verktøy som finnes, sier Steinsvik.

Kompetanseforum har eksistert en god stund og det har vært ulike arrangementspakker, men det har vært mest av er frokost- og lunsjmøter. Da er det ofte i kombinasjon med en foredragsholder som gir en introduksjon til temaet og så er det en uformell møteplass. Steinsvik tror at folk vil bli glad for å ha fysiske møter til høsten igjen.

– Vi tror at til høsten så kommer vi til å kunne møtes fysisk igjen og folk er kanskje begynt å bli litt mett av webinar og den type ting. Vi skal se på konseptet og hvordan vi gjør det videre til høsten ut fra det å lage en møteplass igjen, sier hun.

Webinaret på fredag streames live fra studio hvor Frontal media står for det tekniske og Olin, Rådhuset Vingelen og en rådgiver fra Kiwa som kommer til å være ekstern fra Oslo står for det faglige.

– Det viktigste er hva man kan henge knaggene på for å sette i gang og hva omfanget er av en sertifisering. Det er gjerne det bedrifter lurer på når de skal sette i gang med noe slikt, sier Olin.

+ Godkjente innstillingen av nytt styre til REN Røros

av

I et ekstraordinært elektronisk kommunestyremøte i kveld ble innstilligen av et nytt styre til REN Røros behandlet.

Valgutvalgets innstilling til styremedlemmer i Ren Røros AS ble godkjent og det betyr at disse kan velges på den kommende generalforsamlingen.

– Det er en gledens dag og vi har fått på plass kandidater av høy kvalitet, sa Liv Hanne Tønset (Ap).

Tina Steinvik Sund er innstilt som styreleder og resten av styremedlemmene i innstilligen er Jan Morten Ertsaas, Bente Lillestøl og Stein Inge Liasjø. Ann Merethe Lyse og Vegard Aune ble innstilt som varamedlemmer.

Innstillingen bryter med tidligere tradisjon om å gi disse styreplassene til politikere med lang fartstid i kommunen. Kandidatene er jobbet fram sammen med Headvisor.

Innstilligen ble enstemming vedtatt i det som må være røroshistoriens korteste kommunestyremøte. Møtet ble gjennomført på 13 minutter.

Norske kulturhus ønsker omkamp om avstandsrestriksjoner

av

Pressemelding fra Norske kulturhus:

De nye presiseringene fra FHI om avstandsrestriksjon i sal vil få store konsekvenser for konsert- og kulturhus om de blir stående.

Torsdag 18. juni kom FHI med nye nasjonale bestemmelser for avstandsrestriksjon for arrangement. I denne bestemmelsen står følgende presisering: «Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder».

Daglig leder i Norske kulturhus, Nina Hodneland, mener at presiseringen som nå kommer fra Helsedirektoratet vil få dramatiske konsekvenser for konsert- og kulturhus sine medlemmer om de blir stående.

-Hadde vår anbefaling til Kulturdepartementet blitt godkjent kunne kulturhusene hatt drift med en publikumskapasitet på om lag 50%. Nå må de redusere driften tilpasset en publikumskapasitet på gjennomsnittlig 20%. Dette en begrensning som på ingen måte er bæredyktig for kulturhusene i Norge, sier Hodneland.

52% av medlemmene til Norske kulturhus hadde allerede fått salkart godkjent av sin lokale kommunelege før den nye presiseringen. Med andre ord er det svært dramatisk hvis de nye presiseringene til FHI blir stående.

Norske kulturhus tar selvsagt smittevernet på høyeste alvor, og alle produksjoner og forestillinger er underlagt strenge smittevernregimer. Samtidig ser vi at frustrasjonen øker da de økonomiske konsekvensene er så store, og man frykter at antallsrestriksjonen vil være de samme i lang tid fremover.

Det er gjort flere undersøkelser blant organisasjonenes medlemmer som med all tydelighet viser at det er meteren som er det største hinderet for lønnsomhet, og for i det hele tatt å kunne gradvis reetablere et etterlengtet tilbud til publikum. På bakgrunn av dette har en samlet kultursektor spilt inn konkrete forslag til departementet.

En samlet bransje foreslår to tiltak etter dansk modell

Fredag 19. juni sente Norske kulturhus, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke, CREO – forbundet for kunst og kultur, Norsk teater- og orkesterforening, Film & Kino og Norske konsertarrangører et felles brev til Kulturdepartementet med forslag til tiltak som kan bidra til å lette situasjonen for kulturinstitusjonene i en svært vanskelig tid.

I brevet foreslås to tiltak vedrørende avstandsrestriksjoner, som kan bidra til å bøte på de økonomiske konsekvensene og samtidig ivareta smittevern. Dette er også slik man har løst det i f.eks. Danmark:

  1. Norske kulturhus anbefaler at ved arrangement der publikum sitter i fastmonterte seter/seterader, med ansiktet i sammen retning, kan annethvert sete benyttes. Det skal sikres 1 meters avstand mellom publikum målt fra midten av setet.
  2. Norske kulturhus anbefaler også at hver fastmonterte seterad kan benyttes, da det er avstanden fra ansikt til ansikt som er aller viktigst for å forhindre smittespredning. (Kilde FHI).

+ Optimisme i tøffe tider

av

Frank Norvik og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har vært gjennom en tøff periode med lite salg, men er optimistisk på utviklingen videre.

Etter nedstengingen av Norge i mars solgte de ikke så mye som en flaske brus til HORECA sektoren (Hotell, restaurant og caféer) og går glipp av salget til festivaler og andre festlige lag som skulle vært arrangert i sommer.

Finværet  og utviklingen av salget i dagligvarebransjen gjør imidlertid at Norvik er optimistisk på utviklingen videre. I tillegg har han en del spennende nyheter som kommer på tidlighøsten.

Frank Norvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Rørosbankens Næringsfond delte ut 733.000 kroner i juni

av

Pressemelding fra Rørosbanken:

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse
koronatider.

Fondet besluttet i april at det skulle bruke av disponible midler til å bidra til at
Næringslivet på Røros kommer velberget gjennom koronaperioden. Det var da kr 2,2
millioner disponibelt i fondet og i juni ble det bevilget kr 733.000 i støtte, både til ordinære
og koronarelaterte saker.

Til styremøte i juni kom det inn 19 søknader der i fleste var direkte relatert til
koronasituasjonen og alle fikk tildelt midler.

Mange bedrifter opplever at det faller utenfor myndighetene kriteriene til krisepakker og får ikke kompensasjon. Reiselivet, butikker og arrangement er veldig spente på hvordan sommeren blir. Det er også stor usikkerhet for utsiktene framover når det gjelder kurs, konferanser og julebord. Det er mange, både små og store bedrifter på Røros som er avhengige av dette markedet. Vi følger med på utviklingen og er innstilt på å yte koronarelaterte tilskudd også senere i år. Derfor oppfordrer vi bedrifter som har spørsmål til fondet om å kontakte RørosBanken. 

De som fikk støtt i juni var:

RørosMartnan Visit Røros AS, Røros F&B Group AS, The Dutch Connection AS, Kalsa Gårdsbakeri AS, Form til Fjells AS, Lysstråle AS Fadi skredderverksted, Røros Gym AS, Rørosnytt AS, Foreningen Sangerhuset, Frost 654 m.o.h AS, Kunst og Kaos AS, Røros Dyreklinikk AS, Røros Kunstformidling AS, Rørosmat SA, Fjøsakademiet AS, Destinasjon Røros, Oliver Travel AS, Galåen Samdrift DA.

Her er noen tilbakemeldinger vi har fått:

«Tusen takk, dette kommer svært godt med i en krevende tid.»

«Nå ble jeg umåtelig glad. Tusen takk til styret for støtte»,  

«God morgen, – for en glad melding å lese i oppstart denne dagen. Tusen takk, dette gir oss muligheter for å etablere og få til et bra arrangement! Gledelig»,

«Tusen takk for et veldig hyggelig svar! Stor takk til RørosBanken for dette initiativet til støtte for lokalt næringsliv»,

«Tusen takk!! Det var kjærkomment!»

+ Et spesielt skoleår

av

For rektor Hilde Knudsen ved Røros videregående skole, har det første året i det nye skolebygget blitt mer spesielt enn forventet.

Røros videregående skole måtte som resten av landet stenge ned den tradisjonelle virksomheten i mars.

– Det var jo også nesten surrealistisk å skulle stenge ned alle skoler og barnehager bare over natten. Da måtte jo alle bare kaste seg rundt å tenke – Hvordan vi skal gjøre det her nå? Jeg er imponert over lærere, elever og andre ansatte som greide å utføre jobben sin fra hjemmekontor med kommunikasjon gjennom Skype og telefon, sier Knudsen.

Selv om den digitale skolehverdagen bidro til utvikling, sier Knudsen at ingenting kan erstatte den skolehverdagen der man møtes fysisk.

– Vi erfarer jo at ingenting kan erstatte en skolehverdag der man fysisk ser hverandre, men at vi greide å få så mye ut av det som ikke var forberedt er jeg veldig imponert over. Lærerne gjorde en kjempejobb og det gjorde elevene også. Samtidig så utviklet vi oss digitalt og jeg ser jo for min egen del med lange avstander i det nye fylket og med veldig mye møter, og det at mange av dem har blitt digitale, slik at man sparer masse tid som man heller kan bruke i møte med elevene, sier hun

Husvarm?

Det tar ofte litt tid når man flytter til et nytt hjem før man oppdager alle fordeler og eventuelle ulemper. Slik har det vært også for Røros videregående skole.

– Vi var veldig glad i høst nå vi flyttet inn i nye lokaler, så måtte vi bo oss litt inn og prøve oss frem. Vi oppdaget fort at skolen var godt egnet og det var lite vi var misfornøyd med, men det var jo en del ting som ikke var på plass. Slik er det i store byggeprosjekt at det er noen ting som tar litt lenger tid enn det man tror, sier Knudsen.

Hun kan fortelle om elever og ansatte som har hatt et bevisst forhold til det nye bygget.

– Vi har merket det hele året egentlig at ansatte og elever har hatt en stolthet og bevissthet rundt hvor heldige de er som får jobbe og gå på denne skolen, sier Knudsen.

Samhold

Som torget er en viktig møteplass i en liten landsby er kantina en viktig møteplass i skolen, sier hun.

– Det vi har kjent på veldig i de siste ukene er at vi ønsket oss veldig et hjerte i skolen, og det var jo kantina som skulle være vårt hjerte. Vi hadde avslutningen til avgangselevene i kantina nå i vår og har også hatt flere personalsamlinger med diverse forelesere, og det fungerer kjempebra. Så det har virkelig blitt slik vi ønsket oss, at kantina blir et hjerte der man kan samle alle. Til høsten nå skal innføre noe som vi kaller husmøter der vi en gang i måneden samler alle ansatte og elever i et felles møtepunkt. Dette skal være med på å styrke “vi” følelsen og samholdet som er viktig i et skoleperspektiv, sier en entusiastisk rektor.

+ Restaurerer engel

av

En del av restaureringsarbeidet av gavlefeltet på Hiort-kapellet er restaurering av supraporten (dekorasjon over inngangen). Det er en rik utskåret del med en engel i midten. Vaabo Vainomaa jobber nå med engelen, og etter planen skal den være tilbake på plassen sin i høst. Det er den svenske treskjæreren Jöns Andersson Ljungberg fra Härjedalen som har laget engelen og hele portalen. 

I følge Vaabo var Ljungberg en veldig bra treskjærer. Alt er perfekt utskjært. Andre detaljer som skal tilbake til engelen er ei sandklokke, en ljå, en hodeskalle og et bein som også er laget av Ljungberg. Alle de detaljene har betydning som symboler. Symboler for evighet, død, vitenskap, framtid og håp. Etter grunning og to strøk linoljemaling skal det henges tilbake på kapellet.

Den fine engelen skal snart tilbake på Hiort-kapellet, sier Vaabo Vainomaa. 

Vaabo Vainomaa ble intervjuet av Tove Østby

Malingen er tatt av engelen, i tillegg skal han få en reparasjon i ene hofta. Der er det en stor sprekk som det har kommet linolje, vinduskitt og hamp inni. Vaabo har fjernet det og limt inn en trebit fra Hiort-kapellet. En trebit fra panelet som delvis er byttet ut p.g.a. råteskader, med samme alder som kapellet. 

Farger

Vaabo begynte arbeidet på Hiort-kapellet i 2013. Da starter han med vinduet. Senere med dørene som så pyntet ut. Etter at det ble utført fargeundersøkleser, ordentlig Restaureringsrapport av Jon Brenne fra 2012, kom det frem at dørene var mørke røde og imiterer mahogni. Alle fargene på kapellet har en mening. Det gule imiterer sandstein, og det hvite imiterer italiansk marmor. 

– Det er en fin kombinasjon, og det var veldig inn i Europa i 1780, da Hiort-kapellet ble bygd. To år før Røros kirken. Peder Hjort hadde tette kontakter med Europa – spesielt med København – og alt moderne derfra kom til Røros med en gang – sier Vaabo.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.