+ Hagefugltelling i helga

Helga 30. – 31. januar avvikles årets hagefugltelling i regi av Norsk Ornitologisk Forening( NOF) for 14. gang.

– På Røros har stadig flere deltatt på hagefugltellingen og i år håper vi å slå rekorden på 30 deltagere/foringsplasser, sier Martin Røsand i NOF Røros lokallag. Han legger til at å delta på hagefugltellingen kan være morsomt og lærerikt for hele familien. Og man bidrar til kunnskap om artene som kommer på foringsplassen.

Det kreves ikke store kunnskaper for å delta men det er viktig å kun rapportere arter man er helt sikker på. En vanlig feil er å blande sammen granmeis med løvmeis. Løvmeisen finnes i biotoper med fuktig løvskog og hager i varmere klima. På Røros er det derfor ganske sikkert granmeis en ser. En av fuglene en kan se på fuglebrettet er gulspurven, den er av NOF plukket ut til å være årets fugl. Dette gjøres for å holde ekstra fokus på en art hvert år og dermed øke kunnskap om arten.

– Vi håper derfor at deltakere på hagefultellingen er ekstra oppmerksom på denne arten, sier Martin.

Mer om hagefugltellingen finnes på fuglevennen.no

Hagefugltellingen blir gjennomført i hele Norden. I fjor fikk Norsk Ornitologisk Forening rapporter fra nesten 10 000 fôringsplasser. Det ble rapportert nesten en halv million fugler. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, som gjenspeiler seg i økning i medlemsmassen i foreningen. Vil dette også gjøre at de får flere rapporter under Hagefugltellingen i år? Norsk Ornitologisk Forening håper det.

Målet er å spre interesse for fugler og natur

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til «Kari» på 90 år og «Marte» på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de 13 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring. 

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima mest fugl og flest arter. Dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Nå i vinter slår dette motsatt vei da mangel på gode frøforekomster her til lands gjør at disse artene opptrer i svært små antall.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. 

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar. 

+ Svarer på spørsmål fra Kontrollutvalget om covid 19

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås har svart på fem spørsmål fra Kontrollutvalget om Covid 19. Rørosnytt har fått innsyn i både spørsmål og svar, og det ser ut som Røros kommune har god kontroll på situasjonen, både når det gjelder begrensning av smitte og vaksinering. Svarene legges fram i kontrollutvalgets møte i morgen.

Det første spørsmålet fra kontrollutvalget, gikk på vaksineringsplan. Røros kommune sendte en vaksinasjonsplan til Statsforvalteren innen den fristen de satte som var satt til 18. desember 2020. Denne er omfattende og godt gjennomarbeidet – og godkjent av Statsforvalteren.

Røros kommune har prioritert utsatt helsepersonell i samsvar med føringene fra FHI, der personer som er i pasientkontakt, og har en kompetanse som er vanskelig å erstatte, prioriteres. 3 fastleger, 1 helsesykepleier, 1 bioingeniør, 1 i hjemmetjenesten (natt) og 1 ved sykehjem er vaksinert. I neste runde er fastleger/legevaktsleger, og hjelpepersonell på legesenteret prioritert (totalt 9 stk). Dette er også i tråd med føringer fra FHI.

Forbord Jensås sier Røros kommune har god oversikt over gruppene som skal ha vaksine, og får fortløpende informasjon om hvor mange vaksinedoser kommunen får. De første vaksinedosene kom i uke 1, og får hver uke kommer ulikt antall doser levert på tirsdager. Røros kommune har vaksinert begge sykehjemmene, og startet med risikogruppene.

– Alle innbyggere over 65 år har fått SMS og brev med tilbud om vaksine. Mange har meldt at de ønsker det, og det foreligger en liste som hele tiden oppdateres. Når vi fortløpende får vaksiner kaller vi dem inn til helsestasjon for vaksinering. Foreløpig får vi få doser, og derfor gjør vi det slik. Når massevaksineringen forhåpentligvis starter i februar, vil vi sende SMS med tidspunkt til alle som ønsker vaksine. Da rigger vi til i Verket, og gjør slik det ble gjort under influensavaksineringen. Vi har gode erfaringer fra denne vaksineringen, og rigger derfor massevaksineringen på samme måte, skriver Kjersti Forbord Jensås i sitt svar til kontrollutvalget.

Røros kommune har satset mye på kommunikasjonsarbeid under hele pandemien, og Forbord varsler at det vil fortsette under vaksineringen.

– Vi har valgt å lage en egen informasjonsside under koronainformasjonen som omhandler vaksinering. Her finnes også en link til FHI der du kan søke på din egen kommune – og få opp statistikk over hvordan status er, skriver Forbord Jensås.

+ Bra at Sverige gjør tiltak

Ivar Näs og hans medarbeidere i Byggentreprenørfirma Ivar Näs AS har blitt vant til å bli kontrollert ved grensen når de kommer inn i Norge. I dag tidlig ble de for første gang kontrollert av svensk politi, da de kom over grensen. Sverige har fra midnatt stengt grensen for å hindre at en ny og mer aggressiv variant av Covid 19 skal komme inn i landet.

Ivar Näs har vært ukependler fra Funäsdalen til Røros i 23 år. Nå under pandemien har han sett hvor forskjellig norske og svenske myndigheter har håndtert situasjonen. Näs er veldig fornøyd med norske myndigheter, og glad for av Sverige også nå tyr til grensestenging.

I løpet av pandemien er der registrert to smittede i Røros kommune, og i Härjedalens kommun. Vestre Härjedalen med Funäsdalen har hatt betydelig mindre smitte enn østre Härjedalen med Sveg.

Vi ber våre innbyggere om å unngå reiser til Oslo-regionen

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune oppfordrer Rørosbefolkningen om å unngå reiser til Oslo-området. Bakgrunnen er utbruddet av det muterte viruset i Nordre Follo, og kommunene rundt.

Statsforvalteren i Trøndelag har også i en pressemelding i dag bedt alle innbyggere i Trøndelag om å unngå reiser til dette området. De sier også at det nå er viktig at smittevernet i fylket fortsatt holdes under god kontroll, slik at helsetjenesten i kommunene har nødvendig kapasitet til å gjennomføre vaksinering som planlagt.

Den engelske virusmutasjonen er langt mer smittsom enn variantene som har dominert i Norge hittil. Folkehelseinstituttet vurderer at faren for spredningen av mutasjonen er stor.

Viktige tiltak nå

  • Test deg hvis du har vært i, eller hatt besøk fra, Nordre Follo eller nabokommunen de siste 14 dagene.
  • Begrens antall nærkontakter hvis du har vært i dette området eller hatt nærkontakt med noen fra området.
  • Unngå reiser til Oslo-området.
  • Følg de nasjonale og lokale smittevernrådene ekstra godt.

På tur med Ragnhild og Kompis

Sommeren 2006 malte billedkunstner Ragnhild Bjerkan sitt første maleri med bergstaden Røros som motiv. I årenes løp er det blitt over 200 bilder med Rørosmotiv. Ragnhild driver butikken Lille Røros i Kjerkgata. Hun får også tid til å nyte turer ute i naturen, sammen med hunden Kompis.

Produsert med støtte fra Medietilsynet

+ Eneste åpne overnatting i Røros Hotellgruppen

Stengingen som følge av tiltakene for å hindre spredning an en ny variant av covid-19 fører til liten etterspørsel etter hotellrom også på Røros. Røros Hotellgruppen har nå Erzscheidergården som eneste åpne overnattingstilbud. Røros Hotell og Vertshuset er stengt. Det er ikke bestemt hvor lenge Røros Hotell og Vertshuset skal holde stengt.

– Vi beklager ulempen dette vil medføre, og ønsker alle hjertelig velkommen når vi er tilbake i drift, skriver Røros hotell på sin nettside.

Bergstadens hotell er fortsatt åpent hotell, mens Rørosvidda Hotell har vært stengt siden november.

+ Nå stenger Sverige grensen

Fra midnatt stenger Sverige grensen ved Vauldalen og alle andre grenseoverganger for innreise fra Norge. Dette er et tiltak for å hindre at en ny, og mer aggressiv variant av covid 19 skal komme inn i landet. Den nye variasjonen ble først oppdaget i England, og er de siste dagene registrert flere steder i Norge.

Sverige har de siste ukene slitt med en stor oppblomstring av covid 19, og dette har også rammet Jämtland og Härjedalen. I uke 2 kom en etterlengtet nedgang i nye smittetilfeller i Härjedalen. Det vil være mye vanskeligere å forlenge den positive utviklingen, dersom den nye varianten også kommer inn i landet.

Sverige har kommet noe lengre i vaksineringen enn Norge. Nesten 150.000 svensker er vaksinert, og det utgjør 1,45% av befolkningen. I Norge er oppunder 75.000 vaksinert, og det utgjør 1,38% av befolkningen. Statistikken for begge land viser hvor mange som har fått en eller flere doser. Vaksinen vil trolig ikke være effektiv før etter to eller tre doser.

+ Viktigere å hjelpe enn å vinne Oscar

I 2005, Da Ewa Laxa var 20 år gammel, var hun med som co-produsent på et dokumentarfilmprosjekt i Moskva. Filmen ble nominert til Oscar, og er omtaltt som en av verdens viktigste dokumentarfilmer. Children of Leningradsky viste den brutale sannheten om gatebarnas liv i Moskva, og førte til at Putin ga ordre om at det skulle bygges barnehjem.

Mens de andre filmskaperne gikk videre til nye filmproduksjoner, viet Ewa Laxa sitt liv til hjelpearbeid. Hun er daglig leder i organisasjonen Aktiv Barnehjelp. Hun bor på Glåmos, og leder hjelpearbeidet derfra.

Ewa Laxa har holdt kontakten med sin gode venn Hanna Polak, som ledet produksjonen av Children of Leningradsky. Polak lager nå en film om barna som ble rammet av IS sine herjinger i Irak. Ewa Laxa har funnet sin livsoppgave, og sin base. Laxa setter pris på den viktige jobben Polak gjør, med å sette fokus på barns lidelser, og ser ikke Oscarpriser som spesielt viktige.

Her kan du se i ekstern lenke:

+ Konsekvenser også for Røros

Spredning av nye varianter av Covid 19, og tiltakene som settes inn for å stoppe spredning får konsekvenser også for Røros. Tiltakene som er satt i verk, gjør at hytteeiere fra Nordre Follo, Oslo, Enebakk, Ås, Vestby, Nesodden, Indre Østfold, Moss, Frogn og Våler ikke får komme til hyttene sine på Røros. Det betyr også at det ikke kan komme folk til Røros på unødige reiser. Det vil føre til mindre trafikk på Røros allerede nå.

Dersom de nye virusvariantene sprer seg til nye kommuner, vil det få ytterligere betydning for Røros. Skulle viriusvariantene dukke opp i Røros, eller en av nabokommunene, vil det bli innført like sterke tiltak, som det som er innført i flere østlandskommuner nå.

Myndighetenes målsetning er å stoppe spredning av nye varianter av Covid 19 inntil vaksinering er gjennomført. Det foreligger ikke erfaringsbasert forskning på om vaksinene som er på vei, stopper alle varianter.

Så langt er det ikke kjent om de nye virusvariantene er mer dødelig, og om det fører til verre sykdomsforløp. Det som ser ut til å være klart, er at noen av variantene er noe mer smittsomme. Forskjellen er anslått til å utgjøre 50% større spredning. Dersom R-tallet er 1, sprer hver smittet viruset til en person, og det totale antall smittede øker ikke over tid. De nye virusvariantene, vil under ellers like vilkår gi R-tallet 1,5.

Det betyr at tiltakene som må til for å stoppe spredning, må være mye strengere. I dag er det ingen registrert smitte i Røros, eller i nabokommunene på norsk side. I nabokommunen på svensk side, Härjedalen, er tallene fra sist uke oppløftende. I uke 2 med 12 nye smittetilfeller, mot 55 uka før. Vsaksingeringen foregår i et større tempo på svensk side av grensen.

Test deg hvis du har vært i, eller hatt besøk fra, Nordre Follo eller nabokommunene

Pressemelding fra Røros kommune

Vi ber alle som har besøkt Nordre Follo eller nabokommunene i løpet av de siste 14 dagene om å teste seg, og ha få nærkontakter. Det gjelder også alle som har hatt besøk fra disse kommunene i samme periode. Det ble i helga kjent at det er et utbrudd av den muterte virusvarianten i Nordre Follo, og at viruset kan ha spredd seg til kommunene rundt:

  • Nordre Follo
  • Oslo
  • Enebakk
  • Ås
  • Vestby
  • Nesodden
  • Indre Østfold
  • Moss
  • Frogn
  • Våler

Har du symptomer kan du teste deg i helga

Har du vært i disse områdene OG har symptomer kan du kontakte legevakten på telefon 116 117. Du vil da få time til testing i helga.

Vi har ikke faste tidspunkter for testing i helgene, men tilbyr testing på helgedager gjennom legevakten, for personer som får symptomer i løpet av en helg.

Personer uten symptomer skal teste seg fra mandag

Alle andre som har vært i, eller hatt besøk fra, de ti kommunene over oppfordres til å bestille tid for testing. Første mulighet er mandag, og du kan selv bestille time allerede nå.

  • Bestill time selv via nett
  • Hvis du ikke kan bestille time via nett, kan du bestille time ved å ringe koronatelefonen: 72 41 94 80 – tastevalg 1. Telefonen er åpen mandag til fredag fra 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00.

Innbyggerne i Røros har vært flink til å teste seg

Rørosbefolkningen har gjennom hele pandemien vært flinke til å teste seg – det er kjempebra. Nå ber vi folk om å fortsette den linja, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Det muterte viruset sprer seg raskt, og tidlig testing er helt avgjørende for å oppdage og begrense at viruset sprer seg.

Er du i målgruppen vil vi også at du har få nærkontakter fram til testsvar foreligger.

Her finner du tiltak og informasjon om koronasituasjonen fra Røros kommune