Etter langvarig utbedringsarbeid får alle strømabonnentene i Røros strømmen tilbake. Klokken 13.30 søndag 5.10.25 sendte Viermie utmeldingen nettselskapet har lengtet etter å sende ut i timesvis:
– Høyspentnettet er reparert, og alle kunder i Røros skal nå ha fått tilbake strømmen. Takk til våre mannskaper som har stått på under beredskapen i ekstremværet, og til innbyggerne for tålmodighet og forståelse. Vi forventer å være tilbake i en normalsituasjon fra klokken 15 i dag. Ring driftsvakt Viermie 958 07 950 for å varsle om trær som ligger over strømledninger eller om strømutfall som ikke er reparert, sier Lars Hofstad, driftsvakt Viermie
Om kort tid er det ventet at alle strømabbonnentene i Røros kommune vil ha fått strømmen tilbake. Ekstremværet Amy har trolig påført Røros det lengste strømbruddet siden strømmen ble koblet på i 1896.
Røros kommune satte krisestab i Beredskapssenteret, og Rørosnytt møtte fungerende ordfører der i går kveld. Da var det enda mange som var uten strøm i kommunen og området rundt.
Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby
Nå klokken 12 (søndag 5. oktober) er strømforsyningen i Røros i orden, med unntak av linjer til Bukkvollan, Hitterdalen, Harsjøen og Hådalen. Feilene er funnet og det jobbes med retting. Dette kan påvirke basestasjoner for mobilnett tilknyttet disse linjene.
Kommunen opplyser at ved behov for legevakt, kontakt legevakt som ordinært på telefon 116117. For de som fortsatt ikke har mobildekning der de oppholder seg, gjelder fysisk oppmøte på legevakta. Ring ved ankomst, telefon 116117.
Begge sykehjemmene er tilbake i normal drift. Hjemmebaserte tjenester følger opp alle sine brukere som vanlig. Dette gjelder også tiltak for funksjonshemmede. Tjenesten kontakter alle brukere med trygghetsalarm, i samarbeid med Røde kors.
– Vi ser at mange innbyggere har fulgt rådene for egenberedskap, og det er vi svært glade for. Dette innebærer å kunne klare seg selv i en uke, uten strøm, vann og butikk. Kriseledelsen i Røros kommune vil evaluere hendelsen slik vi alltid gjør etter alvorlige hendelser eller kriser. Tusen takk til alle som har jobbet intensivt den siste tiden for å gjenopprette strømforsyning og sikre grunnleggende funksjoner i samfunnet. Ansatte i nettselskaper, i kommunen og mange andre har lagt ned en stor innsats, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.
Alle strømforsyninger inn til Røros er for tiden nede. Vi har nær dialog med Viermie. Røros kommune har satt kriseledelse.
Helse- og omsorgsinstitusjonene våre har gjennom store deler av dagen blitt driftet gjennom nødstrøm, så her er beredskapen ivaretatt. Det samme gjelder legevakt.
Det er stor sannsynlighet for at mobilnett vil falle ut utover ettermiddagen/kvelden. Basestasjoner som drifter disse, har batteridrift i 2- 4 timer etter utfall av strøm.
Circle K med drivstoff og dagligvarebutikken Extra i Gjøsvika, sammen med beredskapssenteret, vil bli prioritert når det kommer tilbake strøm fra Kuråsfossen.
Ved alvorlige hendelser hvor vi ikke har mobilnett, er oppmøtested Røros Beredskapssenter/brannstasjon. Informasjon vil bli hengt opp ved dør inn til hjelpemiddelsentralen på Beredskapssenteret.
Vi oppfordrer alle i denne situasjonen til å ta ansvar for egenberedskap. Viktig for å avlaste nødetater og hjelpe hverandre i nærmiljøet.
Vi håper å komme tilbake i normal drift så raskt som mulig. Det er vanskelig å si når dette blir, så alle bør nå belage seg på at det blir en god stund uten strøm. Jeg håper alle tar godt vare på hverandre i denne situasjonen, kikk gjerne innom naboer eller familie sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.
Et utfall på linjen mellom Os og Røros har ført til at strømabonnenter i Røros har mistet strømmen. Medarbeidere fra Viermie er i arbeid med å rette opp feilen. Viermie varsler at det er usikkert når strømmen vil være tilbake i hele Rørosområdet. Strømmen er tilbake for noen av strømkundene,
-Hurra! Strømmen er tilbake, og vi har åpent museum skriver Rørosmuseet på sosiale medier.
Røros hadde gult varsel om sterk vind før stormen Amy slo inn over landet, men vinden ble en del kraftigere enn varslet i vårt område denne gangen.
Meteorologene har gått ut med varsel om at kraftig vind er på vei mot Røros. Det kan føre til skader, og strømnettet er utsatt. Om det skulle falle ting over strømnettet, eller strøminstallasjoner skulle falle ned, kan det bli mørkt i lampene i perioder. Nettsjef i Viermie Lars Hofstad har en klar oppfordring til de som måtte bli vitne til at slikt skjer. Det er å holde seg unna.
Viermie vil også i 2025 gjennomføre boligtilsyn i samarbeid med Omexom Elsikkerhet. I løpet av året skal Omexom utføre rundt 350 boligtilsyn i nettselskapet Viermies område Røros og nord i Os kommune.
Omexom varsler selv tilsynene, og boligeiere og brukere vil derfor motta «varsel om tilsyn» direkte fra dem, ikke fra Viermie (tidligere Røros E-verk Nett).
– Som nettkunde hos Viermie kan du være trygg på at aktørene vi leier inn er nøye vurdert både når det gjelder kompetanse og egnethet, sier Terje Roar Brænd, leder i Det lokale eltilsyn (DLE) Viermie AS.
Boligtilsyn er en viktig del av arbeidet med elsikkerhet. Gjennom kontrollene bidrar de til å forebygge brann og ulykker, og til å sikre trygg bruk av elektriske anlegg i hjemmene våre.
Etter en periode med oppussing er Rørosbanken åpnet i ny drakt. «Nye Rørosbanken» ble åpnet med en åpningsfestival med stolt historie, kunst og samfunnsutvikling som tema.
Under åpningen i dag ble både bankens historie og husets historie løftet fram. Den legendariske Røroskafeen gjenoppsto, med karbonadesmørbrød og sjokoladekake med tropisk aroma på menyen, slik kafeen hadde da den var et av de viktigste samlingspunktene på Røros.
Kafevert i dag, var Robert Holm, og det er også litt historisk.
Robert Holm intervjuet av Tore Østby
Leder HR og organisasjon Trine Lise Ekker har ledet arbeidet, og resultatet er en bank som er bedre organisert, ser bedre ut, og har god ventilasjon i alle rom. Banksjef Tone Hammer er meget fornøyd med resultatet.
Tone Hammer intervjuet av Tore Østby
Rørosbankens kantine er et rom med sterke mattradisjoner. Historien startet med Paul Odin Nielsen som opprettet bakeri på dette stedet. Den gamle bakeren har gitt navn til Nilsenhjørnet. Kafehistorien startet i 1917, da Arbeiderkafeen flyttet inn. Det falt i tid sammen med den russiske revolusjon, og Arbeiderkafeen var en kafe i tidsånden.
Kafeen endret navn i 1935 til Røroskafeen. Den nye kafeen åpna 30. mai 1935. Kafeen var i drift til gården ble revet i 1971.
Roar Dille og Ragnar Løkken har skrevet bok om Røroskafeen, og og i dag var de til stede da kafeen «gjenoppsto».
Ragnar Løkken og Roar Dille intervjuet av Tore Østby
Kafevert Robert Holm hadde mange nåværende og tidligere medarbeidere i sving i kafeen. De som var vertskap var tildelt startnummer.
I dag, 2. oktober er gjør noe fint for andre dagen. Røros Frivilligsentral markerte dagen med tur til lavvoen på Tamnesvollen i Hånesåsen. I forbindelse med friluftslivets år, ønsket Røros Frivilligsentral å sette ekstra fokus på natur og friluftsliv. De oppfordret folk til å invitere noen med ut, for å gjøre noe aktivt sammen. Når du gjør noe fint for andre, gjør du også noe fint for deg selv. Leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga tente opp i lavvoen og spanderte kaffe.
Det er samisk helseteam på Røros som eier lavvoen på Tamnesvollen. De eier jordlappen som lavvoen står på. Hver vår settes lavvoen opp slik at folk kan komme dit, tenne opp og kose seg inne i lavvoen. Blant annet Psykisk helse og rus bruker den ofte på sine turdager.
Marianne Magga ønsket å glede andre i dag med at de skulle få komme på besøk i lavvoen på Tamnesvollen. Marianne hadde ordnet alt på forhånd. Det var tent opp inne i lavvoen og kaffen var ferdig kokt til gjestene kom med nistepakken sin.
– Dersom vi kan være med på å bidra til å gjøre andre litt glad, så blir vi jo glade selv. Det synes jeg er gull verdt, sier Marianne Magga.
Gjør noe godt for andre dagen er en nasjonal kampanje, som heter ABC for god psykisk helse. Det er Trøndelag fylkeskommune og Helsedirektoratet som arrangerer dagen. Det er mange ting man kan gjøre på denne dagen for å gjøre noen glad. Man kan for eksempel ta opp telefonen og ringe en venn, si hei til noen du møter på gata, gi noen en god klem, eller spørre noen hvordan de har det. Da får man det litt godt selv også.
Under Artut Kulturfestival som snart skal arrangeres i Røros kommer en av grunnleggerne i Norge for ABC for god psykisk helse, Steinar Krogstad. 3. november i Storstuggu skal Krogstad og Michael Stilson snakke om å være mobilfri og litt om folkehelse i foredraget Skjerm tida.
Marianne Magga hadde kaffen klar til gjestene kom. Foto: Tove Østby
En av dem som hadde stand i Verket Røros under karrieredagen var Fellesforbundet. På stand sto Ådne Lillebudal Sandnes som er organiasjonsarbeider i Fellesforbundet avdeling 12. og Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). De to hadde en bra dag på stand. De snakket med mange ungdommer om arbeidslivet og hvorfor det er viktig å være organisert.
Ådne har inntrykk av at det er enten eller om hvor mye ungdommen vet om å være organisert. Noen ungdommer vet veldig mye mens for andre er det noe som de har hatt om på skolen. I går fikk ungdommene mulighet til å høre litt mer om temaet.
På sin stand i Verket Røros hadde Ådne og Nadja-Helena drops, Frosta chips, Kvikk-Lunsj og quiz. Ungdommene som kom innom standen stilte spørsmål innenfor arbeidslivet.
Nadja-Helena Rachløw som er organiasjonsarbeider for Norsk Nærings- Og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Forbundet jobber med organisering i henhold til bransjer som produserer norsk mat.
Standen til Fellesforbundet ble et møtepunkt mellom Fellesforbundet og ungdommene. Mange ungdommer var interessert, spesielt når Ådne og Nadja-Helena snakket om rettigheter i arbeidslivet. Ungdommene spurte blant annet om hvordan de synes det er å være i jobben i Fellesforbundet. Det var et spørsmål som Ådne og Nadja-Helena Rachløw ble kjempeglad for.
– Jeg synes det er så bra å jobbe mot rettferdig arbeidsliv. For det vil vi jo alle ha. Det trenger ikke å være noe galt på arbeidsplassen din, men det kan hende du vil ha det litt ekstra bra. Også på privatlivet ditt og på jobb. Og det handler litt om alt, sier Nadja-Helena Rachløw.
Rundt 50 lokale og regionale bedrifter deltok på karrieredagen i Verket Røros i ettermiddag. Bedriftene presanterte sine yrker på stand i Verket. Det var Nav Røros, Os og Holtålen – Fagopplæring i Fjellregionen og Røros videregående skole arrangerte dagen. Rundt 400 elever deltok. Det var elever fra trinn 9. og 10. trinn i Røros, Os og Holtålen samt elever ved Røros videregående skole.
Arrangørene har gledet seg til karrieredagen lenge. Rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø forteller at dagen gikk fint. Mange yrker deltok, blitt presantert og vært i kommunikasjon med elevene. I tillegg var det også flere foredrag. Løvø håper at dette var en dag som elevene fikk noe ut av. Det så slik ut.
– Det handler litt om å bli kjent med yrker som kan være aktuelle, og kanskje lukte på noen yrker som dem ikke har tenkt på før også. Åpne opp noen perspektiver og sette i gang noen prosesser i forhold til det store spørsmålet: Hva skal du bli år du blir stor? Det kan være veldig varierende hvor de er i den prosessen. Så det er veldig greit å ha med blant annet 9. klassinger da. Det er et fint perspektiv synes jeg, som vi ønsker elevene nå får med seg videre her, sier Martin Løvø.
Rådet til elevene fra rådgiver ved Røros videregående skole, Aina Engan Døhl, før karrieredagen var å møte opp og utnytte messa på en god måte. Egentlig hele dagen. Lærerne ved skolen har hjulpet elevene på forhånd slik at de skulle få et utbytte av dagen. Blant annet har lærerne laget spørsmål som elevene kunne stille til bedriftene.
Aina tror at det er mange elever i kveld som har fått nye tanker om hva de skal jobbe med i fremtiden. Tanker de kanskje ikke har hatt tidligere. Hun tror også at karrieredagen er med på å hjelpe til at ungdommene kommer tilbake til regionen når de er ferdig med sin utdannelse om 5 – 10 år. At ungdommene får treffe de som jobber i bedrifter i lokalsamfunnet vårt gjør at det skapes et møtepunkt. Kanskje får ungdommene en sommerjobb eller ekstrajobb en plass. Relasjoner gjør det også tryggere å komme tilbake en dag.
En av bedriftene som deltok på karrieredagen var Optimus. Foto: Tove Østby
