Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Gleder seg til å ta imot gjester (+)

av

Søstrene Ann-Sofi og Oda Mari Skott Svendsen og Vauldalen Fjellhotell gleder seg til å ta imot turister og vanlige gjester igjen når den første gruppen med bussturister ankommer i slutten av juni.

– Planen for Vauldalen Fjellhotell i sommer er å ta imot større bussgrupper med turister. På Skottgården er det muligheter for individuell overnatting for familier og andre turister som ikke reiser i større grupper, sier Ann-Sofi Skott Svendsen til Rørosnytt. 

Det er andre året at Vauldalen Fjellhotell fordeler overnattingsgjestene på denne måten. På Skottgården finnes 8 rom i det gamle pensjonatet og gjestgiveriet. To av rommene er enkeltrom, og det er seks rom med dobbeltsenger. På Skottgården vil de i tillegg ha åpen kafé fra den 9. juli torsdag til søndag hver uke til midten av august. Den første gruppen med bussturister kommer til Vauldalen i slutten av juni. 

– Vi hadde en bra sommer i fjor og håper på det samme i år. Det skal bli veldig godt å få vanlige gjester boende her igjen, sier hun og peker på at selv om det har vært flott å ha soldater boende gjennom vinteren så har smittevernregler gjort at de blant annet ikke har fått servere mat på vanlig måte.

Syv rom til Heimevernet

Store deler av det siste året har fjellhotellet hatt syv rom utleid til Heimevernet. Soldatene har overnattet der når de har passet på den stengte grensen. Først fra mars 2020 til mai samme år. Så kom de tilbake på høsten og har vært der siden. 

– Vi har hatt syv personer fra Heimevernet hver natt hele uka som har fått fire måltider hver dag. Det har vært bra for dem å bo hos oss i forhold til smittevern og sanitære forhold, sier Skott Svendsen.

I tillegg har Vauldalen Fjellhotell et karantenerom i beredskap for teststasjonen hvis de har behov for å sette noen i umiddelbar karante. Men dette rommet har ikke vært i bruk enda. Politiet har også et rom til disposisjon på hotellet. 

– Vi har hatt en god dialog med Heimevernet og de som styrer med grensekontrollen. Det har gått veldig greit, sier hun.

Oda Mari Skott Svendsen er dagens eier av Skottgården. Ann-Sofi Skott Svendsen er assisterende daglig leder på Vauldalen. I driften av de to reiselivsstedene i Brekken og på Vauldalen bidrar hele familien.

Tusenvis av trøndere i karantene

av

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Den siste uken har flere tusen trøndere vært ilagt karantene på grunn av smittesituasjonen i fylket. Verst er det i Trondheim der rundt 9500 mennesker den siste uken har vært i karantene.

Den økende smitten i fylket fører til at mange av fylkets innbyggere blir ilagt en eller annen form for karantene. Bare i Trondheim kommune har rundt seks tusen av kommunens innbyggere blitt satt i ventekarantene den siste uken, mens ytterligere 3500 nærkontakter har vært ilagt karantene. Også andre kommuner i fylket har nå til dels mange innbyggere i karantene.

Den økende smittetrenden bekymrer fylkeslege Jan Vaage og smittevernansvarlig Marit D. Kverkild hos Statsforvalteren i Trøndelag.

–Skal vi klare å få ned smittetrykket som vi nå opplever er det svært viktig at de som er ilagt karantene forholder seg til det. Det å bli ilagt karantene betyr at man ikke skal omgås andre folk. Det er avgjørende at vi nå klarer å overholde dette slik at vi får hindret videre smitte, sier Vaage og Kverkild.

De to gir Trondheim kommune skryt for godt utført tisk-arbeid (testing, isolering, smittesporing og karantene) i en svært krevende situasjon med flere smitteklynger. Og nettopp det at smitten er å finne flere steder gjør situasjonen alvorlig.

-En ting er at de som er ilagt karantene må forholde seg til det. Men viktigst nå er at vi alle begrenser antall nærkontakter og at vi begrenser vår mobilitet. Det er med på å hindre at viruset sprer seg videre, sier de to.

På hvilken måte kan vi da bidra?
-Dette er kanskje ikke tiden for å reise til Trondheim for å handle. På samme tid er ikke det nå byens borgere skal reise til nabokommunene for å spise på restaurant, sier Vaage.

Hold ut – hjelpen er på veg

Så langt har i overkant av 30 prosent av befolkningen i Trøndelag fått første dose med vaksine, og fremover kommer det ukentlig flere vaksinedoser. Vi må nok vente til nærmere 60 til 70 prosent av befolkningen har fått effekt av vaksinen før vi kan senke skuldrene, og inntil da er det god etterlevelse av smittevernreglene og karantenebestemmelser som er de beste tiltakene.

Hva om vi ikke klarer å få ned smitten?
-Nei, da kan det bli en stusselig sommerferie for å si det sånn. Vi har jo ferske eksempler på hva økende smitte andre steder i landet har ført til og nå har vi en uke med nedstengning av Trondheim. Vi må få smitten ned, før vi kan åpne opp. Vi har fremdeles en luke fram til ferien om vi alle holder ut litt til, avslutter de to. 

Hjertespråket – en av de aller viktigste sakene!

av

Kronikk av Silje Karine Muotka, presidentkandidat for Norske Samers Riksforbund til Sametingsvalget:

Språksituasjonen for samiske språk er alvorlig. Alle de samiske språkene er truet, noen er helt kritisk truet og er rødlistet. For meg og NSR er det derfor ingen tvil om at de samiske språkene er blant de absolutt viktigste vi arbeider med. 

Språksituasjonen er kritisk på grunn av fornorskingspolitikken. Vi gikk gjennom 150 år med aktiv politikk for å utrydde samisk språk. Det bærer vi kollektivt konsekvensene av nå, med språk i kritiske situasjoner og stor smerte etter språktap.

«Mors hjerte blør når hennes barn ikke vil kjennes ved» stod det på fanen på det samiske møtet i Bonakas i 1920 der den samiske pioneren Elsa Laula Rensberg deltok. Bakgrunnen for denne formuleringen finner vi i Tana kommunes vedtak fra 1882 om å ikke bruke samisk språk i undervisningen. Vedtaket skapte stor sorg og harme i befolkningen. Språket var en kampsak i 1920 og det er fortsatt en kampsak som skaper store følelser i 2021

Debatten om Sametingspresidenten må beherske samisk, er en debatt som ikke kan løse de store utfordringene for oss som fellesskap. Skal vi styrke de samiske språkene, må vi diskutere politiske løsninger og tiltak som gir flest mulig samer muligheten til å ta sitt hjertespråk tilbake. 

Vi vil oppheve den negative effekten som fornorskningen har hatt på oss, og det krever politisk satsing og vilje. Gjennom stortingsmeldinga Váibmogiella/Hjertespråket har dyktige eksperter kommet med mange viktige forslag til hvilke tiltak som må til for at flere skal kunne bli samiskspråklige og at språket skal synes og høres i hverdagen. Dette arbeider vi med å følge opp.

Oppfølgingen av hjertespråket er godt i gang – og vi har fra Sametinget iverksatt mange viktige og gode prosjekter allerede. Men det tar dessverre tid med de store reformene, fordi vi venter på Regjeringen. Utredninga kom allerede i 2016. Fra Sametinget får vi ikke gjort noe med lover og regler på egenhånd. For å si det rett ut så er vi ganske utålmodige. 

Vi trenger at så mange som mulig blir med på arbeidet for å kunne lykkes med språkpolitikken. Folk må oppleve at de får mulighet til å gå på språkkurs og vi trenger gulrøtter for å gjøre det attraktivt. Vi trenger tilgjengelige samiske barnehageplasser, og at barn som trenger undervisning i og på samisk språk får tilbud om dette. Vi må få bruke samisk når vi trenger det mest, eksempel i helsevesenet og i omsorgssituasjoner får mulighet til å snakke samisk. 

Jeg vil også hedre samiske språkhelter. De som arbeider hardt for at egne og andres barn skal bli samisktalende. Foreldre, lærere, barnehageansatte, kursinstruktører, læremiddelprodusenter og oversettere og tolker. Kjære alle dere som er hjelpere for samisk språk gjennom praktisk, faktisk og direkte tilrettelegging for at man kan bruke samisk på flere arenaer: tusen takk! Dere skal vite at deres innsats er helt avgjørende for å berge samisk språk. 

Det er stort behov for at det skapes språkpositivitet og at vi holder trua på at vi kan makte å få flere samiskspråklige. Derfor går det en ektefølt takk til alle dere som starter på samiskkurs, kanskje for andre eller tredje gang. Hver dag som går, er du nærmere målet. Andre blir motivert av din innsatsvilje, og gjennom din innsats er du med på å styrke samisk språk. 

Giellavahku, den samiske språkuka, er et lysende eksempel på det NSR i Sametinget har igangsatt for å styrke samiske språk. Giellavahku er en hel uke med positivt fokus på samisk språk over hele landet. Under Giellavahkku har bedrifter, institusjoner og organisasjoner benyttet sjansen til å ta små eller store skritt for å la samisk språk komme frem i større grad. 

I Giellavahku i år møtte jeg ildsjelen Dagny Sofie Larsen fra Indre Billefjord på språksenteret i Porsanger. Gjennom hele livet har Dagny gjort en durabelig innsats for samisk språk, duodji og ikke minst gjennom hennes kunnskapsrike høsting av fornybare ressurser i hjemområdet sitt. Gjennom ildsjeler som Dagny har vi andre fått muligheten til å kunne bygge på dette kunnskapsgrunnlaget uansett hvordan vi bærer med oss konsekvensene av fornorskingen. 

Og innsatsen har båret frukter. Når samiske barn ler hjertelig av snømannen Olav i filmen Jiknon 2 så er det et vårtegn for våre samiske språk. Og når elleveåringen min logger seg inn i Minecraft og gamer med vennene på samisk, så er det lyden av en demning som brister. Når femtenåringen danser seg inn i hjertene på tusenvis av folk til samiskspråklig musikk er det en språkbruk som ingen kunne forutse for kort tid siden. 

Viljen er en verdensmakt sies det. Ved viljen går vi hver for oss og sammen opp en vei for å motvirke de 150 årene med ødeleggende språkpolitikk. Vi kan ikke vente så lenge på en skikkelig oppfølging av NOU Hjertespråket. Vi trenger et krafttak for samisk språk, ikke en politikk der man jobber for at norsk skal være det samiske språket. Vår tru og vilje for samisk språk for fremtiden er sterkere enn bekymringen for gårsdagens begrensinger. Bli med å ta språket tilbake du også!

FIAS deler ut 290.700 kroner

av

Pressemelding fra FIAS:

FIAS deler i år ut 290.700 fra FIAS Proff Miljøfond. Da søknadsfristen gikk ut 30.april, hadde vi mottatt 13 søknader, forteller kommunikasjonssjef Hanne Maageng Olsen. 11 søknader fikk tildelt støtte, og en av dem er Ungdomsrådet i Fjellregionen, som fikk tilskudd til sitt prosjektet «Fjellungdom i klimaskiftet». I 2019 arrangerte de Klimatoppmøte for elever ved Røros vgs, Nord-Østerdal vgs og Storstegen. Årets arrangement hadde fokus på matsvinn, og ble arrangert digitalt i samarbeid med Mat-Helse-Miljø-alliansen på Røros. For neste skoleår er temaet miljøvennlig transport. 

Rune Jørgensen er sekretær for ungdomsrådet, og sier han er utrolig glad for at FIAS bidrar både med økonomiske midler og på mange andre måter i det arbeidet som gjøres i forhold til barn og unge i Fjellregionen, der klimatoppmøtet for ungdom er ett av tiltakene ungdommene selv skapte. Vi har gjennom «Fjellungdommen i klimaskiftet» satt mye i system, der entreprenørskapsarbeidet i skolene, Skapende Ungdomsmesse og annet samarbeid med næringslivet er viktige tiltak.  Personlig må jeg si at det er en sann fryd å være med på noen av arrangementene, og hver gang får jeg rett og slett gledestårer i øynene. Dette samfunnsengasjementet er utrolig flott, og vi må fortsette å bidra til å løfte fram ungdommen og deres meninger. De skal skape framtida også for oss med grå hår i hodet!    

Et annet prosjekt som får støtte i år, er teateroppsetningen «Mirandas siste stikk», et nyskrevet teaterstykke av Rulle Smit som settes opp av Tolga kulturskole i forbindelse med åpningen av den nye scenen i Tolga kulturhus, Vidarheimsalen.  Rektor på kulturskolen, Berit Graftås, er veldig glad for å få tilskudd fra FIAS. «- Med støtte fra FIAS kan vi profesjonalisere produksjonen vår. Det vil hjelpe oss til at flere skal få kjennskap til viktigheten av at vi tar vare på miljøet, fra et insektperspektiv!»

FIAS Proff Miljøfond ble etablert i 2016, og hvert år settes det av 10% av overskuddet fra næringsrenovasjonen i FIAS. I løpet av 5 år er det tilført 1.096.197,- til fondet, og det er gitt tilskudd på over 1 million til ulike miljøtiltak i Fjellregionen.

Følgende har fått tilskudd fra FIAS Proff Miljøfond i 2021: 

  1. Rendalen kommune, kr. 10.000,- for premiering til deltagere som er med å rydder søppel.
  2. Tynset kommune v/Skolekontoret, kr. 32.500,- for innkjøp av undervisningsmateriell fra Gjenbruksgjengen for barnehage og småskole.
  3. Tolga kommune v/Kulturskolen, kr. 50.000,- til teaterforestillingen «Mirandas siste stikk».
  4. Røros Il, kr. 35.700 til innkjøp av avfallsbeholdere
  5. Ungdomsrådet i Fjellregionen, kr. 50.000,- til prosjektet «Fjellungdom i klimaskiftet».
  6. Engerdal kommune, kr. 9.500,- for innkjøp av komposteringsutstyr for matavfall til to barnehager
  7. Tufsingdalen bondelag, kr. 50.000,- for etablering av oppsamlingsplass for landbruksplast
  8. Alvdal hagelag, kr. 13.000,- for leie av foredragsholder.
  9. Livestock, kr. 20.000,- for leie av kursholder og forprosjekt for gjenbrukbare øl-glass.

I tillegg søkte Heg IL på Røros og Vingelen bondelag om støtte for å rydde søppel. Disse søknadene er også innvilget, og finansieres via avsetninger fra fjorårets miljøfond og strandryddeaksjonen. Også i år settes det av 20.000,- fra fondet til ryddeaksjoner som ikke dekkes av den nasjonale strandryddeaksjonen. 

3 års fengsel i voldssak (+)

av

En mann fra Røros er dømt till tre års fengsel etter en voldshendelse ved Røros hotell julen 2019. Mannen hadde en tett relasjon til kvinnen, som ble funnet hardt skadet i ei trapp av en vakt ved hotellet. Vakta utførte førstehjelp, som retten anser kan ha hatt stor betydning for den skadde.

Mannen som nå er dømt å ha skadet en annens kropp eller helse, gjort en annen fysisk maktesløs eller fremkalt bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen.
Kroppsskaden er grov, fordi det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, sterk smerte eller betydelig skade.

Den skadelidte er tilkjent oppreisningserstatning på 250.000 kroner.

Får tilbake sine originale farger (+)

av

I løpet av våren skal fasaden til Vertshuset settes istand og males. Bygningen som ble oppført i 1854 har fortsatt det originale panelet, vindusomramminger og dørportal. Dette er en av få bygninger i Røros sentrum med utvendig panel av så høy alder. I fjor ble bygningen fargeundersøkt av malerikonservator Jon Brænne fra Vel Bevart.

Nå skal fasaden få tilbake den orginale fargesettingen fra 1854. Veggene skal males i lys sandstein, og vindusrammene i mørk brun. Siden flere av malingslagene på veggen er basert på lateks som bindemiddel må all malingen på veggen fjernes. Byantikvaren i Røros kommune har gitt tilskudd til istandsettingsarbeidet.

Takk for den gode innsatsen de siste ukene!

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Det har gått veldig bra i Røros de siste ukene mens utbruddet i nabokommunene pågikk for fullt. I Røros hadde vi mange nærkontakter til smittede i nabokommunene – men vi klarte å holde viruset tilbake.

– Igjen vil vi rette en stor takk til våre innbyggere og besøkende for innsatsen i disse ukene, sier ordfører Isak Veierud Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. – Igjen har dere tatt gode smittevernråd, og vært med på de tiltakene som var nødvendig for å holde utbruddet unna kommunen vår.

Takk for at dere holder ut og fortsetter å ta gode smittevernvalg i hverdagen!

Nå ser vi fram til en sommer, med vaksinering, og helst uten smitteutbrudd.

Vi følger nasjonale anbefalinger og gjenåpning trinn 2 i Røros fra mandag 31. mai

av

Pressemelding fra Røros kommune

Kriseledelsen i Røros har i dag besluttet å gå over til nasjonale anbefalinger fra og med i dag, mandag 31. mai, med fortsatt anbefaling om å bruke munnbind. Selv om smittesituasjon i Trøndelag fortsatt er ustabil, er det positivt å se at nabokommunene nå har kontroll på situasjonen i sine kommuner. Situasjonen nasjonalt er også stabil.

Bruk av munnbind er i tråd med den nasjonale gjenåpningsplanen. Vi anbefaler alle å bruke dette der mange samles og det er vanskelig å holde en meter avstand til andre. For eksempel i butikker, når du står i kø med andre, ved inngang og utgang fra arrangementer. Rådet gjelder både innbyggere og besøkende i Røros. Munnbind er et tiltak som gir effektiv beskyttelse mot viruset, og som det er fornuftig at vi fortsetter med så lenge det er smitteutbrudd i ulike deler av landet og regionen.

Arbeidsgivere kan fortsatt bruke hjemmekontor der det er hensiktsmessig. Det er viktig at arbeidsgiver legge til rette for ordinære smitteverntiltak på arbeidsplassen.

Skoler og barnehager i Røros driftes på gult nivå ut uken.

Siste dag på jobben (+)

av

Per Arne Gjelsvik har sin siste dag på jobben og går over i pensjonistenes rekker fra og med i morgen. Etter 33 år som lege i regionen takker han for seg. 

To fastlegestillinger må til for å fylle skoene til mannen som blir kalt Per Arne av pasientene sine. 

– Det er en tid for alt og etter å ha tenkt meg om en del har jeg bestemt meg for å avslutte karrieren som fastlege i Røros kommune. Jeg har sittet i stillingen siden 01.04.1988 og når jeg nå gir meg den første juni i år, så har jeg vært her i 33 år. Så da er det riktig å legge inn årene syns jeg, sier Gjelsvik til Rørosnytt.

Tok beslutningen i juleferien

Gjelvik tok beslutningenom å bli pensjonist  i januar etter å ha tenkt seg om gjennom julehøytiden. Han fortsetter som lege i NAV-systemet og vil fortsatt være engasjert i lokalpolitikken på Røros.

– Jeg skal være aktiv i samfunnet fortsatt og jobbe i NAV fortsatt, men fastlegebiten den avslutter jeg nå, sier han. 

Gjelsvik hadde ved årsskiftet 1297 pasienter på listen sin, mest blant legene i Røros kommune.

Ville etter villreinjakt (+)

av

Statskog har mottatt 2375 søknader om å få jakte villrein i år. 93 av disse kommer til å få innvilget sine søknader. Antall søkere hos Statskog overgår tilbudet tjuefire ganger. Totalt skal det felles inntil 119 dyr på Statskogs områder. I tillegg finnes jaktområder som er i privat eie. De fleste av rørosingene som søker om å få felle villrein, vil jakte i Forollhogna og Rondane.

Totalt jaktes det i 23 områder for villrein i Norge, samt 13 områder på Svalbard. Hvert år felles det mellom 4000 og 5000 villrein i løpet av jakta. Antallet varierer i takt med bestandstallene i villreinområdene.

– Jeg er selv villreinjeger, og forstår interessen veldig godt. Dette er en helt særegen jaktform som har pågått siden istiden. Du er i høyfjellet og blir utfordret langt sterkere enn med de fleste andre jaktformer. Om man får felt dyr, er det ofte krevende å få dyret ned fra fjellet. Man må gjerne bære tungt i timevis før man kommer ned. Nettopp slitet og følelsen av urjakt er noe av det som gjør totalopplevelsen helt unik sier ansvarlig for Statskogs tilbud i Sør-Norge, Kristian Eiken Olsen

Årets utlysing gjelder Statskogs jakt i villreinområdene Snøhetta, Knutshø, Rondane Nord, Rondane Sør og Renheimen i Breheimen.

– Vi har et godt samarbeid mellom grunneierne, slik at jegerne kan gå over eiendomsgrenser etter et visst system. Villrein bruker store områder, og hvor flokkene oppholder seg avhenger mye av værsituasjonen, sier Eiken Olsen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.