Nå ønsker SpareBank 1 SMN å dele ut en million kroner i stipend til unge talenter fra Midt-Norge. Banksjef Eivind Langseth mener det er ekstra viktig å heie på ungdommen, som virkelig rammes av koronapandemiens konsekvenser. Dette blir 24. gang SpareBank 1 SMN arrangerer prisutdelingen.
Siden starten i 2003 har det blitt delt ut over tolv millioner kroner i stipend, fordelt på over 500 talent. SpareBank 1 SMN Talentstipend deles ut til unge i alderen 18-30 år, med et særlig talent innen idrett, kultur og gründerskap samt åpen klasse for andre typer talent. Vinnerne mottar stipend på 40.000 kroner og blir kåret etter nøye vurdering av fagjuryer.
Her er noen av de lokale som har fått talentstipend tidligere: Kristina Skjevdal, skiskytter Ingeborg Ulberg Sommer, musiker Ida Gløtheim Rambraut, sminkør Amund Rognes Kokkvoll, hundekjører Jon Lockert Rohde, skuespiller Lars Anda Berg, musiker Olav Mjelva, musiker Magnus Moholt, skiløper Lene Bjerkestrand, skiløper
Vil være heiagjeng for ungdommen Målet med SpareBank 1 SMN Talentstipend er å løfte frem, utvikle og inspirere unge talent fra MidtNorge, slik at de lettere kan nå sine mål.
– Koronasituasjonen er krevende for de unge, og det er viktig for regionen vår å ha unge talent som viser vei og inspirerer andre. Samtidig vet vi at det er utfordrende å forfølge sine drømmer når verden står midt i en pandemi. Med SpareBank 1 SMN Talentstipend ønsker vi å være heiagjeng for noen av dem som våger å satse, sier banksjef Eivind Langseth i SpareBank 1 SMN.
Oppfordrer lokale ungdommer til å søke Søknadsfristen går ut mandag 1. februar, og Langseth oppfordrer nå unge talenter fra Røros og Holtålen til å søke.
– Vi pleier å motta flere hundre søknader til dette populære stipendet. Vi håper selvsagt at vi kan få være med å realisere noen drømmer for ungdommer her fra området vårt, sier han.
Feragen Vannverk og «Seterveien Røros – Alvdal» har fått avslag på søknader om tilskudd fra Næringsfondet. Begrunnelsen for avslagene er at det er tomt for penger.
– Formannskapet fordelte de siste tilgjengelige midlene i møte den 3. desember 2020. Kommunen tar derfor ikke imot nye søknader til næringsfondet før dette har fått tilført friske midler. Vi vet ikke når dette skjer, men når det igjen finnes midler på fondet, vil dette bli kunngjort, heter det i begge avslagsbrevene.
Om «Seterveien Røros – Alvdal» skriver kommuneadministrasjonen at prosjektet er veldig spennende, og at produktet som utvikles er et godt tilskudd til regionens tilbud til tilreisende. Formannskapet i Røros kommune behandlet den første søknaden om tilskudd fra Feragen Vannverk AS i møte den 14.10.2020. Søknaden ble avslått, men i dette møtet ble det besluttet å gi inntil kr 5.000,- pr næringsenhet som er avhengig av rent vann, i tilskudd til arbeider i private vannverk. Når Feragen Vannverk AS nå søker om nettopp dette tilskuddet, er det derfor helt i tråd med formannskapets vedtak.
Røros kommune beklager avslagene til begge søkerne. Feragen Vannverk AS oppfordres til å følge med på kommunens nettsider og sende inn søknaden på ny så snart kommunen kunngjør at det igjen åpnes for å ta imot søknader til næringsfondet. «Seterveien Røros – Alvdal» ønskes lykke til med utviklingen av «Seterveien».
Det ble en kald start på 2021 på Røros, men kulde, rimfrost og sol er en fin kombinasjon. I dag har Røros hatt en kald, men vakker januardag. Her er noen glimt fra denne fine vinterdagen.
Ordfører Isak V. Busch er svært spent på om det kommer nye smittetilfeller på Røros de nærmeste dagene. Smittesporing er på gang på Røros nå fordi tre personer testet positivt i sin hjemkommune etter å ha besøkt Røros i nyttårshelga.
— Det er ikke overraskende at det dukker opp slike tilfeller. Mange har vært på reise i forbindelse med jul og nyttår, og det blir spennende å se hva som kommer i kjølvannet av det. Ansatte på steder der de besøkende har vært, er kalt inn til covid-19 test, men ingen er så langt definert som nærkontakter. Jeg har godt håp om at det ikke har vært spredning etter dette, men denne uka her vil være avgjørende. Jeg biter litt negler i påvente av de neste dagene, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.
Det er åtte dager siden de tre, som nå har testet positivt i sin hjemkommune dro fra Røros. Inkubasjonstiden er regnet å være inntil 10 dager. Hvis noen ble smittet på grunn av dette besøket, skulle dei kanskje sett symptomer nå. Det har vært en del personer med covid-19 på Røros, uten at det har ført til smittespredning. Dette kan skyldes tilfeldigheter, men gode smitteverntiltak har nok også gjort sitt. Det er mange Rørosinger som tester seg hver dag, og det fører til god kontroll.
Vaksineringen er i gang, men det vil ta tid før alle er vaksinert.
– Jeg gleder meg til det blir min tur til å få vaksine. Jeg er ikke høyt prioritert, og må nok vente litt. Jeg er ikke i tvil om at jeg skal ta vaksinen så snart jeg kan, sier Isak V. Busch
Tre besøkende som var på Røros fra 30. til 31. desember i dag har testet positivt på covid-19. Smittesporing gjøres av personenes hjemkommune i henhold til rutinene for smittesporing.
De smittede har ingen definerte nærkontakter på Røros, og det er per i dag ingen kjent smitte i vår kommune. Vi tar noen ekstra forholdsregler på Røros, og tester ansatte på stedene de har vært.
Smittesporingssystemene benyttes. Det betyr at personer som har oppholdt seg på de steder der de smittede har vært blir kontaktet.
Vi følger de nasjonale rådene på Røros
Vi fortsetter å følge de nasjonale rådene, og holder samfunnet i gang.
Vask hender, og bruk håndsprit
Hold avstand – spesielt viktig innendørs
Bli hjemme hvis du er syk
Test deg hvis du har symptomer
Begrens antall nærkontakter de første to ukene i januar
I løpet av natten krøp temperaturen på Røros lufthavn under -30 grader, for første gang i år.
Trolig kommer dette til å gjenta seg til natten. Dette er helt normale temperaturer på Røros på denne tiden av året, men mye kaldere enn det vi har vært vant til hittil i vinter.
Kuldeperioden vi er inne i, er ikke ventet å vare lenge. Yr varsler at når vi nærmer oss helgen vil temperaturen stige opp mot -10 grader. Nå er temperaturen -26, og blå himmel inviterer til å ta fine bilder. Gudbrand Rognes har sendt oss bildet fra Røros flyplass.
Ansettelsen av Hege Biermann som ny daglig leder i Ren Røros Frontal, er gjort for å etablere selskapet i Trondheimsmarkedet. Frontal har vokst under Sigrid Jansens ledelse, etter at firmaet ble kjøpt opp av Ren Røros. Det er 14 ansatte fordelt på et kontor på Røros og ett kontor i Trondheim.
Frontal har to funksjoner i konsernet. Det ene er å vokse som reklamebyrå, og nå ut til flere kunder. Det andre er å markedsføre de forskjellige selskapene i konsernet Ren Røros AS.
Museene i Sør-Trøndelag (MiST) søker Kulturdepartementiet om investeringstilskudd til nybygg og ombygging ved Rørosmuseet. I søknaden skriver MiST at de er innforstått med at prosessen ikke er kommet langt nok til å oppfylle kulturdepartementetsformalkrav til slike søknader, men velger likevel å oversende den nå, som utgangspunkt for en dialog med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet.
MiST v/Rørosmuseet er ett av tre museer i Norge som har fått autorisasjon som verdensarvsenter. MiST er opptatt av å kunne utføre både museumsoppdraget og oppdraget som verdensarvsenter på Røros på en god måte. Smelthytta, som både er Rørosmuseets hovedarena for museumsformidlingen og verdensarvsenter, dekker ikke lenger det arealmessige behovet til museet, hverken når det gjelder museumsformidling eller øvrige museumsfunksjoner, og oppdraget som verdensarvsenter aksentuerer ytterligere behovet for både mer formidlingsarealer og kontor/møtearealer.
Det er mange interessenter i et prosjekt som dette. Tre departementer med tilhørende direktorater, (Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statsbygg), to fylkeskommuner, fem kommuner og Sametinget og verdensarvrådets representanter er involvert.
Både kokshustomta, hvor nybygget er tenkt plassert og deler av Smelthytta er fredet, noe som gir en del utfordringer i både planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet.
Med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon på hvor langt MiST er kommer i prosessen ber de om et møte med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet for å drøfte både oppdragsmessige, bygningsmessige og finansielle forhold rundt saken.
Verdensarvsenter
Rørosmuseet ble i 2017 autorisert som verdensarvsenter. Det ligger som et premiss i forarbeidene at verdensarvsenteret skal være i Malmplassområdet. Så langt er autorisasjonskravene løst gjennom eksisterende infrastruktur i Smelthytta (museumsbygget, bygd i 1988), men arealene er begrenset og det er behov for betydelig mer romkapasitet både for å løse museumsoppdraget og verdensarvsenteroppdraget. Det er behov for areal til utstillinger, kontorer og andre funksjoner.
Det er et vesentlig moment at verdensarvsenterfunksjonene skal være integrert med museumsfunksjonene, og at en ikke skal ende opp med et eget «verdensarvsenterbygg». Det er laget et notatet som tar for seg mulighetene med dagens planer og rammer for et nytt administrasjonsbygg der Kokshuset lå, og en ombygging/bruksendring av deler av Smelthytta til et publikumsbygg. Et nytt administrasjonsbygg ønskes å bygge i samme stil slik det opprinnelige bygget var, og tilpasset omgivelsene, men det er et nytt bygg. Administrasjonsbygget må tilfredsstille dagens lovverk når det gjelder størrelse, lys og sikkerhet. På grunn mangelfull data knyttet til høyder til Kokshuset er det en del usikkerhet knyttet til hvor vidt Kokshuset sine høyder hadde tilfredsstilt dagens krav.
Kokshuset
Kokshuset ligger på Statens eiendom etter Røros kobberverk, forvaltet av Statsbygg i samarbeid med MiST Rørosmuseet.
Kokshuset slik det fremsto før det ble revet. Til venstre er et bilde av fasaden vendt mot sør. Til høyre et bilde av fasaden vendt mot nord. Kilde: Ideskissen til MiST
Kokshuset hadde en grunnflate på 11 m x 37,4 m som tilsvarer ca. 400 m2, og var bygget i tre med saltak (skråtak). Huset var bygget i 1,5 etasje med en relativ høy førsteetasje. Det opprinnelige Kokshuset hadde en høyde på om lag 7 m.
Forutsetningen som har ligget til grunn i utarbeidelsen av alternativene til nye Kokshuset har vært å beholde mye av det samme uttrykket til det opprinnelige bygget, men at det fortsatt er tydelig at dette er et nytt bygg med mer moderne preg. Samtidig skal det passe inn i konteksten til omkringliggende bebyggelse og historie. Materialvalg på fasader er tre og bygget utformes med saltak (skråtak), likt som det opprinnelige. Fotavtrykket samsvarer med det Kokshuset hadde før det ble revet.
For at et nytt administrasjonsbygg skal kunne tilfredsstille dagens lovverk og rammer for bygg, er det nødvendig med noen justeringer for at dette skal bli et fullt funksjonelt kontorbygg. I all hovedsak gjelder dette justering av byggets/etasjenes høyder og mulighetene for dagslys inne.
Ut fra beregninger hadde Kokshuset en høyde på om lag 7 m, men med skråtak vil en del av 2. etasje ikke være egnet til opphold. Det er vanskelig å fastslå hvor stor del av 2. etasje som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav om minimumshøyde på 2,7 m i rom for varig opphold, men trolig er det ikke store endringene som må til for å tilfredsstille dagens krav sammenlignet med slik det var.
Alternativene som er utarbeidet til idéskisseen er relativt grovt utformet. Men de gir et godt bilde over mulige uttrykk og volum vil få, med litt ulike høyder og fasader.
Det er fire alternativ til hvordan det «nye» kokshuset skal se ut. Her er alternativ 3. Byggets høyde økes med 1,5m, men dette skjer via å bygge under bakken. Slik vil høyden over terreng være lik som det opprinnelige bygget. Ved å f.eks. senke etasjeskiller kan 2. etasje får høyere romhøyde. Her er det også mulig å få inn lys fra vinduer på fasader (minst en retning). Kilde: Ideskissen til MiST. Kilde: Ideskissen til MiST.
Smelthytta
Smelthytta, som er en del av Malmplassen, ble oppført i 1888. Malmplassområdet er i all hovedsak fredet og Smelthytta er fredet etter forskrift. Formålet med fredningen er å bevare smeltehytta som en helt sentral bygning i Malmplasskomplekset. Fredningen omfatter inngangskloppa og hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler (2015, §15-1). Bygget brant ned i 1975 og det eneste treverket som sto igjen etter brannen var kloppa, inngangen til Smelthytta på vestsiden og gangbru og et maskinhus på østsiden av bygningen.
De to siste årene har hun vært frontfiguren for frilansere innen visuell kommunikasjon på Solsiden i Trondheim i agenturet Buckethaus. I dag ble Hege Biermann presentert som ny daglig leder i Ren Røros Frontal. Hun ble den utvalgte blant mange gode søkere.
Hege Biermann skal ha sitt arbeidssted både på Røros og i Trondheim. Hun skal lede et reklamebyrå med store ambisjoner, og hun har også ansvaret for profileringen av alle virksomhetene i konsernet Ren Røros AS.
Hege Biermann intervjuet av Tore Østby
Ren Røros Frontal har flyttet inn i nye lokaler i Trevarefabrikken i Ol-Kanelesaveien.
Vi har nå tatt i bruk en tjeneste for selvregistrering av nærkontakter. Det betyr at personer som tester positivt på covid-19, selv kan registrere sine nærkontakter via et elektronisk skjema. Smittesporingsteamet får da automatisk liste over nærkontaktene til den som er smittet.
Slik fungerer tjenesten
Hvis du tester positivt på din koronatest, får du en SMS med lenke til registreringsskjemaet.
Du logger inn med din BankID, og fyller inn dine nærkontakter. Dette kan du gjøre via mobil eller PC.
Du kan logge deg inn flere ganger hvis du kommer på flere kontakter.
Du kan også gå inn i registreringsskjemaet via våre nettsider:
Klikk på knappen Registrer nærkontakter ved positiv koronatest
Du får tilgang til å registrere nærkontaktene dine når du har testet postitivt på covid-19 og smittesporerne har ringt deg.
Rask smittesporing er avgjørende
Smittesporing er meget ressurskrevende for kommunene. God oversikt over de du har vært i nærheten av er avgjørende for å kunne varsle alle berørte raskt. Dette er viktig for å stoppe smitten i å spre seg videre, og for å unngå store utbrudd.
