Vertshuset Røros stenger dørene for oppussing første september. Hotelldirektør Terje Lysholm oppgir både nedgang i turisttrafikken og behov for vedlikehold som årsak til at dette gjøres nå.
https://vimeo.com/448882435
Terje Lysholm intervjuet av Tore Østby
Vertshuset Røros er en del av medlemsorganisasjonen De Historiske Hotel og Spisesteder. Vertshuset ligger i Rammgården, som har historie tilbake til 1600-tallet. Gårdens første kjente eier var Skott-Oluf. På slutten av 1600-tallet kjøpte partisipant-familien Angell i Trondheim gården. Neste kjøper var Peder Hiort den eldre i 1702. Han var som familien Angell innvandret til Trondheim fra landskapet Angel i det gamle Flensburg amt i Tyskland, og hadde tjenestegjort som skriverkarl ved Trondhjems Festning før han i 1689 ble bergskriver på Røros.
Senere eiere av nr. 92 var kjøpmann Andreas Berg og Johan Nataniel Ramm, som gården har dagens navn etter. Siden 1967 har nr. 92 huset restaurant, bar og møterom.
Atle Ødegård kjøpte huset i 1980, og i samarbeid med Riksantikvaren fikk han bygd opp igjen stabburet og andre bygninger i bakgården. I 1988 tok dagens eier Røros Turisthotell over Rammgården og har siden drevet Vertshuset Røros.
Det er mange av byggene ved gruvene i Røros som er ødelagt. De senere årene er det gjennomført restaurering av smia på Mugg, stallen på Christianus Sextus og nå maskinhuset på Rødalen gruve. Det er Arild Bjarkø som utfører arbeidet på maskinhuset. Han er håndverker med godkjenning for arbeid på bevaringsverdige byggverk.
https://vimeo.com/448986336
Arild Bjarkø og Ståle Lund intervjuet av Tore Østby
Mens første verdenskrig gikk mot slutten i 1918, ble det funnet kobber ved Rødsjøen ei drøy mil fra Rørosgård. Funnet ble gjort ved bruk av relativt moderne metoder, Diamantborring gjorde at man slapp å slå hull på fjellet i blinde.
Nå var det ikke en formidabel forekomst man hadde kommet over, og etterspørselen etter kobber var heller ikke så stor i mellomkrigsårene, med det ble tatt en beslutning og satt i gang gruvedrift i 1930. For å bearbeide malmen, ble det bygd en taubane fra Rødalen til Kongens gruve. Slik var den nye gruva med å styrke grunnlaget for drift av et flotasjonsverk der. Flotasjonsverket kom i drift i 1932.
Historien om gruvedrift ved Rødsjøen startet ved slutten av første verdenskrig, og endte ved slutten av andre verdenskrig. Freden kom også til Rødalen i 1945, men der var det nok ingen feiring.
Ser på planene for oppusing av maskinhuset. Foto: Tore ØstbySlegghaugene er det første man møter når man kommerr fra Rørosgård opp mot Rødalen gruve.
Foto: Tore ØstbySmia raste sammen vinteren 2018. Foto: Tore Østby
I går startet andre skoleåret ved nye Røros Videregående skole. Rektor Hilde Knutsen forteller om en fin start, selv om de i år ikke fikk samlet alle. Det er en tradisjon at alle ansatte og elever samles første skoledag. Det fikk de ikke til i år på grunn av smittevernreglene, og elevene måtte dele seg i to grupper. Et tradisjonelt program ble likevel fulgt.
– Det var en fin start, men vi skulle veldig gjerne ønsket å være alle, fordi vi jobber mye med samhold, inkludering og å skape vi-følelse. Det er vanskelig når vi ikke får til å være sammen alle sammen, sier Hilde Knutsen.
Rektors tanker ved skolestart.
https://vimeo.com/448827827
Ved årets skolestart er det mye fokus på smittevern. Smitteøkningen i Norge er nå høyest blandt de yngre gruppene. Kommunelege Anne Lajla Westerfjell Kalstad var på skolen i går og snakket til ungdommene. Hun ba om hjelp til å holde motet oppe og dugnadsånden i ånde slik at vi sammen klarer å unngå smitte og smittespredning på Røros.
– Det er kjempeviktig at ungdommene og vi på skolen tar et tak nå, slik at vi går en vinter i møte uten mye nedstenging og folk kommer i karantene, sier Hilde.
For rektor Hilde Knutsen ble det første skoleåret med nye Røros Videregående spesielt. Før skolestart i fjor falt hun og slo hodet, og var sykmeldt. Hun var på jobb i noen måneder så ble skolen stengt i forhold til korona.
– Vi jobbet digitalt, men kjenner at det å være sammen er viktig for ei skole. Det oppstår subkulturer og det blir vanskelig å få til det gode samholdet og vi-følelsen, og det som er kjempeviktig i møte med andre mennesker. Det er veldig vanskelig å få til nå når vi må holde avstand hele tiden, sier Knutsen.
I starten av skoleåret er det noen endringer i elevmassen, men skolen har i år rundt 215 elever fordelt på alle studieprogrammene ved skolen unntatt frisør som ikke startet i år. Hilde håper at det blir nok elever til å sette i gang frisør igjen neste skoleår. Det er mange år siden det ikke har vært nok elever til frisør ved Røros Videregående skole.
Skolen har flere nye utdanningsprogram dette skoleåret. Salg, service og reiseliv startet nå. Det ligner litt på Service og samferdsel som skolen hadde tidligere, men reiseliv er mye sterke inne i det nye utdanningsprogrammet.
– Det passer bra på Røros, både med at vi er en verdensarv, destinasjonen og mye reiseliv. Det er et utdanningsprogram som absolutt egner seg for vår region. Vi har ikke fått kjempe mange elever der, så det er ledige plasser der. Dersom det er noen nå som sitter å tenker at de skulle ombestemt seg så er det muligheter for det. Men vi håper å få markedsført denne linja godt til neste år slik at interessen for Salg, service og reiseliv øker blant ungdommene våre, sier rektoren.
Utdanningsprogrammet Frisør, interiør, blomster og eksponering har også ledige plasser. Det er det tidligere Design og håndverk som nå har fått nytt navn. Der kan man velge utdanning blant annet innen blomster, interiørdesign og frisør.
Hilde har ventelister på noen utdanningsprogram. Teknikk og industriell produksjon, Helse- og oppvekstfag og påbygg har ventelister. Det er noen utdanningsprogram hvert år som er mer populære enn andre, det kan variere litt fra år til år. Mange på ventelister har kommet inn de siste dagene. Det er litt bevegelse i elevgruppa de første skoledagene.
Det er en jobb å være elev ved Røros Videregående skole.
– Jeg sier til elevene at Røros Videregående skole er arbeidsplassen deres nå. Læring er arbeid. Det er arbeidet deres, og til tider så kan det være hardt arbeid også tenker jeg. Det er liksom ikke noe som kommer dettende ned i hodet på deg, du må gjøre en innsats selv. Det er den innsatsen hver enkelt legger ned som er viktig for resultatet. Jeg tenker at for meg har det ikke noe å si om det er en 6er eller 3er, 2er for den saks skyld, har ikke noe å si bare de gjør så godt de kan. Det er det som er avgjørende. Dersom alle gjør så godt man kan så må man være super fornøyd med den 2eren, med den 6eren eller med den 3eren. Karakteren er resultat av det du legger ned av arbeid, og det er resultat av hva som er utgangspunktet for den læringen. Og den forutsetningen er forskjellig. Men gjør så godt man kan, det er viktig, sier Hilde.
Jo Inge Indset vant helgas klubbmesterskap i golf foran Kristian Tønset, Tommy Nyrud og Endre Sandbakken som alle fikk delt andre plass. Konkurransen gikk over to dager med 18 hull begge dagene.
Konkurransen ble tett og jevn begge dagene. Avgjørelsen falt på det 18. hullet siste dagen og seiersmarginen ble på 2 slag sier Indset.
– Det var spennende helt til det siste hullet, og det var veldig artig. Jeg ledet med et par slag og holdt på å rote meg ut i skogen men reddet meg inn igjen, sier han.
Etter lørdagen ledet Jo Inge med 83 salg foran Endre Sandbakken og Tommy Nyrud som begge hadde 85 salg. Søndag brukte Jo Inge, Endre og Tommy alle 86 slag. Fra sidelinjen etter en litt dårlig lørdag (91 slag) kom Kristian Tønset med en runde på 80 slag.
Det gjorde at Jo Inge vant sammenlagt med 169 slag, mens det ble delt andreplass mellom Endre Sandbakken, Kristian Tønset og Tommy Nyrud som alle hadde 171 slag.
https://vimeo.com/448936728
Jo Inge Indset intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
38 spillere stilte til start og hadde strålende vær både lørdag og søndag. På fredag ble korthullsmesterskapet arrangert som en del av mesterskapshelga og det vant Kristian Tønset.
Museet og verdensarvsenteret i Smelthytta har hatt det beste besøket på 20 år i sommer. På det meste var 619 besøkende innom i løpet av en dag, totalt har drøyt 13000 personer vært innom Smelthytta i løpet av juni og juli, en økning på nesten 60 % fra 2019.
Travel sesong
-Det har vært travle dager, og besøket har overgått alle forventninger, sier museumsdirektør Odd Sletten. -Gjestene er gjennomgående svært fornøyde, noe som ikke minst skyldes en dyktig gjeng med verter som har tatt utfordringene med både innsats og humør, og de har håndtert kombinasjonen av strenge koronatiltak og høyt besøkstrykk på en svært god måte.
Også Doktortjønna og Olavsgruva har gått bra, selv om kapasiteten i gruva har vært noe mindre enn normalt. -Vi har redusert gruppestørrelsen nokså kraftig for å kunne overholde avstandsreglene. I den mest hektiske sommersesongen var dermed alle omvisninger fullbooket opp til to dager framover i tid, sier Sletten. Samtidig har forhåndsbestillinger bidratt til å spre besøket ut i tid, så totalt sett har Olavsgruva hatt flere besøkende i år enn i fjor gjennom juni og juli.
Tydelig profil
På mange måter har sommeren bekreftet konklusjonene i profilundersøkelsen som Destinasjon Røros med samarbeidspartnere gjennomførte i 2019. Regionen har en sterk og tydelig profil i det norske markedet, og det er mange som ønsker å ta turen innom Røros.
Profilen knyttet til gruver, historie, trehus og kulturarv er tydelig, og sammen med et godt markedsarbeid har nok profilen gitt regionen markedsmessige fordeler i et ellers vanskelig år.
Regionalt samarbeid
Sommersesongen viser godt hvor viktig det regionale samarbeidet er. –Som verdensarvsenter er vi opptatt av at vi får positive effekter i hele verdensarvområdet, og vi ser at i sommer har det svært mange bedrifter som har gode tall knyttet til at regionen som helhet har gått bra. For å få dette til er vi avhengige av å være synlige på Norgeskartet, og jobbe tett sammen regionalt, sier Sletten. Både markedsmessig og kompetansemessig er vi avhengige av hele regionen jobber godt sammen. Vi trenger ikke å se lenger enn til Rørosmuseets egen stab – vi har ansatte fra samtlige kommuner fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, avslutter Sletten.
Musikkteateret Elden hadde per 30.04 et driftsresultat på minus nesten 800 000 kroner. Nå håper daglig leder i Elden Siri Gellein på at midlene fra kompensasjonsordningen skal dekke så mye som mulig av underskuddet.
– Jeg har sendt avgårde en bekreftelse til Historiske spel som vi får 150 000 fra, så har vi jo søkt kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører i kultursektoren når krisepakke tre kom. Den søknadsfristen går ikke ut før den 15. september. Styreleder Terje Svendsen og meg tok en beslutning på det i slutten av ferien hans, sier Gellein til Rørosnytt.
Når man har en inntektsgivende periode i året og den ikke gjennomføres som normalt er det vanskelig å drive med overskudd. Årets Elden ble kansellert den 27. april og nå begynner man å se de økonomiske konsekvensene av de manglende billettinntektene.
– Hvor mye blir det totalt søkt på fra dere da?
– Vi kommer inn under krisepakke tre og da får vi dekket 70% av underskuddet vårt. Så er det jo fullt mulig at søknaden blir avkortet eller endret på, men det vet vi ikke før etter 15. september, sier Gellein.
Formålet med denne ordningen er å kompensere tap og merutgifter i forbindelse med utsettelse, hel eller delvis stenging eller avlysning av arrangementer i kultursektoren som følge av pålegg gitt av statlige myndigheter i forbindelse med COVID-19-utbruddet.
Både produksjonsleder Lise Kverneng og daglig leder Gellein er for tiden permittert, produksjonsleder i 100% mens Gellein er permittert i 50%. Hun sier at de har en kapitalreserve som de kan flyte på men at den ikke er kjempestor.
– Vi har en liten buffer, men i og med at vi er billettfinansiert så har ikke vi en kjempestor buffer som vi kan flyte på nei, sier Gellein.
– Hva slags konsekvenser kan denne sommeren få for Elden?
– Vi vet jo ingenting om hvor mye vi får i støtte gjennom kompensasjonsordningen, men har redusert driftskostnadene i Elden. Jeg håper at smittesituasjonen i 2021 tilsier at vi kan sette opp et ordinært utendørsteater på Slegghaugan med 12 000 publikummere, sier Gellein.
Røros ble en av de store vinnerne sommersesongen 2020, med stor tilstrømning av turister på ferie i eget land. Nå er ferietiden over, og en veldig grå hverdag står for døra. Kurs og konferansemarkedet, som tradisjonelt bærer høsten, har falt helt sammen.
Hotelldirektør Terje Lysholm varsler at det går rett fra rekordsommer til permitteringer av ansatte ved Røros Hotell-gruppen. Det er håp om å løse en del av dette med naturlig avgang og frivillige løsninger.
Søndag var siste dagen med tilbud i friluftsparken Doktortjønna. Selv om det har vært dårlig vær deler av sommeren sier Sigrun Selboe at det har vært bra med besøk.
– Vi har hatt jevnt godt besøk gjennom sommeren. Til tross for en ganske lang periode med dårlig vær. Folk oppsøkte Doktortjønna likevel, og det er vi veldig glad for, sier Selboe som er formidlingskonsulent for Rørosmuseet som drifter tilbudet.
Selv om det ikke har vært et topp år så er ikke antall besøkende langt bak de beste årene sier Selboe.
– Det har ikke vært et topp år som 2018 eller 2016 som var veldig gode sommere for oss. Vi er ikke så langt de årene i antall, vi har rundt 3000 registrerte besøkende mens det var cirka 3500 i de to toppårene. Vi har hatt god aktivitet og mange fornøyde besøkende. Det virker som folk har satt pris på det ganske enkle tilbudet vi har med mye praktiske aktiviteter for hele familien. Vi har dyr, de kan fiske og snekre fuglekasser, sier hun.
Selboe sier at det er stort sett norske barnefamilier som har kommer til dem, så det har ikke vært noe stor forskjell på det i forhold til tidligere sommere. Det som har vært skuffende for mange er imidlertid at Eliasbåtene har vært ute av drift i flere uker.
– Vi er veldig lei oss for at Eliasbåtene har gått i stykker. Det som har vært ekstra ille i år er at det har ikke vært mulig å få reparert dem. Det har vært mye småplukk med dem tidligere år, men det har bestandig løst seg. Men i år har de blitt liggende ved kai i mange uker. Det har vært veldig leit med veldig mange skuffede barn som kommer og ikke kan være med å kjøre Eliasbåt, sier hun.
Selboe og de andre ansatte har gjennomført de fleste av de vanlige aktivitetene, men på en litt annen måte. Tidligere om årene har de hatt en aktivitet til et fast klokkeslett hver dag som folk møter opp og blir med på. Slik at det er ulike aktiviteter hver dag gjennom hele uka.
– Fordi vi ikke kan samle folk i større grupper så har vi hatt tilbud om aktiviteter gjennom hele dagen. Slik at folk kan gjøre den aktiviteten de har lyst til, men ganske mye på egen hånd. Det har ikke vært så organisert fra vår side sånn som det har vært tidligere. Det virker som det har gått greit, vi har ihvertfall fått produsert ekstremt mange fuglekasser i år, sier hun og peker på tilbudet med at familier kan snekre fuglekasser som de får med seg hjem.
Rørosmuseet utvidet sesongen for Doktortjønna med en uke i sommer for å utvide tilbudet og spre besøket.
– Vanligvis har vi avsluttet en uke før skolestart, men i år kjøre vi en uke ekstra for å utvide tilbudet og spre besøket utover flere uker. Som de fleste andre plassene så har det vært mindre og mindre besøkende utover i august, sier Selboe.
Det neste viktige punktet for Sigrun Selboe og de andre som er opptatt av Doktortjønnas væren er behandlingen i statsbudsjettet til høsten som mest sannsynligvis avgjør om det blir videre drift.
2019 ble et meget godt år for den utflytta Rørosingen Frode Røste. Hans to eiendomsselskaper, Beauty eiendom AS og Midgard Eiendom AS kom begge ut med overskudd på mer enn 30 millioner kroner. Det viser regnskapene til de to selskapene, som Rørosnytt har fått innsyn i.
Midgard eiendom AS kom ut med et årsoverskudd på 30.461.785,- kroner, mens Beauty eiendom AS endte året med et overskudd på 30.174.967,- kroner. De to selskapene eies av Frode Røste og Hanne Westgaard. Frode Røste er styreleder i Midgard eiendom AS, og Hanne Westgaard er styreleder i Beauty eiendom AS, der Frode Røste er daglig leder.
– 2019 har vært et bra år for våre eiendomsselskaper. Vi har solgt bra og pløyer hele overskuddet inn i nye prosjekter. Akkurat som vi har gjort hele veien siden vi startet for 12 år siden. Vi har aldri vært tilhengere av store private utbytter men beholder kapitalen i selskapene. Dette er en fin måte å balansere verdikjeden på også når markedet går andre veien. Nå som covid 19 tok alle er jeg meget glad for en god og solid egenkapital som trygger virksomheten i lang tid. Vi satser videre og kjøpte et prosjekt selv når Covid 19 var et faktum og Norge stengte ned. Vi tenker langsiktig, sier Frode Røste til Rørosnytt.
Høringsuttalelse/leserinnlegg fra bønder i Brekken og Glåmos skolekrets.
Vi viser til kommunedirektørens anbefaling om nedleggelse av Brekken Oppvekst- og lokalsenter og Glåmos Skole. Vi ønsker å belyse vårt syn i denne saken.
Vi er alle aktive bønder Brekken og Glåmos skolekrets. Totalt er vi 27 som produserer mjølk og 13 kjøttprodusenter. Røros Kommune hadde i 2018 totalt 36 mjølkebønder. Antallet her har i alle fall ikke steget …
Vi er fryktelig bekymret for hvordan matproduksjonen vil utvikle seg om grenda-skolene blir lagt ned. Flere av oss har et generasjonsskifte i nær fremtid. Hvem ønsker å ta over gården, når det ikke finnes noen skole i nærheten. Er det ønskelig at barna skal dra hjemmefra opptil 90 minutter før skola starter? Og hva med barnehage??? I dag er det et foreldrepar som jobber på Røros, de resterende har arbeid i Brekken. Skal de først kjøre opptil 8 mil, tur retur i bil både morgen og kveld? Er det da meningsfullt å ta over gårdsdrifta??? Det er ikke mulighet å få til en god hverdag. I dag har begge skolekretsene stor aktivitet gjennom hele året. Hvis ungene må bruke så mye tid og energi, bare på reising til og fra skola hver dag, har de aller færreste ork til fritidsaktiviteter på kveldstid.
Det er merkelig at kommunen som har anstrengt økonomi, ikke tar innover seg risikoen for at skatteinntekter kan forsvinne fra innbyggerne i bygdene.
Vi viser til et innlegg i Arbeidets Rett datert, 05.05.2019:
Her snakker rådmannen, nå kommunedirektør om landbruksplanen fra 2019-2029, skulle vedtas av kommunestyret våren 2020.
Her vises det til at, sitat: -Den bærende volumproduksjonen er blitt sårbar, som følge av små fagmiljøer, redusert aktivitet og liten investeringsgrad. Dette har medført vansker med rekruttering og nyutvikling. For at også fjellområdene skal bidra til å oppnå målet om økt matproduksjon, må dagens utviklingstrend i landbruksnæringa snus», skriver rådmannen i saksutredningen. Hun sier videre: –I arbeidet med planen må det derfor settes fokus på synliggjøring av ressursene og mulighetene, samt igangsetting av tiltak rettet mot aktive produsenter og potensielle nye produsenter. I tillegg må det være fokus på bruk av de lokale ressursene som næringa rår over, som grunnlag for landbruksutviklingen.
Brekken oppvekst og lokalsenter
Foto: Tore Østby
I saksutredningen pekes det på at Røros har en liten andel økologisk dyrkamark.
–Nærheten til Rørosmeieriet kan være en mulighet til å satse på økologisk mjølkeproduksjon. Dette kan være et potensielt grunnlag og bidrag til målet om at Trøndelag fortsatt skal være den ledende regionen på økologisk produksjon» skriver rådmannen.
Det ligger et potensial i økt verdiskaping innenfor kvalitetsmat og reiseliv i fjellregionen.
-Uten lokale matprodusenter vil det ikke være mulig å produsere kvalitetsmat. Det er derfor naturlig å ha fokus på den lokale matproduksjonen slik at dette kan gi større grunnlag for økning av produkter innenfor kvalitetsmat og reiseliv, heter det i saksutredningen
Det vises også til Røros Kommune sin næringsplan for 2017-2029 der det er et eget kapittel om lokalmathovedstaden. Det står at Røros Kommune skal stimulere til økt matproduksjon og økt lokal foredling av råvarer fra regionen.
Målet i næringsplanen er at matproduksjonen skal økes med 10 prosent i planperioden.
Dette er fine og fornuftige målsetninger, men det er jo stikk imotden anbefalingen som nå kommer fra kommunedirektøren som kommer et år senere!
Om en nedleggelse blir utfallet, kan det sammenlignes med: «En person som går ut en kald høstdag, men har ikke giddet å finne fram stillongsen. Etter en stund blir det kaldt. Da velger han å pisse i buksa i stedet for å forsøke å finne fram stillongsen.»
SKAL VI HJELPE TIL MED MATPRODUKSJONEN, MÅ VI HA SKOLE OG DA MÅ KOMMUNEN I SAMARBEID MED INNBYGGERNE LEGGE TIL RETTE FOR BOSETTING!!!!!! De må være løsningsorienterte og behjelpelige
Vi har dessverre mange eksempler på at dette ikke blir gjort.
HVA KAN KOMMUNEN GJØRE FOR Å STIMULERE TIL TILFLYTTING?
DEN VIKTIGSTE JOBBEN KOMMUNEN GJØR ER Å BEHOLDE SKOLA. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTNING TIL BREKKEN OG GLÅMOS. BEGGE BYGDENE TRENGER BARNEFAMILIER OG DA ER DET VIKTIG AT DET LEGGES TIL RETTE FOR TILFLYTTING.
Arealplanen er ennå ikke ferdig, det er visstnok en del tomter inntegnet på denne i Brekken. Disse må kommunen reklamere for. Det må legges til rette for interesserte, som ønsker å etablere seg. I dag har vi mange hus med eldre folk i sentrum. Hva om vi sammen kan bygge leiligheter som kan huse både yngre og eldre. Det vil også frigjøre hus, fra de som ønsker en enklere hverdag.
På Glåmos er tomteprisene så høye at det er vanskelig å selge dem. Hva om kommunen setter ned prisen. Kommunen tjener mer på at noen tross alt etablerer seg, enn at de ligger der ubebygd.
Vi har hørt at flere velger å etablere seg i Os kommune, fordi det er enklere å komme inn på boligmarkedet der. Røros har alt å vinne på å legge til rette for unge voksne. Kommunen må være en pådriver, behjelpelig og positiv!
En nedleggelse av grendaskolene vil gi store konsekvenser både for landbruket og resten bygdasamfunnet. Det vil bety den stille død for bygdene. Vi anbefaler på det sterkeste at skole- og barnehagetilbudet opprettholdes.
