Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Bjørnis og RBK-trollet på sommerturne til Røros og Glåmos

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Etter en vår med lite aktiviteter og stillstans for de fleste var det stor glede og entusiasme da Øya barnehage på Røros og Glåmos oppvekstsenter fikk overraskelsesbesøk av Bjørnis og RBK-trollet.

Som en del av «Sommerturneen 2020» tok Coop med seg Bjørnis og RBK-trollet og dro til fjellregionen. Her var det gjort klart med is og smoothie, gaver og moro for barn og voksne.

– Den gleden og entusiasmen barna viste da de fikk vite hvem som skulle komme var helt fantastisk. Vi er heldige å ha så gode samarbeidspartnere som vil bruke tid sammen med oss på å glede barn og unge, sier Tore Hermo i Coop Midt-Norge.

Hermo hadde tatt turen til Øya barnehage med smoothie til alle barna.

På Glåmos møtte vi butikksjef ved Coop Marked, Ingunn Nilsgård, som også spanderte smoothie og delte ut gaver til de fremmøtte.

– Jeg nominerte oppvekstsenteret for å gi dem en positiv opplevelse, også for de barna som har tatt sommerferie og er hjemme. Barna har vært svært tilpasningsdyktige gjennom våren, og fortjener en påskjønnelse, sier Nilsgård.

Ideen om sommerturneen ble til etter en vår der ingen av partene fikk gjennomført sine aktiviteter og arrangement som planlagt.

– Ønsket om å få spre positivitet og glede ble ikke mindre utover våren. Vi tok derfor kontakt med Rosenborg og Bjørnis for å lage en mini sommerturne der alle fikk muligheten til å nominere noen som fortjener en overraskelse. Blant de nominerte trekkes det ut ulike destinasjoner i løpet av sommeren, og denne gangen gikk turen til Røros og Glåmos, sier sponsor-og medlemsansvarlig i Coop Midt-Norge, Ann Mari Bade.

+ Varmeste juni noensinne i Midt-Norge

av

Meteorlogisk institutt melder i en pressemelding at juni 2020 var den varmeste måneden noensinne i Midt-Norge.

På Røros ble det registrert flere tropedager, det vil si dager med makstemperatur over 30 grader, og Trøndelag som helhet noterte sin varmeste juni noen gang, hele 4,8 grader over normaltemperatur for måneden. Forrige rekord går tilbake til 1953.

Både Østlandet og Midt-Norge registrerte den varmeste juni noensinne, med henholdsvis 3,7 og 4,9 grader over normaltemperaturen for måneden.

– Det har vært litt av en måned. Det er satt rekorder over hele landet, og rekordoversikten ble den lengste jeg kan huske, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Det ble satt varmerekorder over hele landet. Meteorologisk institutt registrerte hele elleve tropedager, det vil si dager med makstemperatur over 30 grader. Aldri før har vi hatt så mange varme dager i juni. I tillegg ble det notert åtte tropenetter, netter hvor temperaturen aldri går under 20 grader.

Det ble også satt nye varmerekorder på fylkesnivå. Trøndelag har fått ny rekord for juni, med hele 34,3 grader på Værnes lørdag. Den forrige rekorden var på 32,5 grader på Høylandet i 2002.

– Mange spør seg om varmen skyldes den globale oppvarmingen, men vi kan ikke si at en enkeltmåned er et resultat av klimaendringene. Derimot føyer alle varmerekordene seg inn i et mønster over tid med stadig varmere vær og flere varmerekorder, sier Hygen.

I kombinasjon med de høye temperaturene ble det en tørr måned for landet som helhet. Det falt 20 prosent mindre nedbør enn det som er normalt for måneden. Det var tørrest på Vestlandet og i Trøndelag, men vått både på Østlandet og Sørlandet. Flere steder i Oslo satte rekord for høyeste døgnnedbør

+ Rykket ut på grunn av røyk

av

Brannvesenet på Røros rykket ut like etter klokken 14:00 i dag etter melding om røykutvikling fra et bål i Volaveien. Det meldtes om mye røyk som blåste ned mot et boligfelt. Branntjenesten har nå kommet til stedet og har kontroll på et lite bål med kvist, melder politiet i Trøndelag på Twitter.

Ny daglig leder i Røros Food & Beverage Group AS (Røros Bryggeri)

av

Pressemelding fra Røros Food & Beverage Group

«Etter en lang, men god prosess har vi endelig landet en solid leder til Bryggeriet», forteller styreleder Ottar Tollan.

Fra 1. september er det rørosingen Robert Holm som skal styre skuta til Røros Bryggeri. «Vi har hatt Robert Holm øverst på ønskelisten for denne rollen en stund og vi er veldig glade for at han har signert for akkurat oss. Robert er en dyktig leder og lagspiller og en særs entusiastisk og god selger som vi er helt sikre på kommer til å løfte bryggeriet videre», sier styreleder Tollan.

«Jeg har en god jobb og gode kollegaer i Tolga- Os Sparebank, men når denne muligheten dukket opp så kunne jeg ikke si nei. Røros Bryggeri har i løpet av det siste året bygd en merkevare som har blitt lagt merke til langt utenfor Midt-Norge og jeg gleder meg veldig til å være med å utvikle bryggeriet de neste årene. I tillegg har de særdeles dyktige medarbeidere som det blir godt å støtte seg på», forteller Holm.

Røros F&B Group har også et meget kompetent styre og eiergruppering som engasjerer seg og tenker langsiktig, og med Ottar Tollan som styreleder er jeg veldig trygg på å få den støtten jeg trenger for å kunne utvikle bryggeriet i enda mer positiv retning fremover», fortsetter Holm.

Avtroppende daglig leder Frank Norvik er veldig glad for at det er Robert som har fått jobben. «Jeg har kjent Robert i flere år, blant annet fra at vi har trent samme årskull i fotball i flere år, han gutter og jeg jenter. Makan til engasjert og motiverende fyr tror jeg nesten ikke at jeg har møtt, han er rett og slett et fyrverkeri. Jeg er også sikker på at våre medarbeidere vil trives godt med Robert som sjef, og han har en attityde som kommer til å passe veldig godt inn i bryggeribransjen. Han er rett og slett en likandes kar», forteller Frank Norvik.

Styreleder Tollan fortsetter med at å si at Robert blir en viktig brikke for at bryggeriet skal nå sine mål i fremtiden. «Vi har store ambisjoner på både kvalitet, vekst i omsetning og nyskaping. Blant annet lanserer bryggeriet to nye drikker i september, og sammen med nylanseringene kommer også produksjon og innsalg av julevarer.

Det betyr at Holm kommer inn i selskapet i en hektisk periode og får en bratt læringskurve. Heldigvis har Frank Norvik sagt ja til å være med oss ut september slik at overgangen blir forutsigbar for alle kunder og samarbeidspartnere, samtidig som Robert og resten av selskapet får den best tenkelige støtte av avtroppende daglig leder den første perioden. Vi er videre veldig fornøyde med at Frank Norvik har takket ja til å tiltre som styremedlem i selskapet fra 1.oktober. Og ikke minst er vi stolte og glade for at Robert velger å begynne hos oss», avslutter styreleder Tollan.

+ Historisk asfaltering i Falunveien

av

I dag startet den etterlengta asfalteringen i Falunveien. Helt siden 2016 har man ventet på at den dårlige veistandarden skulle utbedres.

I sommer er det planlagt nyasfaltering av hele strekningen fra Sjøbakken til Gjøsvika på Fylkesveiene 30 og 31, totalt 2660 meter.

Det kom sterke reaksjoner på svært dype spor mellom rundkjøringa og Sjøbakken i 2016. Sommeren etter ble det løst ved å høvle ned asfalten utenfor sporene. Siden da har slitasje skapt dypere spor igjen, på hele strekningen.

650 kilometer med riksvei i Norge skal asfalteres i løpet av 2020, melder Statens vegvesen. 58 av disse kilometerne er i Trøndelag og 2,67 kilometer av disse er på Røros.

+ Første sommerbuss til Olavsgruva

av

Den første bussen denne sommeren gikk i dag fra Malmplassen til Olavsgruva. To turister fra Oslo var de første passasjerene.

Monica Kjelsberg og barnebarnet Peter Kjelsberg Bakke var de første passasjerene som tok i bruk tilbudet fra Rørosmuseet om kollektivtransport til Olavsgruva.

– Peter får med seg litt historie fordi mormor er historielærer, vi har snakket om Røros satt i sammenheng med resten av landet og hva man levde av på 1600-tallet. Vi har begge to aner tilbake til Røros, Ole Christensen Saxe Kjelsberg flyttet fra Røros til Kåfjord på 1800-tallet, og er en stamfar for vår slekt. Vi fant jo Kjelsberger på Rørosmuseet både med dåpskjole og i en annen drakt, og vi vet at denne Saxe var en interessant person fordi han fant masse gruver i Kvænangsfjorden hvor det senere ble et stort gruvesamfunn, sier Monica Kjelsberg som er lektor på Foss videregående skole i Oslo.

Selv om barnebarnet Peter gav ertete uttrykk for at det ikke er noe ferie når du drar på tur med mormor så virker det som de begge koste seg i et heller kaldt sommervær.

– Vi har vært i kirken, vi har gått litt turer og sett oss litt rundt, sier Peter Kjelsberg Bakke.

For Rørosmuseet sin del er dette en del av å være et grønt reisemål, sier Per Øyvind Riise avdelingsleder for formidling og verdensarvsenteret ved Rørosmuseet.

– Det er et stort poeng for oss at det skal være mulig å være kollektiv turist her, det at dere fanget det opp og meldte dere på er veldig bra. Vi tror jo på Røros som et grønt reisemål i fremtida og et bærekraftig reiseliv, og da må vi jo ikke gjøre det slik at folk må være avhengig av privatbil for å komme seg til kanskje det aller største trekkplasteret, sier han.

Bussen går en gang daglig i perioden 1. juli til 15. august.

Senterpartiet vil styrke fjellstyrene

av

Pressemelding Norges Fjellstyresamband

Senterpartiet foreslår å styrke fjellstyrenes økonomi med fem millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2020. Fjellstyrene har en viktig rolle i forvaltningen av statsallmenningene i Norge. En styrking av økonomien vil sørge for at statsallmenningene blir forvaltet godt, basert på lokalkunnskap, formell kompetanse og nærhet til brukerne, sier stortingsrepresentant Bengt Fasteraune i Senterpartiet.

Dette er vi svært glade for, sier styreleder i Norges Fjellstyresamband Jan Olav Solstad, ikke minst i året da fjellstyrene fyller 100 år. 

En slik økning vil gi et enda bedre tilbud til alle brukerne av statsallmenningene i Norge. Det vil gi økt lokal verdiskaping og bedre folkehelse. 

Landets 94 fjellstyrer administrerer jakt og fiske i statsallmenningene, som til sammen dekker nær 30 millioner dekar av Norges areal. Fjellstyrene selger årlig rundt 70.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen storviltkort og eier og drifter rundt 400 hytter og buer.

Fjellstyrenes inntekter på statsallmenningene er omkring 100 millioner kroner årlig. Rundt 10 millioner av disse kommer over statsbudsjettet.

Bevilgningen til fjellstyrene over statsbudsjettet er i 2020 på kr. 10,09 mill. Det er en nedgang fra kr. 10,14 mill. i 2019. Justert for lønns- og prisvekst er nedgangen betydelig. 

Senterpartiet forslo å øke beløpet med 5 mill. i revidert budsjett, men dette fikk ikke flertall.

I handlingsplan for friluftsliv fra 2018, skriver Regjeringen at den vil; 

Sørge for at …. fjellstyrene fortsatt sikrer allmennheten god og rimelig tilgang til jakt.

Det blir utfordrende når de statlige bevilgningene reduseres samtidig som statlige prisrammer for jakt og fiske videreføres, sier styreleder i Norges Fjellstyresamband Jan Olav Solstad. Solstad understreker at et regime med statlige prisrammer for jakt og fiske i statsallmenningene gjerne kan videreføres, men at motstykke til dette må være en styrket statlig finansiering. Når fjellstyrenes viktigste inntektskilde reguleres av staten og den statlige finansieringen samtidig reduseres, blir fjellstyrene sjakk matt.

Forskriften som regulerer priser på jakt og fiske i statsallmenningene skal revideres i 2020. Solstad oppfordrer regjeringen og stortinget til å bestemme seg for om man vil ha god og rimelig tilgang til jakt og fiske og økt statlig finansiering, eller redusert statlig finansiering og da med økte priser på jakt og fiske. Det tredje alternativet er selvfølgelig å bygge ned fjellstyrenes forvaltning, men det er ikke signalisert fra noe politisk parti at det er ønskelig.

Solstad setter pris på at også Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv mener at fjellstyrenes grunnfinansiering må styrkes.

Svært mange bruker fjellstyrenes tilbud i statsallmenningene, og fjellstyrene er klare til å gi et enda bedre tilbud til befolkningen, dersom dette prioriteres opp økonomisk, sier Solstad.

Fjellstyrene administrerer også de jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene og bidrar til aktiv landbruksmessig bruk av statsallmenning til blant annet beiting og setring.

+ Avslo felling av ulv i Røros kommune

av

Fylkesmannen i Trøndelag har avslått en søknad om felling av ulv i blant annet Røros kommune, etter en mulig observasjon av ulv i Tydal.

Bakgrunnen til søknaden er at det ble mulig observert ulv ved Fellmannmyra i Tydal kommune den 22. juni. Observasjonen er klassifisert som “usikker, ulv” av Statens naturoppsyn.

– Fylkesmannen mottok en søknad om skadefelling på en ulv pr. e-post 23.06.2020 kl. 15:33 (fra Holtålen kommune v/Geir Morten Granmo, basert på en mulig synsobservasjon den 22.06.20 kl. 08:30. Observasjonen ble gjort fra bil på vei, og det ble ikke gjort funn på stedet i ettertid som kan bekrefte eller avkrefte om det var en ulv. Søker mener at observasjonen ble gjort av en person med stor artskunnskap og troverdighet, heter det i søknaden fra Holtålen kommune.

Holtålen kommune v/ Geir Morten Granmo viser til skadebildet fra tidligere beitesesonger på sau og tamrein og at det er mye sau og tamrein i området hvor ulven ble observert i søknaden om fellingstillatelse.

– I søknaden vises det til skadebildet fra tidligere i beitesesonger på sau og tamrein. Det er mye sau i området fra flere beitelag, og området ligger nært Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Det vises til at området i sin helhet er et prioritert beiteområde i forhold til ulv, og at skadepotensialet er stort. Det pekes videre på rovviltforlikets pkt. 2.2.19 om at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein, heter det i søknaden fra Holtålen kommune.

Søknaden ble begrunnet med tap av beitedyr til ulv og stort potensiale for fremtidig skade med mye beitedyr i området. Ønsket fellingsområde spenner mellom Gaula i vest og Nea i øst i Tydal, Selbu, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner, samt i hele Røros kommune.

Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen konkluderer i svaret på søknaden fra Holtålen kommune at etter en samlet vurdering av situasjonen avslår man søknaden om felling av ulv.

– En skadefellingstillatelse har til hensikt å stanse en større skadeutvikling. Ved tidspunkt for søknad var det ikke påviste skader forårsaket av ulv i det omsøkte fellingsområdet. Bakgrunnen for søknaden er en synsobservasjon, som er vurdert til «usikker». Det er ikke bestandsmål for ulv i region 6, men det hender at streifulv forekommer i regionen. Etter en vurdering av rovviltforliket av 2011, den geografiske differensieringen i rovviltnemndas forvaltningsplan for region 6, og etter en samlet vurdering av situasjonen, anser Fylkesmannen det riktig å avslå søknaden om skadefelling av en (1) ulv i deler av Tydal, Selbu, Midtre Gauldal og Holtålen kommuner, samt i hele Røros kommune, heter det i konklusjonen fra Fylkesmannen.

+ Har lest 288 000 sider på 30 dager

av

Barneskoleelever fra Røros som deltar i Sommerles har på en måned lest 288 000 sider med litteratur. Det er et stort hopp sammenlignet med fjoråret.

– Vi har statistikk på hvor mange sider hver enkelt har lest og til nå er det lest 288 000 sider tilsammen av de brukerne som er registrert på Røros. I år har vi registrert 253 brukere og rundt 30 har ikke lest noe ennå, men det er jo to måneder igjen av Sommerles sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Hun sier at så langt i årets Sommerles er det et gigantisk hopp i deltagere og i antall leste bøker sammenlignet med fjoråret.

– I løpet av den første måneden har vi allerede nå 79 prosent flere deltagere, og 19 prosent flere leste bøker.  Vi var jo veldig spent i år på grunn av Korona, ting måtte gjøres annerledes. Vi pleier jo å ha en kickoff der vi spleiser på en forfatter i regionen som vi sender rundt for å skape blest rundt Sommerles, og det kunne vi ikke gjøre. Så vi lagde en digital versjon som har vært tilgjengelig for skolene i en kort periode, sier hun.

Deltakerne i Sommerles vinner digitale troféer og små premier de kan hente på biblioteket. Det er mange forskjellige premier å velge mellom, og deltakerne får beskjed når de har samlet nok XP til å hente en premie. Blant de populære premiene er fossiler av haitenner og smykkestener sier bibliotekar Mari Snortheim.

– Vi har valgt å dele premiene inn i leveler, ungene må opp til level 10, 20 og 30 for å få premier. På level 10 får du en spå som du kan brette, så får du armbånd på level 20, så kan du velge fra skattekista med stener på level 30. Det som er det flotte med stenene er at når man blir med på Sommerles så får man tilgang på en eksklusiv sommerlesfortelling som er skrevet kun for Sommerles hvor det kommer et nytt kapittel hver mandag. I den fortellingen følger vi Astrid og Asbjørn på dypt vann hvor de dykker for å finne slike smykkestener som ungene får som premier. Det er 12 stener, en for hvert kapittel, slik at alt henger sammen, sier hun.

Lest men ikke “lest”

Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien, og det handler om å få unger til å bli flinkere til å lese gjennom gode leseopplevelser sier Solli Nygjelten.

– Unger som ikke leser i løpet av sommerferien, når de begynner igjen på skolen, så har leseevnen gått ned. Unger som leser gjennom sommerferien vedlikeholder leseevnen og noen blir mye flinkere til å lese bare over sommeren. Lærerne merker forskjell mellom unger som har deltatt og unger som ikke har deltatt. Jeg vet av unger som har blitt flinke til å lese over sommeren og når læreren spør “Har du lest mye?” Så svarer de nei, men når læreren spør om de har vært med i Sommerles så sier de, “ja jeg har vært med i sommerles og lest mye”, sier Solli Nygjelten.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.