Fortsetter som leder i Røros AUF

Pressemelding fra Røros AUF

Onsdag 6. januar hadde Røros AUF et vellykket digitalt årsmøte, med underkant av 30 deltakere. Her fikk vi lagt frem et politisk program for 2021, som det ble en god debatt rundt.

Vi fikk også valgt et nytt styre, som framover vil bestå av leder Jakob Tidemann, nestleder og økonomiansvarlig Martin Hage Stjern, medlemsansvarlig m/ ansvar for Innebandy-tilbudet Petter Eide Hagen, sekretær Terje Østby, Sosiale media-ansvarlig Malin Østby, styremedlemmene Andreas Jensvold og Oliver Brean. Kvinnerepresentasjonen i Røros AUF er ikke tilstrekkelig, men valgkomiteen som var satt gjorde en grundig og god jobb. 

I 2021 vil Røros AUF jobbe aktivt i valgkampen til stortingsvalget, ha et godt fylkessamarbeid, og fortsette å drifte Innebandy-tilbudet vårt som er gratis for ungdom på Røros. Røros AUF har den siste tiden hatt enormt store delegasjoner på både fylkesårsmøte, representantskap og landsmøtet i AUF, og satser på å fortsette dette i 2021. En større kvinnelig representasjon i både styret, og lokallaget generelt vil være en øverst prioritet. Den sosiale møteplassen Røros AUF er vil bli utviklet, og som et inkluderende, rusfritt og spennende ungdomsparti, vil vi aktivt jobbe for å skape god politikk og fellesskap med grunnlag i våre medlemmer.

+ Sommer og vinter ved Quintusvollen

På Storwartz, ikke langt fra Olavsgruva ligger Quintusvollen. Dette var en setervoll under gården Tyskvollen, nord for Olavsgruveområdet. På en oppdyrket jordteig, en haga, på nedsiden av Quintusgruva fikk Hans Jonson Knop sette opp seterhus i siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommen måtte han bygsle fra Røros Kobberverk. 

Til vollen hører seterstuggu og fjøs. Bygningene ble solgt til Olavsgruvas venner først på 1900-tallet. De restaurerte bygningen delvis i 2000. Tømmerkassen og reisverkdelen ble satt istand, og det ble lagt ei taktro med ei midlertidig tekking. 

Seterfjøset som også er oppført i siste halvdel av 1800-tallet er bygd av naturstein med saltak med torv. Fjøset har et åpent rom med jordgulv innvendig. 

Eiendommen eies av Den norske stat og forvaltes av Statsbygg. Rørosmuseet leier eiendommen og har etter avtale fra 2018 ansvar for drift, vedlikehold og istandsetting. 

Kilder: digitalmuseum.no og kulturpunkt.org

Det er fint i området rundt Quintusvollen både på sommer og vinterstid. Her er noen glimt.

Quintusvollen Foto: Tore Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Varslet om dødsfall

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Lørdag fikk Statsforvalteren i Trøndelag beskjed om et dødsfall i forbindelse med koronavaksine. En eldre sykehjemspasient i fylket døde få dager etter å ha fått vaksine. Foreløpig dødsårsak gir ingen mistanke om sammenheng, men saken undersøkes videre.

Lørdag fikk Statsforvalteren i Trøndelag informasjon om en eldre person som døde få dager etter å ha mottatt koronavaksine. Sykehjemspasienten var i åttiårene og hadde flere helseutfordringer.

– Foreløpig dødsårsak gir ingen umiddelbar mistanke om at dødsfallet har sammenheng med vaksinen, sier fylkeslege Jan Vaage. Men dette undersøkes for sikkerhets skyld videre i samarbeid med sentrale helsemyndigheter, sier Vaage. 

De pårørende blir orientert om dette. Sykehjemspasienten bodde i nedslagsfeltet til Helse Nord-Trøndelag.

Eventuelle bivirkninger blant vaksinerte i Norge meldes inn til Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet, som overvåker situasjonen.

+ Langt fra normalt

På Røros er det fortsatt ikke registrert noen spredning av Covid 19, etter at flere besøkende har testet positivt ved hjemkomst de siste ukene. Samtidig som Røros er tilnærmet covid-fri legger Regjeringen til rette for å kunne innføre portforbud på kort varsel. Forslaget gir regjeringen fullmakt til å forby opphold på steder der allmennheten kan ferdes, men bare innenfor meget strenge rammer for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19. Portforbud kan bare innføres dersom det er strengt nødvendig for å trygge folkehelsen og må oppfylle alle generelle krav i smittevernloven. Det skal svært mye til før et så strengt tiltak vil være nødvendig og forholdsmessig. 

Det ligger i kortene at portforbud kan bli innført enten i hele landet, eller i deler av landet. Dette handler både om å få stoppet smitten der den oppdages, og å hindre at smitte kommer til nye områder. Normalt er ikke portforbud med i verktøyskrinet til en norsk regjering, men situasjonen er langt fra normal. Det er ikke slik at det planlegges et portforbud. Det legges derimot planer, for å kunne innføre portforbud, og samtidig holde samfunnet i gang. Norge håper på det beste, men landet forberedes også for det verste.

Vaksineringen er i gang, og vi nærmer oss en situasjon, der pandemien er stoppet. Med lys i tunnellen, er det ekstra viktig å unngå å bli påkjørt av et møtende pandemitog. Terskelen for å innføre portforbud vil være høy. Et portforbud må holde seg innenfor Grunnlovens rammer og folkerettslige forpliktelser. Dette betyr blant annet at et portforbud ikke kan innføres i et større geografisk område enn nødvendig og det heller ikke kan gjelde i flere timer i døgnet enn nødvendig.     

– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag.  Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet.  sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Et eventuelt portforbud kan etter forslaget vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Det er presisert i forslaget at portforbud ikke skal stenge for et minimum av menneskelig kontakt, at kritiske og viktige samfunnsfunksjoner sikres, og at barn og andre sårbare grupper ivaretas. Hvilke vilkår og unntak som skal gjelde må fastsettes nærmere i forskriften.  

Forhold til Stortinget 

Dersom det fastsettes en forskrift om portforbud, skal Stortinget straks informeres. Stortinget skal da få en grundig begrunnelse som inkluderer det smittevernfaglige behovet for portforbudet og hvorfor et portforbud er strengt nødvendig og forholdsmessig. I dette ligger at det må forklares hvorfor ikke alternative og mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige. Det må også gis en begrunnelse for omfanget portforbudet har fått, blant annet med tanke på geografisk omfang, varighet i antall dager, når på døgnet det gjelder og hvilke unntak som er oppstilt. Begrunnelsen skal være offentlig.  Stortinget kan innen sju dager oppheve forskriften helt eller delvis. 

– Hvis vi begrenser folks bevegelsesfrihet med et portforbud, må vi ha en bred demokratisk kontroll. Vi foreslår derfor at Stortinget skal informeres grundig, og at Stortinget innen sju dager skal kunne oppheve forskriften helt eller delvis, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.  

Forslaget ble i går sendt ut på en bred, offentlig høring. Etter at høringsinnspillene foreligger, vil de bli vurdert, før det tas stilling til om det vil bli fremmet et forslag for Stortinget.  

+ Januardag på Storwartz

Fredag 8. januar 2021 var en meget vakker dag på Storwartz. Kulde, rimfrost og sol er fint å se på. Her er noen glimt fra Storwartzområdet i dag.

Rimfri solside Foto: Tore Østby
Kald strøm på veg Foto: Tore Østby
Vimdusrim Foto: Tore Østby
Leirskolen Foto: Tore Østby
Kaldt hus Foto: Tore Østby
Ispil Foto: Tore Østby
Flotørverket Foto: Tore Østby
Quintusvollen Foto: Tore Østby
Olavsgruva Foto: Tore Østby
Kulde på tråden Foto: Tore Østby
Kledelig vintersjegg Foto: Tore Østby
Kald taubanebukk Foto: Tore Østby
Kald taubane Foto: Tore Østby
Vinter på hytta Foto: Tore Østby
Trær klare for bryllup Foto: Tore Østby
Rimfjell Foto: Tore Østby
Babylons bjørk Foto: Tore Østby
Rim i motsol Foto: Tore Østby
Rimelig mye rim Foto: Tore Østby
Nedre Storwartz Foto: Tore Østby
Motsol I rimtåke Foto: Tore Østby
Foto: Tove Østby
Tåka kom til Storwartz. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Rundtur på solsnu

Hunden Lucky liker å gå på tur. Som navnet tilsier går det ofte hundens vei, for eieren Reidun Roland deler den samme interessen. De to har fast rute flere ganger om dagen.

Risikonivå for smitte i Røros per 8. januar 2021

Pressemelding fra Røros kommune

Fra januar skal kommunene ukentlig vurdere risikonivå i sin kommune, og rapportere dette til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen). Risikonivået danner grunnlag for hvordan situasjonen må håndteres videre – både i kommunen og i fylket. Risikovurderingen er et viktig verktøy for kommunen og kommuneoverlegen, for å oppdage, vurdere og slå ned lokale utbrudd av covid-19. Vurdering av kommunens risikonivå gjøres av kommunen med kommuneoverlegen som hovedansvarlig. Her vurderes risikoen ved utbrudd og den generelle smittesituasjonen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Statsforvalteren. Basert på risikovurderingen skal kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

Vi vil hver uke fremover legge ut en status på risikonivået i kommunen på våre nettsider.

Risikonivå i Røros kommune

Røros befinner seg på nivå 1, per 8. januar 2021.

Situasjonen nå er at det ikke er noen lokale utbrudd. Vi har ett kjent smittetilfelle, som vi har kontroll på.

Om risikovurdering og tiltak

Tabellen under beskriver de fem risikonivåene. For hvert nivå er det også anbefalt hvilke tiltak som er nødvendig for å håndtere situasjonen. De grunnleggende tiltakene for å for å holde epidemien nede er: hygiene, holde avstand, være hjemme ved luftveissymptomer, testing, smitteoppsporing, karantene og isolering.

Tabellen beskriver de fem risikonivåene

+ 22 nye smittetilfeller i Härjedalen

Tall fra Folkhälsomyndigheten i Sverige viser at det ble registrert 22 nye smittetilfeller i Härjedalen sist uke. Dermed er det registrert 250 smittetilfeller siden pandemien slo til. Smitte har kommet inn i helseinstitusjonene, og i følge Härjedalens kommun er 17 helsearbeidere nå smittet. I løpet av pandemien har 54 helsearbeidere testet positivt i vår nabokommune i øst.

Fire mottakere av pleie er registrert syke nå. I løpet av pandemien har 23 mottakere av pleie fått registrert smitte. 14 av disse har frisknet til, mens fem av dem er døde som følge av Covid-19.

I länet Jämtland/Härjedalen er det registrert 402 nye smittetilfeller den siste uka. Totalt under pandemien er det registrert 4717 smittetilfeller i Jämtland/Härjedalen. 85 er døde som følge av covid-19 i länet.

+ Norske Reindriftsamers landsforbund krever 41,7% økning

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har overlevert sitt krav til Staten i forbindelse med forhandlingen om Reindriftsavtalen 2021/2022. Landbruks- og matdepartementet forhandler hvert år med NRL om reindriftsavtalen. På grunn av gjeldende smittevernstiltak ble årets krav lagt frem i et videomøte mellom avtalepartene.

Kravet har en økonomisk ramme på 211,85 millioner kroner. Det er en økning på 62,35 millioner kroner i forhold til gjeldende avtale som er på 149,5 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 41,7 prosent.

For å styrke reindriften som en bærekraftig næring peker NRL særlig på behovet for å redusere tapene av rein til rovvilt og at reindriftens beiteareal sikres. I kravet til ny reindriftsavtale har NRL prioritert tiltak som skal styrke reinbeitedistriktenes ressurser i arbeidet med arealsaker. NRL krever økninger i de direkte tilskuddene og foreslår å etablere flere nye tilskuddsordninger. Videre ønsker NRL at de frie midlene i Reindriftens Utviklingsfond økes.

Ekspedisjonssjef Viil Søyland er ny leder for statens forhandlingsutvalg.
– 2020 har vært et vanskelig år for reindrifta. Reindriften opplevde en omfattende beitekrise, i tillegg til den pågående koronapandemien som vi alle står i. Vi går derfor inn i årets forhandlinger med et krevende bakteppe men ser frem til gode diskusjoner med NRL, sier Søyland.

Statens tilbud legges frem fredag 29. januar 2021, og forhandlingene skal være avsluttet innen 1. mars 2021.

+ Lasskjørardram også uten Rørosmartnan

I spritens tidsalder, videreføres tradisjonen med å produsere Lasskjørardram, selv om Rørosmartnan er avlyst. Atlungstad Håndverksdestilleri og Hedmarken lasskjørerforening lanserer Atlungstads Lasskjører Dram 2021, og det er 13. årgang.

Rørosmartnan skulle arrangeres for 168. gang nå i februar, men utsettes til 2022 fordi martnan lar seg vanskelig forene med rådende smitteverntiltak. Å komme til Rørosmartnan, med en dram både under vesten og i lerka, har lang historie. Det er utgangspunktet for at Hedmarken lasskjørerforening for 13 år tok initiativet til produktet, som har blitt en suksess.

Lasskjørerdrammen kan neppe erstatte håndsprit og andre smitteverntiltak, men årets produksjon vil glede samlere, som slipper hull i samlingen sin. Hedemarken Lasskjørerforening har som formål å ivareta historien om lasskjøring fra Hedemarken med lokale landbruksprodukter, hester, kjøreredskaper, klær, mat, skysstasjoner og ferdselsårer. Og Lasskjørerdram var naturligvis med på lasset, både for hyggens skyld og for å varme kroppen under den kalde reisen mot Røros. Opprettholdelsen av dramproduksjonen kan tas et signal om at de glade Hedmarkingene er klar til å komme tilbake om ett år.

Lasskjørardram produseres av Atlungstad, som er Norges eldste brenneri som fortsatt er i drift. I 1855 gikk en rekke gårdbrukere i Stange sammen om å stifte Atlungstad Brænderi. Det tok nok ikke lang tid før varer derfra fant veien til Rørosmartnan.