Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Redusert åpningstid for byggesaksavtaler med fysisk oppmøte på Servicetorget

av

Pressemelding fra Røros kommune:

På grunn av smittetallene i landet, og områdene rundt Røros, reduserer vi, som et smitteverntiltak, åpningstiden for byggesak over disk, og fysiske møter med byggesaksbehandler. De begrensede åpningstidene for byggesaksavtaler vil erfaringsmessig ikke medføre lengre behandlingstid, siden vi går inn i en sesong med færre henvendelser.

Når er byggesak tilgjengelig?
Byggesaksbehandler er tilgjengelig for behandling over disk, fysiske møter og telefonmøter tirsdager mellom 10.00 og 17.00.
Torsdager mellom 10.00 og 15.00 er byggesak tilgjengelig kun for telefonmøter.

Hvordan bestille møte?
Du kan ringe servicetorget på telefon 72 41 94 00 eller sende mail til postmottak@roros.kommune.no for å bestille time.

Servicetorget har åpningstid mandag, onsdag, torsdag og fredag kl. 10.00 -14.00.
Telefontid alle dager er kl. 9.00 -15.00.
Tirsdager er forbeholdt byggesaksbehandling og dørene er stengt for andre henvendelser, men telefon og e-post besvares som vanlig.

+ Vil fjerne boplikten i Brekken og Glåmos

av

Rob Veldhuis (H) stiller en interpellasjon til kommunstyremøtet den 26. november om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos.

Interpellasjon

I vedtaket kommunestyret gjorde 29. oktober i sak 79/20, bedre kjent som skolestruktursaken har kommunestyret enstemmig vedtatt utviklingsprosjektet «Glåmos – Brekken 2030» som har som mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall.

Både i Glåmos og Brekken har det vært boligtomter tilgjengelig i flere år. Ingen av de tomtene som Røros Tomteselskap AS eier i Glåmos har blitt solgt de siste 6-7 år. Som årsak blir ofte nevnt at det er nesten umulig å få finansiert boligbygging i både Brekken og Glåmos da markedsverdien av bolig er mye lavere enn byggekostnaden når boligen står ferdig. Samtidig er det faktisk slik at prisene til fritidsboliger ligger på et nivå som gjør det mulig å få de finansiert.  

I Røros kommune er det boplikt, den gjelder for hele kommunen og for alle arealer som er regulert til boligformål. Det er fullt mulig å differensiere boplikten, altså vi kan ha boplikt bare i deler av kommunen.

Om kommunen ønsker å bidra til økt bosetting i grendene bør kommunestyret konkret bidra mener jeg, og det er mulig uten å åpne lommeboka noe særlig. Jeg mener at boplikten for arealer som er regulert til boligformål i Glåmos og Brekken må fjernes. Dette vil utjevne skjevheten i prisene på boliger og fritidsboliger som igjen vil gjør det lettere for å få finansiert husbygging for de som ønsker å bosette seg i grendene. 

Bosetting handler om å skape aktivitet i grendene, kommunestyret kan ikke vedta bosetting men kan vedta å fjerne boplikten og med dette legge til rette for økt aktivitet i grendene som jeg mener igjen skaper økt bolyst blant folket. Og dette er nøkkelen til økt bosetting i grendene.

Jeg fremmer dermed følgende forslag til vedtak: 

Kommunestyret vedtar å oppheve boplikt på areal regulert til boligformål i Glåmos og Brekken som et tiltak for økt bosetting.

+ 61.243 kroner til Mye rart

av

Kommunedirektøren går inn for å gi Mye rart Røros AS 61.243 kroner i tilskudd til økt produksjonskapasitet. Bedriften vil kjøpe inn nytt trykkeutstyr for stoff. Mye Rart Røros AS sin søknad er innenfor retningslinjene i «Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av Covid-19». Tiltaket er også innenfor innsatsområde delmål 3 handel i strategisk næringsplan. Tilskuddssøknaden behandles i Formannskapet torsdag.

Mye rart AS ble etablert høsten 2018. Bedriften har siden da hatt utsalg og produksjon i Kjerkgata 20. Kjernevirksomheten for bedriften er tekstiltrykk og salg av gaveartikler og klær. Butikken har også som mål å skape en trivelig møteplass i sentrum av Røros.

Prosjektet det søkes om er investering i produksjonsutstyr for å kunne levere et bredere tilbud både til næringsliv og butikksalg, og kunne ha flere føtter å stå på i framtiden. Dette vil bidra til å sikre eksisterende arbeidsplass i bedriften og etablere en hel stilling til i produksjon/salg og videreutvikling. En komplett produksjonslinje for transfertrykk vil gi bedriften helt andre muligheter til å serve lokalmarkedet og sørge for at handel som i dag går til større byer kan produseres på Røros

Selskapet har i august 2020 passert fjorårets omsetning og har med dette hatt en god omsetningsvekst i 2020. Det nevnes også at det kan bli en ytterlig økning av ansatte som en følge av opplysninger nevnt under. Den økte omsetningen har gjort det mulig for Bjørn Tore Hindklev å være ansatt på fulltid med utvikling av konseptet. I tillegg til dette jobbes det også med utvikling og oppstart av en butikk på Lillehammer for utsalg av produktene produsert på Røros. Bedriften ønsker også å rette seg mer mot profileringsmarkedet for bedrifter.

– Tiltaket gir lokal aktivitet i gata, samt at den utnytter potensialet med både lokale og tilreisende kundegrupper. I hvor stor grad antas tiltaket å motvirke negative virkninger av covid-19? Tiltaket vil bidra til å motvirke de negative konsekvensene for handel man bl.a opplevde i perioden fra mars og fram til sommeren 2020. Tiltaket gir grunnlag for arbeidsplasser i sentrum og kan gi økt aktivitet og positive resultater, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning.

+ Verdens vakreste frimerke

av

Et frimerke, som er laget etter et maleri av Harald Sohlberg, er blitt kåret til verdens vakreste frimerke i 2019. Maleriet heter «Gate i Røros, 1903». Det vakre vintermotivet fra Røros vant konkurransen Nexofil som arrangeres av frimerke–tidsskriftet El Eco i Spania, skriver NRK.

Harald Sohlberg er en av Norges viktigste kunstnere. Posten ga i 2019 ut to frimerker for å markere at det var 150 år siden han ble født.

Frimerkene er utformet av Camilla Kvien Jensen. Dette var hennes første frimerkearbeid. Frimerkene kom i salg fra fredag 14. juni i fjor.

Et frimerke fra Peru med et motiv av fjell og landskap fikk andreplassen i konkurransen verdens vakreste frimerke 2019.

– Det er alltid morsomt å bli verdensmester. Det er et bevis på at Norge lager flotte frimerker som også vekker internasjonal anerkjennelse, sier frimerkedirektør Halvor Fasting i Posten Norge til NRK.

Sohlberg er først og fremst kjent for sine landskapsmalerier – fargerike og vakre kunstverk med melankolske overtoner. Hans storslåtte maleri Vinternatt i Rondane med det magiske blå lyset er blitt kronet til Norges nasjonalmaleri.

Frimerkene som ble gitt ut i forbindelse med at Harald Sohlberg fylte 150 år i år 2019 har motiver fra Røros. Det ene viser også Sohlbergs selvportrett. På bildet ser vi fra venstre kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten, frimerkedesigner Camilla Kvien Jensen, Sohlbergs barnebarn Ragnhild Sohlberg og samlingsdirektør Stina Högkvist i Nasjonalmuseet. Foto: Håvard Jørstad, Posten

+ Trygg handel på Røros

av

Røros Handelsstand har søkt Røros kommune om midler fra covidfonet. I forbindelse med «Jul på Røros» 2020, ønsker handelsstandens medlemmer å aktivere tiltak som bidrar til en trygg hendelsopplevelse på Røros – for både tilreisende, lokale kunder og ansatte i butikkene. Gjennom felles tiltak, som ivaretar trygg opplæring av ansatte og ekstra vakthold, vil smittevernhensyn kunne oppfylles og samtidig bidra til økt aktivitet i sentrum av Røros i form av omsetning og besøk. Erfaringene fra dette vil kunne være med på å opprettholde en trygg handelsopplevelse på Røros.

I saksvurderingen heter det at av arrangementene på Røros er julemarkedet på Røros en av de største og aller mest populære aktivitetene igjennom året. De har i år grunnet Covid-19 pandemien vært nødt til å endre konseptet for gjennomføringen. Dette har tidligere år vært avholdt fra torsdag til søndag en helg i desember. I år endrer man hele konseptet fra en «helg» til å lage «Jul på Røros» i hele desember. Dette er en stor endring både for besøkende og fastboende, og ikke minst for handelsdrivende. Dette vil igjen føre til at man må tenke annerledes på gjennomføring og hvordan man skal kunne gi en helhetlig flott opplevelse i 4 uker.

I denne sammenhengen er det en egen arrangementsgruppe bestående av handelsstandsforeningen, reiseliv og destinasjonsselskap som jobber sammen med å utvikle et helhetlig konsept som skal gi en best mulig opplevelse av Røros for alle fastboende og besøkende i førjulstiden. En god gjennomføring av Jul på Røros vil forhåpentligvis gi både et positivt miljø og økonomisk bærekraftig julemåned for de næringsdrivende som er avhengige av gode arrangementer for å sikre inntekter gjennom vinteren.

Undersøkelser viser at opplevelse er en stadig større del av både handel og fritid. Med grunnlag i dette så er nettopp viktigheten med et levende sentrum det som kan gi gjenkjøpsverdi og at folk kommer tilbake flere ganger. Man tror også at etter Covid-19 pandemien er det et større behov enn noen gang for at man står samlet med å gi en helhetlig handels- og besøksopplevelse.

Det at man har en handelsstand som kan koordinere felles arrangementer er en viktig del av aktiviteten i sentrum igjennom hele året. Det er også viktig at man har en organisasjon som kan jobbe med forutsigbarhet for kunder, fastboende og tilreisende. Dette med tanke på synlighet og samlede åpningstider, informasjon om aktiviteter osv.

Røros Handelsstand Forening er en medlemsorganisasjon som samler sentrumsbutikkene og andre lokale næringsaktører innen handel på Røros.

Kommunedirektøren innstiller på at det innvilges kr 149.300,- i tilskudd til Røros Handelstand. Saken blir behandlet i Formannskapet førstkommende torsdag.

Alle med symptomer på luftveisinfeksjon skal teste seg

av

Pressemelding fra Røros kommune

Det er fortsatt viktig at du tester deg for covid-19 med en gang du får symptomer på luftveisinfeksjon. Voksne personer skal ikke vente for å se om symptomene gir seg. Se egne anbefalinger for barn.

Tidlig test hjelper oss å oppdage og stoppe et smitteutbrudd raskere.

Korona ligner vanlig influensa og forkjølelse

Symptomene på korona er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Det samme gjelder hvis du får en vanlig forkjølelse.

Test deg hvis du får ett eller flere av disse symptomene; feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt smaks- eller luktesansen og muskelverk.

På Helsenorge sine nettsider kan du lese mer om symptomene på covid-19.

Slik bestiller du tid for test

Vi oppfordrer alle våre innbyggere om å ha lav terskel for å teste seg. Alle som befinner seg i Røros kommune når de får symptomer skal teste seg på Røros legesenter.

HUSK! Du skal være i karantene til du er fri for symptomer

Husk at du skal være i karantene helt til du er symptomfri. Dette gjelder selv om du mottar negativt svar på testen. Se når og hvor lenge du skal være i karantene etter testing.

Fortsatt krav om karantene for hytteeiere i Norden

av

Pressemelding fra Fylkesmannen

Regjeringen viderefører krav om karantene for hytteeiere i Norden. Det ble klart i en pressemelding 10. november 2020.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalte i utgangspunktet unntak for karantene ved kortvarig opphold på fritidsbolig i Sverige. Anbefalingen ble senere trukket tilbake på grunn av smitteutviklingen, og Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fraråder nå unntak fra karantene.

Det er årsaken til at regjeringen viderefører krav om karantene for hytteeiere i Norden. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet begrunner rådet med sterk økning i smitte i Europa den siste tiden, og dermed økt risiko for importsmitte.  

Legger frem ny kompensasjonsordning

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet 

Regjeringen foreslår en ny kompensasjonsordning på inntil 5 milliarder kroner, for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Utbruddet av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak skaper fortsatt utfordringer for store deler av norsk næringsliv. Derfor foreslår regjeringen å etablere en bred, midlertidig kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av krisen.

– Utviklingen i smittesituasjonen tilsier at det er et behov for en mer omfattende støtteordning enn det som tidligere ble lagt til grunn. Derfor kommer vi med nye tiltak. Målet er fortsatt å hjelpe ellers lønnsomme og omstillingsdyktige bedrifter gjennom koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø. 

Regjeringen vil sette av 5 milliarder kroner til ordningen, i perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021. Budsjettforslaget er en overslagsbevilgning, som følger av regelverk fastsatt av Stortinget.

Dekker mer enn tidligere

Ordningen gjelder for de samme næringene som den forrige kompensasjonsordningen, og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen, og det jobbes med å sette opp en søknadsportal som vil være åpen fra januar 2021.

For å gjenspeile en mer utfordrende situasjon nå enn man så for seg før sommeren foreslår regjeringen å dekke inntil 60 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader for september og oktober, som er en økning av støttenivået fra 50 prosent i august. Som følge av innstrammingen i myndighetenes smitteverntiltak tidlig i november foreslås det å heve nivået til 70 prosent fra og med november.

Fakta om ordningen

  • Den nye kompensasjonsordningen for næringslivet bygger på den tidligere ordningen forvaltet av Skatteetaten.
  • Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknad for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet i januar 2021. Søknad for januar og februar skal sendes i mars 2021.
  • Støtten beregnes med utgangspunkt foretakets faste, uunngåelige kostnader, ganget med omsetningsfall i prosent og ganget med en justeringsfaktor. Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen vil støtte øke dersom strengere smitteverntiltak fører til at bedriftene får høyere omsetningsfall.
  • Når justeringsfaktoren er på 0,7 betyr det at ordningen kan dekke inntil 70 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet. Et foretak med 50 prosent omsetningsfall vil få dekket 35 prosent av kostnadene, mens et foretak med 100 prosent omsetningsfall vil få dekket 70 prosent av kostnadene.

+ Landbruksplan ut på høring

av

I planutvalgsmøtet førstkommende torsdag skal den nye Landsbruksplanen for Røros kommune opp til behandling før den sendes ut på høring.

Den forrige landbruksplanen ble utarbeidet ved årtusenskiftet i 1999/2000 og har således blitt erstatningsklar for lenge siden.

– Da dette er såpass lenge siden og mye har skjedd i utviklingen av landbruksnæringen, har arbeidet med denne planen blitt krevende og det er reist mange utfordringsbilder i planprosessen, heter det i saksdokumentene til møtet.

Arbeidet med den nye planen startet sommeren 2018 og det er et presserende behov for å få den ferdigstilt så raskt som mulig. 

Planen viser til landbrukets verdier, interesser og behov. Den skisserer viktige hovedområder med delmål og tiltaksstrategier. Planen skal være gjeldende i 10 årsperioden 2021 – 2030 med en fireårig tiltaksdel, 2021 – 2024. Tiltaksdelen skal revideres hvert 4. år.

Kommunens saksvurdering:

Landbruksnæringen, med effektiv og agronomisk jord- og skogbruk, bidrar positivt i klimasammenheng der det blir skapt arbeidsplasser, produsert mat, kunnskap, beredskap og biologisk mangfold spredt i hele kommunen. Dette har videre verdier også regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er valgt ut fire hovedtema i planen: 

– Bonden i samfunnet

– Ressursgrunnlaget

– Eiendomsstruktur

– Verdiskaping og foredling

Planens visjon:

«Røroslandbruket skal være et levedyktig, framtidsretta, stolt og bærekraftig fjellandbruk med lokal identitet basert på utnytting og videreforedling av lokale ressurser. Det er viktig at lokale fortrinn som «Lokalmathovedstaden Røros», reiselivet, verdensarvstatus og særegne landbruksskapte kulturmiljøer, bygger opp under Røroslandbruket».

Klima       

Klimaspørsmålet behandles også i planarbeidet og Røroslandbrukets bidrag til klimaløsninger er trukket frem der. 

– Det er et krav til alt planarbeid i dag at klima skal være et tema. Landbruket har blitt omtalt mye i klimadebatten. Dette har ført til at denne sektoren har sett på mange løsninger og alternativer. Det er igangsatt større forskningsprosjekt, utviklet nye tekniske løsninger og igangsatt målretta tiltak. Det har også bidratt til at eksisterende kunnskap har blitt sett på og kommet bedre fram i debatten. Røroslandbrukets bidrag til klimaløsninger er trukket fram i dette planarbeidet, heter det i saksdokumentene. 

Planen sendes ut på høring frem til 20. desember og skal opp til endelig behandling i kommunestyret på nyåret. 

+ Ingen kutt ved Røros skole

av

Kommunedirektørens forslag til budsjett for Røros kommune 2021, som skal opp til behandling i kommunestyret 26. november, inneholder ingen reduksjon for Røros skole. I forhold til budsjettet for 2020, legges det opp til en betydelig økning. På sosiale medier er det mange som uttrykker sinne over at bevaring av skolene i bygdene, fører til kutt ved Røros skole. Dette har ingen rot i kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021.

Isak V. Busch i Brekken. Foto: Tore Østby

– I budsjettforslaget legges det opp til en økning i ramma til Røros skole med omlag 2,4 millioner kroner. Dette handler om at Røros skole har vært budsjettert for lavt over tid, og er i realiteten en tilpassing av kartet til terrenget. Det er ikke riktig at det kuttes til Røros skole, slik jeg ser enkelte hevder. Det er tvert i mot en økning, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.

I følge KOSTRA-tallene bruker Røros kommune mer på skole enn det som er satt som gjennomsnittet, for kommuner med 5.600 innbyggere. Disse tallene tar ikke høyde for om en kommune har ett eller flere sentre, og det tas heller ikke høyde for avstander. Kommunedirektøren og økonomisjefen i Røros kommune har i prosessen rundt forslaget om å legge ned skoler, vist til ROBEK-spøkelset og påpekt at de kan bli nødvendig med kutt på andre områder i fremtiden.

Kommuneøkonomien i Røros kommune er stram, og i årene som kommer vil nedbetalingen at flere store nye bygg bli en del av kostnadsbildet. Mye tyder på at det ikke blir legg å komme fram til budsjetter i balanse i årene som kommer. Det vil heller ikke bli lett om man legger ned de to bygdeskolene. Det er ikke mange barnefamilier som flytter fra kommunen som skal til, for å tape hele det beløpet man sparer. Det er heller ikke så stor tilflytting av barnefamilier som skal til for å forbedre økonomien.

Kommunestyret har gjort et vedtak om å satse på bygdene, og få tilflytting av barnefamilier dit, og dermed også til Røros kommune. Lykkes det, vil det gi Røros kommune bedre økonomi i årene som kommer. Mislykkes dette, vil det trolig ikke være mulig å redde bygdeskolene, og Fylkesmannen vil igjen banke på døra med ROBEK i dokumentmappa si.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.