Nyheter

Leserinnlegg fra VG2 Barn- og ungdomsarbeider på NØVGS:

Tilbudet VG2 Barn- og ungdomsarbeider ved Nord-Østerdal VGS er foreslått lagt ned. Dette synes vi som nå går denne linjen at er ekstremt trist og skuffende. Vi skulle gjerne sett at denne linjen opprettholdes, med tanke på hvor viktig denne utdanningen er. Et tilbud som dette er viktig for fremtiden til Nord Østerdal, fordi at utdanningsmuligheter i distriktene også vil sikre fremtidige arbeidsplasser i distriktene. 

Vi synes det er synd at utdanningsmulighetene i distriktene blir fjernet med tanke på viktigheten av å kunne til å utdanne seg i nærområdet. Barn- og ungdomsarbeider på NØVGS er den eneste muligheten til å ta denne utdanningen i Nord-Østerdal hvis vi ser bort fra Røros. Her kan vi se et eksempel på at de som bor i Folldal nå har 119 kilometer reisevei til Røros, noe som tilsvarer ca. 3 timer med kollektivtransport. Velger de å dra til Elverum vil dette være en distanse på 202 kilometer, og også her ca. 3 timer reisevei. Det sier seg selv at disse elevene er nødt til å flytte på hybel for å gå på den linjen de ønsker. Det å flytte hjemmefra og å flytte så langt, ser mange ungdommer på som vanskelig i en så ung alder. 

Flere av elevene på VG1 Helse- og oppvekstfag vil nå bli fratatt muligheten til å gå det de aller helst ønsker til neste år, VG2 Barn- og ungdomsarbeider. Vi har snakket med elevene på VG1 Helse- og oppvekstfag som har søkt VG2 Barn- og ungdomsarbeiderfag til neste år. De synes alle at det er ekstremt trist at denne linjen nå blir tatt vekk. De kan ikke se for seg å gå en annen linje, og flere av dem vil heller ikke flytte hjemmefra enda. Mulighetene de har nå, er å gå noe de ikke vil, eller å flytte hjemmefra. Ingen av disse mulighetene er optimale for disse elevene, og flere av dem angrer nå på at de valgte Helse- og oppvekstfag til å begynne med, med tanke på hva som skjer. 

Hvis VG2 Barn- og ungdomsarbeider består, blir elevene værende her, og flere av dem vil da ta fagbrevet i en bedrift i Nord-Østerdal. En ungdom med fagbrev vil være svært attraktiv på arbeidsmarkedet, og vil ha stor sannsynlighet for å få seg jobb. Dette fører til at de blir værende i regionen, ettersom de ser at muligheten til å etablere seg her er der. 

Arbeidsplassene, slik som barnehagene, ønsker 50/50 med pedagoger og fagarbeidere. Det vil derfor være viktig å ha dette utdanningstilbudet i regionen, slik at dette behovet blir dekket. Uten dette utdanningstilbudet i Nord Østerdal, vil arbeidsplassene i regionen stå i fare for å bli underbemannet. 

Et argument for å legge ned Barn- og ungdomsarbeider er at det ikke er nok lærlingplasser til de som går linjen. Dette argumentet kommer fra en administrasjon som sitter lengre sør i fylket og uttaler seg om dette uten å ha sjekket om dette faktisk stemmer her Nord Østerdalen. Sannheten er at dette ikke stemmer, her er det mange lærlingplasser, og alle som i år har ønsket seg lærlingplass, har fått det der de ønsket. Vi har vært i kontakt med Fagopplæringen i Fjellregionen angående tilbudene i forhold til lærlingeplass i regionen. Det de sier er at det hvert år utlyses mellom 10 og 12 lærlingplasser i Nord Østerdal. Når vi ser dette tallet reagerer vi på argumentasjonen som administrasjonen kommer med om at det er vanskelig å få lærlingeplass. 

Det er også argumentert med at elevene som har søkt VG2 Barn- og ungdomsarbeider likeså godt kunne gått VG2 Helsefagarbeider ettersom de fleste har satt dette som 2. valg. Elevene sier selv at de ikke har et ønske om å gå helsefagarbeider. Vi som elever blir oppfordret på det sterkeste til å sette noe på 2. valg, slik at vi har en sikkerhet. Mange ender da med å sette opp Helsefag her på NØVGS fordi de ikke vil flytte hjemmefra. Opp igjennom har det vært en stor garanti for å komme inn på VG2 Barn- og ungdomsarbeider her på NØVGS, og flere av de som nå går VG1 Helse- og oppvekstfag ser derfor på det som en garanti for å komme inn på sitt 1. ønske. 

Vi oppfordrer dere på det sterkeste til å se på alle fordelene som kommer ved at vi har denne linjen her på NØVGS. Vi håper dere ser på konsekvensene en nedleggelse vil kunne få, for både Nord Østerdal og elevene. 

Leserinnlegg av Hege Bae Nyholt, Johnny Johansen og Rainer Svartrapmo

Det må bli et viktig krav overfor en rødgrønn regjeringsallianse å arbeide for å bli kvitt det kommunale løsarbeidersystemet.

Norske kommuners rykte som en av verstingene når det kommer til deltidsansettelser er etterhvert godt kjent. Trøndelagskommunene utgjør i denne sammenheng intet unntak; i Røros kommune var i følge KS per 1.12.2019 andelen deltidsansatte blant turnusansatte innafor helse, pleie og omsorg på hele 78,2%!

En forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning leverte nylig en rapport som viser at små stillinger og mange deltidsansatte gjør at mange må ha flere arbeidsplasser, og utgjør dermed en smitterisiko for både ansatte og beboere ved sykehjem. Fagforbundet etterlyser tiltak fra regjeringa, og peker på stram kommuneøkonomi som et hinder for å oppnå reell heltidskultur.

Andelen kvinner i helse- og sosialsektoren er i følge SSB på over 80%. Vi kan derfor si at deltidsproblematikken i kommunene også utgjør et likestillingsproblem. Det finnes ingen åpenbar og enkel løsning på denne stadige utfordringa, og den må løses i fellesskap av  kommunene som arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjonene og den politiske ledelsen som sådan.

Om deltidsarbeid i seg selv er problematisk, blir det ikke bedre av måten vaktplaner utarbeides, og hvordan ledige vakter dekkes opp. Røros kommune har, i likhet med mange andre kommuner, innført datasystemer der ansatte kan «shoppe» vakter. Det fungerer slik at ledige vakter legges ut i systemet, og at ansatte kan melde interesse.

Selv om Røros kommune ga ut en arbeidsgiverstrategi-melding i 2017 hvor det fremgår at kommunen skal prioritere heltidsstillinger i framtida, så er det ennå i stor grad deltidsstillinger som utlyses i helsesektoren i kommunen. Det at kommunen ansetter i lave stillingsprosenter gjør den ansatte helt avhengig av å få ekstravakter for å få en levelig økonomi. Siden det er leder som har siste ord i tildeling av ledige vakter, er det stor fare for at ansatte som stiller kritiske spørsmål eller er syke ikke får vakter.

Dette er løsarbeid satt i system; lydige ansatte må stå med lua i hånda og ikke stille kritiske spørsmål. Løsarbeid svekker ytringsfriheten og styrker arbeidsgivers makt over den ansatte. Dette kan verken fagforeninger eller politiske partier som hevder de står på arbeidernes side akseptere.

Løsarbeid svekker fagforeningene, svekker den ansattes forhold til arbeidsplassen, og dermed også fagligheten. Det svekker den ansattes lønn og andre opparbeidede rettigheter nedfelt i tariffavtalen, blant annet når det gjelder rettigheter i forbindelse med sykefravær og pensjon. Det skaper også lite forutsigbarhet for den enkelte arbeidstaker, som vil ha problemer med å få lån til kjøp av bolig, og de vil også ha en usikker framtid økonomisk. Det må derfor bli et viktig krav overfor en rødgrønn allianse å arbeide for å bli kvitt det kommunale løsarbeidersystemet.

Hege Bae Nyholt, førstekandidat for Rødt i Sør-Trøndelag

Johnny Johansen, Rødt Røros

Rainer Svartrapmo, distriktsleder Rødt Trøndelag