Oslopolitiets blandede kor med Bergstadkoret i Bergstadens Ziir

I kveld fikk publikum i Røros kirke oppleve en flott konsert med Oslopolitiets blandede kor og Bergstadkoret. Konserten startet og ble avsluttet med fellesnummer med de to korene, ellers hadde korene hver sin avdeling. Publikum fikk blant annet høre Sweet spirit, Har du fyr, Vår beste dag og Ubi Caritas. Konserten startet med fellesnummeret “Ve no velkomne med æra”. 

Vår Frue kirke

Oslopolitiets blandede kor er på vei til Trondheim for å delta på festkonsert for Trondheim politikor som fyller 30 år. Korene inviterer til gratis festkonsert i Vår Frue kirke på lørdag. På vei til Trondheim tok Oslopolitiets blandede kor en avstikker til Røros før de reiser videre til Trondheim. Mens koret er på Røros skal de også holde en konsert på Gjøsvika sykehjem i morgen formiddag.

-Vi tenkte at tog til Trondheim, hvorfor ikke gjøre en stopp underveis. Og hva kunne da bedre bli enn å stopp på Røros?, sier arrangementsansvarlig i Oslopolitiets blandede kor, Kristin Worpvik. Hun legger til at koret har et utrolig variert program.

Gjestekor

Bergstadkoret gledet seg til å være gjestekor på Oslopolitiets blandede kor sin konsert i Røros kirke. 

-Det er utviklende å høre på og synge sammen med andre kor. Opplevelsen av fellesskap i sangen gir inspirasjon og glede, sier leder for Bergstadkoret Bodil Moseng. 

Oslopolitiets blandede kor

Oslopolitiets blandede kor består av i alt 27 menn og kvinner fra Oslo Politidistrikt,  Politidirektoratet, Kripos, og en rekke særorgan som holder til i Oslo inklusive Politiets fellestjenester, Politiets spesialtjeneste,  Kriminalomsorgen, Barnehusene og Politiets IKT-tjenester.  

Korets dirigent er Gjermund Brenne som foruten å øve andre kor også er organist i Fagerborg kirke. Det har vært smått med opptredener for koret under pandemien. Koret stiller i uniform når de opptrer.

Hvert år pleier koret å velge ut et reisemål for å skape sosialt samhold og å ha noe konkret å øve fram mot. De har også hatt utenlandsturer. For tre år siden var koret på ambassaden i Marokko. De har også vært med på katolsk messe i Gdansk, og sunget for Interpol i Lyon.

-Det å få være ute og representere norsk politi, det synes vi er fantastisk, sier Kristin. Hun legger til at noen ganger tenker hun at den største gleden her på jord, er å stå i blanda kor. Stå der svett og stiv og støl, og storforelsket i seg sjøl. Det er mange ganger mottoet til koret.

Politimusikken

En ting er å møte folk gjennom politimusikken, men også det å få møte kollegaer gjennom musikken er viktig.

-Det å kunne møtes i slike sammenhenger, og få snakke litt om arbeidshverdagen vår også, og dele erfaringer det er også viktig synes vi, sier Worpvik.

Oslopolitiets blandede kor ble etablert og grunnlagt i 1989. Så startet en god tradisjon for politimusikken i 1993. Annet hvert år har korene møttes i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Gjøvik, Drammen, Harstad og Fredrikstad.

-Se for dere da 250 politifolk kledd i politiuniformen med høy armsving som marsjerer i gatene, og fyller en by og et torg med politimusikk. Vi har kor i Bergen, Oslo og Trondheim. Vi har politiorkester i Stavanger, Bergen og Oslo. Så er det det å kunne innta en by med musikken, folk møter oss i ulike sammenhenger, og det å kunne opptre for folk, få se oss i uniformen og møte oss gjennom musikken det synes vi er veldig verdifullt, sier Kristin Worpvik.

Oslopolitiets blandede kor på besøk i Røros kirke.

Omsetter for 210 millioner i året 

Destinasjon Røros har i samarbeid med Opinion AS fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse for å se på hva reiselivet betyr som næring i regionen. Det er spennende tall som kommer frem.

Bakgrunnen for dette prosjektet er behovet for å etablere konkrete og dokumenterbare mål på hvilken omsetning reiselivet representerer for Røros-regionen. Omsetningen det her er snakk om er de økonomiske verdiene som tilreisende turister legger igjen på korte og lengre besøk. Rørosnytt har sett på tallene som omhandler Røros.

Spennende tall for regionen

De næringene som er direkte ‘leverandører’ til reiselivet er overnattings- og serveringsvirksomheter, leverandører av kulturopplevelser, transport, formidling samt handel.

– For å komme frem til alle tallene i denne analysen har vi tatt utgangspunkt i alle gjestedøgn som Røros produserer. Videre har vi sett på hva hver gjest betaler for overnattingen sin og bruker av andre penger før vi har ganget det med antall gjester og da får vi det beløpet som turistene legger igjen på overnatting, servering og opplevelser. Vi får da mange spennende tall som viser hvor viktig turismen er for regionen, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har hatt oppdraget med å utarbeide ringvirkningsanalysen for Destinasjon Røros. 

210 millioner hvert år

Regionen besøkes først og fremst av norske tilreisende. Disse utgjør over 90 prosent av alle gjestedøgn. Utenlandske tilreisende forbruker i gjennomsnitt noe mer pr døgn enn norske turister (ca. 30 prosent høyere forbruk), men fordi andelen utenlandske turister er liten, vil utslaget også være lite viser analysen. 

– I løpet av et år så produserer Røros hele 104.000 gjestedøgn, og hver gjest bruker da i gjennomsnitt 1.000 kroner i overnatting. I tillegg kjøper de mat og drikke, og opplevelser for litt i overkant av 900 kroner. Det er et forsiktig estimat, men vi ønsker ikke å komme i en situasjon der noen sitter med følelsen av at dette er for høye tall. Det er bedre å være på den forsiktige siden enn at vi er for opportunistisk i beregningene. Da ender det samlede forbruket på ett år opp på 210 millioner kroner. Et fantastisk stort beløp.

En økning på 10 prosent genererer 20 millioner

Analysen sier også at det er rimelig å gå ut fra at flere tilrettelagte tilbud skaper flere omsetningsmuligheter. Dette vil gjelde både for handel, servering og andre opplevelser.

Forlengelse av oppholdet vil automatisk medføre økt forbruk og omsetning. En økning i antall overnattinger i Røros på 10 prosent betyr ti tusen flere gjestedøgn og en økning i forbruket på ca. 20 millioner kroner med de positive ringvirkninger dette vil kunne få for omsetning og sysselsetting.

– Det er god plass til flere besøkende og det store spørsmålet som melder seg i kjølvannet her nå er hvordan vi skal få flere turister til Røros og hvordan skal vi få de til å være her en dag til, eller kanskje to dager til.  

Bør satse mer på lokalmat

Ringvirkningsanalysen sier at det er trolig slik at svært mange av regionens attraksjoner vil være tjent med forbedret tilrettelegging og forenklet tilgjengelighet. Nøkkelen ligger i svært mange tilfeller dermed i å skape gode kunde- og serviceopplevelser. 

– Tilgjengelighet til attraksjoner og opplevelser er en ting, men norske turister er i dag veldig opptatt av gode mat og drikkeopplevelser dit de kommer. Interessen for høy kvalitet på mat og gjerne lokalprodusert mat er det en økende interesse for. Der har Røros mye å hente ved i enda større grad bruke kortreist lokalprodusert mat og flagge det for alle tilreisende. Her skal det ikke være tvil om at kommer du til Røros, så får du mat av beste kvalitet, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har utarbeidet ringvirkningsanalysen.

Tall fra regionen sett samlet

Analysen viser at tilreisende representerer en vesentlig del av av det samlede forbruket i regionen. Rundt 30 prosent kommer fra turister og tilreisende, og utgjør i sum rundt en halv milliard kroner pr år. Det er dermed liten tvil om hvor viktig turisme er for sysselsetting i regionen. Litt forenklet kan man si at hver tredje arbeidsplass er finansiert av turistbasert forbruk. 

130 år siden det første møtet i Ellensveta

I dag, 18. mai 2022 er Frelsesarmeen Røros korps 130 år. På denne datoen i 1892 hadde Frelsesarmeen Røros sitt første møte i Ellensveta, og korpset ble offisielt åpnet. Møtet var ved kaptein Hulda Sørensen og løytnant Mittet, som var de første offiserene på Røros. Møtet på Røros ble holdt bare fire år etter at Frelsesarmeens flagg ble plantet i hovedstaden. 

Lokaler

Den første tiden var det vanskelig med lokaler for Frelsesarmeen på Røros. Men Per Kjelsberg i Ellensveta var villig til å åpne sitt hjem for offiserene og deres møter. Der fikk også offiserene bo. Stuen ble snart for liten, da sto baker Haanæs klar med innbydelsen. Også i hans hjem ble det holdt møter. Etter hvert ble det så innredet lokale og leilighet hos Helmer Olsen i Nygata. 

Men møtelokalene skiftet fortsatt, virksomheten ble flyttet til Madam Larsen-salen før Frelsesarmeen i 1920 flyttet møtene til Totalsalen, som var stor og lys. Der hadde korpset sine møter i 28 år. Offiserene bodde i Malistuggu på Bakkan. I følge jubileumsheftet for 100 årsjubileet til Frelsesarmeen Røros, var Malistuggu ikke store krypinnet. Det kunne være kaldt med rim langsmed gulvlistene og tykk is på vindusrutene om vinteren. 

Så endelig i mars 1948 kunne frelsessoldatene flytte sin virksomhet til eget lokale i Peder Hiortsgate. Det var en stor dag for Røros korps da offiserer og soldater stilte opp til marsj, og gikk fra Totalsalen til sitt eget lokale “Frelsesgruva” i Peder Hiortsgate. Lokalet ble innviet av kommandør T.J. Øgrim med frue, og nøkkelen ble overlevert til korpsets leder adjutant Åse Hansen og assistent Alfhild Eriksen. Frelsesarmeen Røros holder fortsatt til i lokalene, som har møtelokaler i første etasjen og leilighet til offiserene i andre etasjen. 

Gruva

I jubileumsheftet fortalte korpsets eldste soldat i 1992, Elisabeth Aalen om “gamle dager” for armeen. Da de dro til gruva på ski med sangbøker og gitarer i ryggsekken. Det var mange ganger en lang og strabasiøs tur, med livet i fare i storm og kulde. Men på gruva ble det sunget, talt, og bedt. 

Samlingssted

I løpet av 130 år har Frelsesarmeen Røros vært samlingssted for både små og store. Igjennom tiden har de også vært å finne med sine friluftsmøter i gatene, på utposter, i syke- og aldershjem, og eller hvor folk måtte ha bruk for den. Mens Astrid Hansen var korpsleder på Røros på starten 2000-tallet var det blant annet babysang i Frelsesarmeen sine lokaler.

100 år

I jubileumsåret 1992 hadde korpset blant annet en speidertropp, hjemforbund, kvinneforening og støtteforening. Korpsleder dengang var kaptein Bjørg Tronstad og assistent Karina Magnussen, som kom fra Færøyene. 

Så marsjerte Frelsesarmeen i Røros videre med sitt flagg, inn i de nye 100 år, under sitt motto: Blod og ild! En reise som de er godt i gang med i dag når de fyller 130 år. I dag er det major Marie Skuland som er korpsleder for Frelsesarmeen Røros. 130-årsjubileet blir markert 26. mai i år. 

Kilder: “Frelsesarmeen Røros korps 90 år 1892 – 1982”, og “Frelsesarmeen Røros 1892 – 1992 100 år”. 

Huset som rommer Frelsesarmeen Røros i 2022. Foto: Tove Østby
Marie Skuland ved Frelsesarmeen Røros. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Marie Skuland og ungdomsarbeider Ruben Martinussen høsten 2021. Foto: Tove Østby

Lokal entreprenør skal bygge det nye biblioteket

Det nye biblioteket på Røros skal bygges av Kjellmark AS. Byggeprosjektet skal være ferdig i løpet av høsten til neste år.

Det nye biblioteksbygget med frivilligsentral blir på 1130 kvadratmeter, der Røros kommune vil leie 90 prosent av arealet. Huseieren Coop Midt-Norge har gjennomført en svært detaljert reguleringsprosess med kommune og byantikvar.

-Vi har sjelden gjennomført en mer detaljert og omfattende regulering. Det er også forståelig. Et nytt bygg må passe inn i gatebildet på Røros, og vi har hatt svært god dialog med byantikvaren som har gitt mange konstruktive innspill til oss og vår arkitekt, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge i en pressemelding.

Prosjektene er flere og store for Coop på Røros. Oppgraderingen av Domussenteret er i full gang, og så sent som i mars åpnet de nye Extra Røros i Gjøsvika. Snart starter også byggingen av det nye biblioteket.

Skal stå ferdig til neste høst

Etter en anbudskonkurranse med en rekke andre aktører er det nå klart at Kjellmark AS skal gjennomføre byggeprosjektet.

-Vi er veldig glade for å få med oss en lokal aktør som Kjellmark på laget. De er en svært kompetent entreprenør som kombinerer lang erfaring med bruk av teknologi og nye metoder. Det de har gjort med Leighgården og i andre prosjekter på Røros har virkelig imponert oss, sier Skei.

Totalbudsjettet for det nye bygget er estimert til 45 millioner kroner. 

-Byggestart vil skje i sommer, og vi har et mål om å kunne overlevere bygget til Røros kommune i løpet av oktober til neste år. Så trenger kommunen helt sikkert litt tid i etterkant til innredning. Selve åpningsdatoen for det nye biblioteket tror jeg vi skal la kommunen få komme tilbake til, sier Skei.

Kjerkol uttaler seg om situasjonen ved Røros Legesenter

Helse og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, kommenterer fastlegesituasjonen ved Røros legesenter.

Røros kommune gikk denne uka ut med en oppfordring til kommunens innbyggere om å ikke bestille seg legetime uten at det foreligger noen plager eller en tilstand som krever kontroll, til å avvente til situasjonen på legesenteret har bedret seg.

Fastlegesituasjonen er en nasjonal utfordring, og mange kommuner sliter med bemanning. Kommuner står fritt til å håndtere situasjonen etter lokale behov, i tillegg arbeides det fra nasjonalt hold om å få til en varig og bærekraftig fastlegeordning.

Helse og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol har svart på noen av de spørsmålene Rørosnytt har stilt seg i denne spesielle situasjonen som man nå ser i Røros kommune og ved Røros legesenter.

Hva tenker du om å ta over ansvaret for fastlegekrisa?

– Jeg kan forsikre om at jeg tar krisen i fastlegeordningen på alvor. Denne krisen har utviklet seg i mer enn ti år. Det er et sammensatt problem som ikke løses enkelt på et halvt år. Jeg anser det som en av mine viktigste oppgaver å styrke allmennlegetjenesten. I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal styrke basisfinansieringen og få på plass ei bærekraftig fastlegeordning som sikrer gode allmennlegetjenester over hele landet, sier Ingvild Kjerkol.

– Det har i forbindelse med fastlegesituasjonen blitt utlyst et rekrutteringstiltak på 225 millioner. Hva kan et slikt tilskudd bety for små kommuner som Røros?

– En trygg og tilrettelagt spesialistutdanning har stor betydning for å rekruttere nye leger inn i fastlegeordningen. ALIS-avtaler er derfor et av regjeringens prioriterte tiltak. Men tiltaket alene er ikke tilstrekkelig for å løse utfordringene vi står i. Vi ser derfor på hvordan vi kan bygge videre på det positive ved dagens fastlegeordning samtidig som vi tilpasser den til en ny tid. Vi må være forberedt på å ta helhetlige grep som bidrar til økt rekruttering og stabile allmennlegetjenester over hele landet, forklarer Kjerkol.

– Røros kommune ber om at innbyggere som ønsker time uten at det foreligger noen plager eller en tilstand som krever kontroll, avventer til situasjonen på legesenteret har bedret seg. Hva tenker du om at kommunen kommer med en slik oppfordring?

– Jeg tar på alvor den situasjonen Røros og andre kommuner står i når det gjelder rekrutteringsutfordringer. Vi må sørge for ei fastlegeordning som er bærekraftig og som er attraktiv for rekruttering av nye, unge fastleger. Unge leger etterspør forutsigbare rammevilkår og gode fagmiljøer de kan utvikle seg i. Det ser vi nå på, slik at vi bygger videre på det positive ved dagens fastlegeordning samtidig som vi tilpasser den til en ny tid, sier Ingvild Kjerkol og fortsetter.

– Det er kommunens ansvar å tilby nødvendige allmennlegetjenester og nødvendige helsetjenester, som for eksempel legevakt til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunen står i utgangspunktet fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres ut fra lokale forhold og behov, så lenge tjenestene som tilbys er forsvarlige.

– Fastlegen tar seg ikke bare av det daglige behovet for legetjenester, men er i mange tilfeller porten inn til videre utredning og eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.  Det er viktig at de som trenger time hos fastlegen fortsetter å bestille timer. Har man små plager og er usikker på om man trenger legetilsyn, kan man forhøre seg på telefon med legekontoret eller vente en dag eller to ekstra for å se om det går over av seg selv. Det stoler jeg på at folk evner å vurdere selv.

Store utfordringer ved Røros legesenter
Norsk Pasientforening: Bekymret for varigheten av underbemanning

Ny daglig leder ved Huset Aukrust

Hilde Bergebakken (59) blir ny daglig leder ved Huset Aukrust AS. Hun tiltrer i midten av august.

Hilde har de siste årene arbeidet som reiselivsutvikler i Molderegionen. Hun har tidligere også jobbet med reiselivsutvikling ved Destinasjon Røros og drevet eget utviklingsselskap med både nasjonale og internasjonale oppdrag. Hun har også lang erfaring fra HÅG  og konsernledelsen i LHL-gruppen.

– Jeg gleder meg kjempemye til å ta fatt på ny jobb. Det blir kjempespennende å jobbe med Kjell Aukrusts magiske univers. Alle de fine figurene som har kommet frem gjennom hans eventyrlig verden og forfatterskap er jo bare en ren glede å få formidlet ut til alle både små og store, sier Bergebakken.

Norske Qvisten Animation og svenske Rights & Brands har inngått en avtale som skal bringe blant annet Solan og Ludvig ut i verden. Først ut i nyetableringen er en satsing på Aukrust-universet sammen med Aukruststiftelsen. Dette passer godt i forhold til arbeidet Bergebakken og Huset Aukrust nå skal begynne å jobbe med. 

– Det jeg skal ta fatt på aller først er å være med på å utvikle flere opplevelser til Huset Aukrust som vil bidra til flere gjenbesøk. Her skal det være nye ting å oppleve ved hvert besøk og det er jo så mye man kan plukke frem av godbiter når det kommer til Kjell Aukrust og hans fantastiske kunstner skatt. 

Bergebakken har i de siste årene jobbet som reiselivsutvikler i Molde. Nå kommer hun litt nærmere hjemmet og familien på Røros. 

– I 2015 overtok jeg slektsgården på Alvdal av min tante, så nå skal jeg flytte tilbake til Alvdal der jeg hadde mine første barndomsår og ha det som base. Det vil selvfølgelig bli litt pendling mellom Røros og Alvdal både for meg og mannen min Roar, men det er stor forskjell på en times kjøring kontra fem timers kjøring som det har vært nå i disse årene som jeg har bodd i Molde. 

Compenso Holding AS blir medeier i Mediastorm AS

Compenso Holding as går inn på eiersiden til Mediastorm AS med 50 prosent.


– Fra etableringen av selskapet har det ikke vært noe mål å jobbe alene i Mediastorm. Allianser, samarbeid, partnerskap og nettverk er det som gjør at man kan løfte større  prosjekter, eller finne inspirasjon til utvikling i et større miljø. At Compenso Holding as nå  kommer inn som deleier, gjør at Mediastorm as får inn bred kompetanse innen  entreprenørskap, salg og nettverksbygging. Kombinert med våre eksisterende fagfelt og  tjenestespekter i Mediastorm AS, mener vi dette vil være en stor suksessfaktor, sier , sier  daglig leder i Mediastorm, Kurt Näslund i en pressemelding. 

Henrik Raaden Slettum fra Compenso Holding sier han gleder seg til å være med på  utviklingen av selskapet sammen med Kurt, og er overbevist om at dette skal kunne bli et  fruktbart samarbeid for begge parter. 

– Kurt Näslund i Mediastorm as har bred kompetanse og årelang erfaring innenfor sitt felt, og  når vi fikk muligheten til å være med å utvikle Mediastorm as i fremtiden var valget enkelt,  sier Slettum. 

Compenso Holding går inn med 2 styremedlemmer i tillegg til dagens styre. Ketil S Jansen fra  Compenso Holding går inn som styreformann, for å knytte selskapets tilbud bedre opp mot  markedet i Trondheim.

Ferskt rockeband synger om alvorlig tema

Progmetalbandet Osmium V deltar i helga på UKM Regionfestival i Ørland. Bandet deltar med den egenkomponerte låten «Diminished Mind». Guttene i Osmium V har spilt sammen i rundt et halvt år. 

Øystein Dalbakk Myre forteller at låten hovedsakelig er en progmetal og progrock låt. Vokalist Peder Angel Lundquist Langen er en erfaren UKM-deltaker. Fordi bandet har med egen låt tror Peder Angel at det blir helt fantastisk å delta på regionfestivalen. 

-Det er bedre å ha en egen låt enn en coverlåt. Da føles det som det er vår egen liksom sier Peder Angel. 

Låta

Det er Kevin Westum Meli som har skrevet låta. Tidligere hørte han på et album som handlet om å være dement og ha alzheimers. Han ble inspirert av det albumet. 

-Jeg satt bare hjemme og fikle på gitaren og kom opp med noen fine riff, og så sendte jeg de over til Øystein. Han satte egentlig hele sangen sammen. Peder er genial til å komme opp med vokal på alle sangene vi har så det gikk egentlig ganske greit da, sier Kevin. 

Album

Planen til Osmium V er å slippe ut et album. Guttene tenker en historie om en person som blir bare sykere og sykere. Det er alvor i temaet som guttene har valgt. 

– Alzheimers er en ganske skummel lidelse. Så vi har lyst til å skrive om noe som hender akkurat nå, sier guttene i  Osmium V. De legger til at publikum kan følge personen gjennom flere låter. 

Øving

Flere av guttene i bandet bor litt langt unna derfor har det blitt mye jobbing hjemmefra, og sending av forslag og filer i grupper som de har på nettet. De som bor på Røros øver sammen, så kommer de andre og blir med når de har mulighet. Men det blir øving hver uke. De to siste ukene har det vært øving annenhver dag, den siste uken før regionfestivalen har det vært øving hver dag for å varme opp før UKM. 

Guttene meldte seg på UKM fordi det er en morsom opplevelse, og fin erfaring. I tillegg møter de flotte musikere. De har sett litt på hvem andre deltakere som deltar på regionfestivalen, men Osmium V ser ikke på de andre deltakerne som konkurrenter, de ønsker å bli kjent med dem og høre hva de liker. 

Det ferske bandet synes det blir spennende å delta på regionfestivalen, men utfordrende til en viss grad også.  

17.mai

Etter UKM blir det en dag fri på Osmium V før de skal spille på familieshowet i Storstuggu på 17. mai. 

Osmium V består av:   

Kevin Westum Meli, trommer, 18 år 

Peder Angel Lundquist Langen, vokal, 18 år 

Øystein Dalbakk Myre, keyboards, 18 år 

Edvard Leander Lundquist Langen, Bass, 14 år 

Sivert Fløttum, gitar, 17 år 

God utvikling for Widerøe i april

Nøkkeltall Widerøe`s Flyveselskap AS april viser gode resultater for flyselskapet totalt.

Widerøe innfører månedlig rapportering av nøkkeltall til markedet fra april 2022. Dette er en naturlig konsekvens av at kommersiell produksjon nå representerer mer enn 70% av selskapets totale produksjon. 

April fortsetter den gode utviklingen som vi har sett i kjølvannet av Omikron. I høst gikk Widerøe forbi sine egne 2019-nivåer for første gang, men det ble satt en stopper for det da landet stengte nok en gang. 

– Vi ser at trafikken har tatt seg kraftigere opp nå enn tidligere runder med nedstengning, og det er gledelig å se at vi igjen er forbi 2019-nivåer. Trafikken i april er 11% høyere enn i april 2019, sier Widerøe i en pressemelding.

Widerøes satsning for gjennomgående reiser har vært svært vellykket, og de ser en betydelig økning i andel gjennomgående trafikk. Antall reisende som har gjennomgående billett med Widerøe hele reisestrekningen er tredoblet siden 2019.

Widerøe fortsetter ekspansjonen og utvider flåten med ytterligere to 78-seters Dash 8-Q400 fly. Utvidelsen er gjort med utgangspunkt i drivstofforbruk og CO2 utslipp. Widerøe fortsetter å vokse innenlands og trafikkerer mange kortere reisestrekninger. På disse strekningene har turboprop lavere utslipp pr sete sammenlignet med jet. 

– Vi forventer et fortsatt sterkt marked frem mot sommeren. Markedsundersøkelser viser at nordmenns reiselyst er tilbake for fullt, men fremdeles er det svært mange som ønsker å tilbringe ferien i Norge. 

April ble avsluttet med at Widerøe ble tildelt den prestisjefylte miljøprisen ATW Eco-Airline of the Year 2022. Prisen er tildelt Widerøe for det arbeidet de gjør, sammen med sine samarbeidspartnere, for å få det norske kortbanenettet fossilfritt. 

– Vi er utrolig fornøyde over å være tilbake etter pandemien, sier Adm.Dir i Widerøe Stein Nilsen.

 – Starten av året var usedvanlig tøff med full nedstenging samtidig som omtrent alt av hjelpetiltak var nedmontert. Nå har vi forhåpentligvis noen gode måneder foran oss som vil avhjelpe en dårlig start på året. Pandemien har også gitt muligheter som Widerøe har grepet. Utvidelsen av flåten med ytterligere to Q400 vil gi oss større handlingsrom til å fortsette å gi å betjene de litt tynnere trafikkstrømmene som er skreddersydd for våre 78-seters fly, avslutter Nilsen.

Vakkert vårslepp i Storstuggu

Foreldre, besteforeldre og andre som tok turen til Storstuggu i går kveld fikk oppleve et vakkert Vårslepp med Røros Kulturskole. Det var musikk, dans, teater, billedkunst og film på fem ulike scener. Publikum fikk se hva kulturskoleelevene har jobbet med i vinter.

-Det har vært en fantastisk kveld. Vi har nesten hatt en vandreforestilling. Vi har spilt, sunget, danset, spilt teater og hatt billedkunstutstilling på fem ulike arena inne i Storstuggu. Brukt små og store scener og presentert den store bredden av det som vi har holdt på med gjennom året i kulturskolen, sier avdelingsleder ved Røros Kulturskole, Nils Graftås.

Bredden ved kulturskolen er stor, og det er mange forskjellige uttrykk. Mange elever driver også på med flere ting i kulturskolen.

Graftås forteller at kulturskolen jobber med flere ulike prosjekt. Prosjektet for de minste er Kulturbarn 0 – 8. Der har barnehager og kulturskolen samarbeidet. Innenfor den samiske kunsten og kulturen har de et prosjekt. Det er spennende og viktig da Røros er samisk forvaltningskommune. Nylig er det opprettet et enda bedre samarbeid med spellmannslagene og folkedanslaget, med å forsterke den lokale kulturen der også. I tillegg har kulturskolen flere prosjekter knyttet til teknologi.

-Det er spennende tider, sier Nils.

Her er noen bilder fra Vårslepp 2022:

Sluttscena i Oliver Twist-forestillingen. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Unge dansere i «Eventyret». Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
«Duett». Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Overraskelse-nummer med Jens Magnus Linell. Foto: Tove Østby
«Wellerman». Foto: Tove Østby
«Knockin on heavens door». Foto: Tove Østby
Irma Sukurica. Foto: Tove Østby
Odd Even Sandnes med Alan Walker mix 4.0. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
If I could fly med Johan Mølmann på trommer og Elise Sevatdal på elgitar. Foto: Tove Østby
«Cure for me». Foto: Tove Østby
Røros Kulturskole i samspill med Glåmos og Brekken Spellmannslag, og dansere fra Røros Folkedanslag. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
«Rist på egget» Barn fra Øya barnehage. Foto: Tove Østby
«Fiddlers dream». Foto: Tove Østby
«Til Elise». Foto: Tove Østby
«Do do bird». Foto: Tove Østby
Duedtie – Samisk kunsthandverk. Foto: Tove Østby
Kunstutstilling. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Kunstelever sammen med avdelingsleder ved kulturskolen og kunstlærer. Foto: Tove Østby
Åpningsnummeret: «Samba Reggae». Foto: Tove Østby