Først med nyheter fra Røros
Noen går rundt i skogen og leter. Noen forbanner utstyret, noen heldige ser ballen de nettopp har slått til rulle ned i hullet. Mange sliter med å klare par, men stemningen er langt over pari. Golferne har ventet lenge på denne kvelden.
Årets første tirsdagsgolf kom sent men godt. Perfekte greener go farwayer lå for deres føtter. Med betryggende avstand mellom hverandre gikk tallrike spillere ut klokka seks. Leder i klubben, Jo Inge Indset, forteller at medlemmene har benyttet ventetiden godt.
Dagens møte i kontrollutvalget i Røros kommune startet med at møtet ble lukket. Ordfører Isak V. Busch orienterte om en sak, som tidligere ble lagt fram for Formannskapet i et lukket møte. Det er ikke kjent hva dette dreier seg om.
Senere behandlet Kontrollkomiteen kommunens håndtering av en underslagssak for lukkede dører. Selve underslaget er behandlet i rettssystemet. I sakspapirene til kontrollutvalget heter det:
Kontrollutvalget ble via media gjort oppmerksom på at en tidligere ansatt i Røros kommune er dømt til 67 dager fengsel for grovt underslag. Vedkommende skal ha overført 170.000 kroner fra kommunens midler til sine egne konti i løpet av en treårsperiode. Kontrollutvalget har bedt om en redegjørelse angående saken og stilt to spørsmål:
– Hvilke rutiner har sviktet?
– Hvilke internkontrollrutiner har kommunen som skal hindre misligheter?
Rørosnytt valgt å ikke omtale underslagssaken da dommen i rettssystemet kom. Begrunnelsen for det var utfordringer i forhold til identifisering, og sakens omstendigheter. Dette var en beslutning det var knyttet stor usikkerhet til, og Rørosnytt finner ingen grunn til å kritisere kolleger i andre redaksjoner, som kom til motsatt konklusjon. Rørosnytt er imidlertid svært kritisk til at behandling av kommunens håndtering lukkes. Det er det ikke grunnlag for, og spesielt når underslagssaken er offentliggjort.
Kommunedirektøren viser til Offentleglova 1. ledd i sin begrunnelse for å gå inn for hemmelighold. Der heter det at «opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn».
Det er vanskelig å se at en gjennomgang av kommunens håndtering av saken treffes av denne paragrafen. Kontrollutvalget skal ikke behandle selve straffesaken, men etterse kommunens rutiner. Kommunen bør ikke skjule en gjennomgang av sine rutiner. Kontrollutvalget bør ikke legge seg på en slik praksis.
Hvor mye av dette lokalmedia skal omtale er redaktørenes ansvar. Det kan synes som kommunedirektøren går inn og påtar seg en redaktørrolle i lokalmedia på Røros nå. Det er ikke slik at lokalmedia skal omtale alt journalistene finner ut. Der foreligger etiske regler for media. Det er et ansvar media har hele tiden.
I rettsdokumenter er navn på involverte ikke sladdet, men media tar hensyn til presseetiske regler i sin publisering. Noen ganger bommer redaktørene, men det er en sak for PFU, ikke kommunedirektøren eller kontrollutvalget.
At journalister får innsyn i kontrollutvalgets vurdering av kommunal håndtering i saker, er en viktig demokratigaranti. Når slike saker bahndles i lukkede rom bortfaller muligheten til å være en slik garantist. Etter en slik håndtering er det ikke mulig å konkludere med at ting gikk riktig for seg i kontrollutvalget i dag.
Det tyder også på en fundamental misstillit til lokalmedia i forhold til presseetikk. Misstillit kan imidlertid aldri bare gå en vei over tid. En enkeltfeil i dag er forsåvidt greit, men om dette er en linje for fremtiden, så er dette alvorlig.
Kontrollutvalget i Røros kommune har i dag behandlet forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS. Revisjon Midt-Norge kommer med krass kritikk av ledelsen i sin forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS. Det ble vedtatt å hente inn en oppfølgingsrapport i 2021.
Kontrollutvalget konkluderer med at Revisjon Midt-Norge SA har avgitt en rapport i tråd med vedtatt prosjektbeskrivelse, samt kontrollutvalgets forutsetninger.
Sekretariatet vil tilrå at kontrollutvalget slutter seg til revisors anbefaling, og i tillegg bestiller en oppfølgingsrapport om et år.
Leder i kontrollutvalget Ole Jørgen Kjellmark stilte spørsmål ved om rapporten er utarbeidet på nøytralt grunnlag. Han antydet at de fire styremedlemmene som har gått ut av styret i protest, har fått mye plass i rapporten i forhold de som er på den andre siden i konflikten i Ren Røros AS. Han konkluderte likvevel med at rapporten gir et grunnlag for arbeidet videre, og at det finnes forbedringspotensiale.
Rapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til innstilling:
Kontrollutvalgets vedtak:
Kommunestyret tar rapporten «Forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS» av 29. mai 2020 til etterretning. Kommunestyret ber kommunedirektøren følge opp revisors anbefalinger hva angår oppdatering av eierskapsmeldingen.
Kommunestyret ber ordføreren om å arbeide for at revisjonens anbefalinger til selskapet og styret følges.
Kommunestyret ber kontrollutvalget bestille en oppfølgingsrapport i 2021.
Pressemelding fra Raasten rastah:
Det er med stor skuffelse vi ser oss nødt til å avlyse årets festival grunnet Covid-19, og restriksjoner som er pålagt arrangør i den forbindelse. Raasten rastah er en internasjonal festival som skal være en kulturell og sosiale møteplass i Saepmie. Styret ser det ikke mulig å gjennomføre Raasten rastah i den form vi kjenner den slik situasjonen er i dag.
Når smittesituasjonen er under kontroll, kan det bli aktuelt å gjennomføre enkeltarrangement fram mot neste festival i 2022. Styret gleder til å ta fatt på planleggingen av disse arrangementene og ny festival i 2022.
Litteraturfest Røros – Falkbergets rike er blitt innvilget kroner 40 000 i kulturtilskudd fra Trøndelag fylkeskommune. Tildeling av tilskudd til kulturtiltak ble behandlet i Hovedutvalget for kultur i Trøndelag fylkeskommune 27.5.2020.
Litteraturfest Røros – Falkbergets rike skal arrangeres 27.-30. august 2020.
Arrangøren er godt i gang med å planlegge et interessant og variert program. Til Litteraturfestivalen i år kommer blant annet: Amal Aden, Tor Åge Bringsværd og Simon Stranger.
Røros kommune har gitt Trygstad Bakeri og Konditori AS tillatelse til oppføring av isbar nord for Plattingen, i sommer. Isbaren skal stå midlertidig fram til helgen etter høstferien 2020. Tiltaket krever dispensasjon fra punkt 5.6 i områdeplanens bestemmelser. Trygstad Bakeri og Konditori har søkt om slik dispensasjon.
Hensynet bak bestemmelsen er å forby plassering av campingvogner og lignende tiltak innenfor områdeplanen.
Kommunen skriver i sitt svarbrev til Trygstad Bakeri og Konditori AS at oppføring av isbar i en begrenset tidsperiode vil ikke vil ha negative konsekvenser for bruken av gaten. Kommunen mener videre at arealet et godt egnet til formålet. Det er et ønske om at gaten blir benyttet til forretningsøyemed, noe som fremtidige skiltvedtekter vil regulere. Da slik regulering ikke er på plass enda, vil en dispensasjon ikke tilsidesette hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra.
Tiltaket vil fremme aktivitet i gaten og vil virke gunstig for besøkende da det vil medføre mindre trykk på eksisterende lokaler.
Etter dette mener Røros kommune at fordelene er klart større enn ulempene.
Eiendommen ligger innenfor hensynssone «bevaring kulturmiljø». Saksbehandler i kommunen har vært i kontakt med byantikvaren som har opplyst at han ikke har merknader til saken.
I mange hager på Røros er skjære og ekorn naboer, men gode naboer er de ikke. Rørosnytt fanget en konfrontasjon mellom et ekorn og to skjærer i dag.
Sympatien kom raskt på ekornets side, og det kunne se ut som skjærene ønsket seg ekornstek til middag. Etter litt studier på de to artene, er det imidlertid like sannsynlig at ekornet var trusselen. Ekorn står i utgangspunktet ikke på skjæras meny, men ekorn elsker skjæreegg.
Skjæra har forøvrig en rikholdig meny, med insekter, edderkopper, snegler, meitemark og mange andre virvelløse dyr. Skjæra går ikke av veien for å spise av døde dyr, og matrester som ligger og slenger.
Den skal i følge ekspertisen ikke jakte, men spiser selv andre fuglers egg og småfugler. Selv forsvarer skjærer sine egne reir agressivt, og det kan være der konflikten med ekornet på Hagan i dag har sin opprinnelse. Nå er det likevel slik at om kampen med et ekorn skulle få dødelig utfall for den søte med stor hale, så blir den skjæremat.
Skjæra er forøvrig en svært intelligent fugl, og skal være den eneste som består speiltesten. Når skjæra ser seg i speilet, skjønner den at det er seg selv den ser, og ikke en annen fulg.
Skjæra er trofast mot si partner i sesongen, men det skjærer seg ofte når ungene er uta av redet. Rundt en tredel av skjærene skiller lag hvert år. Det kan tyde på at skjæra også kan være irriterende for skjærer.
Ekornet sørget hele tiden for å ha trestammen mellom seg og de sinte fuglene. Da ble det ikke bare to mot en, men også tre mot to.
Kim Andre Nyrønning har takket ja til stillingen som boligkonsulent i Røros kommune. 24 personer søkte på stillingen som er ved teknisk drift i kommunen. Stillingen var utlyst to ganger.
Boligkonsulenten er hovedansvarlig for alle kommunale boliger i Røros kommune, og er sentral for at både boligene og menneskene som bor i dem har en god hverdag.
Pressemelding fra Human-Etisk Forbund Røros Os og Holtålen lokallag:
15 ungdommer valgte Humanistisk konfirmasjon på fjellet i år. Mariann Buås-Hansen, leder i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen, er spent på årets påmelding etter en annerledes vår for mange.
– Da koronakrisen rammet Norge, påvirket det naturligvis årets konfirmasjoner. Her på fjellet var vi så heldige at vi fikk flyttet seremonien til 31. oktober. Det er vi veldig glade for, og derfor gleder vi oss ekstra til høsten i år.
Nå er det imidlertid noe annet som står høyt på agendaen for lokallagslederen. Konfirmasjonspåmeldingen for 2006-kullet starter nemlig på onsdag 10. juni.
En mulighet til å utforske hva man står for
Humanistisk konfirmasjon er en mulighet for unge til å finne ut av hva de står for, og hva som er viktig for dem. Det gjør de gjennom et kurs, som blant annet tar opp temaene humanisme, identitet og kritisk tenkning. Kurset avsluttes med en høytidelig seremoni der familie og venner er gjester.
– Det er de foresatte som må melde på sin konfirmant, og her på fjellet åpner påmeldingen 10. juni, forteller Buås-Hansen. Påmeldingen starter allerede 2. juni for medlemmer i Human-Etisk Forbund.
For alle, uansett livssyn
– Alle ungdommer som ønsker det kan velge Humanistisk konfirmasjon, uavhengig av eget eller foresattes livssyn. Man behøver ikke være medlem av Human-Etisk Forbund for å delta på Humanistisk konfirmasjon, presiserer Buås-Hansen.
Etiske dilemma og tankeeksperiment
På konfirmasjonskurset deltar konfirmantene i øvelser hvor de utfordres til å ta stilling til etiske dilemmaer. Er alle mennesker like mye verdt? Hvordan kan vi vite hva som er rett og galt? Dette er spørsmål som sjeldent snakkes om i det daglige eller på skolen, og som de får mulighet til å undersøke og utforske.
– Kursene ledes av engasjerte frivillige kursledere, som har fått god opplæring. Mange kursledere i Human-Etisk Forbund er kursledere for våre konfirmanter år etter år, sier Buås-Hansen.
Fakta:
Leserbrev fra Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:
Vi vet mye om betydningen av fysisk aktivitet i skolen. Gevinstene er mange: Økt konsentrasjon, bedre læring og positiv effekt på skolemiljø og klasseromsatferd. Det er dessuten en god investering i helsen, både her og nå og videre i livet.
Vi vet også at de fleste av oss beveger oss for lite. Bare en av tre følger opp anbefalingen om 30 aktive minutter om dagen. Fysisk aktivitet er tett knyttet til inntekt og utdanning. Den sosiale skjevheten vi vet fører til ulikhet i deltakelse og aktivitet, er viktig å rette opp. Da er skolen vår beste arena, fordi vi her treffer alle barn.
Stortinget har vedtatt at alle barn fra 1. til 10. klasse skal ha en times fysisk aktivitet hver dag. Får vi på plass det, vil vi sikre at alle barn, helt uavhengig av bakgrunn, vil oppnå minimumsanbefalingen for fysisk aktivitet. Det er en god investering for framtidens helse og livskvalitet. Men å innføre én time fysisk aktivitet i skolen, skjer ikke av seg selv. Mange skoler har funnet gode løsninger og er godt i gang. Andre står på startstreken. Vi ønsker at regjeringen skal hjelpe dem videre derfra.
I den nye handlingsplanen for fysisk aktivitet, «Sammen om aktive liv», er det kun milde oppfordringer og tilbud om inspirasjon. Det er ikke nok. Nå håper vi på en oppfølging med penger til gjennomføring, opplæring av lærere og lovfesting i opplæringsloven. Det er helt nødvendige forutsetninger for gjennomføring. Bare da kan vi sikre at alle barn får mulighetene og de gode fordelene av fysisk aktivitet.