Covid 19 har naturligvis snudd opp ned på situasjonen, med færre avganger og passasjerbegrensinger på togene, men før pandemien var det sterk vekst. Bane NOR har sendt ut en pressemelding med overskriften Eventyrlig vekst, basert på tallene for 2019. Rørosbanen var imidlertid ikke med i eventyret.
Rørosbanen hadde 428.054 passasjerer i 2019, mot 447.089 året før. Det er en nedgang på 19.000. I hele Norge reiste rekordmange 80 millioner med tog i Norge i fjor. Størst økningen var det på Vestfoldbanen, Jærbanen og Gjøvikbanen. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
– Det er fantastisk å se den kraftige passasjerveksten. Det viser at satsingen på jernbane gir resultater, sier Bjørn Kristiansen som er konserndirektør for Kunde og trafikk i Bane NOR.
Sterk passasjervekst. Foto: Thor Erik Skarpen, Bane NOR
Det er de tre banene Vestfoldbanen (med Drammenbanen), Jærbanen og Gjøvikbanen, som tre står for nesten hele passasjerøkningen det siste året. Det er satt inn flere rushtidsavganger på disse strekningene, og det ligger også store investeringer bak. Fra 2012 til 2018 økte antall passasjerer i Norge fra 62 til 77 millioner. Fra 2018 til 2019 har passasjerøkningen fortsatt til over 80 millioner. De siste årenes jernbaneutbygging og utbedring av flaskehalser har gjort det mulig med flere tog på linjene.
– På enkelte linjer er det nå kun få minutter mellom hver avgang, slik som i Stavanger- og Oslo-området. Flere avganger og kortere reisetid gjør det mulig for flere å velge toget og se fordelen av å bruke tog i stedet for bil. Vi ser frem til ytterligere vekst etter hvert som nye banestrekninger blir ferdigbygget de neste årene, sier Bjørn Kristiansen.
Rørosbanen har ikke fått noe løft gjennom investeringer. Det er heller ikke innført noen nye avganger. Nedgangen i antall togpassasjerer har kommet samtidig som busstilbudet mellom Røros og Trondheim er betydelig redusert.
Når tog og skinneganger er bedret på mange jernbanestrekninger, hever det forventningene til tog. Det er gjort en del utbedringer på skinnegangen på Rørosbanen, men det er fortsatt de samme togene som trafikkerer banen. I sum bidrar dessverre ikke dette til å gjøre Rørosbanen mer attraktiv. Nå har togene fått nye operatør, som maler dem togene om. Så spørs det om nye farger er nok til å gi passasjertallene et løft. Det er kjøpt inn nye tog, som går både på strøm og diesel. Noen av disse togene vil trolig bli satt inn på Rørosbanen.
Ved Gråhøgda ikke langt fra Kvernskardet står det en minnestein til minne om urmaker Magnus Giset. Magnus døde under en jakttur 31.oktober 1937. Minnesteinen står på stedet der Magnus døde.
På minnesteinen står det:
Magnus Giset, 31 – 10 – 1937
Magnus Olsen Giset var født 21.mai 1882 i Aure i Nordmøre. Foreldrene het Oline Olsdatter Giset født Sæter og Ole Iversen Vik. Magnus var gift med Sofie Samuelsen.
I 1903 avla Magnus svenneprøven som urmaker, han flyttet til Røros og startet som svenn hos urmaker Jacob Sættem. I 1909, like før Sættem døde overtok Magnus urmakerforretningen. Ti år senere kjøpte han gården i Kjerkgata 35, hus nr. 66. Han flyttet urmakerforretningen sin dit. Han utvidet også virksomheten til å omfatte optikk, som senere ble hans spesialitet. Etter at Magnus døde drev familien forretningen frem til 1967.
Magnus Giset studerte optikk ved Jena-verker i Tyskland. Fagkunnskapene ble også utvidet ved stipendiereiser i Danmark og Tyskland. Han hadde opparbeidet seg en vel anskrevet forretning, og hadde stor kundekrets i Bergstaden og distriktet. Han hadde anerkjennesle som en dyktig håndverker. Ved sin død var Magnus formann i Røros håndverkerforening. Han var også varamann i Bergstadens herredsstyre (kommunestyre).
Arbeidets Rett skrev 1. november 1937 om at urmaker Giset plutselig døde under fjelltur. «Døden inntrådte øieblikkelig antagelig som følge av hjertelammelse». Giset var en ivrig jeger og friluftsmann, han dro avsted på en jakttur til Skardet ledsaget av sin yngste sønn. De tok bil til Aasvollen og gikk derfra oppover fjellet. Det var avtalt at de skulle hentes ved skistua om kvelden.
Ingvar Svendsen som jaktet i Skaret-traktene ble ble rundt middagstider oppmerksom på rop om hjelp fra Gråhøgda. Ingvar gikk etter ropene som kom fra sønnen til Magnus, som fortalte at at faren hadde satt seg på en stein, idet han sa at han følte seg svimmel og dårlig, litt etter falt han sammen og var død.
Dette var avtalt at kona til Magnus skulle komme etter inn i fjellet rundt middagstid. De skulle treffes inne ved Gråhøgda. Hun hadde ikke vært langt unna da Giset døde.
Sønnen dro ned til Ryen, og fikk med seg folk med hest derfra som hjalp til med å få den døde ned fra fjellet. Samtidig ble det varslet til Djupdalen for å få med mere hjelp. Totalt åtte – ti mann ble med inn på fjellet, og fikk transportert den døde ned til Ryen. Doktor Mikkelsen kom dit og undersøkte Giset.
Slekten til Magnus driver optiker på Hamar fortsatt. Optiker Giset ble etablert høsten 1957.
Kilde: Røros Museums- og historielag sin nettside, Hemneslekt.net, digitalmuseum.no og Arbeidets Rett.
Inger Klæboe og mannen Bjørn Salvesen driver NY Norsk Design i Kjerkgata. En nyhet i butikken i sommer er en kolleksjon med klær som er sydd på Zanzibar i Tanzania. Inger har designet kolleksjonen, og valgt ut stoffene i de fargene som hun synes passer til det norske markedet.
Fargerikt
Kolleksjonen er laget i en stofftype som heter kitenge. Stoffet er fargerikt slik som mange tekstiler fra Afrika er. Inger har prøvd å velge stoffer som både er litt morsomme og litt nordisk, slik at de skal kunne fungere i Norge også.
Design
Inger og Bjørn har i mange år tidligere drevet med klær fra Bali. Inger designet da stoffene, men nå er det bare modellene hun har designet.
– Vi har gjort det før på en annen måte. Da solgte vi til butikker over hele Norge. Nå er det bare her hos oss på NY Norsk Design at du får kjøpt klærne, sier Inger.
Det er laget en bitteliten kolleksjon med seks av hver modell. Det er det som finnes i verden.
Systue
Da Inger og Bjørn kom ned til Tanzania og presenterte prosjektet ble det godt mottatt.
– Det er en forretningsmulighet for dem også. Selvfølgelig er de glade for å få jobb, sier Inger.
Det har vært viktig for Inger og Bjørn å finne ei systue der det jobber folk som har gode arbeidsforhold, og som får skikkelig betalt for det de gjør. Kjolene ble sydd på en systue med mye kvinner, men også noen menn. Det jobber også folk med nedsatt funksjonsevne der, blant annet to døve.
Ekteparet undersøkte mange ting før de bestemte seg for hvilken systue som var den riktige for dem. Det var mange gode alternativ, men de endte opp hos Fahari som betyr «a sense of pride», en slags verdighet.
Inger gikk på markedet i 30 grader og valgte ut stoffer til kolleksjonen.
– Det er en lang, svett og spennende jobb, sier hun.
Kolleksjonen består av tre kjoler, tre skjørt og to skjorter. Klærne er laget i one size, og kan dermed brukes av kvinner i forskjellige størrelser. Det store spenningsmomentet for Inger, er om folk vil kjøpe klærne og ha de på seg.
Inger på jakt etter stoffer på Zanzibar. Foto: Bjørn Salvesen
De siste årene har malingen flasset av på ytterveggene på Rådhuset. Ved nærmere undersøkelse viste det seg å ikke være et malingsproblem, men fuktskader på panelet og mellom panel og tømmerkasse. Nå er nødvendige tillatelser for tiltak for å utbedre skadene på plass. Panelbordene, som er fra 1950-tallet, skal nå skiftes ut.
Trøndelag Fylkeskommune har gitt Røros kommune dispensasjon fra kulturminneloven for en rekke tiltak ved Rådhuset. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) § 15a første ledd. og det gis dispensasjon til å gjennomføre følgende tiltak på det fredete bygget:
Tiltak 1: Demontering av eksisterende panel og listverk, samt utlekting og vindsperre.
Tiltak 2: Montering av ny vindsperre og utlekting.
Tiltak 3: Montering av ny utvendig kledning.
Tiltak 4: Endring/tilbakeføring av gesims med listverk på langveggen mot Bergmannsgata. Etablere nytt nedløp. Nytt materiale i renna og i nedløp. Se vilkår.
Tiltak 5: Istandsetting av grunnmur mot Bergmannsgata.
Tiltak 6: Istandsetting av vinduer.
Tiltak 7: Tilbakeføring av utvendig fargesetting.
Fylkeskommunen krever at arbeidet gjøres med varsomhet og på en måte der minst mulig eldre bygningsdeler berøres. Det skal benyttes håndverker med bygningsvernkompetanse på arbeid som berører fredede bygningsdeler. Valg av av type ventiler, evt. andre tiltak som blir synlige fra utsiden av bygningen skal avklares med fylkeskommunen før igangsettelse.
Formålet med fredningen er å bevare Direktørgården som et arkitektonisk, bygnings-, og kulturhistorisk viktig eksempel på bygårdsanlegg av den virkelig store typen i Bergstaden, med uthusbygninger. I presiseringsdokumentet står blant annet følgende:
De kulturhistoriske verdiene ved anlegget er særlig knyttet til dets sentrale funksjon for Bergverksledelsen, til dets arkitektur, interiører, konstruksjon og planløsning, samt eiendommens sentrale plassering i Bergmannsgata. Anlegget fra siste del av 1700-tallet har en bred bygningshistorie knyttet til viktige funksjoner i Bergstaden gjennom 17- og 1800-tallet, og det er viktig å ta vare på spor etter alle disse funksjonene og periodene. I eksteriøret skal både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes. De kulturhistoriske verdiene er blant annet knyttet til bygningenes dimensjoner. Av verdi ellers på den vinkelformede hovedbygningen kan nevnes den symmetrisk oppbygde fasaden mot Bergmannsgata, oppdelt med novkasser som ender i utskåret bladkapitel. Et portloft bryter symmetrien. Interessant er også de dels upanelte gavlveggene, samt opprinnelig/eldre porter, portrom, ytterdører, portal, vinduer mv.
Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige og eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredede bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk. Dispensasjon fra fredningen kan bare gis i særlige tilfeller til tiltak som ikke medfører vesentlig inngrep i kulturminnet.
Manglende vedlikehold over tid har gjort at bygningens status som rådhus og tidligere direktørbolig ikke gjenspeiles i bygningens uttrykk. Uheldige tekniske løsninger både mht. maling og takrenne/nedløp utgjør en fare for dypere råteskader. Det omsøkte prosjektet har mål om å bedre både teknisk-konstruktive forhold og bygningens estetiske uttrykk som en sentral stasgård i Røros sentrum.
Prosjektet vurderes derfor på overordnet nivå å imøtekomme kravet om særlig tilfelle. Slik det framgår i søknadsdokumentene, og oversiktene i dette vedtaksbrevet, vurderer vi at tiltakene ikke er et vesentlig inngrep i kulturminnet. Bygningen har gjennomgått to store ombygginger; på slutten av 1800-tallet og i 1940-årene (etter fredningen, utført av ark. A. L. von Krogh).
Aktuell restaurering tar utgangspunkt i bygningens byggeår i 1780-årene. Det vurderes at dette er i tråd med fredningens formål, der det er denne tidens kulturhistoriske verdi som blir særlig trukket fram. Tilbakeføringen skjer på dokumentert grunnlag bl.a. ved hjelp av eldre foto, dokumentsøk og fargeundersøkelser.
Tilstanden på vest- og nordveggen er dokumentert i tilstandsvurderingen gjennomført av «Vel bevart» (ved malerikonservator Jon Brænne), og ved Rørosmuseet avd. for bygningsvern. Manglende vedlikehold over tid, samt uheldige tekniske løsninger i konstruksjon og takrenner har ført til punktvise råteskader, malingsavskaling og generell slitasje. Noe av arbeidet er planlagt utført med hjelp av kurs.
Det er positivt at kommunen tar initiativ til å dele kunnskapen som arbeidet vil bidra til å bygge opp. Det er imidlertid viktig at arbeidet følges opp av samråd med og under ledelse av bygningsvernhåndverker.
Panelet fra ombyggingen i 1950 skal skiftes ut og erstattes med ny, høvla kledning (del av ovenfornevnte kurs). Dette aksepteres fordi kledninga er tilført etter fredningstidspunkt, men også fordi den fete grunninga må fjernes for å få skikkelig hefte for ny maling. Malingslagene er godt dokumentert både ved hjelp av fargetrapp og stratigrafi, og dette anses som tilstrekkelig dokumentasjon av malingsvalg fra 1950-åra til i dag.
Etter å ha levert 20 kull med frisører, blir det ingen frisørlinje ved Røros Videregående skole i år. Etter førsteopptaket, viser det seg å bare være en søker. Selv om andopptaket gjenstår, er det svært lite sannsynlig at det blir nok søkere denne gangen.
I mange av de 20 årene har det vært få søkere, og flere ganger såvidt mange nok til å kjøre tilbudet. Våren 2018 flyttet Frisørlinja på Røros videregående inn i nye topp moderne lokaler. Der har de drevet Fixit Frisør. I år blir det dermed ingen frisørsalong ved skolen.
– Det er trist at det ikke blir noen frisørlinje her i år, spesielt siden vi har så nye og fine fasiliteter. Linja legges ikke ned, den pauses. Det er god søkning til det nye VG1-tilbudet Frisør, Interiør, blomster og eksponering. Det skulle borge for flere søkere til frisørlinja neste skoleår, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.
Den første klassen i nye frisørlokaler i 2018, Laila Soltani, Julie Haanes, Mari Hjertmoen, Victoria Rodum, Martyna Kamratowska med lærer Aina Engan Døhl. Foto: Tove Østby
Det er god søkning til Røros Videregående skole i år, og elevtallet øker. På VG1 er det nok søkning til at alle fagene kommer i gang. Både Teknikk og industriell produksjon og Helse og oppvekstfag har flere søkere enn det er plass til, og elever på venteliste.
Av de nye fagtilbudene er det god søkning på Frisør, Interiør, blomster og eksponering, og færre søkere til Salg, service og Reiseliv. Det er ledige plasser på begge fagretningene. På studiespesialisering er det ikke nok søkere til at det blir to klasser, men så mange at ikke alle kommer inn.
Når det gjelder VG2 er det ledige plasser i alle fagretninger. Det er bare en søker til Frisør, og dermed blir det ingen frisørklasse i dette skoleåret.
– Det er gledelig at vi har så god søkning. Vi vet ikke helt hvordan dette blir, før andreopptaket er gjennomført 7. august. Da åpnes det også for søkere fra Innlandet, og det kan utgjøre en del for oss, sier rektor Hilde Knutsen til Rørosnytt.
Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen. Foto: Tove Østby
Styret i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd (tidl.Regionrådet Trøndelag Sør) har bevilget 240 000 kroner fra næringsfondet til en satsing på å styrke lokalmatmiljøet i regionen. Lokalmatsatsingen koordineres av Nasjonalparkhagen Næringshage, Rørosregionen Nærings hage og NiT (avd. Midtre Gauldal og Melhus). Deler av tilskuddet går til å støtte opp om aktiviteter i forbindelse med Trøndersk Matfestival 2020.
– Vi er positive til at Trøndersk Matfestival 2020 deles opp i mindre, lokale festivaler rundt om i fylket. I Trøndelag Sør har publikum i år mulighet for å besøke Trøndersk Matfestival i Melhus, Oppdal, Røros og Midtre Gauldal, sier Mari Løvli Yri, som er rådgiver for Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd
I Røros legges det opp til flere aktiviteter nå i helga 30. juli til 1. august. Fra fredag 31. juli til søndag 2. august arrangeres det matmarked i Røros sentrum med 20 utstiller fra lokalmatmiljøet i Røros og Holtålen. Ellers har publikum fra torsdag mulighet til å delta på gårdbesøk ved Gålavolden gård, hvor det er matutsalg ved gården. Lørdag 31.juli underholder det ikke ukjente trønderbandet Stage Dolls med utekonsert ved Bergstaden Hotell. Det blir også lagt opp til kulinariske opplevelser hos Røros Rein og Kalsa Gårdbakeri.
I dag kom det første toget som er malt i de nye fargene til Røros stasjon for første gang. Det er bebudet at det etter hvert vil komme noen nye tog, som både går på strøm og diesel, men dette er det samme gamle toget malt i nye farger. «Same shit, new wrapping».
Med nye farger ser togene likevel litt freshere ut. Det er svenske SJ som trafikkerer passasjertogene på Rørosbanen nå, men logoen som brukes på togene er NORD. Det er to tog som er ferdig dekorert i de nye fargene, men etter hvert vil alle togene få det samme uttrykket.
Organisasjonen Slow Food Røros vil arrangere cruise på Fæmund II den siste lørdagen i august. Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk blir med på cruiset. De forteller om den store omstillingen bryggeriet har vært gjennom og presenterer nye produkter.
Til ølsmakingen serveres Femundsplanke fra Femundsmat. I tillegg til lokal mat og lokalt øl, blir det en orientering om Fæmund IIs historie, fra Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886.
Det er plass til 50 personer på cruiset, og cruiset gjennomføres med smitteverntiltak, for å unngå spredning av Covid 19. Lokalmatcruiset starter med buss fra Røros stasjon. Alle Slow Food Røros sine arrangementer er åpne for både medlemmer og ikke-medlemmer.
I februar åpnet Ann Iren Evensen MIX Røros Stasjon. Ann Iren kommer fra Budal, men har bodd og jobbet i Trondheim i nesten 25 år. Nå bor hun på Røros, og hun fikk en meget tøff start for MIX-butikken sin.
Stasjon
Da husleiekontrakten gikk ut, ble den tidligere MIXen Ann Iren jobbet hos i Trondheim, stengt. To dager etter stengingen fikk hun telefon fra MIX, om at det var mulighet på Røros, på stasjonen, som de trodde hadde kjempepotensiale.
– Jeg tente på ideen med en gang. Jeg har bestandig har lyst til å eie og drive noe selv. Jeg har trivdes så godt i MIX, og når Røros ble nevnt, sa det bare YES! Røros er en så fin plass. Jeg trives så godt her. Det er enorm til potensiale i forhold til lokale råvarer, og du kan gjøre mye selv. Det åpnet MIX for at du kan også. Du må ikke bare følge standard. Du kan gjøre litt lokalt, sier Ann Iren Evensen.
Avlyst
MIX Røros stasjon åpnet i nyoppussede lokaler til årets Rørosmartna. Ann Iren og hennes ansatte fikk en kjempestart med mange fornøyde martnasgjester. Etter martnan hadde de begynt å lande etter oppstart. Rutinene var på plass, og de tenkte fremover. 5. – 8. mars var Ann Iren i Oslo på MIX-treff. Hun kommer kjempemotivert tilbake til Røros. Først gledet hun seg til Vinterfestspill i Bergstaden. Så ble arrangementet avlyst på grunn av coronasituasjonen.
– Jeg tenkte jaja, får gjør det beste ut av det. Men så ble egentlig påsken også avlyst, sier hun.
Permitteringer
Det verste for Ann Irene var at hun allerede etter en måneds drift måtte begynne å tenke på å permittere ansatte, og vite at de ble arbeidsledig. Det var tungt for henne. Hun fikk full forståelse fra de ansatte. En fattig trøst var at man ikke var for seg selv om dette. Det var sånn for «alle». I tillegg tenkte hun på smitte. Så kom tankene om hvordan dette skulle gå. Hva hvis noen ble smittet når de var innom MIX Røros Stasjon, eller at Ann Iren på en måte tok smitten med seg. Ann Iren valgte å ha åpent under hele coronakrisen, med reduserte åpningstider. Hun jobbet så og si bare selv.
– Det har vært fryktelig tungt. Alt var usikkert. Det var en heftig start å få med seg når det ble sånn. Men stå på, og få det til å gå det skal jeg, sier Ann Iren.
Hun fokuserer på det positive. MIX Røros Stasjon har allerede fått en del faste kunder, som kommer innom, snakker og bryr seg oppriktig om hvordan det går. Under koronakrisen var omsetningen lav, men prosentvis ble det solgt mye is og milkshake.
– Jeg må skryte av de lokale som var her og støttet opp. De har vært enestående. Jeg har nesten ikke opplevd at det har vært noe tull i forhold til smittevern. Folk har vært flinke og tatt hensyn, sier Ann Iren.
Hun er klar for sin første is-sommer på Røros. At det oppfordres til Norgesferie tror hun er positivt for Røros. Hun tenker mye på overnattingsbedriftene oppå her, og håper virkelig at det blir bra for dem, og at det kommer en del tilreisende. Hun har også tro på at camping blir populært i sommer.
Is-sommer
MIX Røros Stasjon markerte seg tidlig som en isplass med milkshake, softis og kuleis.
– Det er ikke alltid hvor mange grader det er ute som spiller inn. Det er litt med det at du er en destinasjon, at du er kjent for god is. Jeg håper det blir sånn, at når folk skal til Røros så må de på Stasjon å kjøpe seg milkshake eller is. Det tror jeg vi har god mulighet til, med utvalget vi har, sier Ann Iren.
I ishjørnet har hun mye strø til softis og tilbehør, og mange varianter av milkshake. Det er bare fantasien som stopper. Man kan mikse og trikse som man vil. Milkshaken skal ikke være en tyntflytende sak, den skal være god og tykk med mye smak, krem og glasur, den skal se god ut og smake godt. Ann Iren synes det er ekstra artig at hun har litt RørosIs fra Galåvolden Gård. Tjukkmjølksis med blåbær er blitt veldig populær som milkshake. I tillegg har hun stort utvalg av kuleis, smoothie og frappe.
– Det artigste jeg gjør, er å ordne milkshake og gi den fra meg. Det samme gjelder for barn. Å gi fra meg isen som er pyntet, å se det ansiktet! Det er så verdt det, sier Ann Iren.
Hun har jobbet i MIX i snart 25 år, og trives veldig godt med å treffe kunder og kolleger. Man har hele tiden mulighet til å utvikle seg, følge tiden og tilpasse der man er. Hun kjenner mange innen MIX-miljøet som har vært med like lenge som henne, og det kommer til nye. Et fantastisk miljø.
25 år
Ann Iren synes det blir noe ekstra når man eier MIX-butikken selv. Kolleger og opplæring av ansatte, og det å få til et team, er en drivkraft.
Gjennom de 25 årene som Ann Iren har jobbet hos MIX har det vært stor utvikling. Da hun startet var MIX den store godteributikken. Det var store godteriøyer med kjærlighet på pinne, tyggegummi og «lekegodteri». Etterhvert kom dagligvaren og tok over mye av godterisalget. Tidligere var MIX også stor på DVD og videoutleie. MIX begynte å satse mer på mat, is og drikke. Kvaliteten på det de solgte ble hevet, og ofte er det sitteplasser inne i butikken. Nå er det hamburger som kjeden satser på. Ann Iren er glad for at hun på menyen har reinsdyrburgeren fra Stensaas reinsdyrslakteri.
Tipping
Tipping er en varegruppe som er på tur ned. Folk tipper på nettet. Ann Iren tror ikke at folk er klar over at når de gjør det, mister kommisjonærene omsetning. Blad og bøker er en varegruppe som bare har rast. MIX har måttet finne på andre ting, ta grep for å klare å leve videre.
Ann Iren var 20 år gammel da hun begynte å jobbe i MIX. Hun begynte gjennom Manpower som hadde ledig stilling i Trondheim. Blant annet har hun jobbet i åtte år hos MIX Byhaven.
– Det var en heftig start for en budaling å komme til byen med nattåpent kiosk og fullt liv på byen. Jeg har bestandig trivdes med det. Klart, litt negativt kan det være innimellom, men det er dette jeg trives med. Det er bestandig noe positivt å ta med seg, og hverdagen går fort, sier hun.
Ann Iren er glad for måten hun er blitt tatt imot på, på Røros. Den støtten hun fikk under coronakrisen betyr mye for henne.
Sterk passasjervekst. Foto: Thor Erik Skarpen, Bane NOR
