Ungdomstrinnet driftes på rødt nivå fra mandag 4. januar

Pressemelding fra Røros kommune

Med utgangspunkt i kveldens pressekonferanse og regjeringens råd om strengere smittevern, så ser vi oss nødt til å starte året med hjemmeundervisning på ungdomstrinnet i morgen mandag 4. januar.

Det er gitt påbud om at ungdomsskoler skal driftes på rødt nivå (etter trafikklysmodellen) de nærmeste 14 dagene. Dette betyr en vesentlig innstramming av tiltak som berører organisering av opplæringa og skolehverdagen til elevene. For å lykkes med å tilrettelegge for opplæring innenfor smittevernbestemmelsene, så må de ansatte få tid til planlegging og koordinering i morgen formiddag. Det vil bli en kombinasjon av vanlig skole og hjemmeundervisning.

Elevene møter sine kontaktlærere på Meet kl.11.00 for å få nødvendig informasjon om de kommende ukene. Mer informasjon vil også bli sendt ut til foresatte i løpet av morgendagen

Elevene på 8. – 10. trinn møter altså ikke på skolen i morgen! De møter kontaktlærer på Meet kl 11.00! Elever som ikke har Chromebook hjemme, kan hente den på skolen i morgen tidlig. Om ikke dette lar seg gjøre, så må dere ta kontakt med kontaktlærer.

Foreldre og elever har i kveld fått melding fra skolen via SchoolLink/Meldeboka.

Anbefaler hjemmekontor

Varsel fra Regjeringen

Regjeringen strammer til smitteverntiltakene over hele landet. Selv om det for tiden ikke er registrert innbyggere i Røros kommune med covid 19-smitte, blir det innstramming også her. Det innføres rødt nivå både ved ungdomsskolen og Røros videregående skole. Det innebærer at det skal legge stor vekt på smittevern, og at deler av undervisningen vil bli gjennomført digitalt.

All undervisning ved universitet og fagskole skal gjøres digitalt. Det blir full skjenkestopp, og det tillates ikke møter med flere enn fem deltakere. Ingen skal gå på besøk. Unntak fra det er enslige, som kan ha en besøksvenn, eller besøke en husstand. Barnehager, småtrinnet og mellomtrinnet, vil fortsette som før.

Innstrammingen som skjer nå er begrunnes med økt smitte i samfunnet, og risiko for at smitten skal komme ut av kontroll. Folkehelseinstituttet har også anbefalt stenging av alle kjøpesentre og at alle restauranter skal stenges ned. Regjeringen har valgt å ikke etterkomme denne anbefalingen.

+ Statlig tilskudd til nærbutikkene

Butikkene i Glåmos og Brekken får statsstøtte gjennom Merkur-programmet i 2. halvår 2020. Coop Marked Brekken har fått 193.000 kr i investeringsstøtte til utvikling av butikken, og Coop Marked Glåmos har fått 297.000 kr i investeringsstøtte til utvikling av butikken.

Merkur er Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt program for utvikling av distriktsbutikker. Merkur arbeider for at folk i distrikta skal ha en nærbutikk av god kvalitet, med godt utvalg av dagligvarer og mange tilleggstjenester. Kjøpmenn får tilbud om rådgiving og kompetanseheving, i tillegg til støtte til viktige investeringer.

Nærbutikken er viktig for at folk skal bu og trives på bygda. Uten tilgang på en nærliggende dagligvarebutikk er det vanskelig å få folk til å bosette seg utenfor byer og tettsteder. Butikken er også en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Distriktssenteret, som forvalter Merkur-programmet, er opptatt av å styrke dialogen mellom butikk og kommune.

Vår erfaring er at lokalbutikken både kan bidra til god samfunnsutvikling og styrke kommunens servicetilbud. Mange kommuner samarbeider aktivt med nærbutikkene sine, ved at butikken fungerer som kommunalt servicepunkt, heter det i en uttalelse fra Distriktssenteret, som forvalter tilskuddsordningen.

Brekken Samvirkelag Foto: Tore Østby
Coop Glåmos. Foto: Tore Østby

+ Smitte i nabokommunene

De siste dagene er det registret nye smittetilfeller i flere av Røros sine nabokommuner. I Tydal er det påvist smitte hos en person i går. I Selbu og i Midtre Gauldal er det registrert tre nye smittetilfeller de siste 14 dagene. Tynset har også ett smittetilfelle de siste 14 dagene. I Härjedalen er det registrert 36 smittetilfeller de siste 14 dagene.

Røros kommune står fortsatt med 0 smittede de siste 14 dagene. Den ene arbeideren, som er med på byggetrinn to ved Øverhagaen, og testet positivt ved innreise er ikke med i statistikken. Årsaken til det, er at vedkommende ikke er hjemmehørende i Røros kommune.

Røros kommune har så langt i pandemien hatt to smittetilfeller blant kommunens innbyggere. Flere smittede som har vært innom kommunen, har ikke ført til noen lokal spredning. Om to dager settes de første vaksinene i Røros. Med fortsatt godt smittevern, er muligheten fortsatt til stede for å komme gjennom pandemien med svært lite lokal smitte.

+ Grenseovergangen er ikke stengt

Politiet på Røros har det siste døgnet fått flere henvendelser og spørsmål om grenseovergangen på Vauldalen stengte andre januar. Dette skyldes nye regler fra Regjeringen, som innebar stenging av flere mindre grenseoverganger. I Trøndelag er det nå bare Vauldalen og Storlien som fortsatt er åpen.

Regjeringen har kommet med et nytt krav om at de som kommer fra røde land må testes innen et døgn etter de har kommet til Norge. Siden det ikke er teststasjon på Vauldalen må testing avtales med aktuell kommune eller en annen teststasjon. Kravet om en negativ covid-19 test før grensepassering fra de siste 72 timene gjelder fortsatt.

Det er nå et krav om at alle som passerer grensen må registrere seg med et innreiseregistreringsskjema før de kommer til en åpen grenseovergang. I startfasen kan registreringen være digital eller i papirversjon, og må fremvises til kontrollmyndighetene på de åpne grenseovergangene.

+ Farlige kulturminner

I naturen rundt Røros er det enormt mange spor etter 333 års gruvedrift. De forteller en viktig historie og er sterke kulturminner. Dessverre kan de også være farlige. Enkelte steder er det for mange år siden satt opp skilt, der folk oppfordres om å se opp for gruvehull. Skiltene står der av en grunn, selv om rådet om å se opp kanskje ikke er det beste.

Mange gruvehull er sikret opp gjennom årenes løp, men det er også mange som står åpen. Noen av de som har vært sikret tidligere, har etter ras blitt åpne hull. Mange av hullene er svært dype, og et fall ned i et av hullene han påføre den uheldige stor skade. Av og til faller det ned bygninger, og det er ikke trygt å gå inn i alle ruinene og under falleferdige konstruksjoner.

De ble satt opp en rekke skilt i terrenget for å advare for mange år siden. Dette er et av de få skiltene som fortsatt står oppreist, og er leselig. Foto: Tore Østby

Også der det ligger lokk over gruvehull, kan det være grunn til forsiktighet. Råte og rust fortærer sikringene der disse materialene er brukt. I noen gruvehull, som er fylt igjen med stein og grus, er det rasfare.

Når snøen har lagt seg kan de mange gruvehullene være vanskeligere å se. De utgjør ingen fare for de som følger de oppkjørte løypene. Om man legger i vei utenfor løypene kan det lurt å være litt på vakt.

I 2015 ble det satt i gang et arbeid med å sikre gruvene på Kongsberg. Der er det blant annet satt opp gjerder for at ingen skal falle og skade seg. Tiden er kanskje inne for å ta en ny runde på sikring av gruvene.

I Røros-regionen har det vært drift i over 40 kobbergruver og i mer enn 200 kromgruver og -skjerp. Flere av gruvene har også mer enn en åpning. De fleste hullene ligger i Nordgruvefeltet, og i Storwartzområdet. Det finnes flere gruver også i andre områder.

En bekreftet smittet med covid-19 og seks nærkontakter i karantene

Pressemelding fra Røros kommune

En person på Røros er bekreftet smittet med covid-19. Personen har kommet til Norge for å jobbe på byggeprosjektet på Øverhagaen, sammen med seks andre arbeidere. Det er sannsynlig at personen er smittet i sitt hjemland. Personen er satt i isolasjon.

Smittesporing er utført i henhold til rutiner og prosedyrer. Vi har vært i kontakt med alle de seks nærkontaktene som nå er satt i isolasjon. De har alle testet negativt, og skal testes på nytt på lørdag.

De syv personene har vært i karantene siden de kom inn i landet, og har ikke vært i kontakt med andre. Arbeidsgiver er informert.

+ Godt nytt år!

Årsskiftet 2020 til 2021 er ikke helt som andre årsskifter. Fyrverkeriet er avlyst, og det er ingen lovlige nyttårsfester i Røros i år. Mange tenker nok alvorlig tanker nå, men ønsket om et bedre 2021 er sterkt. Vaksineringen er i gang, og 2020 er snart tilbakelagt. Rørosnytt ønsker alle sine lesere et godt nytt år med et TV-innslag fra nyttårsfyrverkeriet for ett år siden.

Innfører testplikt for reisende til Norge

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen innfører plikt til å teste seg for covid-19 for innreisende til Norge fra 2. januar 2021. Testen skal gjøres så snart som mulig og senest ett døgn etter ankomst. De reisende må reise inn i Norge via grensestasjoner med testing, eventuelt til grensestasjoner med politikontroll. Flere mindre grensestasjoner vil bli stengt.

Testkapasiteten ved grensen økes, og det innføres restriksjoner for grensepasseringer. Så langt mulig skal testing skje på flyplassen eller annen grensestasjon, hvis ikke må den reisende ta kontakt med kommunen eller annen teststasjon for å bestille testing.

– Vi er nå dobbelt bekymret for importsmitte. Vi er både bekymret for utbrudd med nye muterte virusvarianter som kan være mer smittsomme, og for at mange vil returnere til Norge etter jul fra land med langt høyere smittenivå enn vi har her, sier statsminister Erna Solberg.

Det er anslått at den engelske varianten sprer seg lettere slik at reproduksjonstallet kan øke med 0,4.

– Hvis denne mutasjonen skulle blir spredt i Norge, vil det antakeligvis kreve en full nedstengning av samfunnet. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at den nye virusvarianten får fotfeste i Norge. Testing er den eneste måten å avdekke om reisende fra røde land bærer med seg dette viruset, sier Solberg.

Risiko for sprengt intensivkapasitet

Dersom det antas at R for Norge nå ligger rundt 1, vil introduksjon av den nye varianten kunne føre til en R på 1,4. I så fall vil Norges intensivkapasitet være overskredet i løpet av 4-5 uker. Kommunenes test- og smittesporingskapasitet vil være overskredet før dette.

– Vi er nødt til å begrense spredningen av virusmutasjonen så mye som mulig. Det er stor sannsynlighet for at mutasjonen kan komme til Norge også fra andre land enn Storbritannia. Kravet om obligatorisk test kommer i tillegg til ordningene vi allerede har etablert med krav om negativ test før innreise, innreiseregistrering og karanteneplikt, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det er enkelte unntak fra testplikten. Barn under 12 år trenger ikke teste seg. Det gjøres også noen unntak for blant annet personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.

Plikten til å teste seg for reisende fra røde land bygger på vurderinger fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet. FHI heller mer i retning av å gi anbefalinger om testing enn plikt. Både FHI og Helsedirektoratet er enige om utfordringene ved smittesituasjonen og de nye variantene av viruset.

Tiltaket vurderes på nytt etter fire uker. Brudd på testplikten kan straffes med bøter.

Grenseovergangsstedene

Testingen skal som hovedregel skje ved grensestasjonene. I den første tiden kan det være for lite testkapasitet ved grensen. Derfor er kravet at testing skal skje så snart som mulig, eller senest innen 24 timer etter ankomst.

– Det innebærer at personer som tilbys testing på grensen, som hovedregel må la seg teste der, understreker justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Teststasjonene oppbemannes, og nye teststasjoner vurderes etablert. Både ved Oslo Lufthavn Gardermoen og ved flere grensestasjoner langs vei og ved havner vil det være behov for å utvide kapasiteten.

Det er om lag 110 godkjente grenseovergangssteder til Norge. I dag er disse formelt åpne, men flere har begrensede åpningstider, og flere er uten politikontroll. For å kunne kanalisere innreisende til grenseovergangssteder med både politi og helse, eventuelt til overgangssteder med bare politi, vurderes flere grenseovergangssteder stengt.

– Jeg vil beslutte hvilke grensepasseringssteder som skal stenges, og hvilke unntaksgrupper som likevel kan benytte stengte grenseoverganger, sier Mæland.

+ På plass i viktig lederstilling

Første desember startet Siv Tamlag som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune. Hun kom fra stillingen som institusjonsleder i Arendal kommune. Siv gledet seg til å komme opp på fjellet.

Sykepleier

Siv er født og oppvokst i Klæbu kommune, som nå er en del av Trondheim. Hun utdannet seg som sykepleier på 1990-tallet, og jobbet på RIT som det het den gangen, nå St. Olavs Hospital. I tillegg har hun jobbet på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. På begge steder hadde hun lederstillinger. Hun har også vært i privat virksomhet innenfor legemiddelbransjen, og bemanningsbransjen innenfor helse. Innimellom har det også blitt tid til å være gründer og ha egen bedrift. Etter å ha fartet litt rundt i Norge kom Siv altså nå hjem til Trøndelag.

Siv har to voksne barn. Den eldste er 31 år og yngste er 21 år. Barna har vokst ut av redet, og Siv kan gjøre det hun har lyst til, med god støtte fra barna.  Hun ønsket å komme hjemover igjen. Den første tiden skal hun skal ha tilholdssted oppi Aunegrenda i forbindelse med familiehytta., men har planer om å kjøpe egen bolig i Røros Kommune i løpet av 2021. Hennes foreldre og famille tilbringer mye tid på hytta i Aunegrenda. 

– Dersom jeg skulle flytte nordover igjen, så var det liksom Røros som jeg på en måte hadde peilet meg inn på, sier Siv Tamlag.

I et års tid har hun hatt varsel på Finn.no i forhold til aktuelle ledige stillinger på Røros. Det har ligget i underbevistheten ganske lenge at hun skulle nordover. Det måtte være en attraktiv stilling, eller en jobb som hun hadde lyst på. Når stillingen som kommunalsjef innen helse og omsorg i Røros kommune ble lyst ut var det ingen tvil om at hun ville søke på den, og se hvordan det gikk.

– Det gikk jo veien. Jeg er veldig, veldig glad for det, sier hun.

Røros kommune

Siv synes Røros er en veldig spennende, utviklende og nytenkende kommune. Hun gledet seg til å komme oppover og bli kjent med både innbyggerne, ansatte, organisasjonen og kommunen. Det er mange oppgaver å ta tak i. Det er mye å sette seg inn i til å begynne med. Siv er opptatt av mange ting, men det er ihvertfall en ting som er sikkert, skal du gå fort så må du gå alene, men skal du gå langt må man gå sammen. Innenfor helse er det mange oppgaver, og man møter mange nye behov i fremtiden.

Hun gleder seg til å jobbe sammen med resten av gjengen, til å møte behovene. Siv er opptatt av å involvere både innbyggere, ansatte, beboere, pasienter, brukere og pårørende.

– Det er utrolig viktig å tenke at det du gjør i en slik jobb det skal gi mening, mestring og mot i en overordnet bit, sier Siv. Hun håper og gleder seg til at Røros kommune og innbyggerne vil bli kjent med henne.

Aunegrenda

Siv bruker å feire julen i Aunegrenda på hytten sammen med familien. Det er en tradisjonell jul med blant annet julegrøt. På julaften er Siv vokst med å spise kalkun. På julaften blir det også koselige stunder med spill. Selvfølgelig blir det skiturer i julen.

– Slagordet til Røros kommune, «Pulsen i fjellet», synes jeg er godt beskrivende og inneholder veldig mye. Det gir noen signaler om hvor viktig det er med ulike verdier, og fjellet det er vel et av de stedene hvor jeg kjenner at jeg får påfyll. Jeg gleder meg til å komme opp til fjellet, sier den nyansatte kommunalsjefen.