Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Tidenes resultat for et norsk samvirkelag

av

Pressemelding fra Coop Midt-Norge

Aldri før har et norsk samvirkelag hatt et bedre årsresultat enn Coop Midt-Norge i 2020. Hele 534,6 millioner kroner i resultat før skatt er det beste noensinne.

-Stolt over de ansatte

Butikkansatte er en av flere yrkesgrupper som har stått i frontlinjen gjennom pandemi-året 2020.

-Det er ingen tvil om at dette ble et svært annerledes og krevende år. Jeg vil virkelig hedre våre ansatte som har stått i frontlinjen under pandemien. De har gjennomført omfattende smittevernstiltak og sørget for at folk kan føle seg trygge i butikkene. Jeg er skikkelig stolt over den innsatsen de har lagt ned, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

-Jeg vil også berømme kundene, som er flinke til å følge smittevernstiltakene og vise hensyn til hverandre og de ansatte, sier Skei.

Rekordlønnsomhet

-Vi er meget godt fornøyde med det rekordsterke årsresultatet. Vi har svært god drift, samtidig som at vi fikk et år med høy avkastning på finanskapitalen, sier Torbjørn Skei. 

-I tillegg til at vi har et årsresultat før skatt på 534,6 millioner kroner, har vi også utbetalt rekordstore 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene våre, sier Skei. 

Økte med 2,1 milliarder

Coop Midt-Norge sin omsetning ble 8,4 milliarder kroner i 2020, en økning på hele 2,1 milliarder kroner eller 32,5% høyere enn i 2019. 

-Den store veksten skyldes i all hovedsak to faktorer. At vi fusjonerte inn Coop Helgeland, samt en kraftig omsetningsøkning relatert til Covid-19 pandemien spesielt innenfor dagligvarer og byggevarer. Vi har også oppgradert en rekke butikker, samt etablert et par helt nye, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge, sier Skei.

Pandemien har ført til mindre grensehandel og utenlandsreiser, færre kantine- og restaurantmåltider og mer hjemmetid. For Coop Midt-Norge merkes det at folk har brukt mer penger i dagligvarebutikkene, til sports- og fritidsutstyr og på å pusse opp hus og hytter.

Fokus på nye butikker

Markedsområdet til Coop Midt-Norge strekker seg fra Rana i nord til Røros i sør. Coop er den dominerende dagligvareaktøren både i Trøndelag med 46% markedsandel og i Nordland med 45,1%. Til tross for dette er fokuset på etablering av nye butikker.

– Selv om vi har en sterk markedsposisjon, er det fortsatt rom for vekst. Dette gjelder både innenfor dagligvarer og byggevarehus. Vi har planer om åpne en rekke nye dagligvarebutikker, de aller fleste innenfor Extra-konseptet. Extra ble vekstvinneren i dagligvarebransjen i fjor også, vi ser at kundene gjerne vil ha denne kombinasjonen av lave priser og stort utvalg, sier Torbjørn Skei. 

-Innenfor byggevarer til privatmarkedet er Obs Bygg vekstvinneren. Her åpnet vi nye Obs Bygg Leangen på 10.000 kvadratmeter i år, og Obs Bygg Stjørdal på 6.000 kvadratmeter i fjor. Vi har store forventninger til disse butikkene, sier Skei. 

Finansielt sterke

Samvirkelaget med hovedkontor på Lade i Trondheim har en egenkapital på 4,4 milliarder kroner, som ble kraftig styrket med 518 millioner kroner i 2020.

-Vi har finansielle muskler til å vokse videre, være aktive i priskonkurransen og gi våre medlemmer nye butikker i årene som kommer, sier Torbjørn Skei. 

Betalte ut 254 millioner til medlemmene

Når det blir omsetningsrekord, øker kjøpeutbyttet til medlemmene. Medeierne i Coop Midt-Norge fikk utbetalt 254 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2020, en økning på 55 millioner kroner sammenlignet med 2019. Etter at Coop Helgeland kom inn fra mars 2020, teller samvirkelaget 248.000 medlemmer og eiere.

-Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre 248.000 medlemmer her i Midt-Norge. Og alle kan bli med. Det er derfor ekstra hyggelig å jobbe i Coop når overskuddet deles og medlemmene får uttelling for 2% kjøpeutbytte. De er våre beste kunder, og hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et rekordstort kjøpeutbytte, sier Skei.

Vann må brukes der det brenner

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi rørosinga e et fornuftig folkeslag, og vi forstår at vatn må dit det brenn. Selvsagt så er det aller best å brannsikre hele samfunnet, fra den minste grend til den mest folksomme gate, men akkurat nå er det altså Oslos gater det brenner i. Smittetrykket er økende, og vanlige folk, akkurat som deg og meg, gjør det de kan hver eneste dag for å kjempe mot pandemien. Lockdownen i Oslo har vart i månedsvis, og den kommer antageligvis ikke til å slutte med det første. Når vaksinene da endelig ankommer Norge er det et lys i enden av tunnelen for Norges hovedstad. 

Det er og et lys i tunnelen for alle andre kommuner og fylker; spesielt er det et lys i enden av en veldig lang tunnel for oss, folk flest. Selv er jeg i en noe utsatt gruppe som diabetiker, og gleder meg til å ta vaksinen. Likevel så er det så viktig å anerkjenne: Røros, og fellesskapet som iligger min vakre kommune, har stilt opp for meg. Tross at regjeringa har vært sen med å stenge grensene for importsmitte, har folk i hele fylket klart å holde smitten så lav at jeg trygt kan ferdes på dagligvarehandelen, i tråd med smitteverntiltakene. På grunn av tilliten vi har i samfunnet, og en god dose flaks, har jeg berget så langt. 

Akkurat nå er det mange som er i ferd med å ikke berge i Oslo. Selv om Oslo har håndtert smittesporing, smittevern og tiltak i verdensklasse, har man ikke lyktes så godt som man skulle ønske. Det er tungt for Oslobyggen, men de holder ut og gjør sitt beste i kamp mot pandemi. Da er det vår plikt, ikke som borgere, men som medmennesker, å stå i solidaritet med dem; for det er helt innlysende at de ville stått i solidaritet med oss. Jeg har sagt og skrevet før at det er typisk Trøndersk å vått ke’n hell på med, men jeg er like overbevist om at det er like typisk for oss Rørosinga å hjelpe de som trenger det; uavhengig av om det er på fest eller i pandemi. 

Man kan og se kynisk på det: Det er gunstig for landet om vi klarer å redusere smitte i Oslo, for det minsker drastisk risikoen for at smitten sprer seg videre ut i landet. Jeg er selvsagt enig med fagmiljøet, og skal ikke påberope meg å vite bedre enn noen smittevernsekspert.

Likevel, kjenner jeg at det er noe som veier enda litt tyngre enn fagmiljøene sin vurdering: 

Hva vi gjorde for hverandre vil huskes når pandemien er ferdig, og jeg vil at en Rørosing og en Oslobygg skal kunne se hverandre i øynene når brannen er slukket og være enige om at man gjorde sitt beste. For, med mulig unntak av enkelte ordførere i Molde, så er jeg helt sikker på at det viktigste for folk flest er å beseire pandemien så fort som mulig og med minst mulig tap av liv. For hver dag som går kommer vi nærmere å være der, men det tar tid. Nå må vi heve oss over enkeltpolitikere som prøver å score billige politiske poeng på å spille by mot land og sikre at vi knuser pandemien, hand i hand. 

Jeg tenker med glede mot den dagen vi kan erklære pandemien overvunnet, og igjen kan ta fatt på å bygge det Norge vi ønsker å bo i. Mange sår må få tid til å gro, og mange arbeidsplasser må igjen skapes; men sammen er vi sterke, og sammen skal vi klare også dette. 

Ivar Østby, Medlem i Landstyret i AUF og Fagligpolitisk ansvarlig i AUF i Trøndelag

For ordens skyld: Ivar Østby er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Trøndelag har fått en ny konsept-vin, «Trønder»

av

Pressemelding fra DiVinus AS:

Sist fredag ble konsept-vinen «Trønder» lansert og er nå tilgjengelig gjennom Vinmonopolets bestillingsutvalg. Trønder-vinen vil trolig være tilgjengelig i hyllene på noen av Vinmonopolene i Trøndelag i løpet av kort tid, sier Arne Sneen i DiVinus AS.

Det er ikke første gang DiVinus lanserer en konsept-vin i Trøndelag. Høsten 2019 lanserte DiVinus en serie konsept-viner, deriblant «Dialækt i Trøndelag». Etikettene på konsept-vinen som ble lansert høsten 2019 var illustrasjonsdesign av Trøndelag fylke, fylt med trønderske ord og uttrykk. 

Den nye Trønder-vinen kommer fra La Mancha i Spania og er basert ett hundre prosent på Tempranillo (Tinto del Pais) – en blå vindrue som er utbredt over hele Spania. Druen kalles ofte for Spanias svar på «Cabernet Sauvignon». Vinen er fatlagret i 12 måneder på 225 liter amerikanske og franske eikefat. Etter fatlagringen er vinen flaskelagret i 18 måneder, før den er distribuert som «Trønder», med årgang 2017. Vinen kan fint drikkes nå, men kan også lagres i 4-5 år.

Etikettene som pryder den nye Trønder-vinen består av en serie med 9 humoristisk tegninger, som illustrerer «Mann med bart» i ulike utfoldelser og «Lady Bikers».

Planen var å samle en gjeng vinglade trøndere for å smake på 15-20 ulike rødviner, for å finne den optimale oppfølgeren til «Dialækt i Trøndelag», i løpet av høsten 2020.

-Dessverre satte koronaviruset en stopper for vinsmakingen i Trøndelag, noe vi synes er veldig leit, for det hadde vært utrolig moro å samle et bredt panel av patriotiske trøndere for å velge ut den nye Trønder-vinen, sier Sneen.

I fjor høst lanserte vi et parti av den samme vinene med etiketten «Sarpingen», som umiddelbart en formidabel suksess. I løpet av to-tre måneder ble det solgt nær 10.000 flasker av «Sarpingen». Det er ikke gitt at trøndere liker samme vin som sarpingene, men trøndere setter pris på en god rødvin og det får de, sier Sneen, som er takknemlig for at vinprodusenten har gått med på å subsidiere vinen med mer enn 30%, slik at de kan tilby en god kvalitetsvin til en hyggelig pris.

Sneen etablerte selskapet DiVinum for snaut to år siden, men har jobbet med vin og konseptviner siden 2014.

Best før på Storstuggu i kveld

av

Turnéteateret Trøndelag besøker i dag, 10.mars, Røros. I kveld viser teateret «Best før» med Tore B. Granås, på Storstuggu. 

Føler du deg utgått på dato? Står du midt i den tragikomiske erkjennelsen av å ha passert midten av livet? Noen stritter imot og nekter å vedkjenne seg sin egen stigende alder, mens andre raskere finner sjarmen med aldersendringer. Uansett, å nærme seg femti setter i gang noen tanker om hvordan livet egentlig henger sammen.

Forestillingsfoto: Espen Storhaug

Komedien Best før geleider publikum gjennom en middelaldrende manns tanker. Det handler om de valgene han tok, og de han ikke tok. Det handler om misunnelse og usikkerhet, og om å tørre å være ærlig med seg selv. Det handler om å oppdage at tiden går stadig raskere og at du plutselig ikke henger like godt med.

Dette er en tett-på-livet-forestilling hvor Tore B. Granås sendes ut på dypet, inspirert av egne erkjennelser. Bli med på denne heisaturen av en forestilling gjennom livet til en mann som kanskje ligner deg, eller din mann? Og hvem vet, kanskje dine egne bekymringer virker langt enklere når du har hørt hva Tore baler med.

I tråd med anbefalingen fra regjeringen er kinoen og arrangementer på Storstuggu kun åpen for de som har bosted i Røros kommune. 

+ Rives eller flyttes

av

Røros Idrettslag søker om tillatelse til å rive eller flytte Litj-moen. Det er et ønske om å kvitte seg med bygget, som ikke har vært i bruk på flere år. Huset har vært i fritt forfall i årevis. Nå anses det som en fare for nysgjerrige barn som oppholder seg på Øra.

– Vi ser også at kostnaden for å sette i stand dette bygget igjen vil bli for stor, og at det ikke vil fylle fremtidige behov Røros idrettslag og Øra som et fremtidig aktivitetssentrum for Røros kommune (ref. Øra-prosjektet), skriver daglig leder i Røros Idrettslag, Anne Luksengård Mjelva, i søknaden til Røros kommune.

Idrettslaget ønsker å sette opp et midlertidig servicebygg i form av brakker for bobilsesongen i sommer. Bobiler har blitt en viktig inntektskilde for idrettslaget, og fortsatt drift av bobiloppstilling er del av idrettslagets fremtidsplaner. Tomta, der Litjmoen ligger er aktuell for et permanent servicebygg. Det foreligger også planer om å bygge et klubbhus i området.

I 2014 ble det kjørt en kronerulling i Arbeidets Rett, for å få inn penger til restaurering av Litjmoen. Kronerullingen var ingen suksess, og i august 2020 hadde stemningen snudd fra istandsetting til riving.

Huset som nå skal rives, er det siste som står igjen etter det som i gamle folketellingslister er omtalt som en egen idyllisk liten bydel. I bydelen bodde det seks familier. Bydelen vikte plass for idrettsanlegg, da de ble bygd i tiden etter krigen. Huset var bolig for flere generasjoner. Den siste private eieren var John Jensen Langen. I 1801 bodde hyttearbeider Jon Henriksen Ødegaard og Gunhild Johansdatter Kok i huset med barna Johannes, Henrik og Ingeborg.

Boligtomter, barnehage og helhetstenking

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Byggeklare boligtomter har vært en stadig tilbakevendende utfordring i Røros kommune.

Nå har kommunen initiert ekspropriasjon av tomter i Gjøsvika. Fra Høyres side er ekspropriasjon et virkemiddel som bør brukes ytterst sjeldent. Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot.

Det spesielle i dette tilfellet er en grunnleggende mangel på dialog. Så fremmer Røros kommune varsel om ekspropriasjon nærmest på vegne av Røros Tomteselskap AS, som kommunen eier 60% sammen med RørosBanken (40%). 

Dette skjer samtidig med at det nå er andre områder hvor private eiere vil regulere og legge ut tomter. Jeg vil blant annet peke på områder mot Gullikstad/Orvos og områder i Vola, som vil egne seg ypperlig, og som vil dekke behovet for boligbygging i overskuelig framtid med den etterspørsel etter tomter det har vært de siste år.

For å tiltrekke oss nye innbyggere og arbeidsplasser er bolyst et begrep som pekes på som viktig, og som innebærer et variert tilbud av boenheter; eneboliger og leiligheter. 

Barnehage

Boligbygging i nevnte områder tilsier også at en ny barnehage bør legges i disse områder. 

Røroskommune har behov for, og har vedtatt bygging av ny(e) barnehage(er). Av ulike grunner, men spesielt planprosesser har dette tatt tid. Nå har det kommet et innspill om bygging på/ved Verket, som Røros kommune synes å ha funnet svært interessant

Etter min mening er dette en dårlig ide. 

Verket, eid av Røros kommune 73%, Røros Vekst AS 19%, Ren Røros AS 5% og Coop Midt Norge SA 2% skal, etter min mening ikke være en kommersiell aktør som skal bygge og leie ut barnehage til Røros kommune.  Jeg har trodd at Gymbygget, senere Verket, var bygget for å huse idrettslige aktiviteter. Det underbygges i vedtektene hvor det står»… utvikle, bygge og eie et kombinasjonsbygg i hovedsak for et mangfold av idrettsaktiviteter. Sekundært, og unntaksvis, kan eiendommen benyttes til ulike næringslivsarrangementer».

Jeg må minne om at bassenget som var i Gymbygget er nedstengt, og at alle unger i Røros kommune blir fraktet til Os for å få pålagt svømmeundervisning, jfr Læreplan-97 og kompetansemål.

Å få på plass et nytt og moderne svømmeanlegg må være Verkets prioritet framfor barnehageutbygging.

De trafikale forhold i området diskuteres til stadighet (skole, barnehage, industri (Flokk og Kjellmark), og er langt fra optimale. Nå har man en mulighet til å trekke barnehagetrafikken ut av området. Ikke la den gå ifra oss.

Hvilke andre områder for bygging av ny barnehage jobbes det med nå? For meg synes det slik at når det nå har dukket opp et alternativ, hopper kommunen på det nærmest uten å tenke konsekvenser og alternativer. Vi vet også at det er billigere å bygge og drifte en stor barnehage i stedet for to mindre. Administrasjonen i kommunen har under budsjettbehandlingen presisert at det da fremdeles var mulig å tenke en stor barnehage. 

Jeg mener at dette må være riktig ut fra kommunens anstrengte økonomi. 

Jeg er imidlertid redd for at det blir argumentert med at nye forslag nå hindrer framdrift og utsetter bygging. Det er meget mulig, men det er viktigere at vi tar de riktige beslutninger mht beliggenhet, økonomi og hva som vi tror vil være riktig på lang sikt. 

Oppsummert:

  • Stopp ekspropriasjon av arealer i Gjøsvika
  • Legg til rette for boliger i Vola
  • Bygg en stor barnehage i stedet for to mindre
  • Bygg barnehage i Vola
  • Planlegg svømmehall ved Verket

Tenk helhet og fram i tid!

Kjell Magnus Krog

Kommunestyrerepresentant Røros Høyre

+ Over 60 millioner i overskudd

av

Rørosbanken hadde et nytt godt driftsår i 2020, og kom ut med et overskudd på 60,8 millioner kroner etter tap og skatt. Overskuddet før tap og skatt i 2020 var 84,9. I 2019 var overskuddet etter tap og skatt på 66,4 millioner kroner, og i 2018 var det 46,7 millioner kroner. Rørosbanken leverer solide overskudd år etter år.

I 2020 bidro Rørosbanken med nesten 5 millioner kroner i gaver til lag og foreninger, faste sponsoravtaler og støtte til arrangement. Og styret i banken foreslår å sette av mer næringsstøtte fra fjorårets solide resultat på 60,8 millioner.

– God og sunn drift med et betydelig overskudd gjør av vi kan bidra med kapital inn i lokalsamfunnet. For eksempel gikk 1 million til Stiftelsen Rørosbankens Næringsfond, og deres styre har i 2020 bidratt med betydelig støtte til lokale bedrifter som har tapt på nedstengingen av samfunnet, sier banksjef Even Kokkvoll i forbindelse med framleggingen av resultatet for 2020. 

– Næringsfondet bidro med 2.321.000 i tilskudd til lokale bedrifte, samt 1.174.000 er gitt i ren koronastøtte og 600.000 har gått til to nyetableringer i gata. Dette er i samsvar med den nye ordningen banken innflørte for å stimulere til økt aktivitet i Bergstadens bykjerne, sier Kokkvoll. 

Han forventer at også 2021 vil preges av pandemien, og styret i banken har foreslått  å disponere 1,8 mill. kroner til gaver, herav 1,5 mill. kroner til Stiftelsen RørosBankens Næringsfond. 

+ Færre vaksiner til Røros

av

FHI vil endre prioriteringen av vaksiner, og om Regjeringen følger rådet, fører det til at antall vaksiner som kommer til Røros kommune reduseres med 26,8%. Det er kommuner med mye smitte, som prioriteres sterkere nå, og Oslo skiller seg ut med en økning i antall doser på 43,1%. 298 av landets 357 kommuner får færre vaksiner. 59 kommuner får flere.

Trondheim og Malvik er blant kommunene nær oss, som får flere vaksiner etter prioriteringen. Trondheim får 21,8% flere vaksiner og Malvik får 17% flere vaksiner. Holtålen mister 32,2 % av vaksinene de ville fått uten endring. Os mister 22,1%

Så langt har vaksinene blitt fordelt mellom alle kommuner, etter hvor mange eldre innbyggere kommune har. Kommuner med flere eldre har fått forholdsvis flere vaksiner, og kommuner med en ung befolkning har fått færre. På grunn av dette, har Oslo, som har størst smittespredning, fått forholdsvis få vaksiner i forhold til antall innbyggere.

+ Må være klar til å agere raskt

av

Statsminister Erna Solberg henvendte seg direkte til kommuneoverlegene om å være klar til å sette inn raske tiltak mot smittespredning. R-tallet er på veg opp, og kommunene vil ha hovedansvaret for å sette inn tilstrekkelige tiltak. Dersom kommunene ikke gjør nok, vil Regjeringen innføre regionale tiltak i tillegg til de nasjonale tiltakene.

Erna Solberg taler til Stortinget. Skjermdump Stortinget

Regjering legger fram forslag for håndteringen av pandemien for Stortinget i dag. Fokus i forslaget, er å legge til rette for rask aksjon knyttet til smittesituasjonen. Uke 10 og 11 vil bli brukt for å kartlegge hvordan tiltakene som er innført virker.

Det innføres ikke nasjonale tiltak nå, men konkrete tiltak kan komme på kort varsel. Blant tiltakene som kan komme om kort tid, er at en meter avstand endres til to meter. Antall fysiske møter anbefales å begrenses til tre. Bedriftene oppfordres om å legge til rette for at arbeid utføres hjemmefra. Arrangementer som trekker folk fra mer enn en kommune skal avlyses. Ingen skal reise til utlandet. De som allerede er i utlandet bes om å holde seg der til over påske. Det vurderes å utvide karantene, og stramme inn på vilkårene under karantene.

+ Markerer Kvinnedagen digitalt

av

Markeringen av Kvinnedagen på Kaffestuggu, var ett av de siste arrangementene som var på Røros i fjor, før Norge ble stengt ned. På grunn av koronasituasjonen blir Kvinnedagen i år markert digitalt. Komiteen for Kvinnedagen har stilt 8 spørsmål til 8 damer i Røros. Kvinnene er presentert på Facebook-siden Kvinnedagen 8. mars på Røros, og i Arbeidets Rett.

Rørosnytt har møtt Hanne Hauge, Marianne Moseng Breiguu og Hilde Marie Gaebpie Danielsen i Kvinnedag-komiteen på Røros.

Hilde synes at solidariteten til kvinner i hele verden er den viktigste saken i dag.

– Vi har satset på en todelt kampanje i år. Den ene er at vi vil vise frem de flotte Rørosdamene, og der kunne vi sikkert presentert 800 stykker og ikke bare åtte. Men vi har også laget en spleis til inntekt til arbeidet mot kjønnslemlestelse av damer i nordre del av Afrika. Fordi det er jo sånn at vi går her og har det fritt og framt, men det er mange andre damer, andre steder i verden som risikerer fysisk å bli mishandlet for de er damer, sier Marianne.

Hanne, Marianne og Hilde er en selvutnevnt komité for Kvinnedagen på Røros.

– Det er ikke til å legge skjul på at vi er 3/4 av SV sin kommunestyregruppe. Kvinnedagen er ikke noe politisk arrangement, den er definitivt tverrpolitisk. Men vi jobber nå sammen om smått og stort vi tre, og er opptatt av solidaritet og kvinnesaker og hadde lyst til å markere noe. Det er lett å arrangere ting sammen med folk som man snakker med ofte. Da går ting fort og det blir gjort, og dermed ble det oss tre, sier Hanne. Hun legger til at dette er en kvinnedag og kvinnesak er fortsatt viktig, men man kan utvide det til at dette er en kamp for å bli verdsatt for noe annet enn kjønn. Før var det kvinne og mann. Nå er det egentlig et større syn på det med kjønn også. Så kvinnesaken i dag stiller seg kanskje i en litt større tradisjon, og man blir verdsatt som person og ikke det kjønnet man er.