Varaordfører Christian Elgåen sier underfinansiering fra staten er en stor årsak til de økonomiske problemene i Røros kommune. Under gjennomgang av økonomien, har det kommet fram at både verdensarvstatusen og satsingen på sørsamisk er kraftig underfinansiert. Elgåen ser alvorlig på opplysningene som ble lagt fram for formannskapet i dagens møte.
Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby
I Formannskapet i dag kom det fram at en rekke tiltak i kommunen er grovt underfinansiert. For noen år siden ble Røros kommune tospråklig. Da dette ble innført kom det en del ekstra penger fra staten og sametinget, samtidig som kommunen fikk nye oppgaver.
Det viser seg at kostnadene er 11 millioner større enn tilskuddene knyttet til dette årlig.
Forslaget om å innlemme Røros kommune i sørsamisk språkforvaltningsområde kom opprinnelig fra Høyre. Gruppeleder for Røros Høyre, Kjell Magnus Krog sier informasjonen om grov underfinansieringen ikke kom som noen overraskelse.
Lørdag 25. januar feirer Ungdommens Hus Røros 40 år som fritidsklubb. Det blir taler/prat på scenen, mange videoinnslag og livemusikk på klubbscenen. Ordfører i Røros kommune, Isak Veierud Busch, åpner jubileumsfeiringen. Isak er en «gammelklubber» selv.
Røros Fritidsklubb ble offisielt startet i januar 1984. 40-årsjubileet skulle vært feiret i fjor, men på grunn av sykdom ble feiringen utsatt til 41 årsdagen. På tidlig 1980-tallet ble det jobbet med å få i gang ungdomsklubben. En som jobbet for å få i gang klubben var blant annet lege Artur Hertzberg. Han jobbet blant annet for å få til bygget som klubben fortsatt er i.
Prøveprosjekt
I 1983 ble det satt i gang et prøveprosjekt i et års tid. Stein Ødegård var første leder på Ungdommens Hus, som het Røros Fritidsklubb frem til 1999. Da ville ungdommene ha et annet navn, og det ble Ungdommens Hus.
Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad er den første lederen i historien som har 100 % stilling. Han er glad for forståelsen av at det er viktig med en adminjobb i tillegg til at det er åpent. For at man kan få til ting sammen og jobbe mye for å få til ting.
Ved åpningen for snart 41 års siden overrakte ordfører Døhl en vinylplate som en symbolsk gratulerer med dagen og nå er det kommunal fritidsklubb. Domus sponset et stereoanlegg som ungdommene ble veldig glade for. Det var rundt 150 medlemmer dengang, det var flere enn det er nå.
Møteplass
Klubben ble startet fordi ungdommene trengte et hus slik at de slapp å gå gatelangs. Direkte forebyggende mot alkohol og rus generelt. Ove er glad for at han er med som en del av reisen til Ungdommens Hus frem til 2025. Det er en viktig plass nå også selv om de har litt mindre medlemmer. Det er en del ungdommer på klubben fra ungdomsskoletrinnet. Utfordringen er å få de som går på videregående til å komme til klubben. Ungdomsrådet jobber med å få flere videregående elever til å komme. Det skal være en åpen lørdag for de som går 1.klasse videregående og oppover. De kan for eksempel se fotball, spille FIFA eller lage mat. Dersom det blir positivt og Ove ser at det er viktig blir det lagt frem til kommune og politikere i løpet av året.
Plakater
Det er laget egne plakater til 40-årsmarkeringen. Nederst på plakaten er det bilde av muren ved inngangen til Ungdommens Hus der det står skrevet barnemakt.
– Barnemakt er et fint uttrykk for at ungdommene bør ha litt mer å si og litt mer frem i lyset. Hva de sier er viktig å få fram. Og hva de har lyst til å finne på og så videre, sier Ove.
Barnemakt er nok skrevet av en ungdom i sin tid. Ove forteller at det er et mysterium hvem som har gjort det. Dersom det er noen som vet det, kan de gjerne si ifra. Ove synest det er kult skrevet, at det er tagget barnemakt og ikke noe stygt. Det viser at huset var viktig allerede da. Han synes det er artig å ha det frem. Det har stått siden 1980-tallet. Det kommer ekstra godt frem når det har regnet litt.
Klubber
Ove Testad har vært klubber selv. Han kom dit på slutten av 1980-tallet som en nysgjerrig gutt på hva dette var for en plass. Det var kompis Lars Arne Dahl som fikk med seg Ove dit for første gang. Ove synest det var kult å se hvor fritt det var, man kunne gjøre hva man ville. Om man ville spille biljard, høre musikk eller snakke med andre ungdommer og skape relasjoner. Ove har fått noen av sine beste venner via klubben som står sterkt den dag i dag.
– Vi ble sett og hørt av Eva Ødegård og Helge Sten. Rett og slett. Vi fikk være i fred, det var ikke noe problem det, men dersom det var noe så kunne vi snakke med dem. Vi ville jo gjerne prate med kule voksne også sånn sett. Men jeg kom mest for å egentlig finne noen å spille musikk sammen med og øve med. Det er jo mange band-konstellasjoner her som var kult. Og Helge Sten i spissen med lyd. Han er jo blitt en kjent musiker i Norge nå. Han hadde vel siviltjeneste. Den tiden føltes kanskje lenger enn den var. Det er fantastisk gode minner, så jeg var heldig da jeg ved en tilfeldighet fikk en forespørsel av Lars Arne Dahl igjen, som jobbet på Ungdommens Hus et års tid, om jeg kunne bli med hit, for da jobbet jeg i Røros lydstudio. Om de kunne få en oversikt over hva for teknisk utstyr de hadde her, hva som manglet og hva som burde kjøpes inn og slikt. Så jeg kom egentlig inn i en liten stilling som den stillingen da, men ble egentlig assistent og ungdomsarbeider til slutt. Overraskende nok sluttet Lars Arne, han skulle satse på teater og karriere. Så da lyste kommunen ut stillingen, og da var jeg eneste søkeren så da tok jeg jo den, og da formet vi huset. Startet helt på nytt egentlig om hvordan vi skulle gjøre det. Det var ikke så mye ting her da. Vi hadde et viktig allmøte i 2000 da jeg begynte, hva skulle vi gjøre med huset, hva manglet vi, hva trenger vi og hva vil vi gjøre ? Det kom masse forslag, så vi kjøpte inn nytt anlegg. Vi fikk høyttalerne fra den gamle kinoen oppi Rørosheimen. Vanskelig å henge dem opp, men det var flinke ungdommer som gjorde mye selv. Masse ungdommer som var her. Den reisen der er ganske artig å tenke på nå. Tiden har forandret seg selvsagt fra 80-tallet og til nå, men fritidsklubben og innholdet er ungdomsstyrt, egne ønsker og ideer, deres interesse og at det er et demokratisk styre på hva som skal gjøres, at de har noe de skal ha sagt. Vi hjelper til og hjelper dem med det de vil gjøre. Det er det viktigste uansett om det er 1984 eller 2025, sier Ove.
Jubileum
Førstkommende lørdag skal 40-årsjubileet til Ungdommens Hus markeres. Ove forteller at de har fått tak i mange som har lyst til å snakke om klubben, det blir mange videohilsner på storskjerm, politi, venner, gamle musikere som har spilt på klubben, og hele showet starter med ordfører Isak V. Busch. Han er gammel-klubber og var der masse og var med i blant annet klubbstyre.
– Vi får si at vi tar mye av æren for at han ble interessert i politikk og demokratiske prosesser. Det er artig at han dukker opp. Han er vår forsvarer han. Han vet hva vi står for og hvor viktig det er med et kommunalt ungdomshus som er attraktivt for barn og unge. Og at det er viktig at alle kommuner, samfunn og foreldre vet hvor god plass det kan være for ungdommene våre. At det er trygt og godt og at det er noe å finne på dersom man vil. Det viktigste er bare å ha et sted å være , skape relasjoner, skape god stemning og være med venner, det er det viktigste med huset. Man er ikke nødt til å mase på dem noe de ikke har lyst til å gjøre, sier Ove.
Ove håper at klubben kan få litt mer midler etterhvert slik at det kan gjøres noe med bygningsmassen. Men innholdet på klubben er ifølge Ove bra. Det koster litt på sikt å få det slik de ønsker seg. Ungdommens Hus ser ganske likt ut som det gjorde på slutten av 1980-tallet.
– Vi er veldig glade over at Røros kommune og politikerne synes dette er en viktig plass. Og det står det respekt av. Det er ikke slik at det er snakk om nedleggelse, det tror jeg ikke. Det er lenge siden vi har hatt den kampen. Så vi skal gjøre alt vi kan for at alle ser hvor viktig et slik hus er da, sier Ove.
Førstkommende lørdag får Ove, de andre ansatte og ungdommene mulighet til å vise frem huset sitt. De håper at alle aldre kommer innom klubben. Det blir også kiosksalg. Ove håper også at de som kanskje ikke har opplevd klubben før kommer innom for å se på huset og få inspirasjon til å ta med barna sine dit eller ungdommen kommer dit senere. Folk som har vært der tidligere kan mimre og ta en prat underveis.
– Vi gleder oss skikkelig så vi håper at det blir stinn brakke, sier Ove.
Konsert
Denne uken er det 40-årsjubileums uke, så i morgen, torsdag, skal det være konsert for alle aldre med bandet Sløtface. Det er et indie pop-rockband som har fått Spellemannprisen i rock.
-Det er et fantastisk liveband som jeg håper folk kommer på. Støtte opp om huset og konsertscenen vår, sier Ove.
Sløtface har et oppvarmingsband som heter Vrengt.
Konserter er blitt en del av konseptet til Ungdommens Hus. De prøver å ikke ha for mange konserter, for det er ikke alle som er interessert i det, men Ungdommens Hus Røros har et veldig godt rykte fra Trondheim til Oslo og folk har lyst til å spille der. Opp i gjennom årene er det mange flotte band som har spilt der, der ser man på plakatene på veggene.
Det var ikke så mange konserter fra 2000 og utover, men fra 2007/2008 har det vært konserter jevnlig. Ove husker at fra slutten av 1980-tallet var det kule ting som skjedde som gjorde at man ønsket å lage band og musikk selv også. Før Motorpsycho ble kjent hadde de en av sine konserter på klubben. Ove lover at de kommer til å fortsette med konserter.
Musikkbrakka
Det er muligheter for lokale band å øve i musikkbrakka til Ungdommens Hus. Band i alle aldre kan ta kontakt for å øve i brakka. Der er det alt av forsterkere, trommer og keyboards.
I slutten av februar er det UKM på huset. Ove håper mange melder seg på årets UKM.
På de vanlige klubbkveldene er det blant annet ping-pong, biljard, playstation, man kan se kino og fotball på TV. Det viktigste er å treffes og ha det moro sammen, selvsagt innenfor visse regler. Men ungdommen får det så fritt de ønsker så lenge de oppfører seg så får de gjøre hva de har lyst til, så kan de som jobber ved Ungdommens Hus hjelpe til. De er tilgjengelige for en prat. De voksne er oppmuntrere, veiledere og rådgivere, det er deres jobb at ungdommen skal ha det bra der.
Siden slutten av 1980-tallet har klubben hatt åpent tre kvelder i uken mandag, onsdag og torsdager. Ove håper på mer utvidet åpningstid slik at de kan dele opp alder litt mer. Gjerne mer på helg for det er et ønske fra ungdommen.
– Vi som er her nå har ikke jobbet her uten alle de fantastiske ungdommene som har vært innom titt og ofte i den tiden jeg har jobbet her. All ære til flotte ungdommer som tar vare på huset sitt og vil vise at huset er en fin plass å være, sier Ove Testad.
Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag:
Til markeringen er det laget en egen plakat der det blant annet er et bilde av teksten barnemakt, som ble skrevet på muren til ungdomsklubben for mange år siden.
På lørdag skal Ungdommens Hus Røros feire sitt 40-årsjubileum. Ungdomsklubben har holdt til i de samme lokalene i alle år.
Kronikk av Nok. Trondheim Senter mot seksuelle overgrep Rachel Vorren – daglig leder og Charlotte Utseth Røyrvik – faglig veileder:
I en skoleklasse med russ, har seksten prosent av jentene og fire prosent av guttene vært utsatt for voldtekt. Halvparten av de utsatte for voldtekt var under 18 år da det skjedde. Dette er en kunnskap kommunene i Trøndelag må ta inn over seg når de utvikler nye tjenester til innbyggerne sine.
Regjeringen anerkjenner at arbeidet med å bekjempe voldtekt i Norge ikke har vært godt nok.
Dette sa justisminister Emilie Enger Mehl i fjor, da hun fikk overlevert Voldtektsutvalgets rapport som beskriver myndighetenes manglende innsats mot voldtekt (NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem).
Ungdommene våre er mest utsatt Rapporten viser at omfangstallene på voldtekt og overgrep i Norge er så store at alarmen burde gått for lenge siden. En overlege på overgrepsmottaket i Oslo kaller dette en «stille epidemi». Allikevel ser vi at innsatsen for å forebygge seksuelle overgrep rundt om i landet, er tilfeldig og for liten.
Vi ser også at flere kommuner mangler kompetanse eller kapasitet til å hjelpe dem som trenger det. Det håper vi norske kommunepolitikere vil ta tak i – når ikke nasjonale politikere setter tilstrekkelig fokus på dette. Dette er vårt ønske til våre kommunepolitikere:
Bygg kompetanse i tjenestene deres. Kontakt oss i Nok. Trondheim, så deler vi gjerne av kunnskapen vår om ettervirkningene av overgrep.
Sørg for at kommunen har et godt samarbeid med overgrepsmottaket og at dere har en samarbeidsavtale med Nok.-senteret i regionen deres.
Vi som er tett på I disse dager har Nok.-sentrene i hele landet en kampanje der vi prøver å nå de unge, som vi vet er mest utsatt for overgrep.
Nok.-sentrene er et hjelpetilbud til utsatte for seksuelle overgrep, og vi erfarer i økende grad at unge er usikre på hva som er greit og ikke når det kommer til sex.
Overskridende sex er ikke noe nytt, men det er kanskje nytt at kvelningssex er den første seksuelle erfaringen man har som fjortenåring? Vi erfarer at grensene mellom vold og sex har blitt mindre tydelige enn de har vært tidligere.
Stadig flere som kommer til overgrepsmottakene og Nok.-sentrene har samtykket til sex, der de ikke har forstått hva de har sagt ja til. Flere unge kommer til oss med historier om å ha opplevd et stort press om å ha sex før de selv har vært klar for det.
Partneren har kanskje vært mye eldre eller i en maktposisjon, eller selv trodd at vold er en naturlig del av sex. Det kan være vanskelig å sette grenser for hva man ønsker.
Bortforklaringer Vi i Nok. Trondheim ser at overgrepserfaringen kan få store konsekvenser. Noen må eksempelvis gå på skole sammen med en som har utsatt en for seksuelle overgrep. Mange får sterke fysiske og psykiske reaksjoner som kan gå utover hverdags- og arbeidslivet.
I etterkant av et overgrep kan tvilen og skammen hos dem som har blitt utsatt for seksuelle overgrep vokse seg veldig stor. Dette hindrer dem i å søke hjelp og vurdere det som skjedde med dem som et overgrep:
Jeg var nok for full. Han hørte nok ikke at jeg sa nei. Hun skjønte nok ikke helt hva jeg ville. Jeg glemmer det nok til slutt.
Vi oppfordrer de som har blitt utsatt om å oppsøke hjelp, enten i skolehelsetjenestene, studenthelsetjenestene eller på et Nok.-senter i nærheten.
For at hjelpen skal være tilgjengelig for de utsatte trenger vi politikere som prioriterer at denne hjelpen skal finnes i alle kommuner.
Beboere i Høsøien er fratatt søppelcontaineren, beboerne må kjøre søpla si til containere i Galåen. Det har skapt misnøye. Uavhengig representant i kommunestyret Stein Petter Haugen tar nå saken opp i kommunestyret. Han har skrevet en interpellasjon om saken, som kommer på sakskartet til kommunestyret 30. januar.
Ingvild Feragen Sæther planlegger å gå på ski langs Spitsbergen. Spitsbergen er den største øya i Svalbardmassivet. Toren fra sydspiss til nordspiss er en svært strabasiøs tur på 700 kilometer. Hun har erfaring fra lange turer før, men dette blir den lengste skituren hun har vært ute på. Ingvild Sæther Feragen har allerede gått over havisen på Nordvestpassasjen to ganger.
I 2025 feires friluftslivets år i hele Norge. I dag gikk startskuddet med bål-arrangementer over hele landet. Rørosmuseet inviterte i dag til båling på Doktortjønna. Rundt i området var det flere bål, både i og utenfor den store lavvoen. Det var Rørosmuseet som var lokal arrangør, og direktør Runa Finborud var fornøyd både med arrangementet og oppmøte.
Runa Finborud intervjuet av Tore Østby
Det var mange vante bålere på Doktortønna i dag. En av dem, Rolf Feragen, fortalte en sterk barndomshistorie om en gang bålet kom ut av kontroll.
Nagga Hailemichael er i Oslo tingrett dømt til fire nye uker i internering på Trandum. Han ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien natt til 31. oktober. I perioden Nagga har sittet internert, har det vært flere etiopiere internert der. Nå er alle de andre enten løslatt eller sendt til Etiopia.
Nagga Hailemichael sier til Rørosnytt at han er sliten og redd. Mange tilbakeslag og stadig dommer om forlenget internering sliter både på humøret og helsa. De fysiske skadene etter forsøket på å sende ham til Etiopia med fly, er nå leget.
Nylig var det demonstrasjon foran Stortinget og fakkeltog til støtte for Nagga Hailemichael. Nagga Hailemichael rømte fra Bahir Dar Amhararegionene i Etiopia som barn. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner. Nagga Hailemichaels far var del av maktapparatet i kommunistregimet, som ble styrtet av de nåværende makthaverne i Etiopia.
Maga Hailemichael er etablert som grisebonde og selvstendig næringsdrivende på Høsøien i Røros. Han har bodd her i området i 23 år. Han har hele tiden klart seg selv, og har ikke mottatt noen støtte fra det offentlige. Han har også betalt skatt og avgifter til den norske staten. Nå bruker den norske staten store ressurser på å få sendt han tilbake til landet han rømte fra som barn. Nagga Hailemichael har ingen gjenlevende slektninger i Etiopia.
Russen 2025 er klar med sin russerevy, og den er av det innholdsrike slaget. I løpet av forestillingen blir publikum kjent med en ny valuta, Ondnåssån jakter på nisser og duoen Mehl og Kamel setter puklene på plass, for å nevne noe. Russen leverer en helstøpt revy i regi av Aina Sandnes Røste og Ane Linn Haagaas Her får du noen korte smakebiter, og et møte med revysjefene Konrad Aspås og Nora Haagaas.
Reportasje fra Russerevyen Evig Russ
Revyen har tittelen Evig Russ. Det er premiere i kveld, og forestillinger både fredag og lørdag.
Mandag 27. januar får Røros bibliotek besøk av politiker og bokaktuelle Audun Lysbakken. Hans biografi I alle dager – min tid vår historie, har høstet gode kritikker og trillet mange øyne på terningen. Kveldens bokbader er Marianne Breigutu.
Audun Lysbakken ble valgt inn på Stortinget samtidig som terroren rammet USA høsten 2001. Han går i 2025 ut av Stortinget i en verden som er farligere enn på mange tiår. I alle dager er hans tilbakeblikk på 30 år i norsk politikk, hvor han spør hvordan de har forandret Norge – og ham selv.
Fra revolusjonære ungdomsår på det optimistiske 90-tallet, følger vi ham gjennom tiden som nyvalgt representant tidlig i det nye årtusenet, og senere som statsråd og deretter partileder i SV. Det blir avsløringer knyttet til både nedturer og skandaler, arbeidet i den rødgrønne regjeringen og bruddet under forhandlingene på Hurdal i 2021. Samtidig er boken et ærgjerrig forsøk på å forstå tiden vi lever i. Hvordan kunne optimismen som preget oss rundt årtusenskiftet ende i de mange krisene som folk bekymrer seg for i dag? Lysbakken tar et oppgjør med ideene som ledet ut i dette mørket, sørger over mulighetene som ikke har blitt brukt og viser hvordan det er mulig å gjenskape håpet om en bedre framtid, står det i en pressemelding fra Røros bibliotek.
Lørdag 25. januar er det klart for årets første Eventyrlige lørdag på Røros bibliotek/Plaassjan gærjagåetesne. Da skal tannpleier Tina Morgestad lese om Lillesøster som skal til tannlegen. Etterpå kan barna klippe og dekorere tenner i papir.
