Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Viser film hver dag

av

Hver dag viser kinosjef Jo Hage film på Røros Kino. I kinosalen er det 120 seter, og det kan være 60 publikummere i salen samtidig. Publikum blir plassert når de kjøper billetter. Dersom man f.eks kjøper to billetter så blir setene på hver side tatt. Det er alltid et sete mellom hver kohort.

Kinosjef, Jo Hage sier at det merkes at mange kinoer i Norge er stengt for tiden.

Røros Kino har vært åpen under nesten hele pandemien. I fjor vår hadde kinoen Stuggukino, der man kunne bestille privat kinofremvisning til familien. Dette var et populært tilbud.

Kinosalen ble pusset opp i fjor høst. Kinoen var stengt under oppussingen. Kinosjefen venter på en ny projektor.

– Vi har brukt tiden litt på å pusse opp og forbedre kinoen, sier Jo.

I tråd med bestemmelsene fra regjeringen er kinoen nå kun åpen for Røros kommunes innbyggere.

La Russen få øve

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå har jeg egentlig ikke for vane for å legge meg borti det som foregår av politiske prosesser og hvordan den politiske prosessen foregår i nabokommuner. Det tenker jeg at de styrer den kommuen er best skikket til å ta seg av seg selv. Denne gangen er et unntak.

Jeg registrerer at Pensjonistpartiets kommunestyremedlem i Holtålen er forferdet og kaller det horribelt at neste kommunestyremøte i Holtålen er flyttet fra Hovet og over på Teams. Det som i bunn og grunn er horribelt er at noen blir forferdet og kaller dette horribelt.

Megård begrunner dette i at det er ungdommer som i dag blir smittet og at de er de som er det største smittebærere. Det er sikkert riktig det, men og bruke det som inntekt for at man ikke liker teamsmøter er horribelt. En annen ting som kan være beroligende for Megård er at ungdom er flinke på smittevernstiltak . Så jeg tror ikke Megård skal miste nattesøvnen av en russerevy.

En russetid med russerevy kommer ikke igjen. En ungdomstid kommer ikke igjen. Det kommer bare en gang i livet. Nå har ungdommen ofret mye på et år. Da skulle det bare mangle at de ikke får fremføre en revy de har brukt utallige timer og gledet seg til lenge på å få fremføre. Så får det da bare være at Megård må koble seg på teams en kveld.

Kanskje er dette den eneste formen for russetid disse ungdommene får. Så isteden for å sitte å irritere seg over at kommunestyremøte blir digitalt denne gang, synes jeg Megård kan være med å støtte ungdommen. Heia Russen.

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

+ Voldssak for retten tredje mai

av

Tredje mai starter rettssaken mot en mann i tjueårene fra Røros, etter en voldshendelse på Røros hotell i julen 2019. Mannen er tiltalt for å ha skadet en annens kropp eller helse, gjort en annen fysisk maktesløs eller fremkalt bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. Kroppsskaden er grov, fordi det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, sterk smerte eller betydelig skade.

Mannen er også tiltalt for å ha hensatt en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse eller å ha unnlatt å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende hadde en plikt til å dra omsorg for. I følge tiltalen skal han ha forlatt den skadde kvinnen på en trappeavsats, til tross for at hun var bevisstløs og alvorlig skadet. kvinnen ble påført hjerneskade, bevisstløshet og flere brudd i ansiktet og hodet.

Rettsaken skal opp i Trondheim tingrett.

Ekstraordinære Covid 19-midler sponser medlemskap i Destinasjon Røros

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

«Det er en stor glede å kunne fortelle at Røros og Os kommune har bevilget ekstraordinære Covid 19-midler som gjør det mulig for oss å sponse medlemskap for aktører som i dag ikke er medlemmer av Destinasjon Røros», forteller Tove R. Martens, reiselivssjef i Destinasjon Røros.

Ordfører i Røros, Isak Veierud Busch understreker at man har et felles ansvar for å skape vekst og arbeidsplasser i Rørosregionen. «Vi vet at reiselivet representerer en svært viktig næringsvei i regionen vår og er viktig for arbeidsplasser i regionen. Gjennom medlemskap i en godt etablert aktør får små og store reiselivsaktører tilgang på et viktig fagnettverk og ikke minst et omfattende markedsføringsapparat.

Man får til mer når man jobber sammen i et fellesskap enn når man står for seg selv!» Kommunene velger dette tiltaket fordi de ser verdiskapingen reiselivet bidrar til, og betydningen av å ha et etablert virkemiddelapparat og et tungt markedsføringsapparat som det destinasjonsselskapet kan vise til.

«Reisemønsteret det siste året har vist oss betydningen av å markedsføre opplevelser i hele Røros- og Nord-Østerdalsregionen og slik øke regionen som et attraktivt reisemål. Vi har stor fordel av et tydelig og effektivt destinasjonsselskap som oppnår synlighet og raskt kan tilpasse seg til en ny virkelighet», sier ordfører Runa Finborud i Os kommune.

«Nå er det viktigere enn noen gang å gå sammen for å bidra til at arbeidsplassene i regionen utvikles og opprettholdes. Vi har en betydelig reiselivsnæring som sørger for stor verdiskaping i kommunene, og det er viktig å bidra til å utvikle og styrke både små og store bedrifter gjennom samarbeid, utvikling og presentasjon av de mange og varierte mulighetene regionen har å by på».

Innlandet fylkeskommune la vekt på å benytte eksisterende infrastruktur innen reiseliv i sin tildeling av midler til Destinasjon Røros i 2020. I fjor valgte Destinasjon Røros å sponse medlemskapet til alle sine medlemmer med 1/3 av summen, nettopp fordi koronapandemien førte til tap av inntekter for de aller fleste innen nærings- og reiselivet. I år gir de ekstraordinære midlene også mulighet til å sponse et forpliktende medlemskap til nye aktører og bedrifter, med tanke på å presentere et bredt aktivitetstilbud fra Rørosregionen.

De mange ulike tilbudene i alle destinasjonens kommuner er suksessoppskriften på å gjøre regionen til et attraktivt reisemål for gjester også i 2021. «Nå når vi har lagt bak oss et svært krevende år med restriksjoner, har vi også sett betydningen av at store og små bedrifter på tvers av alle kommuner har stått sammen i markedsføringen av Rørosregionen. Mangfold og variasjon har vært en viktig nøkkel for å lykkes når vi skal presentere attraktive reisetips og drive suksessfull markedsføring av hele regionen. Vi trenger både de store fyrlyktene og de små perlene», forteller Martens.

«Dette så vi tydelig gjennom hele sommersesongen, hvor vi markedsførte hele regionen uten å se på hvem som var medlemmer og ikke. Vi har virkelig erfart betydningen av å stå sammen», uttaler reiselivssjefen og peker på at nettopp Rørosregionen ble en av landsvinnerne sommersesongen 2020, som det stedet flest nordmenn reiste til. Hans Vintervold er styreleder i Destinasjon Røros, han er svært glad for de ekstra bevilgningene fra kommunene. «Vi er svært glade for at Os og Røros støtter Destinasjon Røros på denne måten. Bevilgningene gir oss flere muskler til å trå til og støtte medlemsbedriftene våre i en krevende periode, dessuten ser vi på bevilgningene som en anerkjennelse av det arbeidet Destinasjon Røros gjør for å styrke næringslivet og synliggjøre Rørosregionen som reisedestinasjon.

Nå håper vi at de øvrige kommunene som er medlem av Destinasjon Røros stemmer i og følger eksempelet til Os og Røros». Hittil har 15 bedrifter i Os og Røros signert avtale med destinasjonsselskapet, og vi tar gjerne imot flere så vi nok en gang kan bli vinnere av sommersesongen! «For aktører i Røros og Os kommune er det bare å ta kontakt med destinasjonsselskapet for å høre mer om hva et forpliktende medlemskap innebærer», avslutter Martens.

Søknadene om ekstraordinære Covid 19-midler til kommunene Tolga, Tynset og Alvdal er foreløpig ikke behandlet. Om Destinasjon Røros Destinasjon Røros er et felles destinasjonsselskap for kommunene Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Røros og har kontor på Røros. Destinasjon Røros er et virkemiddel for regionens reiseliv og har som hovedoppgave å markedsføre og selge regionen som reisemål og merkevare.

I tillegg drifter de Røros Turistkontor på vegne av Røros kommune. Selskapet har tilsammen 140 medlemmer, dette inkluderer kommuner, private næringsaktører, samt noen personlige medlemmer.

Samlet inn 334 tonn matavfall

av

Pressemelding fra FIAS

Etter at FIAS innførte kildesortering av matavfall i fjor høst, ble det i løpet av årets fire siste måneder samlet inn 334 tonn matavfall, dvs. nesten 13 kg pr. innbygger.

Det er mer enn forventet, og noe vi er svært godt fornøyd med, sier kommunikasjonssjef i FIAS, Hanne Maageng Olsen. ‘- Men det er jo ikke sånn at vi vil ha inn mest mulig matavfall. Spiselig mat skal jo helst ikke kastes. Men skrell, skrotter og kaffegrut vil vi ikke ha i restavfallet lenger.» Matavfall legges i grønn pose, i dunken med grønt lokk. (Se vedlagte bilde.

Fotograf: Tom Gustavsen)

Å kildesortere matavfallet gir flere positive miljøeffekter. FIAS sender matavfallet til Ecopro i Verdal, som produserer biogass som erstatter fossilt drivstoff i bussene i Trondheim. Bio-resten brukes som gjødsel, slik at næringsstoffene i matavfallet utnyttes. I tillegg blir det mindre restavfall, og da blir det mindre utslipp av CO2 når restavfall brennes i fjernvarmeanlegg.

I 2020 samlet FIAS inn 8.328 tonn restavfall fra husholdninger, hytter og bedrifter. Det er 382 tonn mindre enn året før, og størst nedgang var det på slutten av året. Det har nok sammenheng med at matavfallet sorteres ut. Men også enklere sortering av papp og papir, og henteordning for glass- og metallemballasje, kan ha bidratt til nedgangen.

Samtidig ser vi at avfallsmengden fra gjenvinningsstasjonene har økt mye i 2020. Mengden restavfall har økt med 26%, og trevirke med 23%. Dette er nok den største effekten FIAS har hatt av korona-året 2020. Når folk har vært mer hjemme og på hytta, har de hatt tid til både å rydde og pusse opp. Mengden impregnert trevirke har faktisk økt med over 50%, så det kan nok være at mange bygde ny platting i fjor. (Vedlagte bilde viser levering av trevirke.

Gaver fra Lions club

av

Pressemelding fra Lions club

Den lokale Lions-klubben på Røros har ca. 30 medlemmer, men vi ønsker klart at flere
kommer til. Medlemskap i Lions innebærer et aktivt engasjement for å hjelpe andre og en
mulighet for den enkelte til personlig utvikling og inspirasjon i et miljø preget av vennskap og entusiasme. Vi er politisk og religiøst nøytrale, og vi står sammen om de humanitære verdier og mål som gjelder for ethvert Lions-medlem i ethvert land.

Når vi samler inn penger går 100 % til hjelpetiltak. Utgifter til drift av organisasjonen dekkes
av medlemskontingenten. Hovedinntektene er fra Neksalg, tulipan aksjon, Rørosmartnan og Julemarkeds-helga.

Flere av våre planlagte aktiviteter i 2020 ble avlyst eller sterkt begrenset.
Styret i Lions Røros har besluttet å dele ut følgende som i hovedsak er overskuddet etter vår aktivitet i koronaåret 2020:
• Kr 30 000 som et engangsbeløp til utstyrssentralen på Røros. Pengene benyttes til
innkjøp av aktivitetsutstyr til gratis utlån til barn og unge i Røros kommune.
• Kr 10000 til to gutter som har flyttet inn i Strømmehagaen barne – og ungdomsbolig.
Pengene skal benyttes til innkjøp av utstyr og hjelpemidler til boligen.

+ Glad for aktivitet i kulturhuset igjen

av

Nå er det lov til å ha 100 publikummere på Storstuggu, dermed åpnes det for flere arrangementer utover våren. To kvelder forrige uke var det aktivitet i Falkbergetsalen. Nå kan kulturhusleder, Anne Linn Vingelsgaard Schärer endelig presentere vårprogrammet. Hun er glad for at det igjen er aktivitet i kulturhuset.

Denne uken er det både russerevy og Vinterfestspill i Bergstaden på Storstuggu. Det skal være trygt å komme på kulturarrangement på Storstuggu.

– Vi gjøre vårt for å legge tilrette for at alle tiltak skal bli holdt på en trygg måte. Det handler om å holde avstand. I Falkbergetsalen nå så er det slik at man må sitte med to seter mellom seg dersom man da ikke er fra samme husstand. Når man kjøper billett blir man automatisk plassert på den måten. Vi er her og viser folk tilplassen sin, så man skal være trygg på at man sitter med god avstand til andre. Jeg tenker at det er en fin mulighet nå å komme seg ut og kanskje få både litt sosial og kulturell in put igjen. Det tror jeg mange trenger akkurat nå, sier Anne Linn.

Det er mange opplevelser i vente på Storstuggu i vår. Det går slag i slag med russerevy, Vinterfestspill, konsert med Bjarne Brøndbo, Valkyrien Allstars og Ida Jenshus, danseforestillingen «Hardly ever» samt barneforestillinger fra både Riksteatret og Teater Innlandet», forteller Anne Linn. Hun oppfordrer publikum til å sjekke ut oppdatert program og sikre seg billetter på Storstuggu sin hjemmeside. «Bergstaden Filmklubb fortsetter med spennende program annenhver mandag, og kinoen viser film hver eneste dag», sier Anne Linn.

Det kan komme 100 publikummere på Storstuggu, men arrangementene er kun for de som har bosted i Røros kommune.

«I tråd med anbefalingene fra regjeringen er kinoen og arrangementer på Storstuggu kun åpne for Røros kommunes innbyggere, og vi ber publikum om å overholde dette», forteller Anne Linn. For de som ikke kommer seg til Storstuggu, oppfordrer hun til å følge med på «Stuggustream» eller sjekke ut Storstuggu sin egen podcast «Stugguprat».  «I løpet av våren skal vi ta en prat med flere av gjestene som er innom Storstuggu, og først ut er «The Real Thing» som kommer på besøk den 1. april».  Selve sendingen av Stuggustream er gratis, og her kan du få med deg en samtale med kveldens artist og andre spennende gjester før konsert.

Anne Linn oppfordrer folk til å holde seg oppdatert på hjemmeside og sosiale medier, da programmet raskt kan endre seg utfra smittesituasjon. 

+ Hytteeiere velkommen til å bosette seg

av

Arbeiderpartiet ønsker hytteeiere velkommen til å bosette seg i Røros kommune. I et vedtak heter det at Røros Arbeiderparti vil ønske alle hjertelig velkommen til å bosette seg på Røros, og vil utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.

Arbeiderpartiet lar seg også inspirere av nabokommunen i sør.

– Røros Arbeiderparti ønsker et prosjekt, likt småbruksprosjektet i Os, til Røros hvor
formålet er å kartlegge bosettingspotensialet på småbruk i kommunen, samt
stimulere til at disse brukene blir solgt til folk som ønsker å bosette seg der, heter det i vedtaket fra årsmøtet.

Vedtaket ble gjort som svar på et innkommet forslag om befolkningsvekst og bosetting i fritidsboliger.

– Vi vil umiddelbart starte opp en prosess for å utrede disse spørsmålene. Bakgrunnen til vedtakene er at befolkningsutviklingen i Røros kommune har i likhet med de fleste andre distriktskommuner i landet vært preget av lite vekst og heller stabile befolkningskurver med en demografisk utvikling som gir en stadig eldre befolkning. Som et resultat av samfunnets nedstenging som følge av koronapandemien har flere oppdaget at det lar seg gjøre å arbeide desentralisert via hjemmekontor. Dette er en mulighet kommuner i distriktene ikke bør la gå fra seg, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.

Røros har utviklet seg til å bli en av de største hyttekommunene i Trøndelag. I dette kan det trolig ligge muligheter til en betydelig befolkningsvekst. Kokkvoll håper det skal føre med seg ikke bare flere innbyggere, men også et tilsig av arbeidsplasser.

– Om folk tar med seg jobben sin og kommer flyttende, vil det være mye lettere for de å komme i kontakt med lokalt næringsliv og kanskje skaffe seg jobb lokalt etter hvert. I første omgang er det en berikelse for samfunnet dersom det kommer noen flyttende. Når noen beslutter at de vil flytte til Røros, kan det være fordi de er kjent med lokalmiljøet gjennom at de har fritidsbolig her. Det kan ikke være nødvendig at de da må kjøpe seg enda et hus, regulert for boligformål, dersom de allerede har en bolig her. Os kommune har allerede kjørt ferdig del én av sitt «småbruksprosjekt» som går ut på å kartlegge alle småbruk i kommunen som ikke er i drift, bebodd og som potensielt kan omsettes til nye eiere som vil flytte dit, bo og drive bruket. Vi må med satsingen på fremtidens landbruk, unne flere folk å gjøre næring ut av bruk med det som i dag ses på som små ressurser. Det bør ikke være slik at man er avhengig av flere hundre mål innmark, leiejord og kjøp og transport av tilleggsfôr for å huse en besetning og drive et småbruk. I Røros kommune er omtrent hvert 10. gårdsbruk i drift. Hver tredje landbrukseiendom med bolighus, dvs. at 111 gårder står ubebodd! sier Jon Anders Kokkvoll.

+ Glad for støtte til FOT-rutene

av

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet. 

+ Nå skal kommuneansatte lære samisk

av

25. mars går fristen ut for ansatte i Røros kommune til å melde seg på til kurs i sør-samisk. 5. oktober i 2018 var det fest i Hagakoia med sametingspresidenten til stede, for å markere at Røros hadde blitt del av samisk språkforvaltningsområde.

Med dette følger det både penger, og forpliktelser, og kunnskaper i sørsamisk blant kommunens ansatte vil lette arbeidet med å oppfylle kravene. Nå kommer språkopplæringen i gang.

Ida Marie Bransfjell intervjuet av Tore Østby