Viktig å vise støtte til Ukraina

I dag klokka 14.00 har AUF Røros invitert til en støttemarkering for Ukraina, som får bred støtte fra alle organisasjoner og partier på Røros. Det er varslet fem appeller, og det er ordfører Isak Busch som er først ute.

Isak V. Busch Foto: Tore Østby

Deretter følger nestleder i Røros AUF, Malin Østby. Det var hun som tok initiativet til denne markeringen på Røros i dag.

Nestleder i Røros AUF, Malin Østby.

Så følger fungerende varaordfører Hanne Hauge.

Varaordfører Hanne Huge.

Så er det appell ved Ida Østby, som har sin første offisielle opptreden etter at hun sto fram som transperson. Ida har også skrevet ny tekst tilpasset Ukrainakrigen basert på den ene av de to norske tekstene til Bella ciao.

Ida Østby Foto: Tore Østby

Så taler Harald Hauge. Rørospresten har gjort seg bemerket blant annet med å lede an i Den Norske Kirkes anerkjennelse av homofile. Nå har han vist et glødende engasjement for Ukraina.

Prest Harald Hauge. Foto: Tore Østby
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby.

For ordens skyld: Ida og Malin Østby er døtrene til Tove og Tore Østby.

Mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste (+)

Interpellasjon fra Røros Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre:

Helseutvalget ble i møtet 090222 informert om at det er ubesatt ca. 10 sykepleierstillinger og ca. 5 stillinger for helsefagarbeidere i Røros kommunes pleie- og omsorgstjeneste. Antall ledige stillinger varierer noe over tid, men det har lenge vært et stort antall vakanser. Både nasjonalt og lokalt er det krevende å rekruttere disse fagfolka. Oppgavene for de gjenværende ansatte er belastende. Innen pleie- og omsorg er det ikke normerte krav til antall stillinger slik det er i kommunens skoler og barnehager. Personellmangelen blir derfor aldri «ulovlig». Problemet forsterkes av høgt sykefravær, spesielt under pandemien. Gjøsvika sykehjem har over tid hatt særlig stort sykefravær. Vedtatt innføring av Helseplattformen vil framover kreve flere kursdager for alle ansatte; det går også på bekostning av pasienttid. Jeg er kjent med at det ofte ikke er mulig å skaffe nok vikarer og spesielt ikke vikarer med ønsket fagkompetanse.

Mangel på fagfolk og stor vikarbruk kan ha vesentlige konsekvenser for kvaliteten på det totaltilbudet som pasientene tilbys. Dette gjelder både på kommunens institusjoner og i hjemmene.

Etter tilrådning fra ordfører er jeg enig i at spørsmålene 1-4 skal oppfattes som grunngitte spørsmål siden disse omhandler helt konkrete, lokale forhold. Disse besvares direkte i kommunestyret og svarene kan evt. kun kommenteres av undertegnede. Spørsmålene 5-6 stilles etter at de 4 første er besvart. Disse utgjør interpellasjonen og er grunnlag for evt. debatt i kommunestyret

Jeg finner grunn til å be om svar på følgende spørsmål:

1 Hva gjøres konkret av rekrutteringsarbeid for å skaffe nye fagfolk i ikke administrative stillinger innen pleie- og omsorg? Hva gjøres for å beholde de som pr. i dag er ansatt?

2 Hvordan bidrar ledelsen til at de gjenværende fagfolkene i størst mulig grad blir fritatt for administrative oppgaver (f.eks. skaffe vikarer, møter som ikke angår pasienter, rapportering, dataproblemer osv.)?

3 Hvor mye har kommunen spart i lønnsutgifter i 2021 og hittil i 2022 pga. vakansene? 4 Er pasienter og pårørende grundig informert om personellmangelen?

5 Hvor stor kvalitetsbrist mener ordføreren de ubesatte stillingene utgjør for det totaltilbudet pasientene mottar?

6 Hvor stor mangel på fagfolk mener ordføreren det må være innen pleie- og omsorgstjenesten før pasientenes egenbetaling bør reduseres?

Røros kommune – åpen og tilgjengelig ? (+)

Interpellasjon fra Reidun Roland – Røroslista:

Nå er hele Norge åpnet opp igjen men ikke Røros kommune. Hvorfor?

Rådhuset og teknisk etat er fortsatt lukket og lås som en uinntakelig bastion. og et servicekontor, som i tillegg til sin særegne plassering, er åpent kun fire timer pr arbeidsdag med unntak av tirsdagene da er det helt stengt. Da slippes det bare inn personer som har timeavtale med saksbehandler for byggesaker fra teknisk etat.

Jeg kunne ha forstått opprettelse av et servicekontor hvis det hadde vært i en bygning hvor all administrasjon for Røros kommune var samlet.

Jeg fremmer interpellasjonen for å kunne få høre hva kommunestyre mener om denne fortsatte nedstengning av offentlige kontorer i Røros kommune.

Hvilken betydning legger kommunedirektøren i ordene service, åpen og tilgjengelig?

Det må være en helt annen betydning av ordene enn den vi «vanlige folk» har.

Et åpen og tilgjengelig Rådhus og teknisk etat og et servicekontor som er åpent i arbeidstiden hver dag, er et krav som en har fått fra flere av våre innbyggere som har hatt negative opplevelser ved fortsatt nedstengning av ovennevnte.

Økonomisk støtte til Ukraina (+)

Interpellasjon fra Røros Høyre til kommunestyremøte 24. mars 2022:

Formannskapet har bevilget i forrige uke kr. 15.000,- til FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) sitt humanitære fond for Ukraina.

Selv om Røros Kommune har økonomiske utfordringer kan disse utfordringer på ingen måte sammenlignes med de utfordringene befolkningen i Ukraina står ovenfor. Beløpet som formannskapet kunne bevilge fra frie midler var begrenset, og nesten skammelig lav.

Krigen i Ukraina handler om demokratiske verdier, autokrati vs. demokrati. I denne krigen, som i alle andre, er det kun tapere. Men det er klart at Ukrainas befolkning lider mest. For å støtte humanitær arbeid til Ukrainas befolkning og i tillegg til å gi en viktig signal at vi som norske lokale folkevalgte støtter demokratiske verdier ser Røros Høyre for seg at alle kommunestyrerepresentanter gir avkall fra sin møtegodtgjørelse for kommunestyremøtet i mars 2022.

Om alle, inkludert ordfører, varaordfører og leder for det største partiet i opposisjon, er med på dette utgjør det 27x kr. 1.378,- = kr. 37.206,-

Sosiale medier inspirerer unge til tur (+)

1 av 2 unge motiveres til turer i skog og mark av sosiale medier, viser nye Ipsos-tall. Men stadig flere eldre finner også turinspirasjon på Facebook og Instagram.

– Ingenting er bedre enn om skjermene vi tilbringer så mye tid foran, også kan motivere folk til å komme seg opp av sofaen og ut i naturen, sier Bente Lier.

Hun er generalsekretær i paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv, som har tatt initiativ til den ferske Ipsos-undersøkelsen.

Tallene viser at hele 52 prosent av de mellom 15 og 24 opplever at sosiale medier inspirerer dem til å gå på tur eller bedrive annet friluftsliv. Instagram er inspirasjonskilde nummer en, men også Facebook, Snapchat og TikTok nevnes av flere.

Godt voksne følger etter

Det er ikke første gang Ipsos måler hvordan sosiale medier påvirker folks friluftsliv. Lier forteller at den største forskjellen fra sist undersøkelsen ble gjort, i 2020, er at langt flere godt voksne også sier at de lar seg påvirke.

Hele 20 prosent av de på 60 år og oppover sier at sosiale medier motiverer dem til tur. Da det samme spørsmålet ble stilt i 2020, var tallet 12 prosent. I denne aldersgruppen er det på Facebook man finner mest turinspirasjon.

Kanskje skyldes økningen at nettopp denne gruppen er mer på sosiale medier enn tidligere. Den siste tiden har bruken av flere slike kanaler gått ned i de fleste aldersgruppene, med unntak av nettopp de på 60 år og oppover.

Folkeopplysning på skjerm

Med 92 500 følgere bare på Instagram, opplever Norsk Friluftsliv stor interesse for video og bilder med tips og inspirasjon til turlivet.

– Det er jo ikke alle som får friluftslivet inn med morsmelka, så for oss er sosiale medier en super kanal for å drive folkeopplysning om for eksempel allemannsretten og sporløs ferdsel, sier Lier.

Også på friluftsfronten oppstår det egne sosiale medier-trender, kan hun fortelle.

– Denne vinteren har vi for eksempel sett at mange, også en del kjendiser, har utfordret hverandre til isbading. Samtidig er vi klar over at disse kanalene også kan bidra til negativt sosialt press og press på «fotogene» naturområder, om man ikke kommuniserer bevisst. Men i våre kanaler er det faktisk bilder av helt nære ting, slik som en bålkaffe i nærområdet, som er aller mest populært.

La spillene starte (+)

Røros fargelegges med 5.500 tulipaner, mer enn 100 musikere og det er flere enn 20 konserter i dag til søndag. Etter to års ventetid er Vinterfestspill i Bergstaden tilbake. Vinterfestspillene er vinterens vakreste eventyr. Arrangøren kaller dagene vi har foran oss, Den femte årstid. Norge har åpnet opp igjen etter pandemien, og Vinterfestspill i Bergstaden byr på en skattekiste av kulturopplevelser.

Det starter i kveld klokken 18, med en feststemt konsert i Røros kirke, hvor mange av festivalens artister presenterer seg.

– Vi inviterer til ørens fryd og en «tolvretter» av en konsert, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Deretter går det slag i slag med blant annet Midnattsmesse, Kammers kommers, Solrenningskonsert og Lun lørdag, fram til avslutningskonserten «Den femte årstid» i Bergstadens Ziir på søndag.

Klart for premiere 8. april (+)

Pandemien førte til utsettelser, men det ga også bedre tid til forberedelser. Nå er Arnfinn Strømmevold, Vegar Dahl, Gisle Ødegård og Ole Anders Feragen klare med historisk drama i Bergstaden Zir. Den første malmsten heter stykket, som tar for seg de første fire årene i Røros sin gruvehistorie.

De to hovedpersonene i stykket, Hans Olsen Aasen og Lorentz Lossius. I følge historien, var det Hans Olsen Aasen som skjøt en rein, som sparket opp en stein, som Lorentz Lossius fikk se, som var starten på det hele. Dramaet «Den første Malmsteen» tar for seg. møtene mellom de to, og det blir både vennskap og høy temperatur.

Arnfinn Strømmevold intervjuet av Tore Østby


Medvirkende: 
Arnfinn Strømmevold: Hans Olsen Aasen
Vegar Dahl: Lorentz Lossius
Gisle Ødegård: Forteller
Ole anders Feragen : Gitar
Roar Sundt: perkusjon
Stephen Hicks: Barokkorgel
Regi: Unni Ryen
Musikk av: Strømmevold/Dahl
Foto: Svein Eggan
Lyd: Experience

Rørosdesigner vil gjøre skolematen sunn og bærekraftig

Pressemelding. fra Time to eat

Kamilla Bedin (24) fra Røros vil bruke skolelunsjen for å lære elever å bli sunne, miljøbevisste og reflekterte forbrukere. Nå hedres hun og fire medstudenter med DOGA-merket nykommer.

Utmerkelsen ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– DOGA-merket nykommer er en av de viktigste utmerkelsene for unge og ambisiøse formgivere og arkitekter. Årets vinnerprosjekter viser hvordan en ny generasjon utøvere kan tenke nytt om kjente problemstillinger og skape verdier hele samfunnet tjener på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Den årlige utmerkelsen løfter frem de beste prosjektene fra unge designere og arkitekter. Utmerkelsen kan gå til både studenter og nyetablerte utøvere.

Dårlig matpause gir dårlig læring

Svette osteskiver. Usunn kantinemat. Korte og stressende spisepauser. Ikke akkurat en suksessoppskrift for opplagte og lærevillige elever – eller for gode mat- og forbrukervaner senere i livet.

Dette ble utgangspunktet for en semesteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo høsten 2020, levert av Åse Lilly Salamonsen (24), Kamilla Bedin (27), Johanna Brämersson (28), Tina Mee Johnsen (24) og Kristin Marie Brudeseth (26).

– Flere av oss hadde dårlige minner om skolemat og hvordan en elendig matpakke kunne påvirke resten av dagen negativt. Vi hentet også inspirasjon fra Johannas erfaringer fra svensk skole. Der vokser elever opp med helt andre matvaner og holdninger enn norske elever gjør, sier Kamilla Bedin.

Skal dyrke og lage maten selv

Studentene gikk metodisk til verks. De intervjuet barn, lærere, foreldre, besteforeldre, kokker og matforskere. Konklusjonen ble at vi kan tjene mye på å endre hvordan vi tenker og handler omkring skolemåltidet.

– Vi fikk noen skikkelige aha-opplevelser underveis i prosjektet, ikke minst når det gjelder rammen rundt skolematen. En matpause handler om mer enn bare å bli mett. Tidspress og usunne matvalg kan bidra til dårlige vaner senere i livet, sier Tia Mee Johnsen.

Oppgaven Time to Eat er delt inn i tre hovedelementer. Det ene består av drivhus med gartner, et kjøkken der elevene kan lage mat og et eget spiserom. Det andre består av tverrfaglig opplæring, der elevene selv får dyrket og bearbeidet råvarene. Til sist foreslår studentene en interaktiv plattform som gir større bevissthet hos foreldre og andre.

I fjor fikk oppgaven førsteplass i den internasjonale konkurransen iF Design Talent Award. Studentene håper Time to Eat kan inspirere skoler og utdanningssystemet i Norge.

– Prosjektet er ment som en visjon frem mot 2030. Vi håper det kan utløse en samtale mellom skoleledere, politikere, helsefaglige eksperter og andre fagpersoner innenfor skole, mat og bærekraft, sier Åse Lilly Salamonsen.

En ambisiøs fremtidsvisjon

Juryen for DOGA-merket Nykommer kaller Time to Eat en helhetlig, ambisiøs og bærekraftig fremtidsvisjon.

«Fremtidsvisjonen for 2030 skisserer hvordan skole, foreldre, lokalsamfunn og private aktører sammen kan utvikle nye løsninger. Det er et stort pluss at elementene kan tas i bruk enkeltvis og gradvis. Juryen er imponert over hvordan studentgruppen har levert vakre skisser og designet gode brukeropplevelser for å knytte sammen fysiske fasiliteter og undervisningsopplegg» står det i jurykjennelsen.

I år er det tre prosjekter som mottar DOGA-merket Nykommer.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for bærekraftig omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

(Pressenytt)

Tre nye biler levert i dag (+)

I dag kjørte tre splitter nye trekkvogner inn på parkeringsplassen ved Galåen Transport AS i Havsjøveien. Galåen Transport er i vekst, og innkjøp av nye biler er en del av gamet. Det er likevel uvanlig at tre nye biller kommer på samme dag.

Selger Per Øyvind Johansen på Scania Hamar hadde med seg flere av sine kolleger til Røros for å levere de nye bilene, som skal rett inn i transportvirksomhet.

Hovedbasen for Galåen Transport er i Havsjøveien på Røros, og det er stasjonert biler i Trondheim og Stjørdal. Selskapet kjører ruter for stykkgods på strekningen Røros – Trondheim og Trondheim – Oppdal, inntransport av melk for Tine til Røros, Trondheim og Stjørdal, og distribusjon av stykkgods i Røros- og Tynset-regionen. Flere av rutene kjøres daglig.

Galåen Transport AS ble etablert i 1937 av Aksel Kristian Galåen. Nå er det Frode Galåen som styrer flåten, og han er 3. generasjon som driver firmaet. 4. generasjon, Martin, kjører langtransport i firmaet.

Hyggelig å få stortingsbesøk (+)

Styrer i Galåen naturbarnehage, Gunn Elin Gunnes Kverneng, setter pris på at stortingsrepresentant Maren Grøthe kom på besøk i dag. Selv om besøket hadde alvorlige undertoner, siden finansieringen for barnehager kan bli endret ble det en fin dag i barnehagen.

Gunn Elin Gunnes Kverneng benyttet anledningen til å snakke varmt om grendebarnehagen.

Gunn Elin Gunnes Kverneng intervjuet av Tore Østby