I sommer skal ekstra mange på bilferie i eget land. Dermed øker risikoen for trafikkulykker på planovergangene. Pål Buset jobber med holdningsskapende arbeid i Bane NOR og er bekymret for at liv kan gå tapt i sommer.
– Vi frykter at det kan smelle på planovergangene i sommer. Mens fastboende kjenner farene, er det mange som ikke er klar over at tog ikke oppfører seg som andre kjøretøy. Toget kan verken bråbremse eller svinge unna. Det kommer fort og nesten lydløst. Derfor er det viktig å være ekstra varsom når en planovergang skal krysses, sier Pål Buset.
Alle planoverganger på offentlig vei er sikret med for eksempel bomanlegg. På private småveier finnes derimot usikrede planoverganger. Disse veiene går blant annet til fritidsboliger eller gårdsbruk som fra gammelt av ligger på andre siden av jernbanen fra hovedveien. Det er 249 usikrede planoverganger i daglig bruk på private småveier i Norge. Halvparten av disse ligger langs Rørosbanen og Solørbanen.
– Den som skal krysse en planovergang har et soleklart ansvar for å ha respekt for toget og følge trafikkreglene, sier Pål Buset.
Det er 1.664 planoverganger på banestrekninger som har togtrafikk. Det er fire hovedtyper av planoverganger:
Offentlig: 440 stk planoverganger på offentlig vei med teknisk sikring som bom og varsling.
Privat: 249 stk usikrede private planoverganger på privat vei i daglig bruk av motorkjøretøy.
Næring: 720 stk til jordbruk og skogbruk med grind og skilt
Gangvei: 255 stk gangvei og/eller båsgrind, stengt for biltrafikk
Bane NOR ønsker færre planoverganger og jobber kontinuerlig med å legge dem ned. Målet er at usikrede planoverganger skal vekk innen 2028. Hvert år de siste årene er det fjernet ca 25 planoverganger. De blir som regel erstattet av alternative veier, underganger eller blir stengt etter avtale med grunneiere.
Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.
Stein Mortensen er eier av Svensvollen i Viken. Vollen begynte som seter, trolig så langt tilbake som på 1700-tallet. Hovedhuset består av to deler. Man kan se på tømringen at den eldste delen har vært en bygning, og at den andre delen er påbygd.
Restaurering
Den gamle delen er restaurert, slik at det nå er sengeplasser til fem stykker der. I tillegg er det et lite kjøkken nede, og bad og toalett i andre etasjen. Bygget er modernisert samtidig som det gamle er beholdt.
– Jeg har prøvd da, men det er ikke så enkelt, sier Stein Mortensen.
Steinhelle
Foto: Tove Østby
På kjøkkenet er det et spesielt gulv. Framfor kjøkkenbenken ligger ei stor steinhelle, på fire-fem kvadrat. Det ser ut som gulvet en gang i tiden ble bygd rundt steinhella. Etter restaureringen er veggene malt i samme farger som de var malt i før i tiden.
Setervoll
Opprinnelig var Svensvollen en setervoll, som etterhvert ble en «verksgård». Kvinnene var hjemme og passet barn og dyr. Gubbene var oppå gruven. Det var mye ukependling.
Først på 1970-tallet kom gården inn Stein sin slekt. Da kjøpte hans far eiendommen. For å få lov til å bygge fjøs, måtte han ha mer jord. Det bodde folk og var gårdsdrift på Svensvollen frem til første halvdel på 1960-tallet. Da ble gården fraflyttet, og sto tom i flere år. Stein sin far fikk kjøpt den som tilleggsjord.
Utleie
Faren begynte å ha litt utleie slik som det var på Svensvollen, men det var hverken strøm eller brukbart vann inn. Det var utedo i uthuset. Stein tok over hjemgården i 1987, og begynte å restaurere Svensvollen på 1990-tallet. Da ble det lagt inn strøm, kloakk, og laget to leiligheter med bad og klosett.
Vegger
– Jeg har prøvd å bevare så mye som mulig av den gamle stilen oppå her, sier Stein. Da han tok av panelet i stua, på den påbygde delen, kom det frem en veldig spennende panel. Stein visste ikke hva det var for panel, men han hadde med seg Kjell Prytz på Svensvollen. Kjell var nesten sikker på dette måtte være panel som ble kjøpt på auksjon etter gammel kirka på Røros.
Historiske vegger. Foto: Tove Østby
– Da er den nok ganske gammel, dersom det stemmer, sier Stein. Da er det snakk om panel fra 1600-tallet. Fargene er prøvd bevart også her.
Veggen består av veldig breie underliggere, som ikke er like breie oppe og nede. Det er frest slik at det er not og fjær på dem.
-Det er ganske mye håndarbeid for å få til det der, sier Stein. Han har også tatt frem igjen noen tømmervegger. I tillegg er taket restaurert og vinduer skiftet. Nå blir Svensvollen leid ut både om sommeren og vinteren.
Gruveområdet
Svensvollen ligger midt i gruveområdene. Det er mange gruver på eiendommen. Det var gruvedrift i området fra slutten på 1640. Det var også prøvedrift først på 1900-tallet.
– Jeg tror ikke det er noen som er blitt rik på gruvedriften oppi her, ettersom de sier. Det er ikke så store forekomster, sier Mortensen.
På eiendommen er det også et steinfjøs, og et sommerfjøs. Tidligere hadde steinfjøset en etasje til. Det var i så dårlig stand at det er blitt tatt ned. For å bevare steinkassen ble det lagt på bølgeblikktak.
Stein vet ikke hvilken gård Svensvollen var seter under, men hjemgården hans var seter under Tyskgården på Røros. I gamle dager var hele Viken et seterområde. Det var mange gårder i Ålen som hadde seter der.
Gammel dør på Svensvollen. Foto: Tove ØstbySvensvollen i Viken. Foto: Tove Østby
06.07 ble en bil stjålet i Røros sentrum. En knapp halvtime senere havnet den stjålne bilen i Hyttelva. Det pågår søk etter føreren, og politiet ønsker tips fra publikum.
Det har meldt seg vitner, som er avhørt. Det er opprettet sak, men det er foreløpig ingen mistenkte i saken.
– Hvis folk har sett noen som har forlatt bilen eller sett noe av interesse, så vil vi gjerne ha tips, sier operasjonsleder Trøndelag Trond Volden til Arbeidets Rett.
De som har tips i saken bes ringe politiet på 02800.
Mens grensene er stengt for turister fra mange land, har mange kommet hit fra utlandet som vanlig. Steinskvetten er et relativt vanlig syn i fjellet rundt Røros. I steinrøyser samlet av isfjell i bevegelse og nydyrkende bønder, slår de seg til.
Bildet er tatt ved Gråbenstenen ved Kvernengan. Forfedrene til fuglen på bildet møtte nok gruvearbeidere på vei til og fra gruvene. Gråbenstenen var nemlig en merkesten på vei til Kongens gruve. Der kunne de nyte utsikten til Storskarven, Vigelfjella og Hummelfjellet før de skulle gjøre sitt arbeide inne i fjellet.
I steinrøysa har Steinskvetteparet 5 til 7 lyseblå egg, som ruges av hunnen i 14 dager. Når folk nærmer seg flyr hannfuglen rundt og varsler med en smekkende lyd og høres engstelig ut. Det er denne oppførselen som har gitt fuglen navnet. Den skvetter tilsynelatende rundt blant steinene, men skvetne er de ikke når det gjelder å fly langt.
Når ungene vokser til må de bli med på den lange og strabasiøse flyturen til Sahara, før de vender tilbake igjen neste år. Vinteren tilbringer de i Vest-Afrika, i utkanten av verdens største ørken. Norsk Ornitologisk Forening har vurdert bestanden til 200 000-500 000 par. Med en normal hekkesommer, er det omlag en million Steinskvetter som legger ut på den lange ferden sørover.
Noen har lagt en sten på Gråbenstenen. Foto: Tore Østby
Det var en elgokse av litt størrelse, som ble påkjørt sør for Høsøien nå i ettermiddag. I sammenstøtet ble elgen kastet opp i lufta, og landet i grøfta. Elgen døde trolig momentant i sammenstøtet. Frontruta ble slått inn, men bilføreren ble reddet av bilens sikkerhetsutstyr.
Føreren av bilen er fraktet til sykehus for en sjekk, blant annet på grunn av smerter i ryggen. Det er ikke avklart om han er skadet eller hva skadomfanget er. Det har vært en kraftig smell, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Bernt Tiller til Rørosnytt.
Bilprodusenten kan være fornøyd med av kuperammen ikke ga etter, og den knuste frontruta ble hengende i laminatgummien. Påkjørselen skjedde 80-sone, og føreren rakk trolig ikke å bremse.
Viltnemda har vært på stedet og hentet den døde elgen, og ulykkesbilen er hentet av redningsbil. Politiet har gjort undersøkelser på stedet.
Ved 16.30-tiden i ettermiddag kjørte en personbil inn i en elg på rettstrekningen sør for Høsøien. Akkurat nå står trafikken i begge retninger, mens viltnemnda fjerner elgen. Det er ikke meldt om personskade. Politiet er på stedet.
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer.
Postkort
I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort.
Postkort er populær suvenir. Foto: Tove Østby
– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.
– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir.
Kladdebok
Dagbok om Røros. Foto: Tove Østby
Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros.
Dialekttempen
Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger.
– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen.
Mat
Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.
Samisk
Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner.
Garn
Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros.
Troll
Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.
– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg.
Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.
Mona Mobæk Strømmevold selger mange postkort i løpet av en sommer. Foto: Tove Østby
En moped og en bil har i ettermiddag kollidert ved Djupabrua i Brekken. Politiet meldte om ulykken på Twitter 19.48, og meldte da om en ulykke på Aursundveien, og senere at det skulle ha skjedd ved Brekken kirke.
– Brannvesenet er på stedet, og har ryddet veien slik at den er åpen for fri trafikk. Politipatruljen er på vei til stedet, og vi kan ikke si nå, om det dreier seg om personskade, eller hvor alvorlig det i såfall er, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Rune Brandmo til Rørosnytt.
En del av restaureringsarbeidet av gavlefeltet på Hiort-kapellet er restaurering av supraporten (dekorasjon over inngangen). Det er en rik utskåret del med en engel i midten. Vaabo Vainomaa jobber nå med engelen, og etter planen skal den være tilbake på plassen sin i høst. Det er den svenske treskjæreren Jöns Andersson Ljungberg fra Härjedalen som har laget engelen og hele portalen.
I følge Vaabo var Ljungberg en veldig bra treskjærer. Alt er perfekt utskjært. Andre detaljer som skal tilbake til engelen er ei sandklokke, en ljå, en hodeskalle og et bein som også er laget av Ljungberg. Alle de detaljene har betydning som symboler. Symboler for evighet, død, vitenskap, framtid og håp. Etter grunning og to strøk linoljemaling skal det henges tilbake på kapellet.
Den fine engelen skal snart tilbake på Hiort-kapellet, sier Vaabo Vainomaa.
Vaabo Vainomaa ble intervjuet av Tove Østby
Malingen er tatt av engelen, i tillegg skal han få en reparasjon i ene hofta. Der er det en stor sprekk som det har kommet linolje, vinduskitt og hamp inni. Vaabo har fjernet det og limt inn en trebit fra Hiort-kapellet. En trebit fra panelet som delvis er byttet ut p.g.a. råteskader, med samme alder som kapellet.
Farger
Vaabo begynte arbeidet på Hiort-kapellet i 2013. Da starter han med vinduet. Senere med dørene som så pyntet ut. Etter at det ble utført fargeundersøkleser, ordentlig Restaureringsrapport av Jon Brenne fra 2012, kom det frem at dørene var mørke røde og imiterer mahogni. Alle fargene på kapellet har en mening. Det gule imiterer sandstein, og det hvite imiterer italiansk marmor.
– Det er en fin kombinasjon, og det var veldig inn i Europa i 1780, da Hiort-kapellet ble bygd. To år før Røros kirken. Peder Hjort hadde tette kontakter med Europa – spesielt med København – og alt moderne derfra kom til Røros med en gang – sier Vaabo.
