Tall fra Svenske folkhälsomyndigheten viser at det fortsatt er en del smitte i Jämtland og Härjedalen. I uke 6 ble det registrert 9 nye smittetilfeller i Härjedalens kommune. I Jämtland Härjedalens lån rapporteres det om 222 nye sykdomstilfeller den samme uka. I lånet ligger to på intensivavdeling, og en person til er død av covid 19.
Dermed er totalt antall smittete i Jämtland Härjedalens län i løpet av pandemien oppe i 6327. 112 personer er død som følge av covid 19.
Vaksineringen er i gang, og så langt har 1.618 personer, eller 1,55 % av befolkningen i Jämtland Härjedalen fått to vaksinasjonsdoser, og er fullt vaksinert. 3871 personer har fått den første av to doser.
Nå er det vinterferie og mange gleder seg til fine dager på fjellet! Mange velger å nyte feriedagene her på Røros – både innbyggere, hyttebefolkning og andre besøkende. Det betyr også at vi blir flere – i gatene, butikkene, kafeene, spisestedene og langs skiløypene i fjellet. Vi ønsker at alle skal ha en god og trygg opplevelse her. Derfor oppfordrer vi alle om å ta ekstra gode smittevernvalg – for seg selv og for de du møter.
Regjeringen har bedt alle om å ta med seg smittevernrådene fra egen hjemkommunen dit du skal, og å holde deg mest mulig sammen med de du reiser med. Dette er viktige råd til alle som kommer fra, eller reiser til, områder med mye smitte.
Og så vi vil gi tre gode råd til alle som skal være på Røros i vinterferien:
Legg handleturen på tidspunkter med litt mindre folk i butikkene. Ikke ta med hele familien, men la en eller to gjøre innkjøpene for hele familien.
Vær ekstra nøye med å holde avstand i små butikker og kafeer. Følg smittevernreglene på stedene du besøker, og kom tilbake senere hvis det er fullt.
Bruk gjesteregistreringen på spisesteder. Registrer deg via QR-koden når du kommer – da hjelper du oss til rask smittesporing.
I de neste to ukene avvikles vinterferien, og svært mange planlegger å dra på hytta. Tryg Forsikring og Norsk Brannvernforeningen vil advare om faren for hyttebrann, og råder hyttefolket til å ta ekstra forholdsregler for å redusere risikoen for brann på hytta.
– Mye tyder på at svært mange har leid hytte foran vinterferien i år, noe som kan være en utfordring med tanke på brannsikkerheten. Er man usikker oppfordrer vi til å ta med seg minst en ny røykvarsler samt en gass/kullosvarsler for de som leier hytte med gassdrevet utstyr. Slike varslere fås kjøpt for noen hundrelapper hver, og er en billig livsforsikring dersom ulykken skulle være ute,sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring.
15.000 hytter mangler slokkeutstyr
Forsikringsselskapene rapporterer årlig om rundt 800 hyttebranner. Tidligere undersøkelser i regi av Norsk Brannvernforening og Tryg Forsikring viser at hele 15.000 hytter mangler slokkeutstyr.
– Brann i hytte skiller seg ut fra brann i bolig da det ofte er betydelig lengre utrykningstid for brannvesenet. Hytteeiere og brukere må derfor være forberedt på å selv håndtere en brann om uhellet er ute. Mange hytter bør derfor utstyres med flere brannslokkere enn den ene som loven krever. Alle med hytter som har innlagt vann bør investere i en husbrannslange, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.
-Alle som skal leie en hytte bør gjøre seg kjent med rømningsveier, hvor slokkeutstyret er, og ikke minst at det finnes fungerende røyk og eventuelt gassvarsler. Dette bør avklares med utleier på forhånd, og sjekkes opp når man kommer frem til hytta, sier Søtorp.
Hyttefolket slurver med brannsikkerheten
Det er en falsk trygghet å ha røykvarsler, med mindre man sjekker at den fungerer hver eneste gang man tar hytta i bruk. En undersøkelse fra 2018 viser at mer enn halvparten slurver med dette. Man vet ikke om røykvarsleren har gått tom for strøm siden forrige gang man var på hytta, med mindre man tester den.
– Røykvarsler og slokkeutstyr er påbudt i alle boliger, også fritidsboliger. Dersom det oppstår brann i en hytte og man ikke har slikt utstyr på plass, kan det få betydning for utfallet av brannen. Det vil også kunne utløse en avkortning i et eventuelt forsikringsoppgjør, sier Brandeggen.
Tryg Forsikring og Norsk Brannvernforening anbefaler følgende sjekkliste på hytta:
– Sjekk røykvarslerne hver gang hytta tas i bruk – Ha alltid ekstra batterier i reserve – Gå aldri fra levende lys – Ikke bruk peis/ovn som tørkestativ – Deponer og kast askeavfall på en forsvarlig måte – Ikke gå fra hytta med elektriske apparater i bruk – Vær ekstra varsom ved bruk av gass – Sjekk utstyr og slanger jevnlig – Sørg for rikelig tilgang til slokkeutstyr – Bruk godkjente fagfolk til utbedringer som krever dette
For de som har hytter utenfor allfarvei, anbefaler vi å skrive ned GPS-koordinatene for hytta, slik at det blir lettere å melde hvor en eksakt befinner seg. Dette kan gjøres via kartverket her: https://kartverket.no/kart/nodplakat/
12 personer har søkt på stillingen som helsefagarbeider ved TFF. Dette er en 63% fast stilling. På søkerlisten er det 11 kvinner og en mann.
Her er søkerlisten:
Aud Andersen (54) fra Holtålen – hjelpepleier
Tina Mari Langen Lien (29) fra Røros
Frida Bækken Østgårdsgjelten (25) fra Røros – hudterapeut
Huimei Wen (38) fra Røros – servitør
Annette Grøtli Fossen- Ovrum (40) fra Tynset – barnepleier
Ingunn Ryen Løvli (38) fra Os
Kristin Døhl (39) fra Engerdal – rådgiver
Stian Hasfjord (34) fra Røros
Kirsti Elina Nieminen Hage (43) fra Røros – pleieassistent
Sigrid Nyplass (27) fra Elverum – miljøarbeider, barneveileder
Karin Irene Kverneng (54) fra Røros – postbud
Borghild Anita Amundsen (46) fra Røros – assistent
Tiltak for funksjonshemmede (TFF) gir bistand i forhold til situasjoner i hjem og på fritid. TFF har i tillegg et samarbeid med voksenopplæring og blant annet bedriften Optimus om gode og helhetlige tilbud. De har bofellesskap hvor beboerne har egne leiligheter samt fellesareal. Det ytes praktisk hjelp i hjemmet, opptrening og opplæring, samt veiledning og medisink hjelp.
Tiltak for funksjonshemmede hører inn under hjemmetjenesten i Røros kommune.
I fjor ble regionalfestivalen i UKM avlyst på grunn av covid19. På Røros ble de som var tatt ut til å delta, vist fram i Stuggustream fra Storstuggu. I år legges det opp til å gjennomføre en regionfestivaldigitalt . Over 3000 ungdommer i alderen 13 -20 år deltar hvert år på lokalmønstring i alle Trøndelags kommuner. På grunn av koronasituasjonen blir årets UKM litt annerledes flere steder enn tidligere år.
– I flere kommuner vil det være mulig å se og delta på tradisjonelle lokalmønstringer. Disse er til enhver tid tilpasset lokale smittevernregler. Andre kommuner har i tillegg til, eller erstattet det lokale arrangementet med andre aktiviteter spredd utover hele året, forteller Anna Josefine Kvaløsæter, fylkeskontakt for UKM.
Ut fra de aktivitetene og lokalmønstringene som gjennomføres i kommunene vil man ha mulighet til å representere egen kommune i et TV-program. I tilknytning til de digitale visningene fra de ulike kommunene vil enkelte kommuner også skape aktivitet lokalt rundt de digitale visningene. Her blir det mulig å sende også «live» fra kommunene.
– Til høsten ønsker vi å skape arenaer det ungdom fysisk kan møtes og skape sammen – gjerne på tvers av kulturuttrykk, kommuner og i mindre grupper. Vertskommunene for i år er Namsos og Ørland, og en god del av aktivitetene blir kanskje avviklet samlet i disse kommunene, Her kan det være en mulighet til å spille inn ei låt i studio – kanskje med et proft band eller ditt eget? Regissør for musikkvideo? Være gjestekunstner som en del av en større utstilling? Rett og slett en dag hvor man kan få jobbe med sitt uttrykk sammen med andre og profesjonelle. Disse mulighetene og flere til blir tilgjengelig ved å delta og engasjere seg i UKM i egen kommune, sier Kvaløsæter.
Nasjonal e-sport-turnering
Den nasjonale UKM- festivalen, som til vanlig har blitt arrangert i juni, er avlyst – nettopp for muligheten til å skape og gjennomføre flere aktiviteter og muligheter lokalt og regionalt gjennom hele året.
– En mulighet som nå rulles ut nasjonalt er at all ungdom i hele landet kan delta i en e-sport- turnering i dataspillet Rocket League. Først er det kvalifisering regionalt, før man deretter kan delta nasjonalt. Under kvalifiseringene vil det være kommentatorer og muligheter til å følge med på de ulike kampene som spilles, sier Kvaløsæter.
Rørosrypan har avviklet virksomheten og stengt dørene. Butikken hadde femårsjubileum i oktober i fjor. I likhet med mange andre, har butikken slitt under pandemien. Nå er det klart at Rørosrypan ikke klarte å komme seg igjennom den spesielle situasjonen de har stått i det siste året.
I går kveld rykket brannmannskaper fra Røros ut til en brann i et rekkehus i Kåvan mellom Funäsdalen og Bruksvallarna. Alarmen gikk kl. 20.46. Huset var overtent da brannvesenet kom til stedet. Brannvesenet lyktes i å hindre spredning til flere andre hus som ligger tett inntil huset som brant.
Huset det brant i var del av et rekkehuskomplek med seks leiligheter, som var under bygging. Minst en leilighet til fikk brannskader. Årsaken til brannen er ikke kjent. Det blir heller ikke så lett å finne, siden det bare er aske igjen på stedet. Arbeidet brannvesenet gjord for å hindre spredning til huset som å nærmest er lett synlig, siden den nærmeste veggen nå er dekt av tykk is.
Kranbilen fra Røros brannvesen ble brukt i slukningsarbeidet. Foto: Räddningstjänsten Funäsdalen.
De 12 brannmennene fra redningstjenesten i Funäsdalen, som deltok i slukningsarbeidet fikk hjelp av brannmenn fra Hede og Røros.
– Vi hade två fordon här från Hede och sex räddningsmän, och en åtta-tio stycken från Norge. Från Röros hade de med sig en kranbil som vi kunde använda för att ta bort takplåtarna från den andra huskroppen, för att komma åt med vattnet ordentligt, sier skadestedsleder Johan Fredholm til ØP.
I dag fyller Røros Gym fem år. Dagen ble feiret med kaffe, kake og gode tilbud. Assisterende daglig leder og medeier i Røros Gym, Magnar Kne Galåen synes det er rart å tenke på at det er hele fem år siden treningssenteret åpnet.
I august i fjor startet Magnar i heltid ved Røros Gym. Han synes det er godt at de kan ha en person på treningssenteret på heltid. Det er med på å bygge virksomheten videre. I løpet av de fem årene har det vært opp og nedturer, spesielt nedstengningen i fjor vår var tøffe tak.
– Vi berger oss bra etter det. Takket være medlemmene våre, så står vi fortsatt her i dag. De støttet oss såpass under nedstengningen. Vi fortsetter og driver på. Vi har jevn oppgang. Har hatt bra pågang både i julen, og starten på året har vært veldig bra. Virker som at det er mer og mer en trend at folk vil trene og holde seg i form i alle aldre, unge som eldre, så det er kjempeartig. Det er vi glad for, sier Magne Kne Galåen.
Magnar Kne Galåen klippet snoren, og Røros Gym ble offisielt åpnet 16. februar 2016. Foto: Tove Østby
Tirsdag 16. februar 2021er en historisk dag på Røros. Dette er den første nest siste tirsdagen i februar siden 1854 at ikke Rørosmartnan starter. Selv om dette var en merkelig dag for martnassjef Lillian Sandnes, er hun veldig glad for den avgjørelsen som ble tatt om utsettelse av Rørosmartnan nr. 168, når man ser hvordan koronasituasjonen har utviklet seg.
– Dette er en merkelig følelse, rett og slett, sa Lillian Sandnes, da Rørosnytt møtte henne på Malmplassen i formiddag. Hun legger til at kroppen pleier å være full av adrenalin på den tiden, på denne dagen. Med sommerfugler i magen og en skrekkblandet frydfølelse. Før åpningen er det mye som kontrolleres og være på plass.
Stille
Det var stille i gatene da Lillian gikk oppover til Malmplassen i formiddag.
– Det gir tid til ettertanke, hva vi egentlig er med på å stelle i stand. Hele Rørossamfunnet blir jo snudd på hodet. Dette er veldig merkelig, men desto mer å glede seg til neste år tenker jeg, sier Lillian.
Om mye var annerledes på Malmplassen i dag, var været som det pleier under åpningsseremonien. Solen skinte frem fra mellom skyene.
Hilsen
Martnassjefen sender en hilsen til alle i Rørossamfunnet som i større eller mindre grad pleier å være i sving i forbindelse med Martnan.
– Jeg håper alle stiller opp igjen neste år, og at vi får ladet batteriene litt nå, det trenger vi. Neste år skal vi ta tilbake Rørosmartnan, sier Lillian Sandnes.
Tidsrekning
Rørosingene har en egen tidsrekning, før og etter martnan. Slik er det ikke i 2021.
– Fortsatt snakker folk om det, selv om vi ikke har noen martna. Det er som vi kommer av litt. Nå er vi ferdig med jul og nyttår, så er det neste store Martnan. Så er det ikke martna, og så virker det liksom at folk har gått litt i dvale. Tror nesten jeg må minne enkelte på at de må ta inn julepynten. Det er merkelig det der, vi har en egen tidsrekning på Røros, og når Martnan blir borte så er det som vi ikke helt har våknet helt fra vinterdvalen. Med Martnan så kommer lyset tilbake. Vi er ferdig med den verste kulden også, sier Sandnes.
2021 er altså første gang siden 1854 at det ikke er Rørosmartnan. Til og med under 2. verdenskrig og under spanskesyken var det vintermarked på Røros i større eller mindre grad. Under krigen var det martna da også, men kulturuttrykket var ikke så godt synlig. De som torde å spille og danse, gikk på en måte «under jorden». Ordets makt måtte de være forsiktige med. Men det var helt klart martna. Behovet for handel og bytting av varer var helt nødvendig. Slik er det ikke lenger. Nå kan man handle hva som helst, hvor som helst, når som helst. Primærbehovet er ikke her.
– Dette er faktisk historiens første avlyste martna siden den ble vedtatt i Kongelig resolusjon i 1853. Det er faktisk en historisk dag, at vi ikke sparker i gang Rørosmartnan, sier Lillian. Hans Majestet Kongen er invitert til Rørosmartnan neste år. Lillian håper at Hans Majestet Kongen kommer til Rørosmartnan i 2022, da den 168. Rørosmartnan er planlagt arrangert. Det er foreløpig ikke kommet svar fra Kongen om han takker ja til invitasjonen eller ikke.
– Han vet ikke hva han går glipp av dersom han ikke kommer hit. Jeg håper inderlig. Det hadde vært veldig stas med en Royal åpning neste år, sier Lillian.
Rørosmartnan er den eneste martnan, som i en uavbrutt rekke har forholdt seg til Kongelig resolusjon. Rørosmartnan er også en viktig uformell møteplass.
– Under pandemien er vi blitt minnet på hvor viktig den er. Det er veldig få igjen i landet av de uformelle plassene. Her kan du komme som du er, og være glad. Du kan dra frem instrumentet ditt, selv om du ikke er proff. Folk tørr fordi det er lov å være seg selv. Det tror jeg er så viktig, akuratt den møteplassen og den arenaen som Rørosmartna er. Jeg håper at vi kan bevare den for kommende generasjoner. Den er kjempeviktig. Legg igjen mobilen og se hverandre i øynene og ha det trivelig, sier martnassjefen.
Rørosbedriften Mye rart åpner sin andre butikk på tre år. Denne gangen er det Lillehammer som får sin egen skattekiste av humor, glede og spennende gaver i gågata. – Vi gleder oss til helgas åpning, sier butikksjef Ida M. Lister.
Sammen med daglig leder Bjørn Tore Hindklev og butikkleder Mia Karlsen, som skal styre den daglige driften på Lillehammer, er Lisper klar for åpning i OL-byen. – Fredag åpner vi dørene, og vi gleder oss til å se responsen – og endelig få ta imot kunder i den nye butikken, sier Lisper. Som lover bort en stilfull og fresh butikk med et solid vareutvalg. – I tillegg til egne produkter tar vi med oss litt Røros til Lillehammer, i første rekke et utvalg av kvalitetsprodukter fra Rørosrein. Men det kan bli mer, for her på Røros har vi mange spennende lokale produkter som kan passe godt inn på Lillehammer, fortsetter hun.
Jobbet i et år
– Vi har jobbet med planlegging av denne etableringen i et års tid, og produsert varer over en lang periode i år, så det blir godt å endelig åpne dørene, utdyper Hindklev. All produksjon av Mye rart sin egen kolleksjon, som tar opp brorparten av butikkhyllene på Lillehammer, er produsert på Røros, og slik blir det også i fortsettelsen. – Fortsetter etterspørselen etter butikkvarer i noe av det samme spor som i fjor, når vi når har to butikker å levere til – og økningen i oppdrag på bedriftsmarkedet fortsetter, så vil et naturlig neste steg være å utvide trykkerivirksomheten med mer utstyr og mer arbeidskraft, sier Hindklev.
Fra Bikbok til Mye rart
Butikkleder Mia på Lillehammer kommer rett fra stillingen som butikksjef for Bikbok, som hadde lokale litt lenger nord i gågata. – Hun får en butikk som er en god del større å bestyre enn det vi har på Røros, og også med en nyoppusset og spesialtilpasset innredning designet for våre produkter, så blir det ekstra artig å slippe inn kundene i helga, avslutter Hindklev, som flyttet fra OL-byen til Røros i 1992.
