Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Kommunen sa opp beredskapsavtale med Rørosnytt ved nyttår

av

Etter flere henvendelser om dette knyttet til +saker og annen journalistisk dekning etter at det er satt krisestab i kommunen, velger Rørosnytt å informere om at Røros kommune sa opp beredskapsavtalen med Rørosnytt ved nyttår. Det er satt krisestab i kommunen, men Rørosnytt er ikke beredskapskanal for krisestaben, men i normal drift nå i og med at avtalen er sagt opp.

Daværende rådmann Bernt Tennstrand tok initiativ til en beredskapsavtale med Rørosnytt. Avtalen var ment å sikre god informasjon til innbyggerne i krisesituasjoner. Konkret innebar den at Rørosnytt, når krisestab er satt, skulle gå over til å bli en ren informasjonskanal for krisehåndtering. Avtalen kostet Røros kommune 50.000 kroner i året.

For å sikre at informasjonskanalen ikke skulle falle ut, ble det truffet tiltak da avtalen ble inngått. Rørosnytt etablerte seg i en helt egen server, som ikke har andre aktører inne. Vanligvis benytter lokalaviser skybaserte løsninger, og det vurderte vi som ikke sikkert nok i en krisesituasjon. Denne serveren har to dieselaggregat, som slår inn ved strømbrudd. Detter er en dyrere løsning, og dette var noe av grunnlaget for at kommunen betalte for beredskapsavtalen. Rørosnytt har beholdt serverløsningen etter at beredskapsavtalen ble sagt opp, for å fortsatt ha maksimal driftssikkerhet.

Dersom avtalen fortsatt hadde eksistert, ville abonnement nå blitt satt på vent til det ikke lengre var satt krisestab. Vi på Rørosnytt ville da gått inn 24-timers vakt, og hatt alt fokus på å formidle kriseinformasjon døgnet rundt.

Tiltak mot Coronaviruset

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Nasjonale tiltak mot Coronaviruset er for få, kommer for sent og er ofte ren ansvarsfraskrivelse gjennom «råd».
I og med at Spanskesyken fra 1918-20 er den siste pandemien i Norge, har jeg forsåvidt forståelse for at det er krevende for nasjonal helsemyndighet uten praktisk erfaring å treffsikkert komme med korrekte tiltak mot spredning av Coronaviruset.
I det siste er det distribuert mye informasjon i media om Coronavirusets virkning og tiltak mot spredning i Norge. Men det er sannelig høyst forvirrende hvem som har det egentlige ansvaret for hva, og hvorfor det er blitt nettopp slik. 
Personlig ansvar: På Folkehelseinstituttets side står det om reise: «…den enkelte må selv vurdere behovet for å reise opp mot den rådende situasjonen på de stedene man skal oppholde seg.» Og så kommer en mengde intrikate spørsmål man bør ta stilling til. Jeg har prinsipiell sans for at det enkelte menneske må ta ansvar for eget liv. Men den norske stat skyver altså hele det moralske ansvaret over på meg om jeg skal reise jorda rundt eller ikke ut i fra min tolkning av spredningsfare, men samme myndighet er krystallklar på at fotballkampen Norge-Serbia får jeg ikke se på Ullevål om jeg aldri så mye har billett. En besynderlig vektlegging.
Statens ansvar: Det kommer en mengde ‘råd’ hele tiden som det er opp til enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner å tolke for å lage tiltak. Her burde staten gitt mye klarere føringer. Det virker som det er lettere å gå løs på arrangører og foreningsliv, enn store firma som f.eks flyselskap.
Fylkeskommunene: Har ansvar bl.a. for de videregående skolene og en del kulturinstitusjoner. Hva skal til for at skoler og museer må stenge?
Kommunene: Tiltak kommunene i mellom spriker voldsomt. Noen kommuner stenger alle sine skoler, mens andre ikke. Ikke et vondt ord om helsepersonell  og politikere i kommunene, men spisset til å håndtere pandemier er de ikke. 
Og hvor farlig er dette viruset? Igjen er det tolkninger fra helsepersonell som sier alt fra at dette er bare litt verre enn en vanlig influensa, mens andre sier Norge omtrent må stenges ned de neste månedene for å unngå massedød. 
Ved vanlig influensa blir 10-20% av nordmenn smittet og 600-1.500 dør, det gir ca.0,2% dødelighet. Med en dødelighet på Coronaviruset på.0,9%, forøvrig et høyst usikkert tall, gir det et ubehagelig antall døde. Men en ekstremt dødelig epidemi er det fremdeles ikke. 
Statlig helsemyndighet må tydeligere på banen for å samle hele landet til en konkret drastisk -felles- handlingsplan bassert på internasjonal medisinsk kunnskap for å få kontroll på denne pandemien. Ikke som nå å fortsette å løpe etter begivenhetene og samtidig skyve ansvaret over på alle andre som da vil fortsette med tiltak etter beste mening, men uten tilstrekkelig kunnskap og koordinering.


Bjørn Salvesen Trøndelag fylkesting (uavhengig)

AUF vil stenge skolene

av

Pressemelding fra Røros AUF

Europa preges i dag av et utbredt sykdomsbilde. Smitten har økt dramatisk de siste døgnene, og i Oslo er situasjonen uviss. Selv om man ikke skal blåse opp situasjonen, så skal man ikke undervurdere det å være føre var. I Røros kommune har man en høy andel eldre, og mange av disse er jevnlig i kontakt med elevene på skolene i Røros. I sammenheng med dette, og et ønske om å holde smittespreden på et kontrollerbart nivå, ønsker vi å stenge skoler og barnehager i kommunen.

Det er et jevnt utbredt ønske om at alle i samfunnet skal gjøre sin del, og et viktig aspekt av dette er å sikre at vi ikke skaper større smittearenaer. En skole, hvor mennesker treffer hverandre hyppig og er i tette rom over lengre perioder med tid er neppe det ideelle scenario for en befolkning som ønsker å holde tilbake koronaviruset.

Derfor ønsker Røros AUF å følge i en rekke andre kommuners fotspor og stenge alle kommunens skoler og barnehager. Vi ønsker i tillegg å utvide vaktene til kommunens egen koronatelefon på en slik måte at at den dekker et helt nødvendig behov. At telefonen i dag kun er tilgjengelig fra 9-15, og kun på ukedager, blir for risikabelt når oppgaven er å fange og hindre smitte. 

Ivar Østby, Skole- og arbeidsansvarlig i Trøndelag AUF

Jakob H. Tidemann, Leder i Røros AUF

Koronaviruset rammer reiselivet

av

Pressemelding:

Koronaviruset har fått en kraftig nasjonal vekst den siste uken, og rammer reiselivets små og store aktører i regionen.

Destinasjon Røros har i dag hatt ekstraordinært møte i markedsrådet* for å diskutere mulige tiltak for regionens reiseliv gitt den situasjonen vi nå befinner oss i.

«Koronaviruset rammer oss hardt, og vi må jobbe sammen for å komme oss
gjennom denne krisen,» sier reiselivssjef Tove Martens fra Destinasjon Røros. «Derfor
ønsker vi nå å jobbe med alle reiselivsaktører i regionen, og ikke bare medlemmer av destinasjonen. Vi må samarbeide, for at ikke tapet skal bli for stort for oss alle. Det er
næring og arbeidsplasser det gjelder», sier Tove Martens, på vegne av markedsrådet
for Destinasjon Røros. Markedsrådet er enige om å løfte frem mangfoldet innen reiselivet i den kommende tiden. Her er det viktigst å skape fokus på hvilke opplevelser som faktisk er tilgjengelige, til tross for de begrensningene koronaviruset skaper.

Både Bergstadens Hotel og Røros Hotell er hardt rammet og har i løpet av de siste
døgnene mottatt mange avbestillinger. Hele reiselivet forventer en nedgang fram mot sommeren. «I vår region har vi lite folk og god plass, og akkurat nå kan det blir vårt fortrinn», sier reiselivssjefen. «Vi må ta innover oss tapene denne situasjonen medfører, men samtidig er vår oppgave å belyse de mulighetene vi har, innenfor det rammeverket vi til enhver tid må forholde oss til. Det skal vi fokusere på framover.»

Det er gitt signaler fra både Innovasjon Norge og Trøndelag Reiseliv om at de skal
ha fokus på å reise nasjonalt og dette er noe Destinasjon Røros også kommer til å gjøre.

Torsdag 12.3 møtes de største reiselivsaktørene på Røros, Destinasjon Røros og kommunen for å diskutere videre retningslinjer for reiselivet i regionen.

*Markedsrådet i Destinasjon Røros er et rådgivende forum for styre og administrasjonen. Markedsrådet består av Eivind Biong (salg og markedssjef Røros Hotell), Christoffer Laugen (Hotellsjef Bergstadens Hotel), Maren Solvang Johnsen (Søberg Gård), Odd Sletten (Rørosmuseet), Gunhild Sun Bellsli (Rørosmeieriet), Ann-Sofi Skott Svendsen (Vauldalen Fjellhotell), Margit Wintervold og Mali Finborud Nøren (Ren Røros Frontal)

+ Branntilløp i Vola

av

Brannvesenet har rykket ut til et branntilløp i et bolighus i Vola. En nabo kom til og fikk slått av strømtiførselen. Brannvesenet kom raskt til stedet og det pågår nå lufting.

– En nabo kom til raskt, og kuttet hovedsikringen. Dermed kunne vi slukke dette relativt raskt, så dette går fint, sier Innsatsleder Terje Larsen til Rørosnytt.

Rørosnytt har vært i kontakt med naboen, som sier han nå er på legevakten for en liten sjekk etter å ha fått i seg noe røyk.

Ved 21-tiden rykket brannvesenet ut igjen etter at en automatisk brannvarsler i gata slo ut. Dette viste seg å ha en teknisk årsak og det var ingen brann.

+ Tiltak mot Koronasmitte på Rema

av

Det er fortsatt ingen som er bekreftet smittet av Koronavirus på Røros, men mange har satt inn ekstra tiltak mot smitte. På Rema Røros er det utplassert antibac ved inngangen, og rengjøringen er intesivert. Kjøpmann Nils Martin Tidemann tar situasjonen på alvor.

https://vimeo.com/397017741
Nils Martin Tidemann intervjuet av Tore Østby

Om koronakrisen blir langvarig, kommer matbutikkene til å bli svært sentrale i å holde livet gående. Om alt annet stenger, vil matbutikkene fortsatt være åpen. Det blir til slutt nesten de eneste samlingspunktene for folk, og det krever ekstra tiltak for å unngå smitte der.

Røros legesenter har opprettet Koronatelefon

av

Røros legesenter har nå opprettet en egen koronatelefon:

72 41 94 80 – tastevalg 1

Ring dette nummeret hvis du lurer på:

  • Om du trenger å ta koronaprøve
  • Om du trenger å kontakte lege

Koronatelefonen skal avlaste medisinsk nødtelefon.

Telefonen er åpen mandag til fredag 09.00 – 15.00.

Har du generelle spørsmål om korona?

Da skal du ringe 815 55 015 – Helsedirektoratets informasjonstelefon.

Du finner også oppdatert informasjon på FHI’s nettsider.

Hvem kan ringe legevakttelefonen?

Personer som trenger annen helsehjelp skal ringe legevakten. Det er viktig at de kommer raskt gjennom. Du skal derfor ikke ringe legevakta for å spørre om korona.

+ Isak ikke Koronasmittet

av

Prøveresultatene har kommet tilbake, og ordfører Isak Busch er ikke smittet. – Jeg har akkurat fått en telefon fra legevakten med beskjed om at test ikke gir utslag på coronasmitte, og jeg er tilbake i normalt virke fra og med i morgen, sier Isak Busch.

Han og familien har sittet i isolasjon, fordi de fikk forkjølelsessymptomer etter et utenlandsbesøk. Dermed er det fortsatt ikke påvist koronasmitte på Røros.

+ Handelsstanden avlyser årsmøtet

av

Røros Handelsstand avlyser torsdagens årsmøte. Leder for Røros Handelsstand har snakket med kommunen og fått beskjed om at all møtevirksomhet som ikke må ta plass bør avlyses.

-Vi har tatt en ny vurdering i styret og kommet frem til at vi avlyser morgendagens møte og det er utsatt på ubestemt tid. Jeg vil også minne dere på å vaske hender godt hele tiden, gjerne vaske ekstra i butikken spesielt på håndtak til dører osv. Husk at vi skal unngå å klemme på hverandre og håndhilse, gjerne hold en til to meters avstand med kundene også, skriver Rikke Lolk Norvik og resten av styret i en mail til medlemmene i Røros Handelsstand.

+ 13,2 millioner til verdensarven

av

Bergstaden Røros og Circumferensen får kr 13 200 000 fra Riksantikvaren. Kvart år får norske verdsarvstader tilskot over statsbudsjettet. I denne runden delast det ut over 60 millionar kroner til arbeidet med den norske verdsarven.

Klima- og miljødepartementet er øvste ansvarlege myndigheit for oppfølging av verdsarven i Noreg. Fordelinga av tilskot skjer via Riksantikvaren.

─ I Noreg er vi stolte av den fantastiske verdsarven vår. Stadene er viktige for heile verda, men kanskje mest av alt for lokalsamfunna som tek vare på den. Dette er lokal innsats med global tyding, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Rjukan og Notodden, Vestnork fjordlandskap og Vegaøyan 

Industriarven i Rjukan og Notodden vart tildelt verdsarvstatus i 2015. Tildelinga på 17, 353 millionar vil i 2020 blant anna bli brukt til arbeid med å sikre Tungtvannskjellaren. 

I verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap er det store behov for istandsettingsarbeid. I kulturmiljøa her er det spor etter liv og bruk i naturen, til dømes hyllegarder, løer og naust. Tildelinga på fem millionar skal nyttast til å styrke innsatsen med istandsetting. 

På Vegaøyan er det også store behov for istandsetting, og det er ei auke i søknadar til istandsettingsprosjekt. Tilskota, som i 2020 samla utgjer fire millionar, vil også gå til andre spanande prosjekt, blant anna jordkjellarkurs, tranmaling og ærfuglarkitektur. 

– Kultur- og naturarv som står på UNESCO si verdsarvliste har universell tyding. Noreg er medlem av verdsarvkomiteen i åra 2017-2021, og med dette følgjer eit ekstra ansvar for å forvalte vår eigen verdsarv på ein god måte, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Den norske verdsarven får midlar

I Bergstaden Røros og Circumferensen skal tilskota i 2020 blant anna brukast til langsiktige ordningar knytt til bygningsarv og arealskjøtsel. Urnes stavkyrkje får tilskot til tilsetjing av unge, lokale tunvertar. På Bryggen i Bergen skal ein blant anna vidareføre store, pågående prosjekt i Bredsgården og Svendsgården. Bergkunsten i Alta i Finnmark får 4 200 000. I Finnmark står også dei fire norske målepunkta på Struves meridianboge, som får 1 565 000 kroner til arbeid med skjøtsel og formidling.

Her er en oversikt over hvem som får tilskudd i 2020:

Mottakarar Utbetaling 2020
Struves meridianboge 1 565 000
Bergkunsten i Alta 4 200 000
Vegaøyan 4 000 000
Bergstaden Røros og Circumferensen 13 200 000
Vestnorsk fjordlandskap 5 000 000
Bryggen i Bergen 13 200 000
Urnes stavkyrkje 1 235 309
Rjukan-Notodden industriarv 17 353000
Norges verdensarv 535 000

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.