Nyheter

I fjor høst gjennomførte FIAS en plukkanalyse av restavfallet i fra Fjellregionen. Analysen ble gjort i regi av CIVAC i samarbeid med 10 andre avfallsselskap i Midt-Norge. Totalt ble nesten 50 tonn avfall analysert. Nå har resultatene kommet og det er både oppløftende og nedslående. 

FIAS best på matredding i Midt-Norge

Først og fremst er FIAS veldig fornøyd med resultatet for matavfall. Resultatet av analysen viser at  det kun var en liten mengde matavfall i restavfallet samlet inn på rute fra husholdninger i Fjellregionen. Faktisk er da Fjellregionen best til å sortere ut matavfall, når vi sammenligner oss med de andre selskapene som var med i analysen. 

– Dette er vi veldig fornøyd med. Takket være innbyggere og hytteeiere i Fjellregionen som sorterer så bra, så kan matavfallet bli til biogass og gjødsel på jordene i Midt-Norge, i stedet for å bli brent, sier Ole Solvang, daglig leder i FIAS.

Penger i containerne

Men det er andre typer avfall hvor Fjellregionen har et forbedringspotensial. I restavfallscontainerne viste det seg nemlig å være skjulte verdier i form av mye flasker og aluminiumsbokser med pant. Til sammen var det ikke så store verdier nå, men hvis man ser på tallene for Midt-Norge totalt per år, er det en vekker.

– Hvis vi går ut fra Kostra-tallene fra 2020, viser de at IKS/Kommunal renovasjon i Midt-Norge samlet inn cirka 105.000 tonn restavfall fra hytter og hus i 78 kommuner. Verdien – slik vår analyse gir grunnlag for – tilsvarer at det årlig kastes pantbare flasker og bokser for hele 21,4 millioner kroner rett i restavfallet, sier daglig leder for CIVAC, Trond Norum.

Oppfordrer til gjenbruk av klær og tekstiler

– Vi ser også at det er en del som kaster klær og tekstiler i restavfallet. Her lurer vi på om det er mangel på tydelig informasjon som gjør dette, sier informasjonsrådgiver i FIAS, Berit Selboe-Coote. Det er fortsatt slik at klær, tekstiler og sko som er rene og tørre leveres til gjenbruk og gjenvinning i egne containere på gjenvinningsstasjonene og på enkelte returpunkt i regionen. Se app’en Sortere for kart over hvor dette kan leveres.

Vi kaster mye i feil dunk

Dessverre så er det slik at en stor del av det vi kaster i restavfallet, kastes feil. Av alt restavfallet fra husholdninger i Midt-Norge som ble analysert, kommer det fram at hele 68,2 prosent ikke hører hjemme der. Når det kommer til restavfall fra hytterenovasjon er tallet på korrekt sortert avfall på 31,2 prosent. Restavfallet som kastes på gjenvinningsstasjonene er i større grad sortert rett. Her er tallet på korrekt sortert avfall på 64,1 prosent. Det er totalt sett i Midt-Norge matavfall, tørkepapir og plastemballasje som i størst omfang kastes feil.

– Det er mye som kommer inn som restavfall, som ikke skulle ha vært kastet i restavfallet. Det verste er at vi finner en del farlig avfall. Både elektronisk utstyr og batterier. I tillegg er det mange ressurser i avfallet som kunne vært utnyttet. Det burde vært kildesortert slik at det kunne gått til materialgjenvinning eller ombruk, og ikke til brenning, sier daglig leder i FIAS, Ole Solvang.

Største plukkanalysen i Midt-Norge

Åtte interkommunale- og kommunale renovasjonsselskaper og to næringsaktører i Midt-Norge har finsortert restavfall fra husholdninger, hytterenovasjon og gjenvinningsstasjoner for å finne ut hvor flinke vi som forbrukere faktisk er til å kildesortere. 

I tillegg har to andre eksterne interkommunale og kommunale renovasjonsselskaper levert fra seg egne tall som danner grunnlaget for analysen. Det er den største undersøkelsen i sitt slag som noen gang er blitt gjennomført i Norge. Målet med prosjektet er å få mer av ressursene i avfallet inn i riktig kretsløp – å få tatt ut ressursene i avfallet slik at det kan utnyttes i ettertid. 

Nesten 50 tonn restavfall er gjennomgått. Restavfall fra husholdninger, hytterenovasjon og husholdningslignende næringsaktører ble sortert ut i 32 ulike kategorier. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner og bygg- og anleggsavfall ble sortert i 17 ulike kategorier. 

Følgende avfallsmengder ble sortert: 

• 5,45 tonn restavfall fra husholdninger
• 4,92 tonn restavfall fra hytterenovasjon
• 34,44 tonn restavfall fra gjenvinningsstasjoner
• 1,68 tonn restavfall fra næringsaktører

Fakta om CIVAC:

CIVAC ble etablert av trønderske renovasjonsselskaper i 2020. Målet er å hente ut sirkulærøkonomiske verdier for samfunnet og for medlemsbedriftene i Midt- Norge. Klyngeselskapet har i dag 23 medlemmer, bestående av renovasjonsselskaper, kunnskapsinstitusjoner og næringsaktører fra ulike bransjer.

En person er pågrepet i Tolga-saken, der en 20-åring ble tatt bort fra sitt hjem søndag 2. januar.

Personen ble avhørt og pågrepet tirsdag 4. januar. Vedkommende blir fremstilt for varetektsfengsling i dag.

Politiet etterforsker fremdeles saken med full styrke og ser ikke bort fra at det kommer flere pågripelser.

I 2021 var det totalt 240 oppkjøringer i alle klasser ved Røros trafikkstasjon. 185 av oppkjøringene var i klasse B (personbil). På landsbasis ble det satt ny oppkjøringsrekord i fjor med mer enn 152 000 oppkjøringer. Dermed har flere enn noensinne hatt oppkjøring hos Statens vegvesen i 2021. 103 287 av oppkjøringene i 2021 er i klasse B som er vanlig personbil.

– Vi har måttet prioritere hardt for å ta unna flest mulig av kandidatene. Sensorene våre har jobbet både kvelder og lørdager for å få dette til, sier Frode Børstad i Statens vegvesen. I siste normalår, 2019, ble det gjennomført 139 397 oppkjøringer i totalt alle klasser.

Mange nye sensorer i 2022
Til tross for rekordhøyt antall oppkjøringer, er det fortsatt lang ventetid for å få oppkjøringstime. Det er heller ikke noe som tyder på at pågangen vil gå ned med det første. Statens vegvesen har ansatt 24 nye sensorer som vil være klare for å gjennomføre oppkjøringer allerede nå i januar. Samtidig starter et nytt kull med 28 kommende sensorer. Disse vil være klare til sommersesongen.

– Vår og sommer er høysesong for sensorene. Det er flere kandidater i alle klasser, og i tillegg har vi oppkjøringer i motorsykkelklassene kun i sommerhalvåret, sier Børstad.

Flere sensorer har gjennomført 1 100 oppkjøringer

Børstad berømmer innsatsen fra sensorene i året som har gått.

– Takket være velvillige medarbeidere over hele landet som har stått på, har vi klart å tilby et rekordhøyt antall oppkjøringer. I Bergen og Stavanger har vi to sensorer som begge har gjennomført rundt 1100 oppkjøringer i år. Dette er en imponerende innsats, og et viktig bidrag til å få tatt unna køen, sier Børstad.

Det er gjennomført 6 123 flere oppkjøringer i klasse B i 2021 enn i 2019.

Statens vegvesen har i tillegg ansvar for å tilby oppkjøringstimer i de tunge klassene.

– Det er viktig at vi møter næringslivets og samfunnets behov for nye buss- og lastebilsjåfører, sier Børstad.

Hvordan redusere ventetiden?

Kandidatene kan selv påvirke ventetiden ved å øve mye og være godt forberedt. Trafikklæreren har en viktig rolle både i opplæringen og i å vurdere om eleven er klar for oppkjøring.

I klasse B har andelen beståtte oppkjøringer økt fra 73 prosent i 2019 til 77 prosent i 2021. Ser vi på alle klasser viser statistikken at andelen beståtte oppkjøringer har gått opp fra 77 prosent til 80 prosent.

– Dette er en gledelig utvikling, men en viss andel stryk vil vi uansett ha. Selv om vi har kø og stor pågang, så kan vi ikke kompromisse på trafikksikkerheten. Det aller viktigste er at de som består oppkjøringen fyller kravene som stilles for å være en trygg sjåfør, sier Børstad.