Angrepet av hundespann på tur

Tirsdag 12.04 skulle Anna Pichola gå tur med chihuahuaen Såfos, men turen fikk en dramatisk slutt da et hundespann gikk til angrep på hunden.

Anna hadde Såfus i bånd da hun gikk på skitur i løypa til Høsenfjellhytta. Hun så en hundeslede komme og tok med seg Såfus ut av løypa, men fem av de omlag femten hundene fulgte ikke ordrene fra sin eier og gikk til angrep på chihuahuaen. 

Anna forsøkte å beskytte Såfos og seg selv med skistavene, men forgjeves. Såfos ble banket til blods og tatt med til veterinæren, som beskriver alvorlige sår gjennom hud og inn i muskulatur på begge sider av buk og bryst. Sofus måtte sy, og har i ettertid blitt engstelig og redd for å gå ut. 

– Det var en veldig ubehagelig situasjon, og jeg føler meg ikke like trygg når jeg går på tur lenger. Såfos har blitt engstelig og blir skremt av alt, og han tør ikke å gå tur i hagen alene. Han har fortsatt vondt og går på medisin, og jeg vet ikke om Såfos noen gang vil bli den samme hunden igjen. 

Forholdet har blitt anmeldt. Det er foreløpig foretatt et avhør. Det er ikke ofte politiet mottar anmeldelser av denne typen, melder avsnittsleder Øyvind Undsgård.

Bitt til blods. Foto: Privat
En blodig og skadet Såfos. Foto: Privat
Mørbanket chihuahua. Foto: Privat

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Aajege: Tilbyr høyere utdanning i tradisjonelt samisk håndverk

Fra høsten  tilbys enkeltemne i tradisjonell vætna ved Aajege samisk språk- og kultursenter i Plassje/Røros. Dette kan også gi muligheter for både bachelor- og mastergrad innenfor emnet.

Aajege samisk språk- og kultursenter har i lengre periode arrangert ulike kurs innen vætna med stor interesse og ofte med ventelister. Nå vil Aajege samisk språk- og kultursenter i samarbeid med Sámi allaskuvla (Samisk Høgskole) utvide opplæringstilbudet til høyskolenivå. Sámi allaskuvla og Aajege samarbeider om sørsamisk språkopplæring, hvor studiet i vætna blir et utvidet samarbeid til andre fagfelt.

– Studiet er et bidrag til at sløydere i rørossamisk område kan formalisere sin tradisjonskunnskap innen vætna. Dette er også en naturlig nivåløft og videreutvikling alle de ulike vætna-kursene som er gjennomført i regi av Aajege, sier daglig leder i Aajege, Toini Bergstrøm i en pressemelding.

Desentralisert studie

Studiet blir organisert som et desentralisert studie med ukesamlinger på Aajege i Plaassja som gir 15 studiepoeng. Her skal studenten fordyper seg i hvordan planlegge, utøve og formidle vætna. Halvparten av studiet er organisert som undervisning med samlinger, og andre halvpart er basert på selvstendig arbeid. Sørsamisk er hovedspråk i undervisningen, men en del av undervisningen foregår også på norsk eller svensk. 

Studie tilbys for første gang i Røros

Sámi allaskuvla har tidligere hatt desentralisert studietilbud i vætna i sørsamisk område i 2009. Dette var da et samarbeid mellom Høgskolen i Nord Trøndelag, Snåsa kommune, Nord Trøndelag fylkeskommune, Duodjeinstituttet og Saemien Sijte. Nå tilbys det et desentralisert studie i vætna for første gang ved Aajege samisk språk- og kultursenter i Plaassja.

Sámi allaskuvla er en samisk høyere utdanningsinstitusjon som har som mål å tilby relevant utdanning som kommer hele Sápmi til gode, derfor er det gledelig at vi nå kan tilby dette studiet i Plassje og styrke både vår tilstedeværelse i sørsamisk område og samarbeidet med Aajege. Studiet vil være et viktig bidrag til å bevare og utvikle sørsamisk språk og kulturarv, og vi håper på mange søkere, sier rektor ved Sámi allaskuvla Laila Susanne Vars.

Solid økning i påskehandelen

En veldig fornøyd handelsstand kan vise til gode tall i boka når de oppsummerer påska. Etter en et par år med lite påskehandel var det endelig klart for et normalår med mange påskegjester på Røros.

– Vi er veldig fornøyd med årets påskehandel. Nå har jeg kun sammenlignet noen år bakover, men vi ser at vi har en solid økning i forhold til de foregående årene. Til tross for at sola fikk sitt gjennombrudd på onsdag i påska, så var det en av våre aller beste dager, sier daglig leder ved Røros Sport, Jørn Engzelius.

Det har vært et jevn handel av ski og vinterutstyr, men det er virkelig salget av elsykler som har markert seg. Etter flere år med leveringsutfordringer har årets modeller blitt levert til riktig tid, og det har gitt utslag på salget.


– Vi har aldri solgt så mange elsykler så tidlig på året noen gang. Mye av dette salget kom uka før påske og også i selve påskeuka var det flere som sikret seg nye sykler, sier Engzelius.

Leder i Røros Handelstand, Rikke Lolk Norvik, har også bare fått gode tilbakemeldinger på påsketrafikken av sine medlemmer. Til tross for strålende vær har det vært travle dager.


– Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, men dessverre ingen konkrete tall å vise til enda. Det er veldig godt å få en slik påske etter det som vi godt kan betegne som to dårlige år.  Dette lover godt for vårsesongen, og handelsstanden er nå klar for at det etterhvert vil skje mer rundt omkring på Røros i tida fremover, og det hjelper jo bestandig på handelen også, sier Lolk Norvik. 

Forfatterkveld om heltekongen Haakon

Historiker Carl Emil Vogt kommer til Røros bibliotek med sin nyeste bok «Heltekongen Haakon. Symbol i krig og fred».

Røros bibliotek inviterer til forfatterkveld med historisk svung. Denne gangen er det Kong Haakon som skal være midtpunktet for forfatterkvelden. Den danske prinsen som takket ja til tronen i Norge i 1905 og 40 år senere var blitt den største nasjonalhelten det moderne Norge har hatt.

Det er jo på en måte veldig aktuelt nå for tiden dette med symboler i krig og fred, og det er jo det vi opplever i disse dager også. Det er jo veldig universelt dette, og det gjør det enda mer aktuelt enn det vi noen gang kunne ha forestilt oss da vi booket inn denne forfatterkvelden, sier bibliotekar Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Kong Haakon var den danske prinsen som takket ja til tronen i Norge i 1905 og 40 år senere var blitt den største nasjonalhelten det moderne Norge har hatt.

H7 ble det aller sterkeste symbolet på motstanden mot den nazistiske okkupasjonsmakten og det norske Nasjonal Samling.

Helt siden 1940 har Kongens Nei! vært et begrep og kong Haakon hatt en unik plass i norgeshistorien. Foredraget handler om kongens posisjon både under og etter andre verdenskrig.


Vi synes det er veldig gøy at det er en historiker som kommer og forteller denne kvelden. Jeg tror det kan bli en veldig interessant og fin kveld for de som er historieinteressert, avslutter Ellen Vibeke med.

Utrykning til nachspiel (+)

Ved firetiden i natt mottok politiet melding om bråk på et nachspiel på Røros. En Politipatrulje rykket ut til stedet, men da de omfram, var bråket over. De som skal ha forårsaket bråket hadde da forlatt stedet.

Skjult skatt ved Hitterelva (+)

I vinter har Nedre maskinhus på Malmplassen blitt istandsatt innvendig. Maskinhuset ble oppført i 1887 i forbindelse med ny smelteteknikk som innebar overgang til vannkappeovner og konvertorer. I maskinhuset står fortsatt blåsemaskinen som skaffet luft til konvertoren. Maskineriet var i drift til juni 1953, da en brann i smeltehytten satte sluttstrek for smelting på Røros.  

Det har vært både sopp og råte i deler av konstruksjonen. Bygningsvernsenteret har skiftet ut råtne deler, men de gamle gulvåsene fra 1887 og det gamle gulvet er der i hovedsak fortsatt. 

-Det er veldig for seg gjort når man kommer inn her. Nede under gulvet i mørket er det ordentlig murte velv, og store gode sluttsteiner som man egentlig kan bli ganske imponert over at er i så god stand, med tanke på at det må jo ha vært en viss form for rystelse i konstruksjonen selv om maskinene står på et veldig veldig godt separat fundament, sier Sophie Gjesdahl Noach som bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret.

I innslaget hørte vi intervju med Sophie Gjesdahl Noach og Bygningsvernhandverker Magnus Ambrosius Heltboe.

Oljeveker

Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Vekene i oljefyllingsrommet er der fortsatt. Det er Trondheim Mekaniske Verksted som har levert maskinen. 

-Det hadde vært fryktelig artig å kjørt den en dag. Vi får se om det kan bli til virkelighet en gang. Det er som en liten skjult skatt som ligger her nede, rett nedenfor Smelthytta, sier Sophie. 

Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning har i en måned i vinter vært hospitant hos Rørosmuseet, og blitt godt kjent med Nedre maskinhus og det unike anlegget det rommer. 

Prosessen som de startet med på slutten av 1800-tallet i maskinhuset var med frem til brannen i Smelthytta i 1953. 

-Det var behov for å tilføre større mengder med  luft inn i smelteprosessen for å øke effektiviteten og varmen, og dermed få en mer effektiv og moderne smelteprosess, sier Simen Flaten Svisdal. 

 Tegninger

Det er funnet frem originale tegninger, maskintegninger, tegninger av huset og grunnmur tegninger som viser at huset er så godt som urørt kontra slik det var da det ble bygd. Det er noen mindre endringer, men hovedtrekkene er helt like. 

Simen tror at årsaken til at maskinen er så godt bevart skyldes at den står litt bortgjemt, og at ingen har brydd seg så hardt om den. Den ble bare forlatt da Smeltehytta ble stengt ned etter brannen. Simen er imponert over anlegget, og hvordan det er konstruert. 

-Jeg vil påstå at det er tilnærmet unikt i Norge. Så god stand som dette er i, sier han. 

Brann

Det er spor i huset som viser at det har vært brann innvendig i Nedre maskinhus. Brannen var i 1925. I branntaksten står det at det ble lite skader på huset. Men Nedre maskinhus har tydelige spor etter brannene i Smelthytta som var i 1888, 1953 og 1975. Det kunne gått skikkelig ille med huset. Gavlveggen mot Smelthytta, deler av gulvet og hele takkonstruksjonen er forkullet.

-Vi kan nå være glad for at ikke hele huset forsvant, men at det fortsatt står her bevart selv med sine spor etter brannene. Oppe på loftet kan man bli litt forskrekket, men det har stått siden siste brann i 1975 så det holder dette, sier Sophie. 

Selv om maskinhuset er godt bevart, har det vært rammet av brann i tidligere tider. Bygningsvernhandverker hos Bygningsvernsenteret, Jørn Solli er med på restaureringsprosjektet, og forteller om tydelige spor etter brann.

Det er ikke bare innvendig maskinhuset er blitt restaurert.

På kontoret sitt har Sophie Gjesdahl Noach gamle tegninger og sort-hvitt-bilder av nedre maskinhus. 

Kraftverk

På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. Fra Nedre maskinhus ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk. Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, Smeltehytta, og trolig nedre maskinhus. 

Under gulvet i maskinhuset er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som turbinen til kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.

– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.

Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.

Her er noen glimt fra inne i Nedre maskinhus vinteren 2022:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
I nedre maskinhus er det fortsatt hull på veggen etter montering av diverse ledninger. Foto: Tove Østby
Oljeveker. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Spor etter brann. Foto: Tove Østby

På Røros med sin egen himmel (+)

I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.

Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.

430% økning i passasjertallene

Avinors offisielle statistikk for mars 2022, viser mer enn firedobling av antall passasjerer på flyruten mellom Røros og Oslo i forhold til året før. Den store forskjellen henger sammen med stor forskjell i smittevernstiltak som forsvant, men tallene er oppmuntrende for Widerøe, som nylig vant anbudet på å få fly Rørosruta fram til 31. oktober.

I mars 2022 reiste 1162 passasjerer med Widerøe via Røros lufthavn. I mars i fjor fløy 270 passasjerer med Air Leap. Widerøe tok over flyvningene 28. januar i år, etter at Air Leap innstilte flyvningene 24 januar, da de gikk i forhandlinger for å rekonstruere selskapet.

Førerkortbeslag etter promillekontroll (+)

En bilfører er siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand, etter at UP gjennomførte promillekontroll på Fylkesvei 30 i Røros sentrum i dag. Personen blåste til over lovlig verdi på alkohol. Siktede er avhørt og erkjenner de faktiske forhold.

Den siktede samtykket til førerkortbeslag. Totalt 44 bilførere ble kontrollert. 43 av dem ble bare ønsket god tur videre av lovens håndhevere.