Nyheter

Visit Røros har søkt Røros kommune om støtte til åpningsseremonien for Rørosmartnan 2020, i anledning 10 og 40 årsjubileum for verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen. Saken blir behandlet i Formannskapet førstkommende torsdag. I innstillingen heter det at på grunnlag av mottatte opplysninger i søknad og saksutredning innvilges kr 30.000, – i støtte fra kommunalt næringsfond til Rørosmartnan etter dokumenterte kostnader. Det bemerkes at innstillingen er å forstå som et engangsvedtak med grunnlag i å videreutvikle konseptet rundt formidling av åpningsseremoni som beskrevet.

Visit Røros har siden 2016 vært forvalter og arrangør av Rørosmartnan. Selskapet er et datterselskap som er heleid av Destinasjon Røros. I perioden 1973 – 2013 har Destinasjon Røros vært teknisk arrangør av martnan direkte.

Det er søkt om kr 100.000, – i støtte fra kommunens næringsfond.

Saksvurdering:

Rørosmartnan er en viktig del av kulturarven og har en lang tradisjon for handelsvirksomhet gjennom tidene på Røros. Det å formidle tradisjonene med Rørosmartnan samtidig som man videreutvikler konseptet og ser på nye måter å formidle handels- og kulturtradisjonen på er viktig for videre utvikling. Det er også viktig både å skape mer og opprettholde attraktiviteten for kommende generasjoner, og at Rørosmartnan fortsetter å befeste sin posisjon med arrangementet nasjonalt.

Arrangøren vil også med å vise dette «live» klare å formidle stemningen og opplevelsen på en helt annen måte enn man gjør ellers. Dette fordrer selvsagt at det er lagt til rette for enkel streaming-tilgang og at man har markedsført dette slik at det er lett tilgjengelig for de man ønsker å nå.

Merkevareanalysen utført i 2019 viser at det er behov for å tilrettelegge og gjøre seg mer synlig og attraktiv for aldersgruppen 20-35 år. Med å tenke nytt og framtidsrettet så øker man mulighetene for å tiltrekke seg nettopp denne aldersgruppen. Med å utnytte mulighetene til å vise et «live» stemningsbilde så vil man kunne anta at dette vil øke attraktiviteten og igjen tiltrekke seg andre grupper enn de man har i dag. Dette vil igjen kunne styrke merkevaren Røros og gi positive synergier.

Søknaden er innenfor i § 1-2 i vedtektene for kommunalt næringsfond «strategiske tiltak for å oppfylle strategisk næringsplan» og markedstiltak som profilerer flere bedrifter».
I næringsplan er dette inn under punkt 5.1 som gjelder synlighet, utvikling av destinasjon og lett tilgjengelig informasjon om opplevelser mm.

Punktet om synlighet går også igjen på alle delmål under innsatsområder i næringsplanen. Synlighet er en viktig del av helheten for Røros som samfunn. Dette kan tiltrekke både oppmerksomhet rundt Røros som reiselivsdestinasjon og gi andre synergier og muligheter for utvikling.

Innerst inne i motorrommet på Red Sea Enterpice lå en 14 år gammel gutt og skalv. Nega Hailemichael hadde kommet seg ombord i båten i Port of Sudan. Han var alene, og visste ingenting om hvordan det gikk med mor og far og søsken. Det var en fryktelig larm i rommet, og lufta var kvalmende. Han var livredd for å bli oppdaget, og larmen gjorde det umulig å høre om noen kom. Nega hadde hørt historier om blindpassasjerer som ble kastet overbord, og det som verre var. Trøsten var at båten var på vei til Danmark, og friheten alle snakket om. Det var nesten umulig å sove.

Så skjedde det som måtte skje. En av mannskapet gikk seg på den sovende gutten. Det var et skrekkelig øyeblikk.

– Jeg vet ikke hvem som ble mest redd. Vi hylte begge to. Etterpå lo vi. Jeg var egentlig litt lettet. Det var ikke mer dadler og juice igjen, og jeg var sulten, sier Nega til Rørosnytt.

Nega ble tatt med til kapteinen, som viste seg å være en hyggelig mann. Nega ble godt mottatt av mannskapet på Red Sea Enterprise. Om bord var det arbeidere fra mange nasjoner. Nega fikk mat, og et sted å sove. Om gleden var stor for mannskapets vennlighet, var skuffelsen over det de hadde å fortelle enda større. Båten skulle ikke til Danmark eller noe annet europeisk land. Båten var på vei til det fjerne Østen.

Nega ble på Red Sea Enterprise i 5 måneder, før han ble satt av i den lille havnebyen Gazan i Saudi Arabia. Nega fikk det tøft som flyktning i Saudi Arabia. Han var stadig på vandring, sammen med nomader og alene. Det var alltid sand i luften, og Nega blødde ofte neseblod. Vandringen tok slutt i Jidda, der han ble arrestert. Jidda ligger over 900 kilometer nord for Gazan, der vandringen startet.

Nega sa da at han kom fra Sudan. Tiden på flukt hadde lært ham at det var viktigere å si det politiet ønsket å høre, enn å fortelle hele historien. Myndighetene i Saudi Arabia sendte ham til Sudan. Han kom tilbake til Port Sudan, der han mange måneder tidligere hadde lurt seg ombord på Red Sea Enterprice.

Året var 1995. Egyptiske soldater hadde da gått inn i og nå 15 år gamle Nega befant seg igjen i en krigssone. Første gang var han ministerens sønn, og fikk mye oppmerksomhet. Nå var han en anonym gutt i mengden av anonyme gutter på flukt. En dag hørt han et språk han kunne forstå. Det var mennesker som tilhører den etniske gruppen Hadedawa , som har tilhold i det østlige Sudan. Nega slo seg sammen med dem, og de flyktet inn i Egypt, Først til Aswan og så mot Kairo.

De kom ikke helt dit, for de ble arrestert ved Aleksandria. Deretter ble de tatt med til et
containerfengsel i nærheten av Cairo. Der var det forferdelige forhold. Kristne ble behandlet dårligst, og Nega tok et valg, som har forfulgt ham siden. Han kalte seg da Nazir, som er et muslimsk navn. Det hjalp på den måten at han ble satt fri, men han havnet i unåde hos sin egen familie da de fikk høre om dette. Forvirringen rundt identitet har også skapt store problemer i møte med norske myndigheter.

Det første Nega gjorde da han ble løslatt, var å gå til kirken i Aleksandria for å få hjelp. Kirken hadde bilde av Maria, men de snakket arabisk, og Nega ble skeptisk. Han hadde dårlige, skitne klær, og så ikke bra ut. Han ville ikke gå inn i kirken slik. I stedet fulgte han strømmen av muslimske flyktninger inn i Libya.

I den neste artikkelen tar vi for oss livet som Nazir.

I en serie artikler forteller Rørosnytt historien til Nega Hailemichael. Han sitter nå på Trandum, med et utsendelsesvedtak hengende over seg. Nega forteller åpent sin dramatiske historie, og den gir et sjeldent innblikk i hvordan det er å være på flukt, statsløs og uten rettigheter. I den første artikkelen starter vi da Nega var barn, og det meste så lyst ut.

Hailemichael Mammo og Aynalam Anzene bodde i et fint hus sammen med sine seks barn i Bahis Dar, som er hovedstaden i Amhararegionen i det nordvestre Etiopia. Skolerektoren Mammo hadde gjort karriere i politikken, og var både minister og guvernør. Livet må ha sett lyst ut for lille Nega, som gjorde det bra i skolen og hadde mange venner.

Men lykken var skjør. Det var en svært urolig situasjon i Ethiopia. I landet var det krigstilstand mange steder, og over 80 folkegrupper med forskjellige språk kjempet om makt og innflytelse i landet som har omlag 100 millioner innbyggere. Tigray People’s Liberation Front vant fram, og kom til makten i 1991. Hailemichael Mammo ble arrestert og satt i fengsel. Han kom aldri ut igjen, og døde i fengsel i 1997. Familien ble spredd, og lille Nega ble med dem som flyktet inn i jungelen.

Han havnet sammen med The Ethiopian People’s Revolutionary Party, og gikk i militær skole. Han ble opplært og bevæpnet som barnesoldat.

– Det var veldig vanskelig og veldig farlig å være der. Noen ganger var det skyting, og vi visste ikke en gang hvor skuddene kom fra. Jeg var veldig redd hele tiden. Livet i jungelen var vanskelig og etter hvert var flukt det eneste alternativet som ga plass til noen form for håp, sier Nega.

Avdelingen Nega tilhørt brøt sammen, og Nega flyktet i samme retning som de andre. Han havnet i Sudan, der de ble tatt imot og internert av FN-soldater. Han ble registrert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i byen Al Qadarif i Sudan. Han ble deretter sammen med de andre barna satt i barneasyl i Kartoum.

– Der ble vi tatt godt vare på, men vi var redde. Voksne som snakket vårt språk sa at vi ville bli sendt til Tigrayene i Etiopia eller solgt om slaver. Jeg trodde på dem og rømte. Etterpå vet jeg at det var en stor tabbe. Barna som ikke rømte, fikk alle sammen komme til USA. Ryktene var bare løgn, sier Nega til Rørosnytt.

Nega trodde på ryktene, og rømte til Port Sudan. Der prøvde han i likhet med mange andre, å komme om bord i båter. Det var vanskelig å komme seg ombord i båtene, og Nega ble tatt flere ganger.

– Den første gangen ble jeg bar sluppet ut i gatene, men det gikk dårligere etter hvert. De to neste gangene ble jeg pisket, og da jeg ble tatt fjerde gang ble jeg satt i fengsel. Da var jeg 13 år, og satt ti dager i fengsel. Det var forferdelig, sier Nega.

Blindpassasjer

Så i femte forsøk kom han seg ombord på en containerbåt. Han trodde det var en dansk båt, som skulle til Danmark eller Tyskland. Båten het Red Sea Enterprise. Nega hadde med seg juiceflasker og dadler. Han svømte ut til båten. Vaktene på båten så ham ikke. Vanligvis klatrer folk opp ankerkjettingen, og vaktene fulgte med der. Nega klatret opp en taustige, og gikk ombord ved hovedinngangen.

– Jeg gikk inn i båten derfra gjennom ei åpen dør, og gikk innover og nedover i skipet. Til slutt gjemte jeg meg i maskinrommet nederst i båten, sier Nega.

Da motorene begynte å brøle, forsto Nega at han var på vei mot frihet. Et skip snur ikke for å sette av en blindpassasjer.

I den neste artikkelen får du lese om hvordan det gikk på Red Sea Enterprise, og hva som ble veien videre.

Røros kommune har fått 2 757 000 kroner i Tospråklighetstilskudd fra Sametinget. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk får tospråklighetstilskudd og utviklingstilskudd. Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser. Offentlige instanser i forvaltningsområdet for samisk språk skal oppfylle samelovens kapittel 3, og betjene sine brukere på samisk, både muntlig og skriftlig. Dette fører til at samisk brukes aktivt på de samfunnsområder som berører kommuner.

Befolkningen har mulighet til å lære og utvikle språk. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunens 3-årige språkplaner brukes først og fremst til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunens lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av de samiske språkene hos de samiskspåklige barna i kommunene.

Kriterier for måloppnåelse: Flere samisktalende ansatte i kommunen, økt andel av dokumenter og skjemaer som er oversatt til samisk, økt andel av skriftlige henvendelser som blir besvart på samisk, økt andel av nettsidene som er på samisk, økt andel av offentlige bygg skiltet på samisk, økt bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, økt bruk av samisk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning og økt andel av befolkningen som har opplæring i samisk på grunnskolenivå.

Kriterier for måloppnåelse for utviklingstilskudd: Antall samiske språktiltak for barn i barnehagen og i skolen, og antall andre samiske språktiltak i kommunen.

Sametinget og kommunen har underskrevet samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidler, hvor formålet er å legge forholdene til rette for varig fast samarbeid.

Kommunen skal utarbeide treårige aktivitetsplaner 20/21 – 2023 med budsjett som skal vise hvilke tiltak kommunen prioriterer og hvordan Sametingets tilskudd skal brukes.