+ Drømmen om ei attåtnæring

Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og ektemannen Per Albert Sødal har funnet veien til ei bærekraftig framtid. De starter for fullt som «Inn på tunet» gård den 1. mars.

Sødalen søndre ligger midtveis mellom Glåmos og Brekken litt lenger inn enn Kalsa gårdsbakeri nordover fra Aursunden. På nabogården bor fjorårets frivillighetsprisvinner Reidun Båtnes Sødal. Gården har fått navnet etter dalen som har navngitt elva Storsøa som har sitt utspring i Sødaltjønnan cirka halvveis mellom Aursunden og Riasten. 

Kjører du fra Røros og ønsker å komme til Sødalen søndre så er det hipp som happ hvilken vei rundt Aursunden du kjører. Du kan velge å kjøre med sola i ansiktet, eller i ryggen. Frem kommer du uansett. Forskjellen er om du blir blendet av utsikten eller om du bare ser skyggene. Slik er det kanskje også å drive gård i dag. Hvordan du ser på fremtiden avgjøres av hvilken vei du snur deg og ser. 

– Det er viktig og engasjere seg. I forhold til skolesaken i fjor høst så var den viktig for oss siden gården er vår arbeidsplass og vårt hjem, og vi er avhengig av å ha skole og butikk i nærheten for å kunne bo her. I tillegg så har jeg hele familiehistorien min her slik at det er ikke bare å selge alt og flytte et annet sted. Tilhørigheten hit er sterkest for oss. Sterkere enn til Brekken, Glåmos og Røros. Så det er akkurat her vi vil bo og hvis det grunnlaget forsvinner, da kan det hende at vi ønsker og flytte et helt annet sted, sier Per Albert. 

Per Albert Sødal. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Inne i stua bredde lyden av barn som dekket kaffebordet seg med duften av hjemmebakt pjalt og nytraktet kaffe. Ellen-Ingrid sammen med familien med tre barn to hunder og ektemannen Per Albert stiller opp og deltar i samtalen om fremtidsutsiktene deres. Noen mer fokusert enn andre. Det er ikke like enkelt for journalisten å holde tråden med aktiviteten til tre barn, god mat på bordet og to nysgjerrige hunder som vil hilse på.

Nå har også Ellen-Ingrid sammen med Oda Marie Skott blitt engasjert som varamedlemmer til styret i Senterpartiet på Røros etter skoledebatten i fjor høst. Ellen-Ingrid sier at det er mange som snakker ned primærnæringene og at hun engasjerer seg i politikken slik at hennes stemme også skal bli hørt. Ektemannen Per Albert er engasjert i Bondelaget. 

 – Det er mange som har sterke meninger om landbruksnæringa vår. Jeg sa i fjor at det hang over meg hele sommeren den debatten om at man har dyr stående på bås og at kalvene blir fratatt moren sin. Vi vet at det ikke er slik som det blir fremstilt. Derfor er det viktig for meg å engasjere seg i politikken å dra trenden den andre veien. Man får ihvertfall kommet frem med sitt synspunkt på ting da, sier hun engasjert mens minstemann har for mye energi til å sitte stille på fanget til far og heller vil gi hunden pjalt med brunost. 

Hunden tar pjalten! Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Inn på tunet til Sødalen søndre

Den første mars har Ellen-Ingrid den første gruppen av mennesker i prosjektet “sammen mot ensomhet – på gården” inn på tunet. Dette er et pilotprosjekt som er en del av myndighetenes og Helsedirektoratets satsing på å forebygge ensomhet. Inn på tunet Norge hadde søkt på vegne av flere gårder om et pilotprosjekt som går ut på å mobilisere mot ensomhet blant unge og eldre. Denne ensomheten har blitt forsterket under nedstigningen av landet og som følge av smitteverntiltakene. Tilbudet er en dag i uken og går over fem timer. Ellen-Ingrid og Per Albert har hatt planer om å bli en «Inn på tunet» gård en god stund allerede. 

– Jeg tror vi begynte å snakke om å bli en “Inn på tunet” gård mens jeg studerte til å bli fysioterapeut. Mens jeg hadde praksis opplevde jeg å være med på en “Inn på tunet” dag. Det var i forbindelse med kombinasjonen barn og barnevern i forbindelse med dyr og bondegård. Så tanken på å bli en «Inn på tunet» gård har eksistert ganske lenge. Men frem til i fjor så har vi vel tenkt at det har vært greit å ha en lønn utenfor gården også. Det er jo trygt å ha en sikker sum hver måned. Men så har vi fått tre unger på relativt kort tid og fant ut at det var lettere å få hverdagen til å gå opp hvis vi fant på noe hjemme, sier hun. 

Prosjektet vil gå fra 1. mars til 1.september og tilbudet er for innbyggerne i regionen. Det vil være gratis for de som ønsker å være med fordi det er Helsedirektoratet som betaler. Et lavterskeltilbud med fokus på det sosiale og lett fysisk aktivitet sier Ellen-Ingrid.

– Vi skal sette opp en lavvo her når temperaturen blir litt bedre. Tanken er at vi skal være ute men at vi kan ta kaffe og mat når de kommer. Det skal være noe fysisk som foregår med tur, ski, truger, spasertur eller aking. Slik at man kommer i aktivitet. Så blir det et varmt måltid i en sosial setting i lavvoen før de drar igjen.Hvis man har lyst til å komme seg ut for å treffe noen,uten at man nødvendigvis trenger å gå på kafe for å være sosial, så passer tilbudet for deg, sier hun. 

Optimistisk 

Selv om de har startet med «Inn på tunet-virksomheten» nettopp så har Ellen-Ingrid og Per Albert planer om noe større på sikt. Drømmen er å bygge ut og legge gården virkelig til rette for slik aktivitet som en besøksgård. 

– Vi er nå helt i startgropa i dette prosjektet men jeg har drømt om det store “Inn på tunet-huset” med besøksgård og dyr i den nederste etasjen og kafeteria og overnattingsmuligheter i etasje nummer to. Det vil si at gården ble virkelig tilrettelagt for å drive med dette. Alle som vi har snakket med sier at vi må starte en plass å bygge oss oppover. Men det må være lov å drømme. Det kan jo tenkes at man en gang i fremtiden kan  kombinere bygging av nytt fjøs med et slikt bygg. Det er jo en gård med et organisasjonsnummer, men det vil være to næringer.  Akkurat nå kjennes det veldig optimistisk i forhold til at man kan få til noe slikt i fremtiden, sier Ellen-Ingrid.

+ Flyr blodprøver med droner

I neste uke starter droneflyvninger med blodprøver mellom Røros og St Olavs hospital.

Dette skjer i samarbeid mellom Aviant og St. Olavs. Blir dette forsøket vellykket, kan dronefrakt av prøver og medisinsk utstyr bli vanlig etter hvert. Flyvningene kommer til å pågå i flere måneder.

Værnes flyklubb har sendt ut varsel til sine medlemmer, om ta hensyn til dronene. Flyvningen foregår under 400 fot, og etter en rute som er inntegnet i kartet. De første flyvningene vil foregå mandag, tirsdag eller onsdag neste uke.

– Det er viktig å få med seg dette så ikke farlige situasjoner oppstår, skriver Værnes flyklubb i meldingen til sine medlemmer.

Politiet advarer mot glatte veier

Det er ekstremt glatt nå i store deler av Trøndelag på grunn av underkjølt regn. Det meldes om flere biler som har kjørt av veien. Politiet sliter med å komme seg frem til oppdrag. Vi anbefaler å la bilen stå.

Veitrafikksentralen melder at brøytemannskaper sliter med å komme seg på jobb pga at det er så glatt.

+ Smittverntiltak kan ha skapt tryggere rammer

Smitteverntiltakene med kohorter og strengere fokus på regler kan ha skapt en tryggere skolehverdag for elevene på Røros skole det siste året sier virksomhetsleder for Røros skole Ingvild Prøsch-Moen.

– Nå er det også slik at elevene har vært nødt til å forholde seg til kohorter hele året og det kan også være med på å skape tryggere rammer og tryggere læringsforhold. Det har vært veldig rigid i forhold til at elevene har faste plasser og ikke har kunnet bevege seg på tvers av klasserom. Dette har skapt grenser som begrenser enkelte situasjoner og kan tilføre noe positivt til læringsmiljøet. Samtidig har jo dette også selvfølgelig gjort at skolehverdagen kan bli tristere for de som har venner på tvers av klassetrinn, sier Prøsch-Moen til Rørosnytt. 

Ingvild Prøsch-Moen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

De ferske resultatene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført av elever i 7. og 10 trinn i desember i fjor viser at 4,1 prosent av elevene som har svart på undersøkelsen har blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene.  Dette er en klar fremgang fra året før. Dette er en klar fremgang fra året før da 5,7 prosent svarte bekreftende på dette spørsmålet. 

Fremgangen er enda tydeligere hvis man ser på Røros skole. Tallene fra i fjor viste at 10,6 prosent av elevene i 10. trinn følte seg mobbet ved Røros skole. I år er dette tallet atskillig bedre. Det er færre enn fem elever som sier at de blir mobbet flere ganger i måneden og tallene er dermed nullet ut for å forhindre identifisering.

+ Stor forbedring i skolemiljøet på Røros skole

Resultatene fra elevundersøkelsen som ble gjennomført i desember av elever i 7. og 10. trinn har nå kommet. Tallene viser en klar forbedring for hvor mange som blir mobbet på skolene i kommunen.

– Det som vi er spesielt fornøyd med er jo at vi har en stor forbedring innenfor hvor mange som blir mobbet i skolen. Vi har hatt ganske høye tall der de siste årene og nå er det litt over fire prosent når vi ser på alle elevene i hele kommunen som har svart på undersøkelsen, sier kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud til Rørosnytt. 

Marit Trollerud intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Tallene fra i fjor viste at 10,6 prosent av elevene i 10. trinn følte seg mobbet ved Røros skole. I år er dette tallet atskillig bedre. Det er færre enn fem elever som sier at de blir mobbet flere ganger i måneden og tallene er dermed nullet ut for å forhindre identifisering. Ser man på alle elevene i kommunen som har besvart undersøkelsen under ett så er det litt over fire prosent som sier at de opplever en eller annen form for mobbing. 

Trollerud  understreker at man ikke er fornøyd med at det er fremdeles noen som mobbes men at hun er fornøyd med at det systematiske arbeidet gir resultater.  

– Vi skal selvfølgelig ikke være fornøyd med at vi har noen som blir mobbet. Men vi er fornøyd med at det er en nedgang. Det er et godt systematisk arbeid som ligger bak. Det er forebygging og det er at man tar tak når det skjer noe, forteller hun.

Nye ting på gang i UKM

Pressemelding fra Røros kommune

UKM (Ung Kultur Møtes) er i endring! I UKM 2.0 får ungdommene en enda større rolle i utviklingen og gjennomføringen, deler av UKM blir heldigital, og det blir mer aktivitet gjennom året. 

Ungdommen i sentrum

Som et ledd i utviklingen er hovedansvaret for UKM flyttet til Ungdommens Hus Røros. Tidligere var det kulturkontoret som hadde ansvar for gjennomføring av UKM. I tillegg har Ungdomsrådet i Røros kommune fått en viktig rolle i UKM-arbeidet, og skal være kjernen i arrangørgruppa for UKM.

Alle avdelingene i virksomhet for kultur og fritid (Røros kulturskole, Røros folkebibliotek, Storstuggu, Røros Kino og Røros frivilligsentral) vil også være med å skape mer ungdomsaktivitet i UKM 2.0.

Digital vår, fysisk høst

Det blir ikke noe “vanlig” UKM-arrangement denne våren, av ganske naturlige årsaker. I stedet kan ungdom mellom 13 og 20 år vise frem sine interesser på film eller foto og sende dette inn til den lokale UKM-gjengen. Dette skal vises på digitale flater som feks Youtube. Det vil også gå an å gjøre opptak av sanger, låter, drama eller andre ting på Ungdommens Hus. Deler av dette vil sendes som et “reisebrev” til UKM Trøndelag, som en digital presentasjon av ung kultur i Røros kommune. Mer info om dette kommer!

I løpet av året og spesielt i høst vil det bli mange muligheter for å være med på forskjellige kurs/workshoper. Det er ungdom selv som bestemmer innholdet i disse. Ta kontakt med UKM-kontakt eller ungdomsrådet hvis du savner noe tilbud, feks hvis du vil ha kurs i dans, gitarspilling, foto, teater, redigering av film, illustrasjon eller noe helt annet.

Flere arrangører søkes!

Ungdomsrådet vil gjerne ha med seg flere i arrangørgjengen, og leter spesielt etter folk som har interesse for filming, teknikk, redigering, sosiale medier og lignende.

+ Fokus på omdømme i forslag til nye retningslinjer for folkevalgte

Andre mars skal etiske retningslinjer for folkevalgte opp til debatt i Utvalg for helse og omsorg. I forslaget som ligger til grunn, legges det vekt på politikernes ansvar for å ta vare på kommunens omdømme. Forslaget som foreligger består av seks hovedkapitler. Hele forslaget ligger nederst i saken.

Retningslinjene er utformet som en kontrakt, som de folkevalgte skal skrive under på. Over underskriften er retningslinjene sammenfattet slik:

«Folkevalgte i Røros kommune skal arbeide for felleskapets beste i tråd med lover, regler, kommunens verdigrunnlag og politiske vedtak. Vi opptrer på en måte hvor vi ønsker å skape tillit i befolkningen og som ikke skader kommunens omdømme. Vi er redelige, ærlig og åpne i enhver sammenheng.«

Det er et klart råd fra KS (Kommunenes sentralforbund) at det utarbeides etiske retningslinjer er rettesnorer for håndtering av etiske problemstillinger som oppstår for medarbeidere og folkevalgte i kommunen. Retningslinjene kan i følge KS være konkretiseringer av kommunens verdier.

– Etiske retningslinjer bør gi praksisorientert veiledning og klare anvisninger om hvilken type atferd som forventes i hvilke situasjoner. De bør utarbeides lokalt, men mange kommuner velger å ta utgangspunkt i andres når de lager sine egne retningslinjer. Det er nyttig å se hvordan andre kommuner har løst dette, men det er likevel viktig at retningslinjene bygger på en selvstendig vurdering tilpasset den enkelte kommunes situasjon, skriver KS om dette på sine nettsider.

KS gir også føringer om hva slike retningslinjer skal inneholder, og forslaget fra Røros kommune følger i store trekk disse retningslinjene. Omdømme er ikke vektlagt i KS sine anbefalinger. Omdømmebeskyttelse i etiske retningslinjer, er omstridt, fordi det kan komme i konflikt med fremføring av viktig samfunnskritikk.

Regjeringen har også kommet med innspill til utvikling av etiske retningslinjer for folkevalgte. Regjeringen er på sin side klar på at «Høy etisk standard ikke kan vedtas»

«Høy etisk standard kan ikke vedtas i et kommunestyre. Etikk og etiske prinsipper bør derimot drøftes jevnlig, og etableres som system og praksis i all virksomhet i kommunen. Hver kommune bør selv utforme sin etiske standard utover det lovpålagte, utfra hvordan man ønsker å framstå for å sikre tillit. Nye kommuner bør utarbeide etiske retningslinjer og korrupsjonsforebyggende tiltak.» heter det på Regjeringen.no.

Det er mange kommuner som har utarbeidet etiske retningslinjer, og de går i forskjellige retninger. I statsminister Erna Solbergs hjemkommune, kan de se ut som det ikke er oppslutning om Regjeringens betraktninger om høy etisk standard.

«Bergen kommune er opptatt av at både ansatte og folkevalgte skal opptre tillitsskapende og utviser høy etisk standard.» heter det i innledningen til Bergens etiske retningslinjer.

+ Fylkeskommunen lanserer chatbot

Fra mandag lar Trøndelag fylkeskommune en chatbot stå for informasjon knyttet til utdanning. Dermed tar en virtuell assistent over kommunikasjonen. De som har spørsmål kan chatte via tekst og chatboten kan utføre forskjellige oppgaver, uten at et menneske er involvert. Den vil være tilgjengelig døgnet rundt.

I følge fylkeskommunen er Chatboten enkel å bruke, siden den simulerer menneskelig kontakt via meldinger som en vanlig chattetjeneste. Men siden det er et dataprogram kan den ofte være bedre til å gi svar basert på nøkkelord i stedet for lange setninger som i en samtale. 

Chatboten er på de aller fleste sidene under Utdanning på fylkeskommunens nettside. Det skal ikke foreligge planer for bruk av chatbot på andre områder i fylkeskommunen enda, men chatboten kan bli offentlig sektors ansikt utad i fremtiden. 

+ Pensjonistene trår til

Røros utstyrssentral er åpnet, og med det er en mengde sportsutstyr tilgjengelig for utlån. Det er ventet at barn vil bli blant de hyppigste lånetakerne, og de som skal stå for utlevering og mottak, er Pensjonistforbundet Røros. Leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen har fått med seg flere frivillige.

Røros Kommune har søkt etter lag eller foreninger til å drifte utstyrssentralen mot betaling i perioden medio februar til 31.mai. Røros pensjonistforening slo til. Åpningstid vil være ca 6 timer pr uke, fordelt på to dager. Utstyrssentralen låner ut aktivitets- og fritidsutstyr gratis og har tilholdssted i Reiselivets Hus.

Leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen  intervjuet av Tore Østby