Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Pasientjournalsystem til debatt

av

I formannskapsmøtet på torsdag kommer spørsmålet om Røros kommune skal utløse sin opsjon på kjøp av Helseplattformen opp til forberedende politisk behandling.

Helseplattformen er en felles pasientjournal utviklet av amerikanske Epic System Corporation. EPIC EMR (Electronic Medical Record / Elektronisk pasientjournal) er navnet på programmet som blir kalt Helseplattformen på norsk. 

Det er Helse Midt-Norge RHF (Helse Midt) og Trondheim kommune som har deltatt i en felles anskaffelse, mens de øvrige kommunene i helseregionen har tegnet opsjonsavtale med mulighet for å tre inn i avtalen på et senere tidspunkt. 

I kommunestyremøtet 29 august 2019 inngikk Røros kommune en opsjonsavtale med Helseplattformen AS. I formannskapet og kommunestyremøtet denne måneden skal man beslutte om man skal løse inn sin opsjon om å kjøpe Helseplattformen og bli med på første innføringsløp sammen med Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. I tillegg skal man bestemme om Røros kommune skal kjøpe seg inn i selskapet Helseplattformen AS. 

Helseplattformen er for Helse Midt-Norge RHF og tilhørende kommuner svaret på visjonen «Én innbygger – én journal». 

Stortingsmelding 9 (2012-2013), «Én innbygger – én journal», ble godkjent i statsråd 30. november 2012. I meldingen beskrives flere sentrale utfordringer med at de teknologiske mulighetene ikke utnyttes, mange selvstendige aktører og mange tekniske løsninger med liten grad av integrasjon mellom hverandre. Meldingen vektlegger betydningen av strategisk bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren for å legge til rette for bedre pasientsikkerhet og kvalitet og en mer aktiv pasient- og brukerrolle.

Helseplattformen vil hvis det blir tatt i bruk erstatte de fire eksisterende systemene som brukes i de forskjellige fagmiljøene i Røros kommune innenfor helse.

Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

I resten av Norge og i Innlandet fylkeskommune velger man andre løsninger. Det vil si at det fremdeles ikke vil finnes en felles pasientjournal i Norge etter innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge.

Økonomi og organisasjonsutvikling

Røros kommune ser på arbeidet med Helseplattformen som en naturlig del av Røros kommune sitt arbeid med omstilling og forbedring av helse og omsorgstjenesten. 

– I dag brukes det mye tid til support, oppgradering og vedlikehold av de mange journalsystem som er i kommunen pr. i dag. Det er tid ansatte og øvrig helsepersonell kan disponere på en bedre måte når vi får et nytt journalsystem.Alle disse momentene tilsier at Helseplattformen ikke er et IT–prosjekt, men et stort organisasjonsutviklingsprosjekt, sa Kjersti Jensås under debatten rundt opsjonsavtalen i 2019. 

Ved kjøp av systemet skal det betales en enkelt sum på estimert 17 millioner ved igangsettelse høsten 2022. I tillegg er det årlige utgifter på cirka 2,1 millioner i en periode på 15 år.  

Ved fortsatt bruk av de eksisterende systemene har man estimert cirka 2,4 millioner i årlige utgifter. 

Kontroverser ved innføring

I både Danmark og England førte innføringen av pasientjournalen EPIC RMF til store kontroverser. I England mistet ansatte, pasienter og ledelsen ved Cambridge universitetssykehus raskt troen på systemet i 2016 etter innføringen. Det tok mange måneder og en voldsom innsats å gjenopprette troen på EPIC RMF. Både CEO og CFO ved sykehuset gikk av etter kaoset ved innføringen. 

Fra innføringen av systemet i Danmark. Skjermbilde fra artikkel i Politico.

I Danmark innførte man systemet i 2016 og tre år senere i 2019 var systemet fremdeles ikke integrert med den danske nasjonale pasientjournalen. Blant annet så opplevde danske kirurger at når de skulle amputere en fot så fikk de valget mellom å legge inn venstre fot(left) og “den riktige”(right) foten i stedet for høyre fot. Dette på grunn av en feil oversettelse fra engelsk til dansk.  Flere slike feil eksisterte etter innføringen. 

To år etter innførelsen av systemet i Danmark sa 62% av de spurte legene at de var misfornøyd med systemet og 71 leger signerte et opprop om å få fjernet det fra bruk i det danske helsevesenet.

Helseplattformen kommer til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet i neste uke.

Fra i dag blir skattemeldingen sendt ut på forskjellige dager – du får beskjed når din er tilgjengelig

av

Pressemelding fra Skatteetaten

Fra 16. mars til 7. april blir skattemeldingen sendt ut til 5 millioner lønnsmottakere, pensjonister og personlig næringsdrivende. – Skattemeldingen din er ikke tilgjengelig før du får en e-post fra Skatteetaten. Det er ingen grunn til å logge seg inn før du får beskjed fra oss, forteller skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Skatteetaten vil sende ut skattemeldingen for 2020 på forskjellige dager. Et stort flertall får nå skattemeldingen tidligere enn før, forklarer skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

– Tidligere fikk alle skattemeldingen samtidig i begynnelsen av april. Det førte til svært høy trafikk både på Skatteetatens veiledningstjenester og andre offentlige digitale tjenester. Ved å sende ut skattemeldingen puljevis oppnår vi fordelen med en jevn, stabil og raskere innlogging. Det er positivt for både folk som skal sjekke skattemeldingen og brukere av andre tjenester. Samtidig vil Skatteetaten kunne gi raskere hjelp ved at utsendelsen av 5 millioner skattemeldinger fordeles på forskjellige dager over tre uker, forteller skattedirektøren.

Når skattemeldingen er tilgjengelig, sender Skatteetaten et e-postvarsel til deg.

– Skattemeldingen din er ikke tilgjengelig før du får en e-post eller SMS fra oss. Det er dermed ingen grunn til å logge seg inn før du har fått melding fra oss, sier Schanke Funnemark.

Korona-året 2020: Ekstra viktig å sjekke skattemeldingen
Skattemeldingen for lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende er forhåndsutfylt med opplysninger om din inntekt, formue, bolig, gjeld og fradrag i året 2020.

Det er fortsatt noen skatteforhold du selv må fylle ut i skattemeldingen, for eksempel utleieinntekter og verdier du har i andre land. Skatteetaten vet ikke alt om deg, og det er du som kjenner din økonomi best. Du er selv ansvarlig for å oppgi fullstendige opplysninger om grunnlaget for å beregne skatten din. Du kan også gå glipp av fradrag hvis du ikke fyller inn korrekte opplysninger i skattemeldingen.

Etter koronaåret 2020 er det ekstra viktig å sjekke skattemeldingen grundig, understreker skattedirektøren.

– Det er alltid lurt å sjekke skattemeldingen. Mange er flinke til å sjekke grundig, men vi ønsker at enda flere skal gjøre det.

Fradrag for arbeidsreiser er ikke forhåndsutfylt i år.

– Mange arbeidstakere opplevde endringer i arbeidsreiser i 2020 på grunn av tiltak for å hindre spredning av koronavirus. Krav på fradrag for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser) kan være endret på grunn av permittering eller hjemmekontor. Opplysninger om dette fradraget er derfor ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen for 2020. Du må selv fylle ut informasjon om hvor mange dager du faktisk hadde arbeidsreiser, sier Schanke Funnemark.

Enda flere får enklere og heldigitalisert skattemelding
I fjor fikk over tre millioner skattepliktige en helt ny, enklere og heldigital skattemelding, og det blir enda flere som får den i år. Fortsatt vil noen motta skattemeldingen i gammelt format. Næringsdrivende og de som får skattemeldingen på papir, mottar den i det formatet de kjenner fra før. De vil få skattemeldingen fra 7. april enten digitalt eller på papir i postkassen. I 2022 vil alle motta den fornyede skattemeldingen.

– Den nye skattemeldingen gir deg veiledning og hjelp underveis mens du er logget inn i løsningen, forteller skattedirektøren.

Temaer har erstattet de gamle postene
Postene slik vi kjenner dem fra tidligere er i den nye skattemeldingen erstattet av temaer som hører naturlig sammen:

  • Arbeid, trygd og pensjon
  • Bank, lån og forsikring
  • Bolig og eiendeler
  • Familie og helse
  • Finans
  • Gave og arv
  • Andre forhold

Hvis du endrer et tall, så ser du oppdatert skatteberegning i skattemeldingen med en gang. I skattemeldingen får du veiledning og enkelte svar underveis. Dette gjør det enklere å levere korrekte opplysninger og få riktig skatt. Den nye skattemeldingen vil være tilgjengelig på skatteetaten.no.

En undersøkelse blant de som mottok den nye skattemeldingen i fjor, viste at 4 av 5 mener den ny skattemeldingen er enklere og mer oversiktlig. 90.000 skattytere svarte på undersøkelsen.

– Den nye skattemeldingen gjør det enklere å forstå og sjekke opplysningene. Husk å sjekke at opplysningene stemmer og fyll ut det som mangler, slik at du betaler riktig skatt, lyder oppfordringen fra skattedirektøren.

Kan få skattepengene tilbake tidligere
Skatteoppgjøret kan, med noen forbehold, være ferdig i løpet av en til to uker etter at du leverer skattemeldingen. For å kunne få skattepenger tidligere er det noen betingelser:

  • Du bruker ny skattemelding
  • Du og eventuell ektefelle må levere skattemeldingen
  • Skattemeldingen din må ikke ha blitt tatt ut til kontroll

– Det er viktig at du trykker på knappen for å levere den nye skattemeldingen, hvis du er opptatt av å få skatteoppgjøret tidlig. Hvis du ikke leverer den, får du skatteoppgjøret tidligst i juni, forklarer skattedirektøren.

Får du restskatt, mottar du betalingskrav først i august.

Samme frist
Leveringsfristen er som før: 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende.  

Toyota Yaris er Årets Bil 2021

av

Pressemelding fra Toyota Slettum Bil

Toyota Yaris gikk til topps i bilbransjens prestisjetunge kåring Årets Bil 2021 i Europa. – En fantastisk gledelig nyhet, jubler Henrik Raaden Slettum ved Toyota Slettum Bil.

Det er 59 biljournalister fra hele Europa som sammen kårer vinneren av Årets Bil, blant alle de nye bilmodellene som er lansert det siste året. Når alle poengene var talt opp var det Toyota Yaris som ble Årets Bil 2021 i Europa, i kamp med flere elbilmodeller som for mange var favoritter til å vinne. 

Juryen var imponert over den nye hybridløsningen som var utslagsgivende: -Yaris er den beste allrounderen I denne konkurransen. Hybrid er måten å redusere CO2-utslippene på for kunder som ikke har mulighet til å lade bilen der de bor. Yaris fikk også ros for innpakning og design, sikkerhet og kjøreegenskaper i den nye modellen. 

– Dette er den viktigste kåringen i bransjen, og det er til å få gåsehud av at vi gikk til topps for andre gang med Toyota Yaris. Det er en bil som svært mange nordmenn har gode kjøreopplevelser i hver eneste dag. Den nye modellen har tatt store steg, men samtidig var konkurransen i finalen knallhard og vi turte ikke håpe på seier. Selv om biljournalister har stemt frem bilen, er det alle våre Yaris-kunder vi skal takke for at modellen har blitt en så stor suksess her hjemme, sier Slettum, daglig leder ved Toyota Slettum Bil. 

Årets Bil-kåringen fant første gang sted i 1964 og det er tredje gang Toyota går til topps med en av sine modeller. Årets finalister var Citroën C4, Fiat 500, Land Rover Defender, Skoda Octavia, Volkswagen ID.3, Cupra Formentor og vinneren Toyota Yaris.

I 2020 var Toyota Yaris den nest mest solgte Toyota-modellen i Norge med 2517 solgte biler.

Fakta om Årets Bil

  • Internasjonal kåring etablert i 1964
  • Juryen som stemmer frem vinneren består av 59 biljournalister fra 22 europeiske land
  • Norsk jurymedlem er Fred Magne Skillebæk, redaktør for elbil24.no i Aller-gruppen
  • Viktige kriterier er blant annet design, komfort, sikkerhet, kjøreegenskaper, pris og miljøegenskaper. Teknisk innovasjon og verdi for pengene er særlig viktige faktorer. 
  • Rangering og poeng i 2021: 1. Toyota Yaris (266), 2. Fiat New 500 (240), 3. Cupra Formentor (239), 4. Volkswagen ID. 3 (224), 5. Skoda Octavia (199), 6. Land Rover Defender (164), 7. Citroen C4 (143)
  • Toyota vant kåringen i 2000 (Toyota Yaris), 2005 (Toyota Prius) og 2021 (Toyota Yaris)

Kilde: caroftheyear.org

Gaver fra Lions club

av

Pressemelding fra Lions club

Den lokale Lions-klubben på Røros har ca. 30 medlemmer, men vi ønsker klart at flere
kommer til. Medlemskap i Lions innebærer et aktivt engasjement for å hjelpe andre og en
mulighet for den enkelte til personlig utvikling og inspirasjon i et miljø preget av vennskap og entusiasme. Vi er politisk og religiøst nøytrale, og vi står sammen om de humanitære verdier og mål som gjelder for ethvert Lions-medlem i ethvert land.

Når vi samler inn penger går 100 % til hjelpetiltak. Utgifter til drift av organisasjonen dekkes
av medlemskontingenten. Hovedinntektene er fra Neksalg, tulipan aksjon, Rørosmartnan og Julemarkeds-helga.

Flere av våre planlagte aktiviteter i 2020 ble avlyst eller sterkt begrenset.
Styret i Lions Røros har besluttet å dele ut følgende som i hovedsak er overskuddet etter vår aktivitet i koronaåret 2020:
• Kr 30 000 som et engangsbeløp til utstyrssentralen på Røros. Pengene benyttes til
innkjøp av aktivitetsutstyr til gratis utlån til barn og unge i Røros kommune.
• Kr 10000 til to gutter som har flyttet inn i Strømmehagaen barne – og ungdomsbolig.
Pengene skal benyttes til innkjøp av utstyr og hjelpemidler til boligen.

+ Glad for aktivitet i kulturhuset igjen

av

Nå er det lov til å ha 100 publikummere på Storstuggu, dermed åpnes det for flere arrangementer utover våren. To kvelder forrige uke var det aktivitet i Falkbergetsalen. Nå kan kulturhusleder, Anne Linn Vingelsgaard Schärer endelig presentere vårprogrammet. Hun er glad for at det igjen er aktivitet i kulturhuset.

Denne uken er det både russerevy og Vinterfestspill i Bergstaden på Storstuggu. Det skal være trygt å komme på kulturarrangement på Storstuggu.

– Vi gjøre vårt for å legge tilrette for at alle tiltak skal bli holdt på en trygg måte. Det handler om å holde avstand. I Falkbergetsalen nå så er det slik at man må sitte med to seter mellom seg dersom man da ikke er fra samme husstand. Når man kjøper billett blir man automatisk plassert på den måten. Vi er her og viser folk tilplassen sin, så man skal være trygg på at man sitter med god avstand til andre. Jeg tenker at det er en fin mulighet nå å komme seg ut og kanskje få både litt sosial og kulturell in put igjen. Det tror jeg mange trenger akkurat nå, sier Anne Linn.

Det er mange opplevelser i vente på Storstuggu i vår. Det går slag i slag med russerevy, Vinterfestspill, konsert med Bjarne Brøndbo, Valkyrien Allstars og Ida Jenshus, danseforestillingen «Hardly ever» samt barneforestillinger fra både Riksteatret og Teater Innlandet», forteller Anne Linn. Hun oppfordrer publikum til å sjekke ut oppdatert program og sikre seg billetter på Storstuggu sin hjemmeside. «Bergstaden Filmklubb fortsetter med spennende program annenhver mandag, og kinoen viser film hver eneste dag», sier Anne Linn.

Det kan komme 100 publikummere på Storstuggu, men arrangementene er kun for de som har bosted i Røros kommune.

«I tråd med anbefalingene fra regjeringen er kinoen og arrangementer på Storstuggu kun åpne for Røros kommunes innbyggere, og vi ber publikum om å overholde dette», forteller Anne Linn. For de som ikke kommer seg til Storstuggu, oppfordrer hun til å følge med på «Stuggustream» eller sjekke ut Storstuggu sin egen podcast «Stugguprat».  «I løpet av våren skal vi ta en prat med flere av gjestene som er innom Storstuggu, og først ut er «The Real Thing» som kommer på besøk den 1. april».  Selve sendingen av Stuggustream er gratis, og her kan du få med deg en samtale med kveldens artist og andre spennende gjester før konsert.

Anne Linn oppfordrer folk til å holde seg oppdatert på hjemmeside og sosiale medier, da programmet raskt kan endre seg utfra smittesituasjon. 

+ Hytteeiere velkommen til å bosette seg

av

Arbeiderpartiet ønsker hytteeiere velkommen til å bosette seg i Røros kommune. I et vedtak heter det at Røros Arbeiderparti vil ønske alle hjertelig velkommen til å bosette seg på Røros, og vil utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.

Arbeiderpartiet lar seg også inspirere av nabokommunen i sør.

– Røros Arbeiderparti ønsker et prosjekt, likt småbruksprosjektet i Os, til Røros hvor
formålet er å kartlegge bosettingspotensialet på småbruk i kommunen, samt
stimulere til at disse brukene blir solgt til folk som ønsker å bosette seg der, heter det i vedtaket fra årsmøtet.

Vedtaket ble gjort som svar på et innkommet forslag om befolkningsvekst og bosetting i fritidsboliger.

– Vi vil umiddelbart starte opp en prosess for å utrede disse spørsmålene. Bakgrunnen til vedtakene er at befolkningsutviklingen i Røros kommune har i likhet med de fleste andre distriktskommuner i landet vært preget av lite vekst og heller stabile befolkningskurver med en demografisk utvikling som gir en stadig eldre befolkning. Som et resultat av samfunnets nedstenging som følge av koronapandemien har flere oppdaget at det lar seg gjøre å arbeide desentralisert via hjemmekontor. Dette er en mulighet kommuner i distriktene ikke bør la gå fra seg, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.

Røros har utviklet seg til å bli en av de største hyttekommunene i Trøndelag. I dette kan det trolig ligge muligheter til en betydelig befolkningsvekst. Kokkvoll håper det skal føre med seg ikke bare flere innbyggere, men også et tilsig av arbeidsplasser.

– Om folk tar med seg jobben sin og kommer flyttende, vil det være mye lettere for de å komme i kontakt med lokalt næringsliv og kanskje skaffe seg jobb lokalt etter hvert. I første omgang er det en berikelse for samfunnet dersom det kommer noen flyttende. Når noen beslutter at de vil flytte til Røros, kan det være fordi de er kjent med lokalmiljøet gjennom at de har fritidsbolig her. Det kan ikke være nødvendig at de da må kjøpe seg enda et hus, regulert for boligformål, dersom de allerede har en bolig her. Os kommune har allerede kjørt ferdig del én av sitt «småbruksprosjekt» som går ut på å kartlegge alle småbruk i kommunen som ikke er i drift, bebodd og som potensielt kan omsettes til nye eiere som vil flytte dit, bo og drive bruket. Vi må med satsingen på fremtidens landbruk, unne flere folk å gjøre næring ut av bruk med det som i dag ses på som små ressurser. Det bør ikke være slik at man er avhengig av flere hundre mål innmark, leiejord og kjøp og transport av tilleggsfôr for å huse en besetning og drive et småbruk. I Røros kommune er omtrent hvert 10. gårdsbruk i drift. Hver tredje landbrukseiendom med bolighus, dvs. at 111 gårder står ubebodd! sier Jon Anders Kokkvoll.

+ Glad for støtte til FOT-rutene

av

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet. 

+ Nå skal kommuneansatte lære samisk

av

25. mars går fristen ut for ansatte i Røros kommune til å melde seg på til kurs i sør-samisk. 5. oktober i 2018 var det fest i Hagakoia med sametingspresidenten til stede, for å markere at Røros hadde blitt del av samisk språkforvaltningsområde.

Med dette følger det både penger, og forpliktelser, og kunnskaper i sørsamisk blant kommunens ansatte vil lette arbeidet med å oppfylle kravene. Nå kommer språkopplæringen i gang.

Ida Marie Bransfjell intervjuet av Tore Østby

+ Mange år bak i overgangen til El-bil

av

Mens Askøy kommune er oppe i en EL-bilandel på 30% sliter Røros med å komme opp i 1% El-biler. En svært stor andel av El-bilene som finnes her, er leaset av Røros kommune til hjemmetjenesten. I Malvik er 21% av bilene en El-bil, og Malvik har størst El-bilandel i Trøndelag. Røros kan (Donald)skilte med plass 313 på kommunestatistikken.

Det er 43 nye El-biler i Røros, og 14 av disse har kommet til det siste året. Overgangen til E-biler foregår i rykk og napp, og innimellom er det Elbiler som topper salgslistene i Norge. Så langt er det 11 kommuner som har kommet over 20% El-biler. Åtte av kommunene med flest El-biler er pendlerkommuner rundt de største norske byene. Christian Elgaaen (SV) tror El-bilsalget på Røros, vil øke raskt de kommende årene.

Christian Elgaaen. Foto: Tore Østby

-Det kommer trolig til å bli slutt på nybilsalg av fossilbiler i 2025, så endringer tvinger seg fram. At Røros ligger bak, tror jeg har mye med geografi og ladeinfrastruktur å gjøre. Det må legges til rette for flere El-biler, med bedre lademuligheter. Når det er på plass vil nok mange flere velge El-bil. En del av bildet er også at de lokale bilforhandlerne ikke har solgt El-bil så langt. Mange foretrekker nok å kjøpe bil lokalt, og det er jo bra, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Lov å ha piggene ute litt lengre

av

Pressemelding fra Statens Vegvesen

Vegvesenet utsetter fristen til å ta av piggdekk ut april måned for hele landet. Bakgrunnen er koronapandemien.

Avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.
(Foto: Henriette Erken Busterud)

– Vi oppfordrer likevel folk til skifte ut piggdekkene så raskt som mulig. Men ser mange praktiske utfordringer i disse koronatidene. Verksteder og dekkhotell kan være stengt eller har redusert kapasitet. I tillegg ønsker vi ikke å bidra til nødvendig reising, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.

Vegvesenet har vedtatt å gi unntak fra de ordinære piggdekk-fristene. Nå er fristen til å skifte ut piggdekkene satt ut april måned – og gjelder likt for både Sør- og Nord-Norge.

Opprinnelig skal piggdekkene av innen første mandag etter 2. påskedag i Sør- og innen 1. mai i Nord-Norge. Vegvesenet ga tilsvarende korona-utsettelse i fjor vår. Sverige har også innført en slik utsettelse. 

– Dette har likevel vært en vanskelig vurdering. Det er uheldig å ha kjøretøy med piggdekk på vegen lenger enn nødvendig. Kombinasjonen av piggdekk, tørre veier, varmt vær og god kjørefart gir mye svevestøv. Vi ber om at de som har mulighet til å skifte så raskt som mulig gjør det for å minske andre miljøulemper og ikke vente så lenge som mulig, sier Lutnæs

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.