Rørosmuseet, verksted for barn og unge: 5.000 kroner.
Nasjonalparkstyret for Skarvan, Roltdalen og Sylan. Besøkssenter for verneområdene knyttet til forvaltningsknutepunktet ved 705-senteret i Tydal: 0 kroner.
I mai ble NRF-eliteokser for perioden mai til oktober 2022 valgt ut. Av 21 okser er seks av dem fra oppdrettere i Trøndelag, og en fra Røros.
21 eliteokser av rasen Norsk Rødt Fe(NRF) har blitt utvalgt og kommer fra åtte fylker. Trøndelag var sterkest representers\t med seks okser, Vestland med fire okser, Nordland med tre okser, Møre og Romsdal, Rogaland og Viken med to okser hver og Innlandet og Vestfold og Telemark med en okse hver.
Fra Røros har 12226 NR Feragen fra oppdretter Trond K. Langen blitt valgt ut.
NRF-Eliteoksene fra Trøndelag er:
12179 Brennmaal fra oppdretter Brennmål Melk Da, 7608 Levang
12192 NR Flenstad fra oppdretter Lisbeth Botnan, Torgeir og Jørn Flenstad, 7170 Åfjord
12199 NR Okstad-PP-ET fra oppdretter Ole H. Okstad, 7075 Tiller
12205 NR Husaasen-P-ET fra oppdretter Jo Ivar Husås, 7760 Snåsa
12224 NR Oevergard-P fra oppdretter Tone Withbro og Chris Ervik, 7160 Bjugn
12226 NR Feragen fra oppdretter Trond K. Langen, 7374 Røros
I helga har Bergstaden vært fyllt med korsang. Sangerstevnet “Klang i Bergstaden” ble åpnet med åpningsseremoni i Røros kirke på lørdag, og ble avsluttet med Kor-stafett i Bergmannsgata på søndag. Nesten 500 sangere var å høre på Røros i helga.
Endelig kunne Røros Sangforening ønske velkommen til Klang i Bergstaden. To år på overtid var sangforeningen mer enn klar til å arrangere sangerstevne. Historiens lengst-sittende arrangementskomite har de siste månedene jobbet intenst for at gjeste-korene skulle få en hyggelig og minnerik opplevelse på Røros.
Glad
Leder i hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, sangerstevne på Røros i 2022, Nils Martin Tidemann var glad for at det endelig ble sangerstevne på Røros.
-Dette har vi holdt på å jobbet med i tre år faktisk. Vi skulle jo ha det i 2020. Da ble det avlyst på grunn av en pandemi. Og vi kunne heller ikke arrangere i 2021. Men nå endelig er vi i gang, sa Nils Martin Tidemann rett etter åpningsseremonien.
Til åpningsseremonien var 481 korsangere samlet i Røros kirke. Seremonien startet med felespillerne Tron Westberg, Mads Kuraas og Olav Luksengård Mjelva. Det ble delt ut hedersbevisninger til de som fortjente det i hele kretsen. Ungdomskoret Fjellklang deltok med tre sanger, før åpningsseremonien ble avsluttet med et fellesnummer der alle sangerne sang Vitae Lux, dirigert av Thomas Capli.
Korene som deltok på sangerstevnet kom fra flere steder i Norge. Det var to gjestekor fra Ålesund, og et gjestekor fra Molde, i tillegg var det kor fra blant annet Østerdalen, Ilseng, Våler, Trysil og Rendalen.
Røros kirke
Klang i Bergstaden foregikk i et svært konsentrert område, med Røros kirke som hjerte i stevnet. Etter to år med pandemi ville arrangøren være mest mulig sammen, og helst ikke gå glipp av en tone fra de andre korene. Derfor ble det én stor konsert på lørdag der korene sang to – tre nummer hver.
Stevnekontoret var i Sangerhuset. Lørdag bød Røros Sangforening på festmiddag og Tyrolerfest i Verket Røros.
Stafett
I går var det Kor-stafett ned Bergmannsgata. Stafetten startet øverst i gata med to kor som sang hver sin sang, de gikk ned til de neste to korene som sang hver sin sang. Stafetten endte opp nederst i Bergmannsgata med Slavekoret av Verdi som fellesnummer. Dirigert av Sindre Hagen og akkompagnert av Røros Janitsjarorkester. Sangen var tilegnet Ukraina.
Felespillerne Olav Luksengård Mjelva, Mads Kuraas og Tron Westberg. Foto: Tove ØstbyLeder for hovedkomiteen for Klang i Bergstaden, Nils Martin Tidemann var konferansier på åpningsseremonien. Foto: Tove ØstbyUngdomskoret Fjellklang sang blant annet Til ungdommen. Foto: Tove ØstbyÅpningsseremonien. Foto: Tove Østby
Mye skjer i løpet av ei uke. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt.
Et nytt suksess kapittel hos Røros Produkter er påbegynt. Bedriften har brukt de siste fire årene på å utvikle en nyvinning som allerede er installert og prøvd ut i det nye Regjeringskvartalet.
Det er 20 år siden Edel Urstad byttet ut small og large med smekker og lekker, men endringen får fortsatt oppmerksomhet fra nasjonale medier. Nå har også bloggere og kroppspositivister begynt å snakke om Edel Designs originale klesstørrelser.
Rørosnytt har snakket med varaordfører, Christian Elgaaen, om folkets og næringslivets meninger har blitt hørt i prosessen fram mot avgjørelsen som ble gjort i formannskapsmøtet.
Stensaas Reinsdyrslakteri er videre til finalen i Trøndersk Matfestival med to ulike produkter av norsk villhjort. Det er en eksklusiv finalegjeng de er en del av.
Alle midlene som Elden nå har fått skal gå til de frivillige som stiller opp sent og tidlig for å få det spektakulære musikkteateret til å bli så fantastisk som det bare kan bli hver eneste sommer.
Årets vinner av Bergstadstipendet er keramiker Sissel Wathne. Hun er en spennende kunstner som blant annet samarbeider med Michelinrestauranten Credo i Trondheim
Onsdag 15. juni er det 40 år siden Rutt-Karin startet Frisørstuggu. – Salongen min startet i 1982, og da var det i gulhuset ved siden av Finnegården. Der var jeg i 15 år, og flytta hit i 1997. Her har jeg nå vært i 25 år, forteller Rutt-Karin.
Onsdag 15. juni er det 40 år siden Rutt-Karin startet Frisørstuggu.
Rutt-Karin Engzelius begynte som lærling på Røros Hårsenter og jobbet der i fem år før hun startet sin egen salong. Nå som salongen runder 40, feirer Rutt-Karin med kakeservering og kaffe.
Forandringer
– Salongen min startet i 1982, og da var det i gulhuset ved siden av Finnegården. Der var jeg i 15 år, og flytta hit i 1997. Her har jeg nå vært i 25 år, forteller Rutt-Karin.
Vi spurte Rutt-Karin om hun syntes gata har forandret seg mye på de årene hun har vært der.
– Jeg vil ikke si at gata har forandret seg så mye. Det var litt flere klesbutikker og sånt en periode. Det som har forandret seg mest for meg som frisør er at nå er det jo veldig mange salonger her. Det var det jo ikke når vi begynte.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det originale skiltet har vært med siden Frisørstuggu åpnet, og henger der den dag i dag. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Kruspermanent og afrokrøller
Selv om gata kanskje ikke har forandret seg så mye mens Rutt-Karin har drevet Frisørstuggu, har hårmotene det.
– Guttene hadde jo nesten lengre hår enn jentene i den perioden da jeg begynte. Da var det fortsatt litt Beatles-tid, og ikke sånn som de korte, barberte hodene vi ser nå for tida, minnes Rutt-Karin og fortsetter.
– Den verste trenden var jo når vi holdt på med de afrokrøll-greiene, herlighet, det var snakk om fullt av kruspermanent, også gjorde man ikke noe mer med det. Man skulle jo verken strekke, føne eller ordne noe på det. Det er nesten skrekkelig å tenke på. Det var jo liksom ikke noe frisørteknisk i det hele tatt, men det var jo lettvint for oss da.Nå er det ikke så fastlagte trender som det var på 80- og 90-tallet. Da kom det trender som alle hengte seg på, og da skulle det liksom være slik, og alle var sånn. Nå derimot er det mye mer individuelt og mye mer variert. Det er mye artigere som frisør. Før klipte vi alle likt, og det var ganske kjedelig, forklarer Rutt-Karin.
Frisørlaug
På 40 år har det skjedd store forandringer med frisørstanden.
– Det var mer kontakt mellom frisørene før. På den tida hadde vi frisørlaug, som vi holdt på med i omlag 20 år. Da hadde vi faste laugsmøter som gjaldt Røros, Os og Tynset. Vi brukte laugene til å få konsulenter hit når vi skulle ha kurs og sånn, vi hadde vi felles julebord og reiste på NM og andre ting. Etterhvert ble laugene ble nedlagt, og den fellesbiten er det ikke så mye igjen av nå, avslutter Engzelius
Årets vinner av Bergstadstipendet er keramiker Sissel Wathne. Hun er en spennende kunstner som blant annet samarbeider med Michelinrestauranten Credo i Trondheim.
Keramiker Sissel Wathne har bodd og arbeidet på Røros siden 2015, og har gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt, utviklet sine helt særegne keramiske glasurer som nå har brakt henne til Michelin-restauranten Credo i Trondheim.
– Lidenskapen for materialet startet allerede i tidlige barndomsår da jeg fikk være med min mormor som er keramiker. Det var i ung alder jeg visste at jeg skulle lage noe med hendene og være kreativ. Det er ikke bare min mormor som har inspirert meg, min mor og far har arbeidet med både billedvev og tegning, forteller Wathne.
På leting etter råvarer til sine Rørosglasurer. Foto: Tom Gustavsen
Til Røros for å finne kjærligheten
Den tidlige interessen for håndverk førte den danske kunsthåndverkeren til en keramikkutdannelse på Glas & Keramikskolen på Bornholm før hun startet sitt eget verksted på Møn og i København. Etterhvert gikk turen videre til Royal College of Art i London hvor hun fortsatte å utvikle seg som keramisk designer.
Sissel hadde et ønske om å fordype seg i håndverkstradisjoner innen norske bruksting og Trønderkeramikk. Med et legat fra Statens Kunstfond kunne ta reisen fra Danmark til Røros. Her fant hun både kjærligheten og naturen som skulle bringe Sissel inn i det spennende arbeidet med å utvikle egne glasurer og produkter.
Rørosglasurer
Det er heller ikke hvilke som helst glasurer Sissel bruker på sine produkter. Hun samler inn råmaterialer på fjellet, som brennes og kvernes til finkornet sand og blandes i hennes glasurer. Ingen av porsjonene er helt like, ingen er helt rene, og derfor blir hver glasurflate og bruksting unik.
– Det handler om kjemi hele veien når man holder på med keramikk og glasurer, og om å teste, prøve og prøve igjen. Det er så mye som kan påvirke glasuren – råmaterialene, sammensetningen, atmosfæren i ovnen, hvor høyt man brenner, hvor lenge man brenner. Det er et utrolig komplekst og spennende arbeide å forske på bruk av råmaterialene fra naturen rundt meg på Røros.
Artikelen fortsetter under bildet.
Råvarer som skal bli til glasurer. Foto: Tom Gustavsen
Naturen som inspirator
Hun jakter på naturlige pigmenter og samler sand, grus og stein fra Storwartz eller Kvitsanda. Med seg på laget har hun geolog Knut Wolden, som gjerne deler sin kunnskap med Sissel. Hver vår tar de for seg et nytt område i kommunen og i år er det Chr. Sextus som står for tur.
– Det er en hånddreiet kolleksjon inspirert av de rikholdige jordfargene som kjennetegner landskapet rundt Røros. Hver glasur inneholder en porsjon råmateriale og når partiet er brukt opp er det derfor ikke mulig å gjenskape akkurat denne glasuren. Hver kolleksjon vil derfor være unik og representere et nytt område, og komplementerer Credos fantastiske matretter.
Artikelen fortsetter under bildet.
Sissel Wathne og Heidi Bjerkan ved Credo studerer isskåla. Foto: Eline Kjøl Berg.
Det er også dette arbeidet som nå har ført Sissel til Michelin-restauranten Credo i Trondheim. Med utgangspunkt i felles interesse for naturens råmaterialer, bruk av lokale råvarer fra Trøndelag og gamle håndverkstradisjoner. I dag kan Credo servere sine signaturretter på keramikk med glasurer laget med råmaterialer fra Røros-regionen og matavfall fra sitt eget kjøkken.
Sissel bruker Credos restmaterialer i utviklingen av et nytt servise til restauranten. Skall fra sjøkreps i Trondheimsfjorden og kubein fra gården Skjølberg Søndre er noe av det som har blitt til spennende glasurer i Sissels verksted i Tollef Bredalsvei. Matrestene fra Credo blir renset, brent og knust, og brukes i utviklingen av keramiske glasurer, som igjen preger serviset i restauranten.
Kubein på toget
– Etter mitt første besøk hos Credo så satt jeg på toget – hjem til Røros med et par kjøttbein i bagasjen. Jeg håper det ikke luktet for mye, ler kunsthåndverkeren.
Det har etterhvert blitt mange turer mellom Røros og Trondheim hvor bilen har blitt fylt opp med sjøkrepsskall, eggeskall og kubein. Det har vært mye prøving og feiling for å finne de riktige håndverksteknikker for å utvikle glasur med matavfallet og etterhvert en kolleksjon som komplementerer Credos fantastiske matretter.
Artikelen fortsetter under bildet.
Credos egen melkeis med honningkjeks i en skål laget av Sissel. Foto: Eline Kjøl Berg.
Prosjektet startet med utvikling av en skål til Credo´s fantastiske melkeis, hvor glasuren ble laget av kubein og jern fra Storwartz. Med disse råmaterialene kunne jeg fremstille en vakker honning-gul farge som følger retten skåla skal brukes til, nemlig Credos egen melkeis med honningkjeks, forteller Sissel Wathne.
Nå er det skallet på sjøkrepsen Sissel har forsket på og sammen med Credo har de nå kommet frem til et servise på fire deler, som skal presentere sjøkrepsen som serveres på Credo. Det har blitt en vakker blå-grønnfarge på glasuren som refererer til havbunn. I denne kolleksjonen har Sissel brukt sin mormors gamle skjæretråd, for å skape en bølgeeffekt i serviset. Dermed blir inspirasjonen fra barndommen i Danmark også med til Trondheim sammen med Rørosnaturen.
Equinor støtter Elden med 100.000 kroner. Fredag ble sjekken overrakt til unge representanter for Elden.
To ganger i året deler Equinor ut støtte til organisasjoner. Denne gangen var det Elden som mottok en sum på 100.000 kroner.
Støtter dugnad og frivillighet
Representant for Equinor, Sverre Kojedal, er godt fornøyd med at det ble akkurat Røros og Elden som fikk støtte denne gangen.
– Jeg har sett hvor mange statister som er med her, hvor mange unge som er involvert, og hvilket dugnadsarbeid som ligger bak. Med basis i det så kunne vi gi Elden støtte denne gangen, forklarer Kojedal.
Equinor forsøker med tildelingene å støtte ungdom og ungdomsaktivitet, og for denne runden så var også inkludering et av kriteriene for å få støtte.
Endelig i Fjellregionen
Kojedal har et sterkt forhold til Røros med en far som kommer fra Hitterdalen, og har sett Elden cirka ti ganger. Det er nå første gang Equinor støtter noe i Fjelregionen.
– Vi er glad for å ha fått gjort noe på Røros, og det var forsåvidt et selvstendig poeng for oss. Endelig kan vi komme til Fjellregionen, sier Kojedal.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Peder Hjort takker Sverre Kojedal fra Equinor for støtten. Foto: Svend Agne Strømmevold
Daglig leder for Elden, Siri Gellein, er strålende fornøyd med støtten, og forklarer at det vil komme godt med i en så stor og dyr produksjon. Spesielt siden det i så stor grad er tuftet på dugnad og frivillighet.
– Det er klart dette er kjempeartig og betyr mye for oss.Midlene vil nok gå inn på det budsjettet som kalles Mat og tiltak for dugnaden og frivillige, så pengene kommer til å gå rett inn der. Dette tenker jeg rett og slett går til en del deilige måltider, for det er 200 som skal spise middag hver dag, og det er ikke billig, sier Gellein.
15. juni er fristen for å søke seg inn på et av kulturskolens mange tilbud.
Kulturskolen holder til i lokaler i Verket, og har undervisning på Brekken skole og i Ungdommens Hus, og samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.
Kulturskolens tilbud
Ved Røros kulturskole får elevene utforske, leke, skape og lære sammen med flinke lærere og andre elever innenfor musikk, kunst, drama, dans og duedtie. Til høsten kommer det også et helt nytt tilbud: Rett i band.
Kulturskolen tilbyr en rekke tilbud:
Billedkunst
Ballett
Duedtie – sørsamisk kunst og handverk
Teater
Fele
Gitar/bass og ukulele
Sang/barnekor
Blåseinstrument
Kulturlab
Musikkteknologi
Slagverk
Piano
Rett i band
Rett i band
Til høsten vil kulturskolen tilby “Rett i band”, som er åpent for alle fra fra 3. trinn og oppover. Her vil elevene få prøve seg på instrumentene trommesett, gitar, bass, keyboard og vokal. Opplegget har en praktisk og uhøytidelig tilnærming, der samspill mellom bandmedlemmer vil være i fokus. Det er ingen krav til forkunnskaper, og de som søker vil bli delt inn i grupper basert på alder og nivå.
Stensaas Reinsdyrslakteri er videre til finalen i Trøndersk Matfestival med to ulike produkter av norsk villhjort.
Stensaas Reinsdyrslakteri er nominert for to produkter i to ulike kategorier i kåringen av Årets Produkt.
– Det betyr mye for oss å bli nominert til pris i to kategorier. Det er en veldig kompetent jury som har nominert oss, og det viser at vi har gode kvalitetsprodukter. Å komme igjennom det trange nåløyet som det er å bli med på dette eksklusive laget med å bli finalist betyr mye for oss, sier Johanne Stensaas, daglig leder ved Stensaasen Reinsdyrslakteri.
Seks mat-eksperter har smakt seg gjennom et utvalg av matretter i jakten på de beste trønderske matproduktene. Tre finalister i hver kategori er nå kåret, og vinnerne lanseres på åpningen av Trøndersk Matfestival 28. juli.
– Det er med produkter fra norsk villhjort vi er nominert med. At de nå har fått opp øynene for denne fantastiske råvaren er veldig fint. Her er det jegere rundt omkring i landet som leverer råvaren til oss, før vi videreforedler den og får den ut på markedet.
Stensaas Reinsdyrslakteri er videre innen kategoriene Årets Kjøttprodukt med hjorteskank i skiver, og Årets Nykommer, hvor tørket hjortekjøtt er nominert.
– Produktene er spennende for det har kommet en etterspørsel i markedet for nye typer stykningsdeler i kategorien vilt. Da er det gøy at vi treffer så godt med produktene våre at vi blir nominert til priser, nesten før vi har fått det ut til forbruker, sier Johanne før hun fortsetter. I kategorien Årets Nykommer er vi nominert med produktet “ Tørka hjortekjøtt”. Produktet var så nytt at her snakker man bare uker fra det var utviklet til det havnet på fagjuryens bord.
I kategorien Årets Søtsak er Galåvolden Gård nominert med produktet Små MarengsBunner fra Røros. Produktet vant gull i 2021 i Det Norske Måltid.
Trøndersk Matfestival avholdes 28. – 30. juli i Trondheim.
