Sånn påvirkes kollektivtrafikken dersom det blir streik fra søndag 11. april

Pressemelding fra Atb

Meklingsfristen i tariffoppgjøret mellom LO og YS og NHO går ut ved midnatt lørdag 10. april. Dersom partene ikke har kommet til enighet innen fristen, blir det streik i kollektivtrafikken fra klokken 06:00 søndag 11. april.

Dette vil i tilfelle få store konsekvenser for avganger både med buss, trikk, ferge og hurtigbåt i hele Trøndelag. Med unntak av noen få avganger som kjøres av Trønderbilene, vil alle linjer med buss og trikk i hele Trøndelag bli berørt, i tillegg til noen avganger med ferge og hurtigbåt.

– Informasjon om hvilke linjer, ruter og avganger som blir berørt av en eventuell streik, vil bli fortløpende oppdatert på vår nettside atb.no/streik. Her vil kundene finne informasjon om hvilke konsekvenser dette har for dem, sier direktør for kommunikasjon og drift i AtB, Grethe Opsal.

– Vi beklager ulempene dette vil kunne medføre for de som reiser med oss, og vi oppfordrer alle til å følge med på situasjonen både på våre nettsider og i media. Det er viktig å merke seg at en mulig streik også vil påvirke skoleskyss med buss. Skoleskyss med drosje vil fungere som normalt. 

+ Nye Kølkjørarveien til behandling i planutvalget

Røros Produkter Eiendom AS ønsker å sette opp tre leilighetshus i Kølkjørarveien 2. Saken skal opp til første gangs behandling i denne ukens planutvalgsmøte.

Røros kommune har mottatt forslag til detaljreguleringsplan for utbygging av leiligheter til boligformål i Kølkjørarveien 2. Forslaget til detaljregulering for Kølkjørarveien 2 er mottatt fra Feste AS på vegne av Røros Produkter Eiendom AS.

– Det skal bygges tre nye, relativt store bygg, tett inntil vernesonen i Røros sentrum. Områdeplanen for sentrum har en bestemmelse som sier at bygging i områdene inntil vernesonen ikke skal gi negative visuelle påvirkninger på det verneverdige kulturmiljøet. Dette betyr at det må legges like stor vekt på utforming av ny bebyggelse utenfor som innenfor sonen. Dette stiller store krav til oppgaveforståelsen hos tiltakshaver, og til veiledningsplikten til kommunen, sier kommuneplanlegger Øystein Engan i saksfremlegget til planutvalgsmøtet.

De tre leilighetshusene skal inneholde totalt ni leiligheter. Her sett sørfra slik arkitektene ser det. Illustrasjon: Skjermbilde fra saksfremlegg.

Kommunedirektør Kjersti Jensås sin innstilling til saken:           

Utvalg for plansaker fremmer saken og legger den ut til høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens § 5-2 og § 12-10 på følgende vilkår:               

1. Det må gjøres en vurdering av tiltakets virkning på trafikk, konsekvenser for barn og unge, og en mere utførlig vurdering av overvannsproblematikken. Dette innarbeides i planbeskrivelsen.        

2. § 4.1.3 Sekundærbygninger, endres til: I tillegg til bebyggelse nevnt i 4.1.2 kan det bygges garasje. Maks tillatt bruksareal er 35 m2 BYA. Maks tillatt mønehøyde er 4 m. Garasje kan plasseres inntil 1 m fra formålsgrense.

Etter høringsrunden kommer saken opp til endelig politisk behandling i både planutvalg og kommunestyret.

+ Patrulje på vei til åstedet

Politiet har en patrulje på vei til åstedet der en mann i 50-årene ble skadet i en skuterulykke i Brekken. Det er foreløpig ikke nøyaktig kjent hvor ulykken skjedde.

– Vi har en patrulje på vei til åstedet for å gjøre undersøkelser. De skal bli vist vei til stedet hvor ulykken skjedde. Vi vil komme tilbake med mer opplysninger senere, sier avsnittsleder ved Røros Lensmannskontor, Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Mannen i 50-årene er sendt til St. Olavs hospital med ukjent skadeomfang. Ulykken skjedde i forbindelse med reindrift.

+ Ulykke med snøskuter i Brekken

En mann i 50-årene har vært i en ulykke med snøskuter i Brekken. Han kjøres til St. Olavs hospital med uavklart skadeomfang. Arbeidstilsynet har blitt rutinemessig varslet da ulykken har skjedd i forbindelse med reindrift. Politiet etterforsker saken melder politiet i Trøndelag.

+ Vannskade fører til reklamasjonskrav

Røros videregående skole gjennom Trøndelag fylkeskommune retter et reklamasjonskrav mot Ruta AS etter vannlekkasje i bygg B. Vannlekkasjen har ført til fuktskader som må utbedres raskt.

Vannlekkasjen ble oppdaget i bygg B den 22.02.2021, og ble meldt til forsikringsselskap for utredning via takstmann. Takstmannen har avklart en årsakssammenheng mellom frittstående vann på utvendig takflate som har strømmet gjennom takkonstruksjonen og påført vannskaden.

Stedet på taket der vannet har samles seg. Foto: Skjermbilde fra dokument.

Trøndelag fylkeskommune rettet et reklamasjonskrav mot Ruta for utbedring av feil, samt utbedring av de fuktutsatte og berørte områdene. Skolen som stod ferdig til høsten 2019 er knapt 18 måneder gammel. 

Vannskader i taket. Foto: Foto: Skjermbilde fra dokument.

– Status pr nå er at entreprenør har åpnet opp og startet arbeidet med å tørke ut konstruksjonen der det er vannskader, og så må vi ha litt bedre og mer vårlig vær før vi starter opp med evt utvendige tiltak. Det akutte problemet med vanninntrenging er løst, også blir det løst på en mer langsiktig og permanent måte når været tillater det, sier Knut Sigurd By Råberg prosjektleder i seksjon eiendom i Trøndelag Fylkeskommune til Rørosnytt. 

Fuktskade på gulv og vegger. Foto: Vannskader i taket. Foto: Skjermbilde fra dokument.

Ruta har med det akseptert det økonomiske ansvaret i saken. Råberg sier at han ikke har fått tilbakemelding på at entreprenøren uenig i reklamasjonskravet.

– Ja, det vil si at Ruta har akseptert ansvaret. De har ikke stilt noe skriftlig tilbake til meg, sier han.

Det blir Elden- med færre publikummere og flere frivillige

Pressemelding fra Elden

Stiftelsen Elden er i full gang med forberedelser til årets Elden. Så langt har 60 registrert seg som frivillig og nær halvparten av billettene er solgt.

På grunn av pandemien er det kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas. 

– Det høres rart ut at vi trenger flere frivillige med færre publikummere, men det handler om å ivareta smittehensyn og vi tenker kohorter både med frivillige og for publikum, sier produksjonsleder Lise Krokan Kverneng. Dette for å skape trygghet blant alle aktører og frivillige. 

I år skal det selges mat og drikke fra flere telt på området. Tidligere har det kun vært en lavvo, men på grunn av smittesituasjonen må publikum fordeles på ulike salgsområder på det verna området teatret foregår.

– Vi er derfor på jakt etter frivillige som kan tenke seg minimum tre vakter i salgsteltet slik at vi får flere vaktlag som kan jobbe sammen i en kohort, sier Kverneng.

Det er også behov for vakter på og rundt spillplassen og andre frivillige oppgaver som f.eks. i velferden som skal servere mat for frivillige. Her vil det også være fokus på smittevern og kohorter.

– Ta gjerne kontakt med oss i Elden slik at vi kan finne en oppgave som passer til deg i sommer, sier produksjonslederen.

Hele det kunstneriske teamet fra 2020 er med i oppsetningen i 2021, og det er regissør Catrine Telles tredje og siste oppsetning. Teatret ble i 2018 og 2019 Norges nest største og Trøndelags største utendørsteater. Musikkteatret har over 110 aktører på scenen og 200 andre frivillige bak scenen. Men i år trengs det altså flere frivillige.

– Elden vil være det første store arrangementet i gjenåpningstiden etter pandemien på Røros. Publikum higer etter kulturopplevelser og vi håper at du tar med deg venner og bekjente på denne store opplevelsen det er å være frivillig, sier daglig leder Siri Gellein.

Røros Pride utsettes til høsten

Pressemelding fra Røros Pride
Som følge av den pågående situasjonen rundt covid-19, har Røros Pride i samråd med
kommuneledelsen bestemt at arrangementet utsettes til høsten. Røros Pride blir dermed
arrangert fra 22. til 26. september 2021.
«Smittesituasjonen er uoversiktlig og selv med regjeringens siste planer om gjenåpning
mener vi det er riktige å ta beslutningen om at vi bytter datoer allerede nå. Vi fortsetter med
å ta vårt samfunnsansvar alvorlig, og skal bidra til at smitten ikke sprer seg,» sier Hans
Oddvar Stuenes, leder av Røros Pride. Arrangementet skulle etter planen arrangeres i
perioden fra 26. til 30. mai, med parade lørdag 29. mai.

Optimistisk til høsten
«Vi har hele veien hatt et sterkt ønske om å beholde «vår» uke i mai, da denne uka passer
godt inn blant andre prider i vårt område og det tette arrangementsprogrammet på Røros.
Samtidig er vår hovedoppgave å skape en pride for lokalbefolkningen, hvor vi ønsker å samlefolk til åpningen, paneldebatt, standup, konsert og parade. Etter samtaler med
kommuneledelsen har vi blitt enige om at sjansen for å kunne samle folk på en forsvarlig
måte er større senere på året,» forteller Stuenes. Han forklarer videre at organisasjonen
fortsetter sitt arbeide mot høstens begivenheter, og at de nå håper både vaksinasjon og
gjenåpning går etter planen.

Røros Pride blir flyttet til 22. til 26. september i 2021. «Neste år håper vi på å kunne
arrangere i mai, men enn så lenge satser vi på at vi sammen kan feire mangfoldet i
september,» smiler Stuenes.

Fortsatt behov for frivillige
Stuenes benytter muligheten til å fortelle at det er plass til flere både i komiteen som
planlegger og under selve arrangementet. «Vi har blitt en fin gjeng som står bak Røros Pride, men for en organisasjon som oss er det alltid plass til flere. Om du kjenner på lysten til å bli med er det bare å ta kontakt med en av oss,» avslutter Stuenes.

+ Seks ønsker å lære bort visuelle kunstfag

Seks personer har søkt på stillingen som kulturskolelærer ved Røros kulturskole innen visuelle kunstfag. Dette er en 24 % fast stilling. Det er seks kvinner som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Ann-Randi Røstum (37) fra Røros – Adjunkt

Veronika Amdal (33) fra Trondheim

Sanne Bleka (47) fra Vågå

Olga Riabova (40) fra Orkland – Arkitekt

Ellen Miranda Karlsen (27) fra Volda

Anna Krusell (41) fra Härjedalens kommun – LÄRARE

+ Ansatte testes i dag

De ansatte hos Kiwi Røros og Circle K Røros testes i dag for koronasmitte. Det skjer etter det ble kjent at en familie på fem som har i ettertid testet positivt på smitte har vært innom Røros på gjennomreise.

– Familien har ingen nærkontakter på Røros og har bare vært innom Røros på vei til Trondheim. Vi fikk vite om saken i går. De ansatte hos KIwi og Circle K blir derfor testet klokken 13:00 i dag og prøvesvarene på dette foreligger i løpet av et døgn, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt. 

I pressemeldingen som gikk ut fra Røros kommune i går så ble Kiwi og Circle K nevnt som plasser familien hadde vært innom på Røros. Noe konkret tidspunkt var imidlertid ikke oppgitt. Kalstad sier at de spurte smittesporingsteamet i Trondheim kommune om årsaken til dette men at de ikke fikk noe godt svar.

– Vanligvis blir det oppgitt konkrete tidsrom i slike saker, men smittesporingsteamet i Trondheim kommune kunne ikke svare oss konkret på når familien hadde vært på de forskjellige stedene. Vi vet ikke årsaken til at det ikke ble oppgitt i denne saken, forteller Kalstad. 

Skjebnevalg for vindkraft – i Stortingsvalg og Sametingsvalg

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, NSR-leder og 1. kandidat i Gáisi valgkrets og Maja Kristine Jåma, politisk rådgiver og 1. kandidat for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Vi går inn i en valgkamp som vil kunne avgjøre skjebnen til både reindriftsutøvere og store inngrepsfrie naturområder. Vindkraft blir en viktig sak ved både Stortingsvalget og Sametingsvalget, og nå står velgerne overfor et retningsvalg med mye alvor. 

Ødeleggelse av fjell, natur og utmarksbruk er alvorlig i seg selv – men for oss er det største alvoret knyttet til den eksistensielle trusselen mot reindrifta og den samiske kulturen. Det er gode grunner til Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt standpunkt om at vi ikke kan akseptere mer vindindustri i samiske områder. 

For det første så er et vindkraftverk et mye større industrielt inngrep i fjellet enn man tror, med store veisystemer, skjæringer og enorme turbiner. Og for det andre viser ny forskning at reinen skyr vindkraftverk i drift. Simlene, som styrer flokken, trekker unna og unngår disse områdene. Dermed går enormt viktige beiteområder i praksis tapt. 

Reindrifta er en arealkrevende næring og trenger tilgang til ulike beiter for å opprettholde en bærekraftig drift der dyrevelferd og reinens beste etterstrebes. Tap av beiter gjør at man ikke kan opprettholde dagens drift. Reindrifta som urfolksnæring er en viktig språk- og kulturbærer, og når reindriftas livsgrunnlag er i fare, er det også en trussel mot samisk språk og kultur.

I 2020 ble Stortingsflertallet nødt til å gjøre visse innstramminger i konsesjonssystemet for vindkraft på grunn av folkelig press. Høyre og olje- og energiminister Tina Bru ble blant annet presset med på å gi kommunene større makt og påvirkning. Det at kommunene får bestemme hvor turbinene skal reises, løser dessverre ikke de store utfordringene reindrifta møter. 

Vi vet at det finnes flere reindriftskommuner der kommunestyrene ønsker vindkraft velkommen. Se på de nordlige reindrifskommunene Vadsø, Lebesby, Hammerfest, Måsøy, Hasvik og Berlevåg for eksempel. Der har ordførerne, alle fra Arbeiderpartiet, tatt til orde for mer utbygging av vindkraft. 

Det hjelper ikke med kommunal “vetorett” og løfter om dialog med reindrifta, hvis flertallet i kommunenestyrene er villige til å ofre reindrifta sin fremtid – noe vi dessverre ofte ser at de er. Se på den pågående prosessen med Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn. Kommunestyret har med åpne øyne, vel vitende om konsekvensene, ivret for utbyggingen som foregår nå midt i flyttleia. Ei flyttlei der drektige simler i disse dager skal flyttes fra vinter til sommerbeite.

Også på Fosenhalvøya har kommunestyret vært pådrivere for vindkraft. Her har de ferdigstilt og åpnet det som omtales som Europas største landbaserte vindkraftverk, midt i viktige vinterbeiteområder for reindrifta – som Borgarting lagmannsrett har anerkjent som et tapt beiteområde for Fovsen njaarke / Fosen reinbeitedistrikt. Åpningen skjedde for øvrig samtidig som distriktet forbereder seg på å møte en utbygger i Høyesterett som har staten som partshjelper. 


Legg merke til at det både i Øyfjellet-saken og i Fosen-saken har vært Arbeiderpartiet-styrte kommunestyrer som har vært pådrivere. Med Høyre sin vindkraft-ivrer både i regjering og lokalt, har de to mektigste partiene i Norge vært stabile tilretteleggere for rasering av reindriftsarealer og natur i samiske områder. I Stortingsvalget bør de måtte svare for det. Vi utfordrer alle partier på Stortinget å garantere for lovendringer som utelukker vindkraft i reindriftsområder – så vi unngår katastrofen flere steder.

I sametingsvalget er det også mye på spill. Både Arbeiderpartiet og Høyre stiller til valg på Sametinget også, hvor de har sametingsgrupper som gjerne bruker mye tid på å forsvare hva moderpartiene gjør i regjering eller på Stortinget. Hvor er deres sametingspolitikere i den dramatiske kampen for å bevare våre dyrebare områder? Parti som fungerer som regjeringens forlengede hånd til Sametinget, har en forklaringsjobb å gjøre overfor samiske velgere når de velger å skygge unna i en så viktig debatt. 

Valget 2021 blir et skjebnevalg for reindrift, utmark og vindkraft. Velgerne bør få et godt grunnlag å gjøre det valget ut fra. Vi i NSR vil gjøre det vi kan for at vindkraftsaken holdes varm i valgkampen, og at partiene må svare for seg i vindkraft-spørsmålet i løpet av valgkampen. Vi lover å ikke gi oss i dette spørsmålet.