Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Nissen mister trua på seg sjøl i år også

av

SommerRhode er i gang med den sjuende produksjonen av «Nissen som mista trua på seg sjøl» og i dag fredag 27.september lanserer de forestillingen og slipper billettene. 

Premieren vil være 6.desember under julemarkedet og de vil spille fem forestillinger i løpet av fredag og lørdag. Forestillingen spilles i Rasmusgården. Forestillingen startet i 2016 i Bentgården, men flyttet til Rasmusgården for noen år siden der de skal være i år også.

– Det har vært veldig fint. Det var veldig fint i Bentgården, men vi trives også veldig godt i Rasmusgården. Det er veldig fint å ha julemarked her rett utenfor, sier Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.

«Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse. Tror vi på nissen? Er han ekte? Finnes det underjordiske vesener som vi ikke kan se, men som er der likevel.

Årets forestilling blir ganske lik fjorårets forestilling. Det er samme cast og samme musikere.

– Men det er jo teater da. Det er enda september så om vi finner på noe det, det får vi jo se. Man må nesten komme og se forestillingen for å se, sier Åsmund.

SommerRhode har med seg små hjelpere i år også. De har med seg Tirill Emilie Aalmo-Stabell og Mikkel Malum Tøndel i rollene som Eira/Ask. Tiril Emilie og Mikkel var også med i fjor. Åsmund forteller at de gjorde en veldig fin figur da. Og SommerRhode er vedlig glade for at de vil være med dem i år også. Fremover blir det etterhvert øving frem til premieren 6. desember.

Det skal være en forestilling på fredag, og fire forestillinger på lørdag. Premieren er på ettermiddagen, og på lørdag blir det forestiullinger hele formiddagen. Fordi premieren spilles på ettermiddagen blir det litt annerledes lys enn på dagforestillingene på lørdag.

– «Nissen» har blitt en populær og naturlig del av julemarkedet og vi satser på fulle hus i år også. Vi elsker å spre julestemning rundt til juleglade barn og voksne!  Billetter får du tak i på Røros turistkontor eller på Hoopla, sier Karianna Sommerro og Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.

Medvirkende i forestillingen er: 
Nissejenta: Karianna Sommerro
Malmnissen: Åsmund Lockert Rohde
Eira/Ask: Tirill Emilie Aalmo-Stabell/Mikkel Malum Tøndel
Musikalsk leder/gitarist: Einar Kjensmo Fuglerud
Fele: Ingrid Gausemel Remøy
Piano: Lars Anda Berg
Perkusjon: Lasse Ehn

Nissen som mistet trua på seg sjøl blir vist i Rasmusgården under årets julemarked. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Musikk og helse hånd i hånd

av

Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Ane Linn gjør mye forskjellig i sin jobb som kan knyttes opp mot begrepet musikk og helse, blant annet babysang for nybakte foreldre og deres babyer en gang i uken. Hun har også kor på norsk for innvandrere, sammen med kollega Lester Goodwine. De som går introkurs på voksenopplæringssenteret får tilbud om en time med korsang i uken. Der brukes sang som verktøy.

– Sang er et veldig godt verktøy for å lære språk, så dette har skolen lagt inn i sin timeplan. Det er råkult at de tenker at kreative fag også kan hjelpe inn i språkopplæringen, som det da også helt beviselig gjør, sier Ane Linn Haagaas.

Ane Linn har også musikkterapigrupper, blant annet på Røros Videregående skole. I disse timene spiller de forskjellig musikk, utforsker instrument, samspill, musikklek og aktivitet. Ane Linn har også musikkterapitimer med enkeltelever, og musikksamlinger i barnehagene.

Eldre
Innenfor eldrehelsefeltet er det etter hvert blitt en større bevissthet rundt bruk av musikk, og hvordan musikk kan brukes som et verktøy. Musikkbasert miljøbehandling er for eksempel et opplegg som handler om bruk av musikk i omsorg. Her inngår både musikk som verktøy i hverdagssituasjoner og som sosialisering, identitetsstyrking, hukommelsesstimulering og bevegelsestrening.

Ane Linn har ikke jobbet så mye innenfor eldreomsorgen selv, men hun kjenner mange som gjør det og har gjort det. Musikk er et godt verktøy her, og det er mange måter å bruke musikk på. Men det er som andre verktøy – man må lære seg å bruke det. Man kan bruke innspilt musikk eller man kan bruke sin egen sangstemme. Men at det fungerer er det ingen tvil om.

– Musikk er en kjempeviktig komponent i livene våre. Jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er opptatt av at man må finne ut av sin egen glede med musikk. Skal man bruke det som helseressurs i eget liv, kan man tenke igjennom: – Hva er det som gjør meg godt? Hvilken musikk bruker jeg, og hvilken musikk trenger jeg?

Verktøy
Musikkterapi er et ganske stort felt, da det både er et fagfelt, forskningsfelt og praksisfelt. Musikkterapeuter jobber i hele spennet fra 0 til 100 år, med mange slags mennesker. Noen jobber i spesialpedagogikken, noen på sykehus, noen i kulturskolen slik som Ane Linn, noen jobber i eldrehelse, andre jobber i psykisk helse og rus og noen jobber på ungdomshus. Det er stor variasjon i hvor man jobber og da vil også hva man gjør variere veldig.

Ane Linn jobber primært med barn og ungdom, med ulike utfordringer og diagnoser. Hun har flere individuelle timer, og alle timene er individuelt tilpasset ut ifra behov og hvilke ressurser den enkelte har. Noen ganger jobbes det med læreforutsetninger, motivasjon, fokus og språk. Noen ganger handler det aller mest om at musikkterapien skal være en positiv mestringsarena, at man kommer til kulturskolen og utforsker musikk på sine premisser. Det kan også handle om å lytte til musikk og snakke om det som dukker opp under lytting.


Even Ruud, en nestor i musikkterapi har definert musikkterapi som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter.

– Jeg får ikke en musikkterapielev for at denne skal bli veldig god til å spille piano, selv om vi gjerne kan gjøre dette i timene om eleven ønsker å spille piano, sier Ane Linn. –

Primært jobber ikke en musikkterapeut med opplæring, men det kan selvsagt inngå i timene. Kanskje man trenger å lære tre akkorder for å kunne skrive en låt om livet sitt eller for at følelsene skal komme ut må man mestre enkel musikkteori. Mange ganger er det lettere å uttrykke ting i musikk enn det er gjennom å for eksempel sitte å snakke om det. For mange er det en fin måte å bearbeide ting på.

Hovedmålet er heller at man kjenner selv på egne ressurser, egen mestring og utforske hele det spennet som musikken kan tilby. Alt skjer i kommunikasjon med musikkterapeuten, så det er viktig relasjonelt arbeid også. Kommunikasjon er også en hovedbase i det vi holder på med. Generelt jobber musikkterapeutene mye med mestring, glede, samspill, og det at den de jobber med skal oppleve at man har ressurser, får til noe, i møte med en annen.

-Musikk gir følelsene våre en ytre representasjon. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, hvordan man har det inni seg. Men når du kan uttrykke det i musikk så er det ofte enklere. Det trenger ikke å være tekst heller. Det kan være måten du spiller på, melodien du velger eller intensiteten du har i samspillet. Det er et kjempestort mulighetsrom innenfor musikk, og det er det som er så fint – for vi er så forskjellige. Det som er så fint med musikkterapi som terapiform er at det kan tilpasses veldig mange behov og veldig mange utfordringer. Og så kan man selvfølgelig ikke si at dette kommer til å være aldeles magisk for alle, men for svært mange kan det fungere kjempefint, sier Ane Linn Haagaas.

Leter etter veien ut av ROBEK på Vauldalen

av

Mandag 30. september møtes kommuneledelsen, og de fremste politikerne i Røros på Vauldalen, for å stake ut veien ut av ROBEK-lista. Den økonomiske situasjonen i kommunen er vanskelig, og veien ut kan bli lang. Resultatet av dette møtet kan bli forslag om nedleggelser på flere områder. I utgangspunktet er bare oppfylling av lærernormen oglovpålagteassistenter til elever som trenger det fredet.

Dialogkonferanse 2 er ett av to faste, forberedende møter til arbeidet med budsjett- og økonomiplanen. I år er det økonomiplan for 2025-2028 som skal vedtas. På konferansen deltar formannskapets medlemmer, i tillegg de at de partiene i kommunestyret som ikke er representert. i denne kommunestyreperioden er dette Røroslista, Rødt og Venstre. Videre deltar fire representanter fra de tillitsvalgte, kommunedirektørens ledergruppe og medlemmer av staben.

Politikerne har vedtatt å utrede privatisering på flere områder i teknisk sektor. Samtidig er kommunen i en prosess med å avprivatisere i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer har gitt store merkostnader.

Redusert åpningstid ved servicetorg er så langt det eneste tiltaket politikerne signaliserer at det vil slutte seg til. Politikerne er skeptiske til å redusere bemanning i skolene. Forslagene som er oppe, er å ikke gi rettighetsfestet spesialpedagogikk, og gå under den lovbestemte lærernormen. Det er i dag mange kommuner som ikke oppfyller lærernormen. Formannskapet har nå fredet disse områdene mot kutt.

Det ligger på bordet et forslag om å legge ned en hel fast avdeling i Gjøsvika. Nå er det sju personer, som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass på venteliste i Røros kommune. Et forslag er å ikke ansette kommunepsykolog. Dette er et sparetiltak, som i realiteten allerede ligger inne i regnskapet, som har utløst plass på ROBEK. Det er ikke ansatt noen kommunepsykolog i dag.

Røros kommune har svært trang likviditet. I første halvår har situasjonen forverret seg, og om kort til vil kommunen trenge ytterligere en økning i driftskreditten. Dette er kostbare penger, og rentene på driftskreditten er høyere enn på andre lån. Røros kommune er slik sett godt etablert i luksusfellen. I juni i fjor tok Røros kommune opp en driftskredit på 60 millioner kroner. Disse pengene har strukket til i ett år, og kontoen er i ferd med å gå tom igjen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler at Røros kommune trenger økt driftskreditt. Foto: Tore Østby

I lang tid har Røros kommune hatt en negativ kontantstrøm. Kommunen bruker hele tiden mer penger, enn det som kommer inn. To måneder skiller seg ut som ekstra vanskelig. Det er august og desember, da kommunen ikke mottar skatteinntekter. Flere tiltak vurderes for å bøte på situasjonen. Et av tiltakene er å gå over til månedlig fakturering av eiendomsskatten. Det øker ikke inntektene, men gir en jevnere strøm av penger inn.

I 2023 gikk Røros kommune på et merforbruk på 38 millioner kroner. Likviditeten vil tilspisses ytterligere. En del av bildet er at lån tatt opp til pågående og planlagt byggeprosjekt, også er brukt opp. Pengene har ikke bare gått til nedbetaling av byggeprosjektene, men også til drift. Etter hvert kommer også regningene knyttet til disse prosjektene.

Det store underskuddet i fjor viser at det er lang vei fram til positiv kontantstrøm. Dagens møte i Formannskapet er en tidlig etappe i løpet mot å få til det. Mange tunge etapper gjenstår. Årsaken til at det er slik, er en rekke tunge investeringer gjort de siste årene. Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt over flere år. De nærmeste årene sluker byggene som er satt opp og, de nye byggene som kommer, så mye av driftsbudsjettet, at de knapt blir igjen nok til å utføre de lovpålagte tjenestene.

Bjørn Eidsvåg til Røros med jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake»

av

Pressemelding fra Røros konserter:

Tidligere i år fylte den folkekjære artisten Bjørn Eidsvåg 70 år, og i oktober legger han ut på jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake». Nå er det klart at turneen også vil by på hans første konsert på Røros på lang tid, når de spiller på Storstuggu fredag 7.mars!

En bauta i norsk musikkliv
Etter et halvt århundre i musikkbransjen står Bjørn Eidsvåg som en bauta i norsk musikkliv, hvor han fortsatt spiller et stort antall konserter hvert eneste år i alle landets kriker og kroker. Tidligere i år fylte Bjørn 70 år i et fullsatt Oslo Spektrum, og jubileumsturneen har allerede rekordsalg med over 25.000 solgte billetter i god tid før den begynner 18.oktober.

Om hva publikum kan vente seg på konsertene, sier Bjørn:
«Ingen vei tilbake» er overskriften på min jubileumsturné i høst. Vi skal nok se oss litt over skuldrene, men blikket er først og fremst rettet framover. Vi ønsker å vise at vi er relevante både tematisk og musikalsk. Noen av mine sanger har jo fått et nytt liv ved yngre kollegers tolkninger, og vi skal se om ikke flere kan få det ved å «pusse dem opp» musikalsk. Historiene bak noen av mine mest populære sanger skal fortelles og dere skal få vite noe om motivene bak de nye. Jeg har hatt en lang og begivenhetsrik karriere og fått lov til å oppleve at noen av sangene mine nærmest har blitt folkeeie.»

Når spilte Bjørn Eidsvåg sist på Røros?
Fredag 7.mars blir det konsert på Storstuggu. Hverken artistens management eller arrangør klarer å finne konkret informasjon om når sist Bjørn Eidsvåg besøkte Røros, men det er nok snakk om mellom 10 til 20 år siden.
De fleste av konsertene på jubileumsturneen har blitt utsolgte på kort tid, så arrangør anbefaler publikum å være ute i god tid hvis man ønsker å sikre seg billetter.

Billettsalget starter fredag 27.september hos Røros konserter.

Ny sjef på Coop Extra

av

Erlend Synnevåg er ansatt som ny butikksjef ved Extra Røros, og tiltrer 1. desember. Han er i dag butikksjef ved Coop Prix Kolbu ved Gjøvik. Erlend har samboer fra Røros, og de gleder seg ifølge Coop Midt-Norge til å flytte til Bergstaden.

Byggingen av Coop Extra startet høsten 2021. Bygget ble ferdig våren 2022, og åpnet dørene 24. mars 2022. I bygget ligger en Coop Extra butikk på 1800 kvadratmeter. Butikken kom i stedet for Coop Prix i Tollef Bredals vei, som stengte dørene da Coop Extra åpnet.

Coop Extra er godt mottatt på Røros, og satte omsetningsrekord onsdag før påske i år, med en omsetning på 670.653 kroner.

Viktig med trivsel i skiløypa

av

Sist vinter preparerte Røros tur- og løypeforening vinterstier for gående i Vola. De fikk mange positive tilbakemeldinger på dette tiltaket og kommer til å fortsette med dette også kommende vinter hvor foreningen vil se på muligheten for å utvide
vinterstinettet ytterligere, blant annet ved å knytte Småsetran sammen med Vola.

Det er ikke alle som går på ski og for mange begrenser det turmulighetene i vinterhalvåret. Det er heller ikke alltid like populært med gående i skiløypene. De ulike tiltakene løypeforeningen gjør for å øke trivselen i løypenettet er basert på deres samarbeid med Ren Røros om å skape Ren Turglede.

Andre tiltak løypeforeningen vil fortsette å gjennomføre er å sette ut flere søppelkasser for hoinnsjit ute i løypenettet og å plassere ut skilter med løyperegler og annen informasjon.

Nestleder i Røros tur- og løypeforening, Grete Gløtheim forteller at løypeforeningen er opptatt av trivsel i skiløypa.

– Vi i løypeforeningen ønsker gjerne at alle skal trives når de benytter seg av løypene våre. Og da ønsker vi å legge til rette for det, sier Grete Gløtheim.

De hører fra andre steder i landet at det er konflikter i løypenettet. Der blant annet folk som går kommer i konflikt med folk som går på ski. Slike konflikter ønsker Røros tur- og løypeforening å prøve og forebygge.

Grete forteller at de prøver å legge til rette for at alle skal få bruke løypene. Trivsel i løypene er veldig viktig.

– Vi ønsker at alle skal ta hensyn til hverandre, så det blir hyggelig for alle. Dersom du ser at folk strever med noe, så er det lov å stoppe opp og spørre om de trenger hjelp. Når du passerer folk gi et lite smil, si hei, det ønsker vi, sier Grete Gløtheim.

Starter gitarkurs for voksne

av

Driver av Musikklåven Røros, Rune Aalberg Alstad har stadig nye og spennende prosjekt. I høst blir det gitarkurs for voksne. Rune har litt troen på når ting oppstår av seg selv. Det kan være en ytre påvirkning som gjør at man setter i gang noe, og det er ganske mange som har spurt om opplæring i gitar for voksne folk. Dermed blir det gitarkurs for voksne med oppstart i uke 42 i Musikklåven Røros. Det blir gruppekurs med fire til seks stykker i hver gruppe. Kurset blir på mandager i en seksukers periode.

Rune har undervist i gitar siden han var 18 år gammlel. Det begynner å bli godt over 20 år siden. Hans filiosofi er at man må starte med det som er artig. Sjekke at man har rytmen med noen enkle grep. Finne noen låter som folk liker.

– Vi begynner der gnisten er størst for da er det artigere å lære og øve også. Mens dersom man begynner med noter og teori da kan man falle av. Det var liksom gamlemåten i gamle dager å starte med det kjedelige først, og dersom du holdt ut i to år med det så fikk du spille de kule sangene. Vi starter med det kule og så får resten komme etterhvert, sier Rune Aalberg Alstad.

Rune har undervist mange unge. Dagens ungdom er vant med at ting kommer litt kjappere. Det må tilpasses i tiden med hvordan man legger opp undervisningen.

– Det er rask mestring, få til enkle låter, og det går an å forenkle mye. Man tar noen enkle grep i starten så kan man bygge på det, sier Aalberg Alstad.

Rune har veldig tro på samspill. Kanskje noen i gruppen kan spille solo, slik at man kan dele opp litt. Han har tro på å kjenne på den fellesskaps følelsen. Det er mestring Rune ønsker å starte gitarkurset med. Det er i trå med Musikklåven sine grunnverdier som er mening og mestring med musikk.

Trivelig jobb å være løypekjører

av

Under Verdensmesterskapet i hundesport som arrangeres på Røros i perioden 8.-15.februar 2025 er det Røros tur- og løypeforening som har ansvaret for å lage de løypetrasèene som skal benyttes under verdensmesterskapet, med unntak av Femundløptrasèen. Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold har lenge vært i gang med å planlegge
traséer, rydde kratt og kjerr slik at Røros kan presentere de beste løypene som det er mulig å få til.

Alle konkurranser har start og målgang på Gjettjønna unntatt Femundløpet som starter i Kjerkgata og foregår i ulike trasèer i området Småsetran, Skåkåsen, Hittersjøen, Djupsjøen og Langegga avhengig av konkurransenes lengde. En av løypemaskinene til løypeforeningen vil kontinuerlig kjøre i VM-løypene, mens den andre kjører i øvrige deler av løypenettet, slik at alle som vil ta seg en skitur under mesterskapet vil ha et tilbud om oppkjørte spor.

Røros Tur- og løypeforening har flere løypekjørere, og de trives veldig godt i jobben sin.

– Jo, det er den fineste jobben jeg har, faktisk. Sette seg ut tidlig om morgenen i mørket, kjøre, se på dyrelivet, drikke kaffe og høre svensktopper, og møte bare blide folk, sier Arne Drøyvollsmo.

Arne møter folk i løypa selv om han er tidlig ute på jobb. For noen er det nesten om å gjøre å være ute først, og nesten nå igjen løypemaskina. Arne møter de første ved 8 – 9-tiden. Kanskje noen tidligere også, det kommer an på været.

Løypekjørerne er ute i både vind, snø og sol.

– Ja, det kan være ymse vær, siktforhold men stort sett går det bra når det er merket godt og vi er kjent så går det bra, sier Magne Kolstad. Han synes det er veldig trivelig å treffe folk ute i løypa. Stort sett er det bare takknemlige folk som er glade for at de kjører spor.

Folk følger med på trekking om hvor løypekjørerne er til enhver tid.

– Det er engasjement, så det er bra, sier Magne.

Frode Hermo startet som løypekjører forrige vinter. Nå er han klar for å gå på en ny vinter som løypekjører. Han synes det var en fin opplevelse å være løypekjører i fjor vinter, og det ga mersmak. så han er veldig glad for å få være med videre.

Hvorfor er det så bra å kjøre løypemaskina?

– Du er oppe tidlig om morgenen, og du treffer veldig mye trivelig folk. Og så gjør du en innsats synes du for lokalbefolkningen, og det er mye glade folk som er ute å renner og synes det er greit å ha et spor å gå etter. Så veldig mye positivt med dette, sier Frode Hermo, som er en av dem som skal være med å kjøre under Verdensmesterskapet i hundesport. Det synes han er spennende. Det har han aldri vært med på før, men han har mange gode karer rundt seg som han regner med rettleier og forteller, så det tror han går bra.

Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold er klar for sin 15. sesong som løypekjører. Han har ikke kjørt VM-løyper før, men han har kjørt NM-løypa for NM på ski. Ove forteller at de begynner å preparere VM-løypene når det går an. Når det begynner å bli is og snø er det bare å begynne. VM-løypene blir ikke preparert etter at VM er ferdig. De har ikke avtaler med grunneiere på lengre tidsperspektiv.

Røros tur- og løypeforening holder nå på å forberede seg til sesongstart, men de vet ikke når sesongen kan starte.

– Dersom det har vært barfrost og begynner å komme 15 cm med snø, da går det an å begynne å tenke løyper. Ihvertfall etter grusveier som ikke blir brøytet. Kommer det kanskje 10 cm etter det så er det løyper, sier Ove Klemmetvold.

I år blir det innkjøpt ny løypemaskin.

– Det blir et tungt løft, men man må ha utstyr skal man få til løyper, sier Klemmetvold.

Annerledes og uforutsigbar eventyrlig lørdag

av

Det er bøkene som tar kontrollen under bibliotekets eventyrlige lørdag førstkommende lørdag. Oppleser Ane Linn Haagaas settes virkelig på prøve når bøkene tar styringa og hvem vet da hva som kan skje?  Etterpå kan den som vil tegne en tegning til bibliotekets «Bestemme selv»-utstilling.

– Velkommen til en annerledes og uforutsigbar formiddagsstund på biblioteket, lørdag 28.9, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturminnefond

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med kulturminner. Kulturminnefondet ser det som viktig at det legges til rette for en fremtidig bruk at kulturminner som settes i stand. Mange kulturmiljøer reddes i dag av eierens motivasjon, engasjement og vilje. Lokalsamfunn og dugnadsinnsats. Frivillige og ildsjeler. Det nære samarbeidet med eierne er derfor Kulturminnefondet viktigste strategi. 

Det kan være vanskelig å sette ord og tall på hvordan kulturminner, bygningsarv, kulturmiljø og håndverkstradisjoner påvirker oss. Og hvilke verdier de representerer. Og hvorfor det er viktig å ta vare på dem.

En ny utredning fra Agenda Kaupang og Asplan Viak dokumenterer den store samfunnsnytten som blir utløst gjennom Kulturminnefondets tilskuddsordning. Rapporten viser også at kulturminnene som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt; de blir også aktivt tatt i bruk. Dette mer enn dobler samfunnets innsats for å bevare kulturminner, samtidig som det utløser privat engasjement og midler fra andre kilder.

Kulturminnefondet påvirker også kvaliteten i bevaringsprosjektene fordi fondet har en løsningsorientert dialog med søkerne som kan «dulte» prosjektene i riktig faglig retning. 

Det skal være enkelt for eiere å søke om tilskudd, og det skal være enkelt å kontakte Kulturminnefondet. Kulturminnefondet vil finne gjennomførbare og bærekraftige løsninger sammen med eierne.  De fleste søkerne synes også det er enkelt å lage søknaden sin selv.

Allmennhetens tilgang til og opplevelse av kulturminnene er en viktig faktor for å vurdere samfunnsnytten. Resultatene viser at en stor andel av tilskuddsmottakernes kulturminner er tilgjengelige for allmennheten, enten visuelt fra veier og plasser, eller ved at folk kan gå inn på området, i bygningene, eller rett og slett oppleve kulturminnene.  

Antallet mennesker som opplever kulturminnene øker betydelig etter istandsetting, noe som tyder på at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til å gjøre kulturminner mer tilgjengelige og opplevelsesrike for et bredt publikum. 

Dette er spesielt viktig fordi vi er mange som verdsetter autentiske og historiske opplevelser. 

Kulturminnevern gjør lokalsamfunn til bedre steder å leve. Ifølge informantene skaper kulturminnevern identitet, tilhørighet, stolthet og samhold, som er viktige dimensjoner av sosial bærekraft. Det bidrar til aktive lokalsamfunn med dype røtter. Tilskuddet får flere til å reflektere over egne kulturminneverdier og hva de kan gjøre for å bevare dem.

Undersøkelsen viser hvordan bevaring av kulturminner bidrar til lokal og regional utvikling. For eksempel kan istandsetting av historiske bygninger ha en positiv effekt på lokalmiljøet, og kan skape oppdrag for håndverkere og muligheter for kurs og opplæring.  

Hver krone som blir gitt i tilskudd, gir 3,38 kroner i samlet innsats. Folk bruker egen tid, penger og materialer som de ellers ikke ville brukt. Det utløses også en stor frivillig innsats. 

Undersøkelsen viser at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til økte leieinntekter, nytt eller utvidet bruksområde og kvalitetsmessig forbedring av kulturminner til næringsvirksomhet. 

Bruken av kulturminner til næringsvirksomhet og offentlig tilgjengelighet øker også etter istandsetting. Spesielt når det gjelder overnatting, servering, annen næringsvirksomhet og bruk som museum eller utstilling.  

Dette viser at Kulturminnefondets tilskudd er viktig for å gjøre kulturminner aktive og en del av økonomiske og sosiale aktiviteter. 

Samlet sett tyder resultatene på at tilskudd fra Kulturminnefondet spiller en viktig rolle i å sikre at kulturminner blir tatt i bruk etter istandsettelse. 

Vi trenger kulturminner fordi de hjelper oss å forstå og bevare historien vår. De gir innsikt i hvordan tidligere generasjoner levde, hvilke verdier de hadde, og hvordan samfunnet har utviklet seg over tid. Kulturminner er viktige for nasjonal og lokal identitet. De fungerer som symboler for en felles kulturarv, noe som styrker fellesskapsfølelsen og tilhørigheten i samfunnet.

Ved å bevare kulturminner kan vi lære om teknologier, kunst, arkitektur og skikker fra tidligere tider. Dette bidrar til økt forståelse for både historiske og kulturelle utviklinger.

Mange kulturminner trekker turister, noe som kan bidra til økonomisk vekst for lokalsamfunn gjennom reiseliv og kulturarrangementer.

Bevaring av gamle bygninger og kulturarv kan være en miljøvennlig praksis. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende strukturer reduserer behovet for nybygg og ressursforbruk.

Kulturminner representerer mangfoldet i vår felles historie. De gir oss muligheten til å forstå ulike tradisjoner, religioner og levemåter, noe som fremmer toleranse og respekt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.