Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Trøndelag har fått en ny konsept-vin, «Trønder»

av

Pressemelding fra DiVinus AS:

Sist fredag ble konsept-vinen «Trønder» lansert og er nå tilgjengelig gjennom Vinmonopolets bestillingsutvalg. Trønder-vinen vil trolig være tilgjengelig i hyllene på noen av Vinmonopolene i Trøndelag i løpet av kort tid, sier Arne Sneen i DiVinus AS.

Det er ikke første gang DiVinus lanserer en konsept-vin i Trøndelag. Høsten 2019 lanserte DiVinus en serie konsept-viner, deriblant «Dialækt i Trøndelag». Etikettene på konsept-vinen som ble lansert høsten 2019 var illustrasjonsdesign av Trøndelag fylke, fylt med trønderske ord og uttrykk. 

Den nye Trønder-vinen kommer fra La Mancha i Spania og er basert ett hundre prosent på Tempranillo (Tinto del Pais) – en blå vindrue som er utbredt over hele Spania. Druen kalles ofte for Spanias svar på «Cabernet Sauvignon». Vinen er fatlagret i 12 måneder på 225 liter amerikanske og franske eikefat. Etter fatlagringen er vinen flaskelagret i 18 måneder, før den er distribuert som «Trønder», med årgang 2017. Vinen kan fint drikkes nå, men kan også lagres i 4-5 år.

Etikettene som pryder den nye Trønder-vinen består av en serie med 9 humoristisk tegninger, som illustrerer «Mann med bart» i ulike utfoldelser og «Lady Bikers».

Planen var å samle en gjeng vinglade trøndere for å smake på 15-20 ulike rødviner, for å finne den optimale oppfølgeren til «Dialækt i Trøndelag», i løpet av høsten 2020.

-Dessverre satte koronaviruset en stopper for vinsmakingen i Trøndelag, noe vi synes er veldig leit, for det hadde vært utrolig moro å samle et bredt panel av patriotiske trøndere for å velge ut den nye Trønder-vinen, sier Sneen.

I fjor høst lanserte vi et parti av den samme vinene med etiketten «Sarpingen», som umiddelbart en formidabel suksess. I løpet av to-tre måneder ble det solgt nær 10.000 flasker av «Sarpingen». Det er ikke gitt at trøndere liker samme vin som sarpingene, men trøndere setter pris på en god rødvin og det får de, sier Sneen, som er takknemlig for at vinprodusenten har gått med på å subsidiere vinen med mer enn 30%, slik at de kan tilby en god kvalitetsvin til en hyggelig pris.

Sneen etablerte selskapet DiVinum for snaut to år siden, men har jobbet med vin og konseptviner siden 2014.

Best før på Storstuggu i kveld

av

Turnéteateret Trøndelag besøker i dag, 10.mars, Røros. I kveld viser teateret «Best før» med Tore B. Granås, på Storstuggu. 

Føler du deg utgått på dato? Står du midt i den tragikomiske erkjennelsen av å ha passert midten av livet? Noen stritter imot og nekter å vedkjenne seg sin egen stigende alder, mens andre raskere finner sjarmen med aldersendringer. Uansett, å nærme seg femti setter i gang noen tanker om hvordan livet egentlig henger sammen.

Forestillingsfoto: Espen Storhaug

Komedien Best før geleider publikum gjennom en middelaldrende manns tanker. Det handler om de valgene han tok, og de han ikke tok. Det handler om misunnelse og usikkerhet, og om å tørre å være ærlig med seg selv. Det handler om å oppdage at tiden går stadig raskere og at du plutselig ikke henger like godt med.

Dette er en tett-på-livet-forestilling hvor Tore B. Granås sendes ut på dypet, inspirert av egne erkjennelser. Bli med på denne heisaturen av en forestilling gjennom livet til en mann som kanskje ligner deg, eller din mann? Og hvem vet, kanskje dine egne bekymringer virker langt enklere når du har hørt hva Tore baler med.

I tråd med anbefalingen fra regjeringen er kinoen og arrangementer på Storstuggu kun åpen for de som har bosted i Røros kommune. 

+ Rives eller flyttes

av

Røros Idrettslag søker om tillatelse til å rive eller flytte Litj-moen. Det er et ønske om å kvitte seg med bygget, som ikke har vært i bruk på flere år. Huset har vært i fritt forfall i årevis. Nå anses det som en fare for nysgjerrige barn som oppholder seg på Øra.

– Vi ser også at kostnaden for å sette i stand dette bygget igjen vil bli for stor, og at det ikke vil fylle fremtidige behov Røros idrettslag og Øra som et fremtidig aktivitetssentrum for Røros kommune (ref. Øra-prosjektet), skriver daglig leder i Røros Idrettslag, Anne Luksengård Mjelva, i søknaden til Røros kommune.

Idrettslaget ønsker å sette opp et midlertidig servicebygg i form av brakker for bobilsesongen i sommer. Bobiler har blitt en viktig inntektskilde for idrettslaget, og fortsatt drift av bobiloppstilling er del av idrettslagets fremtidsplaner. Tomta, der Litjmoen ligger er aktuell for et permanent servicebygg. Det foreligger også planer om å bygge et klubbhus i området.

I 2014 ble det kjørt en kronerulling i Arbeidets Rett, for å få inn penger til restaurering av Litjmoen. Kronerullingen var ingen suksess, og i august 2020 hadde stemningen snudd fra istandsetting til riving.

Huset som nå skal rives, er det siste som står igjen etter det som i gamle folketellingslister er omtalt som en egen idyllisk liten bydel. I bydelen bodde det seks familier. Bydelen vikte plass for idrettsanlegg, da de ble bygd i tiden etter krigen. Huset var bolig for flere generasjoner. Den siste private eieren var John Jensen Langen. I 1801 bodde hyttearbeider Jon Henriksen Ødegaard og Gunhild Johansdatter Kok i huset med barna Johannes, Henrik og Ingeborg.

Boligtomter, barnehage og helhetstenking

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Byggeklare boligtomter har vært en stadig tilbakevendende utfordring i Røros kommune.

Nå har kommunen initiert ekspropriasjon av tomter i Gjøsvika. Fra Høyres side er ekspropriasjon et virkemiddel som bør brukes ytterst sjeldent. Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot.

Det spesielle i dette tilfellet er en grunnleggende mangel på dialog. Så fremmer Røros kommune varsel om ekspropriasjon nærmest på vegne av Røros Tomteselskap AS, som kommunen eier 60% sammen med RørosBanken (40%). 

Dette skjer samtidig med at det nå er andre områder hvor private eiere vil regulere og legge ut tomter. Jeg vil blant annet peke på områder mot Gullikstad/Orvos og områder i Vola, som vil egne seg ypperlig, og som vil dekke behovet for boligbygging i overskuelig framtid med den etterspørsel etter tomter det har vært de siste år.

For å tiltrekke oss nye innbyggere og arbeidsplasser er bolyst et begrep som pekes på som viktig, og som innebærer et variert tilbud av boenheter; eneboliger og leiligheter. 

Barnehage

Boligbygging i nevnte områder tilsier også at en ny barnehage bør legges i disse områder. 

Røroskommune har behov for, og har vedtatt bygging av ny(e) barnehage(er). Av ulike grunner, men spesielt planprosesser har dette tatt tid. Nå har det kommet et innspill om bygging på/ved Verket, som Røros kommune synes å ha funnet svært interessant

Etter min mening er dette en dårlig ide. 

Verket, eid av Røros kommune 73%, Røros Vekst AS 19%, Ren Røros AS 5% og Coop Midt Norge SA 2% skal, etter min mening ikke være en kommersiell aktør som skal bygge og leie ut barnehage til Røros kommune.  Jeg har trodd at Gymbygget, senere Verket, var bygget for å huse idrettslige aktiviteter. Det underbygges i vedtektene hvor det står»… utvikle, bygge og eie et kombinasjonsbygg i hovedsak for et mangfold av idrettsaktiviteter. Sekundært, og unntaksvis, kan eiendommen benyttes til ulike næringslivsarrangementer».

Jeg må minne om at bassenget som var i Gymbygget er nedstengt, og at alle unger i Røros kommune blir fraktet til Os for å få pålagt svømmeundervisning, jfr Læreplan-97 og kompetansemål.

Å få på plass et nytt og moderne svømmeanlegg må være Verkets prioritet framfor barnehageutbygging.

De trafikale forhold i området diskuteres til stadighet (skole, barnehage, industri (Flokk og Kjellmark), og er langt fra optimale. Nå har man en mulighet til å trekke barnehagetrafikken ut av området. Ikke la den gå ifra oss.

Hvilke andre områder for bygging av ny barnehage jobbes det med nå? For meg synes det slik at når det nå har dukket opp et alternativ, hopper kommunen på det nærmest uten å tenke konsekvenser og alternativer. Vi vet også at det er billigere å bygge og drifte en stor barnehage i stedet for to mindre. Administrasjonen i kommunen har under budsjettbehandlingen presisert at det da fremdeles var mulig å tenke en stor barnehage. 

Jeg mener at dette må være riktig ut fra kommunens anstrengte økonomi. 

Jeg er imidlertid redd for at det blir argumentert med at nye forslag nå hindrer framdrift og utsetter bygging. Det er meget mulig, men det er viktigere at vi tar de riktige beslutninger mht beliggenhet, økonomi og hva som vi tror vil være riktig på lang sikt. 

Oppsummert:

  • Stopp ekspropriasjon av arealer i Gjøsvika
  • Legg til rette for boliger i Vola
  • Bygg en stor barnehage i stedet for to mindre
  • Bygg barnehage i Vola
  • Planlegg svømmehall ved Verket

Tenk helhet og fram i tid!

Kjell Magnus Krog

Kommunestyrerepresentant Røros Høyre

+ Over 60 millioner i overskudd

av

Rørosbanken hadde et nytt godt driftsår i 2020, og kom ut med et overskudd på 60,8 millioner kroner etter tap og skatt. Overskuddet før tap og skatt i 2020 var 84,9. I 2019 var overskuddet etter tap og skatt på 66,4 millioner kroner, og i 2018 var det 46,7 millioner kroner. Rørosbanken leverer solide overskudd år etter år.

I 2020 bidro Rørosbanken med nesten 5 millioner kroner i gaver til lag og foreninger, faste sponsoravtaler og støtte til arrangement. Og styret i banken foreslår å sette av mer næringsstøtte fra fjorårets solide resultat på 60,8 millioner.

– God og sunn drift med et betydelig overskudd gjør av vi kan bidra med kapital inn i lokalsamfunnet. For eksempel gikk 1 million til Stiftelsen Rørosbankens Næringsfond, og deres styre har i 2020 bidratt med betydelig støtte til lokale bedrifter som har tapt på nedstengingen av samfunnet, sier banksjef Even Kokkvoll i forbindelse med framleggingen av resultatet for 2020. 

– Næringsfondet bidro med 2.321.000 i tilskudd til lokale bedrifte, samt 1.174.000 er gitt i ren koronastøtte og 600.000 har gått til to nyetableringer i gata. Dette er i samsvar med den nye ordningen banken innflørte for å stimulere til økt aktivitet i Bergstadens bykjerne, sier Kokkvoll. 

Han forventer at også 2021 vil preges av pandemien, og styret i banken har foreslått  å disponere 1,8 mill. kroner til gaver, herav 1,5 mill. kroner til Stiftelsen RørosBankens Næringsfond. 

+ Færre vaksiner til Røros

av

FHI vil endre prioriteringen av vaksiner, og om Regjeringen følger rådet, fører det til at antall vaksiner som kommer til Røros kommune reduseres med 26,8%. Det er kommuner med mye smitte, som prioriteres sterkere nå, og Oslo skiller seg ut med en økning i antall doser på 43,1%. 298 av landets 357 kommuner får færre vaksiner. 59 kommuner får flere.

Trondheim og Malvik er blant kommunene nær oss, som får flere vaksiner etter prioriteringen. Trondheim får 21,8% flere vaksiner og Malvik får 17% flere vaksiner. Holtålen mister 32,2 % av vaksinene de ville fått uten endring. Os mister 22,1%

Så langt har vaksinene blitt fordelt mellom alle kommuner, etter hvor mange eldre innbyggere kommune har. Kommuner med flere eldre har fått forholdsvis flere vaksiner, og kommuner med en ung befolkning har fått færre. På grunn av dette, har Oslo, som har størst smittespredning, fått forholdsvis få vaksiner i forhold til antall innbyggere.

+ Må være klar til å agere raskt

av

Statsminister Erna Solberg henvendte seg direkte til kommuneoverlegene om å være klar til å sette inn raske tiltak mot smittespredning. R-tallet er på veg opp, og kommunene vil ha hovedansvaret for å sette inn tilstrekkelige tiltak. Dersom kommunene ikke gjør nok, vil Regjeringen innføre regionale tiltak i tillegg til de nasjonale tiltakene.

Erna Solberg taler til Stortinget. Skjermdump Stortinget

Regjering legger fram forslag for håndteringen av pandemien for Stortinget i dag. Fokus i forslaget, er å legge til rette for rask aksjon knyttet til smittesituasjonen. Uke 10 og 11 vil bli brukt for å kartlegge hvordan tiltakene som er innført virker.

Det innføres ikke nasjonale tiltak nå, men konkrete tiltak kan komme på kort varsel. Blant tiltakene som kan komme om kort tid, er at en meter avstand endres til to meter. Antall fysiske møter anbefales å begrenses til tre. Bedriftene oppfordres om å legge til rette for at arbeid utføres hjemmefra. Arrangementer som trekker folk fra mer enn en kommune skal avlyses. Ingen skal reise til utlandet. De som allerede er i utlandet bes om å holde seg der til over påske. Det vurderes å utvide karantene, og stramme inn på vilkårene under karantene.

+ Markerer Kvinnedagen digitalt

av

Markeringen av Kvinnedagen på Kaffestuggu, var ett av de siste arrangementene som var på Røros i fjor, før Norge ble stengt ned. På grunn av koronasituasjonen blir Kvinnedagen i år markert digitalt. Komiteen for Kvinnedagen har stilt 8 spørsmål til 8 damer i Røros. Kvinnene er presentert på Facebook-siden Kvinnedagen 8. mars på Røros, og i Arbeidets Rett.

Rørosnytt har møtt Hanne Hauge, Marianne Moseng Breiguu og Hilde Marie Gaebpie Danielsen i Kvinnedag-komiteen på Røros.

Hilde synes at solidariteten til kvinner i hele verden er den viktigste saken i dag.

– Vi har satset på en todelt kampanje i år. Den ene er at vi vil vise frem de flotte Rørosdamene, og der kunne vi sikkert presentert 800 stykker og ikke bare åtte. Men vi har også laget en spleis til inntekt til arbeidet mot kjønnslemlestelse av damer i nordre del av Afrika. Fordi det er jo sånn at vi går her og har det fritt og framt, men det er mange andre damer, andre steder i verden som risikerer fysisk å bli mishandlet for de er damer, sier Marianne.

Hanne, Marianne og Hilde er en selvutnevnt komité for Kvinnedagen på Røros.

– Det er ikke til å legge skjul på at vi er 3/4 av SV sin kommunestyregruppe. Kvinnedagen er ikke noe politisk arrangement, den er definitivt tverrpolitisk. Men vi jobber nå sammen om smått og stort vi tre, og er opptatt av solidaritet og kvinnesaker og hadde lyst til å markere noe. Det er lett å arrangere ting sammen med folk som man snakker med ofte. Da går ting fort og det blir gjort, og dermed ble det oss tre, sier Hanne. Hun legger til at dette er en kvinnedag og kvinnesak er fortsatt viktig, men man kan utvide det til at dette er en kamp for å bli verdsatt for noe annet enn kjønn. Før var det kvinne og mann. Nå er det egentlig et større syn på det med kjønn også. Så kvinnesaken i dag stiller seg kanskje i en litt større tradisjon, og man blir verdsatt som person og ikke det kjønnet man er.

GÆMHPOE JÅERHKIEMINIE – KAMPEN FORTSETTER

av

Leserinnlegg fra Gaebpien Hilde Marie Danielsen. Sv Samepolitisk råd / Røros Sv / 2 Kandidat stortingslista for Trøndelag Sv, valgkrets sør:

Slagord som « fitta er mi og ikke Erna sin sjakkbrikke» er en av mange slagord som er blitt brukt i kvinnekampen.

Dette slagordet kan kanskje virke ganske brutalt for noen.
Men jeg mener at slike slagord trenger vi! Vi må våkne! Vi må gå hardt til verks for å nå frem, også i 2021.

Derfor er dagens kvinnekamp like viktig å ha på dagsorden.
Vi har ennå en god del kamper å kjempe, både for og faktisk imot.
Vi har sett at dagens regjering har satt kvinner tilbake i sin førende politikk.
Det må vi kjempe imot.
Vi ser at vi ennå ikke er i mål med flere kvinnekamper, som feks.likestilling og likelønn, det må vi kjempe for.

Kvinnehelse har lenge hatt en lav status. Vi mangler kunnskap om kvinnens helse. Vi trenger forskning. Vi trenger bedre diagnostisering og behandling av lidelser som særlig rammer kvinner. Vi vet at dersom kvinners helse er dårlig,så har det ringvirkninger langt utover den enkelte kvinne.
Det berører også store felleskap,både sosial, kulturelt og økonomisk.

Norges kvinner, vi har det bra?
Ja vi har det bra, men ikke bra nok!

Våre formødre har kjempet og tråkket opp stien for oss fram til idag.
Idag er det vi som skal tråkke den videre for vår fremtids jenter og kvinner.
Full av respekt og takknemlighet til alle dere som kjemper for kvinner og jenter idag og for de som kjempet før oss.
Verden trenger dere alle. Feminisme er en styrke for verden!

«There can be no peace without women» pryder det på en vegg nede i Kabul.
UNICEF Norge kan melde: «hvor langt har vi kommet når millioner av jenter går glipp av utdanning på grunn av mensen?»

Globalt idag ser vi det jeg vil kalle en slagmark av jenter og kvinners rettigheter.
Jenter blir drept,voldtatt og kjønnslemlestet brukt som et våpen i krig.
Kvinner utestenges fra den offentlige samtale, utdanning får de ikke, de giftes bort som barnebruder, og brutale tall som 300.000 kvinner dør hvert år på grunn av komplikasjoner under svangerskap/ fødsler eller under ulovlige aborter.
Dette er noen av de eksempler på at vi trenger å rette blikket også globalt!

Vi kunne lese på Nrk i går at urfolket i Peru er blitt brutalt tvangssterilisert fordi de er av «feil» folk.
De ble overfalt av statsmakten på offentlige kontorer, dopet ned, tvangssteriliserte i uhygieniske forhold som igjen førte til infeksjoner og noen døde.
Dette fordi de ikke skulle få lov til å føde flere barn på bakgrunn av sin kulturelle levesett som urfolk!
Urfolk verden over står ennå i kamper, kamper for retten til sin eksistens som urfolk!

FN`s bærekraftmål nr 5 skal sikre likestilling mellom kjønnene innen 2030.
Jeg må være så ærlig å si at det tror jeg ikke er realistisk, satt i perspektivet vi har idag og det vi vet og ser idag i 2021.

Derfor trenger vi denne dagen, 8. Mars, vår internasjonale kvinnedag!
La oss alle stå sammen i solidaritet for alle kvinner verden over!

Lahkoe nyjsenebiejjine njoktjen 8.b.!
Gratulere med Kvinnedagen 8. Mars!

Jijnh heelsege / vennlig hilsen
Gaebpien Hilde Marie Danielsen. Sv Samepolitisk råd / Røros Sv / 2 Kandidat stortingslista for Trøndelag Sv, valgkrets sør.

Gi trønderske kvinner hele, faste stillinger nå

av

Leserinnlegg av Jakob H. Tidemann

Deltidsarbeid rammer økonomisk og det går utover den enkeltes frihet. Et viktig prinsipp for AUF i Trøndelag er muligheten til å leve frie liv. Det gjør du ikke dersom du er nødt til å sette livet ditt på vent fordi du må jakte ekstravakter for å få endene til å møtes.

Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som jobber deltid. Bare i Trøndelag jobber over dobbelt så mange kvinner som menn deltid. I anledning kvinnedagen ønsker derfor AUF i Trøndelag å løfte viktigheten av at trønderske kommuner prioriterer arbeidet med å få flere inn i hele, faste stillinger. Heltid er en av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet i forkant av valget i høst og det er en viktig sak for oss i AUF.

I Røros kommune jobber 47,9% av kvinnelige arbeidstakere deltid, i alle sektorer. Med andre ord har vi en stor jobb foran oss når det gjelder å få flere kvinner inn i hele, faste stillinger.

Å prioritere hele, faste stillinger er også et økonomisk spørsmål for kommunene. Helst skulle vi sett at dagens regjering gjorde mer for å få flere, og da særlig kvinner, inn i 100% fast stilling. Det gjør de ikke. Derfor trenger vi en ny Arbeiderpartiledet-regjering i høst.

Vi har forståelse for at ikke alle ønsker å jobbe i 100% stilling. Dessverre er det slik at deltid avler deltid, slik at en 80% stilling for noen vil bety 20% stilling for noen andre. Røros AUF håper derfor at Røros kommune går gjennom hvilke faktorer som bidrar til at enkelte ønsker å jobbe i deltidsstillinger. I tillegg oppfordres kommunen til å se på muligheten for å slå sammen mindre stillingsprosenter, slik at de som ønsker det på sikt kan få tilbud om 100% fast ansettelse.

Jakob H. Tidemann 

Leder, Røros AUF og Fylkesstyremedlem, Trøndelag AUF