Først med nyheter fra Røros
Rørosrypan har avviklet virksomheten og stengt dørene. Butikken hadde femårsjubileum i oktober i fjor. I likhet med mange andre, har butikken slitt under pandemien. Nå er det klart at Rørosrypan ikke klarte å komme seg igjennom den spesielle situasjonen de har stått i det siste året.
Av Tore Østby og Iver Waldahl Lillegjære
Rørosbanken har lånt ut store pengesummer til Magne Modalsli som kjemper mot tvangssalg for kjøpesenteret han eier i Nesbyen. Rørosbanken stiller opp med en kontokreditt på 4,4 millioner kroner. Lokalbefolkningen i Hallingdal rister på hodet av Rørosbankens redningsaksjon. Modalslis advokat bestrider fremstillingen.
Forskjellige kreditorer har tatt fått gjennomført tvangssalg på to av kjøpesentrene som Modalsli har drevet, men Rørosbanken har senest rett før helgen gitt han en kontokreditt på 4,4 millioner som potensielt berger kjøpesenteret i Nesbyen. Dette er ett av de fire kjøpesentrene som er eller har vært eid av Modalsli som er på tvangssalg. Ordfører i Nesbyen kommune Tore Haraldset forteller om et kjøpesenter som han frykter snart står tomt hvis det ikke blir noen avklaring innen kort tid.
– Det er en sak som ligger til domstolene som vi venter på en avklaring på. Nesbyen senter er snart tomt. Senteret er kjernen i sentrum her så det er viktig for oss at det kommer en avklaring på dette snart, sier han til Rørosnytt.
Banker begjærte tvangssalget
Dette er en fellesnevner for alle de fire sentrene som Modalsli har vært involvert i. Ålingen kjøpesenter i Ål ble tvangssolgt i fjor sommer, Sandberggården kjøpesenter på Skreia ble også solgt på tvangssalg i fjor. Notodden kjøpesenter havnet på tvangssalg rett etter.
Det er SpareBank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet som har begjært tvangssalget av Nesbyen senter. Kontokreditten på 4,4 millioner fra Rørosbanken kan berge senteret for Modalsli hvis kreditorene går med på betingelsene.
– Vi kan ikke se at vi har mottatt begjæring om heving av tvangssalget fra saksøker. Tvangssalget er dermed ikke trukket per dags dato, sier Grethe Tyribakken Andersen førstekonsulent hos Hallingdal Tingrett til Rørosnytt.
Konsekvensen av måten sentrene drives på kan se ut til å være at butikkene forsvinner fordi Modalsli ikke gjør opp for seg. Finansavisen har skrevet en rekke artikler som er kritiske til Modalsli og måten har opererer på. I en av dem siteres en lokalmann på kjøpesenteret i Ål.
– Den mannen har ødelagt så mye for varehandelen på Ål og er den mest forhatte mannen her oppe, sier en anonym kilde til Finansavisen.
Ordfører Tore Haraldset i Nesbyen forteller at folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte.
– Folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte. Først var det sporten som forsvant og så var det bokhandelen og nå forsvinner vel Cubus. Det er mange butikker som blir borte mens saken pågår, forteller han.
Takst lavere enn pant
Taksten på kjøpesenteret i Nesbyen er på 21 millioner kroner gjennomført av Verdian Analyse i mars i fjor. Rørosbanken har tinglyst en pant på 40 millioner på kjøpesenteret som ble utstedt 14. januar i år. Rørosbanken sitter også med et pantedokument på 15 millioner på en annen eiendom som Modalsli eier gjennom firmaet Ra Eiendom. Denne tomta ble begjært tvangssolgt av Sparebank 1 Hallingdal Valdres relativt nylig, men etter det Rørosnytt erfarer ble denne også berget av Rørosbanken. Prosessen hadde kommet så langt at det hadde kommet inn bud på tomta. Budet var på 5,9 millioner kroner.
– Tar du et enkelt googlesøk på Magne Modalsli så kommer det opp en rekke avisartikler som er kritisk til måten han opererer på. Artiklene beskriver en konkursrytter som ikke har lyktes med noe han har foretatt seg og som har ødelagt kjøpesentre i tettsteder som er avhengige av dem for å ha et lokalt handelstilbud. Lokalbanker er vanligvis støttespillere for små lokalsamfunn og handel, men i dette tilfellet ser det ut til at Rørosbanken aktivt er med på å ødelegge dem, sier en involvert aktør som ikke ønsker at vi skal oppgi navnet på trykk til Rørosnytt.
Rørosnytt har kontaktet Rørosbanken om forholdet til Modalsli. Banksjef Even Kokkvoll vil ikke kommentere forholdet på grunn av taushetsplikten overfor kunde.
Advokaten til Magne Modalsli og Nesbyen senter, Olav Braaten er ikke enig i fremstillingen av denne saken og Modalslis virksomhet i media.
– Det foreligger ingen arrester mot kjøpesenter. Modalsli og andre eiere oppdaget i årsskiftet 2017-2018 at det var økonomiske misligheter og det de mente var klare bevis for underslag i bysenterselskapene. Da sparket de ut han som hadde vært økonomiansvarlig, og overtok virksomhetene inn i nytt konsern og spyttet inn mellom 15 og 20 millioner kroner for å betale regninger som datt ut av skuffene. Og så ble de kort tid etter møtt med arrester fra konkursboet i det som het Bysenter AS som eide kjøpesenterselskapene. De arrestene landet på kort sikt all virksomhet og blant annet klarte Hallingdal Tingrett å gi arrester uten at den det gikk ut over fikk noen form for tilsvarsmulighet. Samtlige av de arrestene ble opphevet i mars 2019 av Borgarting lagmannsrett. Det gjaldt ikke arrestene oppe i Hallingdalen. Det var to parallelle arrestløp kan du si. De første arrestene som kom fra det konkursboet etter Bysenter AS det var et rent holdingselskap. De ble opphevet av lagmannsretten med til dels sterk kritikk rettet mot de arrestbegjæringene og ikke minst de påståtte regnskapstallene som var lagt til grunn for arrestene. Den kjennelsen var i mars 2018. Da var det igjen arrester oppe på Nesbyen. Der var det en annen lovgiver som hadde begjært de arrestene. Det selskapet mener jeg het Hyggen Eiendom. De hadde delvis lånt inn penger her men delvis ikke. De arrestene ble frivillig trukket etter et halvt år. Modalsli eller Bysenter Invest som selskapet heter. Det eneste kjøpesenteret de eier nå er det som er på Nesbyen. Notodden kjøpesenter var ikke et etablert kjøpesenter. Det var et utviklingsprosjekt. Men det som skjedde var jo at når Modalsli gjennom sitt selskap overtok disse virksomhetene så hadde jo han en plan for å refinansiere. Å få til en bedre og mer langsiktig finansiering men bankene sa jo nei. På grunn av arrestene, sier Braaten.
Advokaten sier at det ikke var mislighold av banklån som var utgangspunktet for tvangssalgsbegjæringene. Han sier lånene har vært betjent.
– Overfor Sparebanken 1 Hallingdal Valdres så har vi bestridt at de kunne hevde mislighold og dermed kreve tilbake lån. Det er bestridt og det er varslet søksmål mot dem. De har fått søksmålsvarsel og i den forbindelse ba vi dem fremlegge en god del dokumentasjon og det har de ikke gjort, sier Braaten.
– Det kommer ikke til å bli gjennomført noe tvangssalg av det kjøpesenteret. Det skyldes det enkle faktum at det tvangssalget ble satt i gang på basis av krav fra Sparebank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet. Og de hadde begge sidesikkerhet som det heter på Nesbyen for lån som var gitt da henholdsvis til Ål kjøpesenter og Sandberggården Skreia som det heter. Begge de kjøpesentrene går da videre med nye eiere. Der er det sånn at Nesbyen kjøpesenter bestrider at de to bankene har noe krav i det hele tatt. Det mener vi på basis av de har alt allerede fått oppgjør. Men det betyr at det er tvist om de kravene. Og vi har siden i august argumentert overfor Hallingdal tingrett med at de kan ikke gjennomføre tvangssalg så lenge det er tvist om de kravene. Vi ba jo da om at tvangssalget blir midlertidig stanset så retten kunne ta stilling til de kravene. Det gjorde vi allerede i august og det er jo sånn det etter loven skal gjøres. Det skjedde ikke så tIngretten avsa kjennelse hvor de godkjente bud og fordelte kjøpesummen. Nå er det heldigvis sånn at sånne kjennelser kan ankes, og det ble gjort. Retten brydde seg ikke om oss. De godkjente salget på en måte. Det anket vi til Borgarting lagmannsrett som opphevet de kjennelsene på grunn av grove saksbehandlingsfeil fra rettens side, sier Braaten.
Det betyr at saken nå skal opp igjen i tingretten sier Braaten. Planmøtet med dommeren ble gjennomført mandag og tvistene skal avgjøres før det skjer noe mer med tvangssalg. I den videre prosessen kommer Modalsli til å ha advokat Olav Braaten og Rørosbanken i sitt hjørne.
– Det er ikke fremlagt en fullverdig takst på ca 20 millioner. Verdianslaget ble ikke fremlagt for selskapet for kommentarer. Det er utarbeidet en kvalifisert takst som viser verdi, basert på virkelige tall for leie etc, som viser ca 45 mill som verdi. Det er, bl a i samarbeid med Rørosbanken, stillet sikkerhet for de omtvistede kravene bankene mener å ha. Det er følgelig ikke grunnlag lenger for å foreta dekningssalg av eiendommene til Nesbyen Center. Prosessen har tatt tid, i hovedsak grunnet arbeidspress med påføgende grove saksbehandlingsfeil fra tingretten. Lagmannsrettens oppheving av kjennelser viser dette tydelig. Når tvistene er rettskraftig avgjort vil bankene, dersom de vinner frem, få dekket sine krav. Taper de beholder vår klient sikkerhetene. I begge tilfeller blir tvangssalget avsluttet, sier advokat Olav Braaten.
Etter Femundløpet ble avlyst i forrige måned har flere av deltakerne avstått fra å få refundert startkontigenten. Nå har også mange av sponsorene gjort det samme.
– Femundløpet ønsker å rette en stor takk til deltakere og samarbeidspartnere som har avstått refusjon av startkontigenten og sponsormidler etter avlysningen av løpet. Deltakerne har avstått refusjon av beløp på til sammen 60 000 kroner mens det dreier seg om opp til 600 000 kroner i sponsorpenger, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.
Etter at løpet ble avlyst av Helsedirektoratet i forrige måned av smittevernhensyn, har løpet fått mange positive tilbakemeldinger forteller Kokkvoll.
– Det har vært mange positive tilbakemeldinger fra både deltakere, samarbeidspartnere og andre privatpersoner. Noe som er gledelig for oss etter avlysningen av løpet, legger han til.
I går kveld rykket brannmannskaper fra Røros ut til en brann i et rekkehus i Kåvan mellom Funäsdalen og Bruksvallarna. Alarmen gikk kl. 20.46. Huset var overtent da brannvesenet kom til stedet. Brannvesenet lyktes i å hindre spredning til flere andre hus som ligger tett inntil huset som brant.
Huset det brant i var del av et rekkehuskomplek med seks leiligheter, som var under bygging. Minst en leilighet til fikk brannskader. Årsaken til brannen er ikke kjent. Det blir heller ikke så lett å finne, siden det bare er aske igjen på stedet. Arbeidet brannvesenet gjord for å hindre spredning til huset som å nærmest er lett synlig, siden den nærmeste veggen nå er dekt av tykk is.
De 12 brannmennene fra redningstjenesten i Funäsdalen, som deltok i slukningsarbeidet fikk hjelp av brannmenn fra Hede og Røros.
– Vi hade två fordon här från Hede och sex räddningsmän, och en åtta-tio stycken från Norge. Från Röros hade de med sig en kranbil som vi kunde använda för att ta bort takplåtarna från den andra huskroppen, för att komma åt med vattnet ordentligt, sier skadestedsleder Johan Fredholm til ØP.
.
Pressemelding fra Røros kommune
Denne uka har vi begynt å vaksinere de som er født i 1941 og 1942 mot covid-19. Det betyr også at mange av våre innbyggere fra 81 år og eldre nå er vaksinert.
Alle som har takket ja får vaksine
Det er de som har takket ja til å få koronavaksinen som nå får vaksinetime og vaksine. Vi sender fortløpende ut beskjed til de som får time.
Vi vaksinerer cirka 100 personer i uken
Av de 100 er det både 1. og 2. vaksinedose som settes. Foreløpig vet vi ikke når vi får levert flere doser per uke. Det betyr at det kan ta tid før alle på ventelista får melding om vaksinetime.
Ønsker du å bestille vaksine?
Tilbud om vaksine er sendt på SMS til alle som fyller 65 år i år og de som er eldre. De over 85 år har også fått brev med tilbud om vaksine. Men det vil alltid være noen vi ikke klarer å nå. Derfor – hvis du eller noen du kjenner, ikke har fått tilbud eller ikke har takket ja til vaksine – ta kontakt med Røros legesenter. Dette gjelder alle fra 65 år og eldre.
Vaksinen er frivillig, derfor må vi få beskjed fra de som ønsker å ta den. Alle som bestiller vaksine hos oss, vil få vaksinetime når det blir sin tur.
I dag fyller Røros Gym fem år. Dagen ble feiret med kaffe, kake og gode tilbud. Assisterende daglig leder og medeier i Røros Gym, Magnar Kne Galåen synes det er rart å tenke på at det er hele fem år siden treningssenteret åpnet.
I august i fjor startet Magnar i heltid ved Røros Gym. Han synes det er godt at de kan ha en person på treningssenteret på heltid. Det er med på å bygge virksomheten videre. I løpet av de fem årene har det vært opp og nedturer, spesielt nedstengningen i fjor vår var tøffe tak.
– Vi berger oss bra etter det. Takket være medlemmene våre, så står vi fortsatt her i dag. De støttet oss såpass under nedstengningen. Vi fortsetter og driver på. Vi har jevn oppgang. Har hatt bra pågang både i julen, og starten på året har vært veldig bra. Virker som at det er mer og mer en trend at folk vil trene og holde seg i form i alle aldre, unge som eldre, så det er kjempeartig. Det er vi glad for, sier Magne Kne Galåen.
Tirsdag 16. februar 2021er en historisk dag på Røros. Dette er den første nest siste tirsdagen i februar siden 1854 at ikke Rørosmartnan starter. Selv om dette var en merkelig dag for martnassjef Lillian Sandnes, er hun veldig glad for den avgjørelsen som ble tatt om utsettelse av Rørosmartnan nr. 168, når man ser hvordan koronasituasjonen har utviklet seg.
– Dette er en merkelig følelse, rett og slett, sa Lillian Sandnes, da Rørosnytt møtte henne på Malmplassen i formiddag. Hun legger til at kroppen pleier å være full av adrenalin på den tiden, på denne dagen. Med sommerfugler i magen og en skrekkblandet frydfølelse. Før åpningen er det mye som kontrolleres og være på plass.
Stille
Det var stille i gatene da Lillian gikk oppover til Malmplassen i formiddag.
– Det gir tid til ettertanke, hva vi egentlig er med på å stelle i stand. Hele Rørossamfunnet blir jo snudd på hodet. Dette er veldig merkelig, men desto mer å glede seg til neste år tenker jeg, sier Lillian.
Om mye var annerledes på Malmplassen i dag, var været som det pleier under åpningsseremonien. Solen skinte frem fra mellom skyene.
Hilsen
Martnassjefen sender en hilsen til alle i Rørossamfunnet som i større eller mindre grad pleier å være i sving i forbindelse med Martnan.
– Jeg håper alle stiller opp igjen neste år, og at vi får ladet batteriene litt nå, det trenger vi. Neste år skal vi ta tilbake Rørosmartnan, sier Lillian Sandnes.
Tidsrekning
Rørosingene har en egen tidsrekning, før og etter martnan. Slik er det ikke i 2021.
– Fortsatt snakker folk om det, selv om vi ikke har noen martna. Det er som vi kommer av litt. Nå er vi ferdig med jul og nyttår, så er det neste store Martnan. Så er det ikke martna, og så virker det liksom at folk har gått litt i dvale. Tror nesten jeg må minne enkelte på at de må ta inn julepynten. Det er merkelig det der, vi har en egen tidsrekning på Røros, og når Martnan blir borte så er det som vi ikke helt har våknet helt fra vinterdvalen. Med Martnan så kommer lyset tilbake. Vi er ferdig med den verste kulden også, sier Sandnes.
2021 er altså første gang siden 1854 at det ikke er Rørosmartnan. Til og med under 2. verdenskrig og under spanskesyken var det vintermarked på Røros i større eller mindre grad. Under krigen var det martna da også, men kulturuttrykket var ikke så godt synlig. De som torde å spille og danse, gikk på en måte «under jorden». Ordets makt måtte de være forsiktige med. Men det var helt klart martna. Behovet for handel og bytting av varer var helt nødvendig. Slik er det ikke lenger. Nå kan man handle hva som helst, hvor som helst, når som helst. Primærbehovet er ikke her.
– Dette er faktisk historiens første avlyste martna siden den ble vedtatt i Kongelig resolusjon i 1853. Det er faktisk en historisk dag, at vi ikke sparker i gang Rørosmartnan, sier Lillian. Hans Majestet Kongen er invitert til Rørosmartnan neste år. Lillian håper at Hans Majestet Kongen kommer til Rørosmartnan i 2022, da den 168. Rørosmartnan er planlagt arrangert. Det er foreløpig ikke kommet svar fra Kongen om han takker ja til invitasjonen eller ikke.
– Han vet ikke hva han går glipp av dersom han ikke kommer hit. Jeg håper inderlig. Det hadde vært veldig stas med en Royal åpning neste år, sier Lillian.
Rørosmartnan er den eneste martnan, som i en uavbrutt rekke har forholdt seg til Kongelig resolusjon. Rørosmartnan er også en viktig uformell møteplass.
– Under pandemien er vi blitt minnet på hvor viktig den er. Det er veldig få igjen i landet av de uformelle plassene. Her kan du komme som du er, og være glad. Du kan dra frem instrumentet ditt, selv om du ikke er proff. Folk tørr fordi det er lov å være seg selv. Det tror jeg er så viktig, akuratt den møteplassen og den arenaen som Rørosmartna er. Jeg håper at vi kan bevare den for kommende generasjoner. Den er kjempeviktig. Legg igjen mobilen og se hverandre i øynene og ha det trivelig, sier martnassjefen.
Pressemelding fra Mye rart
Rørosbedriften Mye rart åpner sin andre butikk på tre år. Denne gangen er det Lillehammer som får sin egen skattekiste av humor, glede og spennende gaver i gågata. – Vi gleder oss til helgas åpning, sier butikksjef Ida M. Lister.
Sammen med daglig leder Bjørn Tore Hindklev og butikkleder Mia Karlsen, som skal styre den daglige driften på Lillehammer, er Lisper klar for åpning i OL-byen. – Fredag åpner vi dørene, og vi gleder oss til å se responsen – og endelig få ta imot kunder i den nye butikken, sier Lisper. Som lover bort en stilfull og fresh butikk med et solid vareutvalg. – I tillegg til egne produkter tar vi med oss litt Røros til Lillehammer, i første rekke et utvalg av kvalitetsprodukter fra Rørosrein. Men det kan bli mer, for her på Røros har vi mange spennende lokale produkter som kan passe godt inn på Lillehammer, fortsetter hun.
Jobbet i et år
– Vi har jobbet med planlegging av denne etableringen i et års tid, og produsert varer over en lang periode i år, så det blir godt å endelig åpne dørene, utdyper Hindklev. All produksjon av Mye rart sin egen kolleksjon, som tar opp brorparten av butikkhyllene på Lillehammer, er produsert på Røros, og slik blir det også i fortsettelsen. – Fortsetter etterspørselen etter butikkvarer i noe av det samme spor som i fjor, når vi når har to butikker å levere til – og økningen i oppdrag på bedriftsmarkedet fortsetter, så vil et naturlig neste steg være å utvide trykkerivirksomheten med mer utstyr og mer arbeidskraft, sier Hindklev.
Fra Bikbok til Mye rart
Butikkleder Mia på Lillehammer kommer rett fra stillingen som butikksjef for Bikbok, som hadde lokale litt lenger nord i gågata. – Hun får en butikk som er en god del større å bestyre enn det vi har på Røros, og også med en nyoppusset og spesialtilpasset innredning designet for våre produkter, så blir det ekstra artig å slippe inn kundene i helga, avslutter Hindklev, som flyttet fra OL-byen til Røros i 1992.
Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets Fellesforbund Trøndelag:
Dette er et spørsmål som jeg som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Trøndelag har stilt til de tillitsvalgte i PF-Trøndelag. Spørsmålet er relevant fordi det kan gi en pekepinn om hvorvidt politireformen er vellykket eller ikke på nettopp dette punktet.
Justis og – beredskapsministeren skriver i en kronikk i Trønder-Avisa (T-A) fredag 12.februar, sitat: » Trøndelag politidistrikt har fått økt bemanning, større budsjetter, bedre utstyr, mer og riktigere kompetanse, økt samhandling og bedre og raskere informasjonsutveksling. Dette fører til at vi står mye sterkere i dag enn før reformen. Når det verste skjer, må vi være trygge på at vi har et politi som raskt forstår hva som skjer, og som rykker ut og hjelper oss».
PF-Trøndelag er ikke uenig med vår øverste leder i dette, for mye har blitt bedre i norsk politi.
Vi har levert bedre ved å styrke våre fagmiljøer, og spesielt har den «spisse» beredskapen blitt bedre. Vi jobber nå mer erfaring og – kunnskapsbasert, noe jeg mener er både viktig og riktig når kriminalitetsbildet er i stadig endring.
PF har hele tiden tatt til orde for at intensjonen med «nærpolitireformen» er god. Imidlertid har den ikke så langt innfridd hovedmålet som var å få et politi tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg.
Enkelte har tatt til orde for at politiet tvert i mot har blitt fjernere. Politiet i Trøndelag evner ikke i like stor grad å være til stede i lokalsamfunnene som før reformen. Politifolk er ikke lenger på samme måte en integrert del av ulike lokalsamfunn. Bosettingen av politifolk vil da naturlig også sentraliseres i og med at vi har fått færre tjenestesteder å operere ut i fra. Vi trenger fortatt å utvikle politikontakt-rollen som erstattet lensmannen, noe Trøndelag politidistrikt er godt i gang med. I tillegg trenger vi å ansette flere dedikerte forebyggere, for å følge opp primærstrategien vår – det forebyggende politi arbeidet.
Jeg vet at de ansatte hver dag står på og gjør en solid jobb for å løse samfunnsoppdraget vårt, uavhengig om de er politi eller sivilt ansatt. Derfor er det også gledelig å se at innbyggerundersøkelsen for 2020 viser at tilliten til politiet har økt i Trøndelag fra 91 til 96 prosent. Men i de aller minste kommunene er tilliten lavere sammenliknet med resultatet i de større byene i Trøndelag. Dette kan ha sammenheng med at vi trolig har fjernet oss mer fra publikum ute i distriktene enn i mer sentrale strøk, noe vi må ta på alvor. Vi ser derfor frem til at vi i Trøndelag etter hvert kan ansette vår del av de 400 politifolkene som nå jobber med grensevakthold langs hele den norsk-svenske grensen. Forhåpentlig vis skal disse etter hvert omgjøres til permanente stillinger i det ytterste leddet nærmest folk, landet over.
Flere tjenestesteder?
Et tema som nå diskuteres i media og i det politiske miljøet, er gjenåpning av lensmannskontor/tjenestested som ble nedlagt i forbindelse med politireformen. Dette er et betimelig spørsmål som det naturlig nok er aktuelt å reflektere over og ha meninger om. Det er viktig å ta innover seg at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at antall tjenestesteder nødvendigvis ikke automatisk bidrar til en bedre beredskap og trygghetsfølelse. Jeg tror mye handler om hvordan vi jobber og med hvilken kvalitet vi utfører vårt arbeid.
Beslutningen om å gjenopprette tjenestested vil være politisk styrt. Slik vi ser utfordringsbildet i dag, blir det i første omgang viktigere å styrke gjenværende tjenestesteder slik at vi får et best mulig tilbud til publikum.
Vi imøteser imidlertid med spenning politikernes videre beslutning i denne saken. PF-Trøndelag støtter politimeldingen om en reell styrking av de geografiske driftsenhetene fremover.
Med vennlig hilsen
Kent Robert Lundemo,
Lokallagsleder
Politiets Fellesforbund Trøndelag
Pressemelding fra Røros kommune
Hvis du skal stemme ved sametingsvalget 2021, så er fristen for innmelding 30. juni.
For å kunne stemme ved sametingsvalget må du være registrert i Sametingets valgmanntall.
Skal du stå i Sametingets valgmanntall må du registrere deg selv. Du kan ikke registrere andre og andre kan ikke registrere deg.