+ Christina krysser sine spor

Artisten Christina Undhjem har flyttet tilbake til Røros etter mange år i København og i Bergen. Nå fortsetter hun karrieren med studio og base på Røros.

-Jeg gav ut en ny singel for et par måneder siden som heter “Hold On 2 Hope”. Den ble skrevet under koronatiden i perioden februar/mars. Da satt jeg innelåst i min egen leilighet i Bergen og bare skrev og skrev. Vi må beholde håpet og tro på at det blir bedre og sangen handler om nettopp det, sier Undhjem som har vokst opp på Røros og betrakter seg selv som Rørosing.

– Jeg vokste opp på Røros og har bare gode minner fra den tiden. Vi flyttet herfra når jeg var åtte år, og senere hadde jeg et år på Røros i 2008 og 2009 sier hun.

Undhjem dro til København i 1995 og ble der i 13 år. Flesteparten av årene i Danmark var hun en kjent artist og popstjerne først med bandet You Know Who og senere som soloartist under navnet Christina. Hun solgte til gull i Danmark både sammen med bandet og på egen hånd.

– You Know Who ble jo et av de store bandene i Danmark på 90-tallet i den samme perioden som Aqua var aktiv. Vi var på samme plateselskap Universal, sier hun.

Stormoen Studio Suite?

Etter opphold i New York, København og Bergen er det nå Stormoen som er hjemmeadressen til Undhjem. På grunn av tøffe tider i musikkbransjen har hun begynt å undervise ganske mye ved siden av låtskrivingen og karrieren som artist. Hun har et hjemmestudio som heter Studio Towersuite og tar i mot håpefulle sangere der.

– Det er jo veldig mange unger som drømmer om å bli popstjerne. I stedet for at det blir sånne vanlige sangtimer så blir det sånn at vi kaster oss ut i det. Jeg gir deg mikrofonen så kan jeg guide deg i hvordan man skal synge i studio. Det blir “learning by doing” og det jeg jobber mest med er å gi dem selvtillit. De får rett og slett en utfordring med en gang, og jeg finner gode versjoner av sanger de liker slik at det blir artig å synge for dem, sier hun.

Peder Angel

Undhjem har tidligere coachet Kari Høgh som kom ganske langt i Norske Talenter, artisten Dina, gitaristen Simen Walle og sangeren Sofie Haugland Sleire. Nå blir Peder Angel den neste artisten som får nyte godt av hennes erfaring.

– Peder Angel har jeg visst om lenge, fordi jeg har hørt han synge når jeg har vært på Røros. Plutselig en dag var faren hans på chatten og spurte om Peder kunne begynne hos meg. Det er veldig artig fordi Peder kan masse fra før, men kanskje kan jeg guide litt likevel da, sier hun.

Drømmer videre

Når Undhjem får flyttet studioet fra Bergen til Stormoen så kommer den nye singelen til å bli tilgjengelig på de forskjellige strømmetjenestene.

– Videoen ligger ute på Facebok og Youtube, men siden jeg holder på å flytte har jeg ikke tilgang på studioet mitt og da får jeg ikke lagt ut sangen på de forskjellige strømmetjenestene, sier hun.

Selv om det er tøffe tider i musikkbransjen og Undhjem har smakt på livet som popstjerne har hun drømmen fortsatt i behold.

– Jeg gir ikke opp. Selv om jeg har vært den der popstjerna i Danmark og gått på rød løper og delt ut priser på Grammy awards i New York og hilst på stjerner som Chaka Khan så stopper ikke historien om Christina Undhjem der. Jeg tar de erfaringene med meg videre og fortsetter å drømme. Ikke om det å bli en verdensstjerne, men om å fortsette med musikken og kunne leve av det. Å lage musikk er det samme som å puste for meg. Hvis ikke jeg kan holde på med det så dauer jeg, ler hun.

Samisk kulturarv – til glede og besvær?

 Kronikk av Rådsmedlem Henrik Olsen (NSR) – Prinsipper for Sametingets museumspolitikk         

Vi er mange i Sápmi som venter spent på at våre kulturhistoriske gjenstander skal komme tilbake fra hovedstaden. Dette er nemlig målet med prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv fra Norsk Folkemuseum og kulturhistorisk museum i Oslo til de samiske museene. På spørsmål om når dette skal skje, er svaret dessverre at det handler om økonomi, og at vi derfor ikke vet når det kan skje. Det er ubehagelig å måtte svare sånn. Både de samiske museene og deres publikum fortjener bedre. Det er ubehagelig fordi vi ikke får se vår egen kulturarv som har vært borte i flere generasjoner, og det er ubehagelig fordi vi samtidig ser at det bevilges midler til norske museer og andre virksomheter, mens det samiske samfunnet ikke får ta del av denne generøsiteten. Oppfølgingsspørsmålet – til meg selv og andre – er derfor om vår kulturarv oppleves som noe som er til besvær.   

Tittelen i kronikken referer til artikkelen Selvbestemmelse til besvær, i fagtidsskriftet Museumsnytt (nr. 2-2019) som viser til at de samiske museene har blitt hengende økonomisk etter de norske museene, og at både Kulturdepartementet og fylkeskommuner ikke har fulgt opp sitt ansvar for at det samiske folk skal kunne forvalte egen kulturarv.  

Jeg er stolt over våre samiske museer som er viktige institusjoner ikke bare i Sápmi, men også i inn- og utland. De gjør en god jobb på tross av de økonomisk dårlige vilkårene. Jeg er imponert over den rollen de tar som samfunnsutviklere, der de deltar aktivt i samfunnsdebatten. De har et vell av aktiviteter som går utenfor det vi kaller tradisjonell museumsvirksomhet som omfatter arbeid med gjenstander og utstillinger. Dette samfunnsrolleperspektivet er noe av det jeg ønsker å utfordre museene enda mer på, og som danner utgangspunkt for saken Prinsipper for Sametingets museumspoltikk som skal behandles av Sametingets plenum nå i august. Prinsippdokumentet skisserer en rekke utfordringer og målsetninger for de samiske museenes faglige utvikling. 

Andre temaer som tas opp i prinsippdokumentet er økt fokus på digitalisering og digital formidling, mer formidlingssamarbeid med det samiske kunst- og kulturfeltet, og viktigheten av god språklig kompetanse og språkteknologisk infrastruktur. De samiske museene har allerede god kompetanse innen samiske kulturminner og immateriell kulturarv, av mange også kjent som árbediehtu og tradisjonell kunnskap. Dette er også et felt som bør utvikles. 

Vi ser at kunstsamlingene ved de samiske museene vokser i omfang. Det jobbes med å bygge Samisk kunstmuseum i Karasjok, og når bygget er ferdig vil det gi faglig tilfredsstillende forhold for arbeid med kunstsamlingen. Det vil også lette samarbeidet med nasjonale og internasjonale kunstinstitusjoner. Kunstmuseet vil være en ressurs for de andre samiske museenes arbeid med samisk kunst, og i den forbindelse må vi se nærmere på en hensiktsmessig organisering av et slikt kunstsamarbeid. 

Det er ikke bare det samiske samfunnets ansvar å dokumentere og formidle samisk kunst og kultur. Også norske institusjoner har et slikt ansvar som en del av sin samfunnsrolle og samfunnsoppdrag. For at nasjonale og regionale institusjoner skal utføre dette ansvaret på en god måte er det ønskelig med samisk representasjon i styrene.

Etter mange års planlegging er det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa nå under bygging, og skal stå ferdig mot slutten av 2021. Denne utviklingen vil bety mye for det sørsamiske området og regionen generelt. Men fremdeles er det et stort etterslep i behovet for egnede bygg i Sápmi, derfor håper vi at bygget for det samiske nasjonalteatret Beaivváš realiseres snart. 

I 2021 skal en ny stortingsmelding om museer legges fram. Her må fylkeskommunenes økonomiske ansvar overfor de samiske museene bli tydeligere. Om meldingen foreslår opprettelsen av en museumslov, må loven sikre det samiske samfunnets rett til å forvalte egen kulturarv på egne premisser og med tilstrekkelige rammevilkår. Sametingets politikk på museumsfeltet er tuftet på prinsippet om at samer har rett til å eie og forvalte egen kulturarv som en del av urfolksretten. Sametinget i Norge jobber også i et allsamisk perspektiv, med felles utfordringer og mål for samisk kulturarv i samarbeid med sametingene i Sverige og Finland.  

I arbeidet med å utvikle de samiske museene faglig og organisatorisk ser jeg også fram til et godt samarbeid med de samiske museene, Samisk museumslag, Kulturrådet, fylkeskommuner og Kulturdepartementet. 

Samarbeidet som ligger i Bååstede-prosessen kan bli et foregangseksempel for lignende saker utenfor Sápmi. Per i dag befinner vi oss i en kartleggingsfase der vi jobber med å få oversikt over hvilke samiske kulturhistoriske gjenstander som befinner seg i utlandet. Vi er særlig opptatt av seremonielle gjenstander som trommer, og vil arbeide for at disse blir tilbakeført. Bååstede er begynnelsen på en prosess der vi på sikt kan forvalte og formidle vår egen kulturhistorie på våre egne premisser.

+ Kommuneoverlege Kalstad: – Mest bekymret over situasjonen i Trondheim

Denne uken har det vært skolestart og den største turiststrømmen til Røros er over. Fortsatt er det imidlertid situasjonen i Trondheim som bekymrer kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad mest.

– Situasjonen i Trondheim er det som bekymrer meg mest akkurat nå.  Man har smitte der man ikke klarer å spore. Vi på Røros er jo nært knyttet til Trondheim. Det er mange som pendler mellom Røros og Trondheim, reiser dit i andre ærend og i tillegg har vi studenter der, sier Kalstad.

– Forrige uke så sa du at vi var i en kritisk fase i forhold til smitteutviklingen. Synes du fortsatt vi er det?

– Ja det er fremdeles en kritisk fase, men man ser noen gledelige tegn. Mange av de utbruddene som har vært i kommunene har man klart og slått ned, og det er jo gledelig. Jeg håper imidlertid at man klarer å stabilisere situasjonen i Trondheim raskt slik at det ikke blir et regionalt problem, sier Kalstad.

Hun understreker at man har en god dialog mellom kommunene i Trøndelag og Fjellregionen i forhold til smittevern, koordinering og informasjonsflyt.

– Vi har kommuneoverlegemøte for alle kommunene i Trøndelag i neste uke, og så hadde vi møte i forrige uke med St. Olav og alle kommuneoverlegene. I tillegg har vi ukentlige møter med alle kommuneoverlegene i Fjellregionen. Så vi har en god dialog oss kommuner i mellom, sier Kalstad.

Skolestart

Denne uken har det vært skolestart og Røros kommune har den siste uken fokusert på de unge i kommunikasjonen sin om smittevern og det å forebygge smitte. Kalstad sier at skolene og barnehagene i kommunen har gjort en god jobb helt fra starten av med det å forebygge smitte.

– Jeg syns at skolene og barnehagene har gjort en enormt god jobb i dette arbeidet helt fra starten av. Det må jeg virkelig berømme dem for. Vi fortsetter jo egentlig der vi slapp i vår med å være på det gule nivået, og jeg tror det har gått veldig bra denne uken med skolestarten, sier hun.

Grensen

Man åpnet heller ikke denne uken grensen på Vauldalen. Kalstad sier at hun er fornøyd med at det ble slik.

– Jeg er egentlig fornøyd med at den fortsatt er stengt. Nå vet jeg jo at det er lite smitte i Funäsdalen, det har ikke vært noen positive tilfeller der de siste fem ukene. Så det ser mye bedre ut rett over grensa. Men jeg tenker jo at vi er jo oppfordret til ikke å reise over landegrenser så en gradvis åpning av Sverige syns jeg er fint, sier hun.

Hun oppfordrer fortsatt folk til å ha en lav terskel for å teste seg.

– Ved minste mistanke eller symptom skal man ta kontakt med legesenteret for testing. Det er slik vi fortsatt klarer å holde kontroll på smitten ved at nok folk tester seg. Da vil vi finne smitten raskt hvis vi har den i samfunnet, avslutter Kalstad.

+ Floka nominert til radiopris

Radioprogrammet Floka i Nea Radio der Per Magne Moan er programleder og Tore Østby er fast gjest har blitt nominert til årets lokalradioprogram av Prix Radio.

– Det er en ære i seg selv å bli nominert. Vi prøver jo å la det være litt sånn laid back det her programmet. Jeg har med meg dyktige folk i studio, allviter Tore Østby for eksempel, som vet alt om absolutt alt. Han har vært med på mange program og jeg håper at han blir med videre fremover. Så alternerer vi litt noen ganger med et tredje og også noen ganger et fjerde medlem i panelet, sier Moan.

Floka har ikke deltatt i noen prisutdeling før men Nea Radio har vunnet mange priser tidligere. I år er Nea Radio nominert til i alt seks priser under Prix Radio hvor radiokanaler fra hele landet kjemper om heder og ære.

– Floka handler om å se på uka som har gått med et skråblikk, og synse og si det vi ikke får si i andre sammenhenger i media. Vi kommer med kommentarer og egne meninger, innenfor rimelighetens grenser, sier Moan.

Navnet Floka kom fra den gangen da daværende medarbeider i Nea Radio Johanne Stensaas så et bilde av tekniker Eilif Uthus som satt på gulvet og koblet ledninger i studioet I Tollef Bredals Vei og det var ei stor floke av ledninger rundt han på gulvet.

– Vi hadde tatt et bilde av Elilif som satt der med lednigene rundt seg og Johanne kom opp med navnet Fredagsfloka som var et seriøst ukesluttprogram på den tiden. Så fant vi ut at vi kanskje skal ha et lite panel med gjester og snakke live om uka som har gått, så etter hvert har det har blitt et litt annerledes program, avslutter Moan.

Prisutdelingen skjer 30. oktober under Radiodagene i Oslo.

+ Megling på overtid

Fristen for å komme til enighet gikk ut ved midnatt, men det er fortsatt ikke avgjort om ansatte ved Flokk, Røros Metall og Røros Produkter går ut i streik eller ikke. Norsk Industri, Fellesforbundet og Parat jobber fortsatt for å finne en løsning og unngå storstreik i industrien, og de ansatte er bedt om å gå på jobb. Riksmeglingsmannen har ikke gitt opp, og avstanden mellom partene er blitt mindre.

Da pandemien slo til i vår, var det mye som ble satt på vent. Det skjedde også med det som skulle vært vårens lønnsoppgjør. Da forhandlingene kom i gang igjen, var det tydelig at partene, som er Frontfaget, Fellesforbundet og Parat på den ene siden, og Norsk Industri på den andre, står et stykke fra hverandre. Nå kan det gå mot storstreik, og Flokk, Røros Metall og Røros Produkter er blant bedriftene som tas ut i streik.

De frivillige forhandlingene brøt sammen 4. august, og Riksmeglingsmannen kom inn i bildet. I helgen var det klart at det heller ikke ble noen løsning partene kunne enes om under den frivillige meklingen. I dag starter tvungen megling, som skal vare i fire dager. 103 medarbeidere ved Flokk, 12 ved Røros Metall og 11 ved Røros Produkter er på varslingslisten over plassfratredelse fra arbeidstidens begynnelse i dag.

Totalt i landet er det 27.000 industriarbeidere som er varslet tatt ut i streik.

+ Grendaskolene: – Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

I formannskapet i dag kom skolenedleggingen i Glåmos og Brekken opp til debatt. Flere politikere blant annet Guri Heggem tok til orde for et helhetsperspektiv.

– Vi må kunne skille på sektorbesparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lenger perspektiv. Vi er nødt til å se helhetlig på dette og må finne penger for å få det totale budsjettet til å gå i hop, sa Heggem.

Hun pekte også på det faktum at den potensielle besparelsen på å legge ned grendaskolene utgjør to prosent av det totale budsjettet til kommunen.

– Grendaskolene utgjør litt over to prosent av budsjettet vårt. 10 millioner er to prosent av 500 millioner. Hvem tar regningen for det som skjer i grendene hvis man legger ned skolene, sa Heggem videre.

Kommunedirektør Kjersti Jensås understreket igjen alvoret i den økonomiske situasjonen for kommunen.

– Dette handler mer om de politiske debattene og hva dere kjenner på av følelser enn mer informasjon i saken. Jeg har kjent på en følelse av at dere kanskje ikke skjønner alvoret i kommuneøkonomien, sa Jensås til formannskapet.

Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte et av sakens dilemmaer slik.

– Det store spørsmålet er om vi skal vi akseptere trenden med sentralisering i kommunen i årene fremover, eller om vi skal motarbeide den. Uansett hva resultatet blir vil det få store konsekvenser,sa han.

Det blir nok en heftig debatt i partigruppene fremover mot kommunestyremøtet i oktober der den endelige avgjørelsen tas.

+ Fortsatt stengt grense på Vauldalen

Nye reiseråd fra Regjeringen, som ble presentert i dag definerer fortsatt Jämtland og Härjedalen som rødt. Det vil si at de som krysser grensen vil bli ilagt 10 dagers karantene når de kommer tilbake til Norge. Det er nå bare fire regioner i Sverige som har gul status. Det er Kalmar, Norrbotten, Södermanland og västerbotten. I «gule» områder er det også økt smittepress, men karantene er ikke påkrevet ved innreise til Norge.

Grensen ble stengt 17. mars, og har nå vært stengt i over fem måneder. Mange av butikkene i Funäsdalen har normalt mange norske kunder, og de sliter nå med omsetningssvikt.

Det er unntak fra innreisekarantene for reisende fra land i EU-, EØS- og Schengen-området med færre enn 20 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere de siste to ukene (vurdert på landnivå) og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene.

I tillegg gjøres det en helhetsvurdering av landene, basert på trender i smittetallene og annen relevant informasjon. I Uke 33 er det 14 bekreftede tilfeller per 100.000. innbyggere. Det betyr at smittetallene for de to siste ukene fortsatt er en god del for høyt til å få gul status.

+ Innvilget konsesjon i Brekken

Norbjørn Bransfjell ble i dag innvilget konsesjon i formannskapet på GID 96/2 OG 96/31 i Brekken under forutsetning at han bosetter seg der innen et år.

Bransfjell bor i dag i egen bolig/rekkehus på Tiller i Trondheim. Han jobber som økonom i firmaet Formuesforvaltning. Han eier og driver én av reindriftsenhetene i reinbeitedistriktet Riast/Hylling. Hans samboer jobber som sykepleier ved Unicare på Røros. De har to barn på 15 og 16 år.

Planen er i første omgang å produsere høy som tilleggsfór til egne dyr i reindriftsenheten. Han er også klar på at det vil være aktuelt å nytte eiendommens ressurser og muligheter til enda mer til egen drift/næringsvirksomhet etter hvert. Inntil dette er klart vil den delen av jorda som ikke nyttes til egen virksomhet bli bortleid. Norbjørn har fra sin oppvekst, erfaring fra onnearbeid oa. gårdsarbeid på nabobruk i Stordalen.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling: 

Med hjemmel i konsesjonslovens §§ 1, 9 og 11 innvilger Røros kommune, Norbjørn Bransfjell, konsesjon på erverv av eiendommen Elven gnr 96 bnr 2 og 31. 

Vilkår: 

– Personlig boplikt for eier. Eiendommen må brukes som helårsbolig. Søkerne må bosette seg på bruket innen ett år etter overdragelse, og selv bebo eiendommen i minst 5 år.

– Eiendommens dyrka jord skal ikke brukes til annet enn landbruksformål. 

– Dyrka jord skal holdes i hevd. 

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Klage på avslag avslått

Klagen til paret som har søkt konsesjon på eiendommene i Stikkilsdalen ble behandlet i formannskapet i dag. Klagen ble avvist og sendt over til Fylkesmannen for endelig behandling.

Paret Anne-Sophie Smith og Kristoffer Solem Sletten klager på avslag, sak FS-64/20 den 20.05.2020, på søknad om konsesjon på erverv av grunneiendommene GID 132/231 og 132/359 i Stikkillsdalen i Røros kommune. Klagerne deltok under saksbehandlingen i formannskapet i dag via videolink.

– Ingen nye moment her som tilsier at vi skal lande på et nytt vedtak, sa Christian Elgaaen (Sv) og pekte på opplysningene i klagebrevet fra paret.

Hilde Fjorden (Ap) sa at hun syns det er en vanskelig sak og skulle ønske at det gikk an å dele opp eiendommen mens landbrukssjef Østbyhaug sa det spørsmålet er egentlig for sent å ta opp nå.

– Avtalen foreligger og når den har kommet hit så er det egentlig for sent å diskutere oppdeling av eiendommen. Vi har en konsesjonssak på 3000 mål som er det som vi behandler nå, sa Østbyhaug.

I begrunnelsen har Røros kommune lagt vekt på at konsesjonen ikke gir styrket næringsgrunnlag og bosetting i kommunen.

– I medhold av konsesjonslovens §§ 1, 2 og 9 avslår Røros kommune søknad om konsesjon til Anne-Sophie Smith og Kristoffer Solem Sletten på eiendommene GID 132/231 og 359. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, heter det i sakspapirene.

Videre heter det at paret må overdra eiendommene til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger det.

– Konsesjonssøker kan ikke sitte med eiendommen uten konsesjon. Eiendommene må overdras til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 8 uker etter endelig vedtak, heter det videre i sakspapirene.

Essensen i argumentasjon fra kommunens side er at utabygds ikke kan sitte på en slik landbrukseiendom som en fritidseiendom og at det ikke gagner bosetting og næring.

Argumentasjonen til paret er at eiendommen har vært brukt til fritidseiendom tidligere uten at det har vært noe problem.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt og saken blir sendt over til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

+ Smell på Hagaen utsatt

De som har spisset ørene for å få med seg når det smeller på Hagaen, kan fortsatt vente i spenning. Røros E-verk Nett AS er forsinket med sprenging på Røros Trafostasjon. Sprenging ble varslet fra 08 til 11 men det blir mellom 11.00 og 13.00. Røros E-verk beklager forstyrrelsen. Det gjennomføres tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141.

– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.