Nyheter - Rørosnytt.no

Nærmer seg premiere på Oliver Twist

mandag, 2 mai 2022, 7:00 av Tove Østby

Førstkommende fredag, 6. mai er det premiere på teaterforestillingen Oliver Twist i Storstuggu. Det er Røros kulturskole og Bergstaden Teaterlag som setter opp forestillingen. Dette er andre gangen kulturskolen og teaterlaget samarbeider om ei teaterforestilling.

Mellom 30 og 40 barn og unge gleder seg til å vise forestillingen for publikum. Skuespillerne er i alderen fem til 16 år. Det er Rulle Smit som har regien. Oliver Twist er en roman skrevet av den engelske forfatteren Charles Dickens i 1838.

Skuespiller

En av skuespillerne er Thea Marie Røsten Randen (7). Hun har flere roller, blant annet som tyv. Hun skal også synge i forestillingen. Thea Marie synes det er gøy å være med i Oliver Twist.

Prosjektgruppe

Anne Nørbech i Bergstaden Teaterlag sin prosjektgruppe for Oliver Twist, synes det er veldig artig å være i gang igjen med teater etter koronapandemien. Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole hadde teateroppsetningen «Jungelboken» i januar/februar 2020. Planen var å sette opp Oliver Twist i 2021, men det ble utsatt på grunn av pandemien.

Teaterstykket handler om Oliver Twist som bor på et fattighjem, et slags barnehjem. Han rømmer fra der, og blir kjent med noen rike folk. Så forsvinner han derifra, og blir kjent med en røverbande. Anne forteller at det er snille og hyggelige røvere, men de lever av å stjele ting som klokker og pengebøker av folk som har litt mere enn de. Det blir litt frem og tilbake med å rømme hit og rømme dit. Forestillingen inneholder også litt sang og musikk.

-Litt spennende er det også. I andre akt er det veldig mye spenning. Det er et fint stykke både for de som er på scena og for de som skal se på, sier Anne Nørbech.

Samarbeid

Kulturskolen og teaterlaget deler på arbeidet og markedsføringen. Kulturskolen har regi, musikk og en del tilrettelegging, mens teaterlaget har kostymer, rekvisitter og scenografi.

Øvingene til stykket startet etter jul. På fredag er de klare med premiere.

-Da er sminken på plass, kostymene på plass, og myggene på plass. Alle vet hvor de skal gå inn hen, og vi har veldig flinke foreldre som er inspisenter, og scenearbeidere. Så dette går veldig bra, sier Nørbech.

Foreldre

Kirsti Elina Nieminen Hage er en av de som har vært med å lage scena. Hun holdt på med finpussen da Rørosnytt var på besøk. Kirsti Elina har ei datter med i forestillingen, og er dermed en av foreldrene som hjelper til med forestillingen.

-Jeg synes det er fantastisk fint å få være med på dette. Elsker teater, og alt som har noe generelt med kultur å gjøre, så jeg sier ja til å hjelpe til, sier Kirsti Elina Nieminen Hage. Det er Rulle Smit som har planen for hvordan scena skal se ut, og hvordan den skal bygges.

Kirsti Elina Nieminen Hage. Foto: Tove Østby

Kostymer

Kostymegruppa gjør en viktig jobb til forestillingen. De planlegger kostymer til alle barna i Oliver Twist. Det er en del skift underveis, så kostymegruppa har laget rundt 80 kostymer totalt. Logistikk og planlegging rundt kostymer er gruppa sin oppgave.

-Vi har godt samarbeid med Rulle. Rulle er sjefen hun, så vi må høre på hva hun ønsker. Så planlegger vi ut ifra det, sier Solfrid Ødegård i kostymegruppa.

Det er Oliver Twist som skal spilles, og tidsbildet er på slutten av 1800-tallet. Kostymegruppen prøver så godt de kan å holde seg til det. En gjeng har sydd kostymer på dugnad. I tillegg har de en god del ting fra før som kunne brukes om igjen.

-Det gjelder å sette sammen ting på en litt ny måte slik at vi får et riktig tidsbilde med ting som vi har fra før. Da må vi tenke litt, finne ut litt, jukse litt, snurre litt, og se hva vi får til. Til sammen så blir det forhåpentligvis et bra tidsbilde. Barna er i hvertfall fornøyde, og det er veldig hyggelig da, sier Inger Klæboe i kostymegruppa.

For å få til riktig kostymer til det aktuelle tidsbildet har kostymegruppa blant annet studert gamle bilder.

-Vi må jo se litt på hva de hadde på den tiden. Det var nok slik også at i 1900 så hadde ikke alle maken klær. Noen hadde noen som de hadde fått av bestefar, som de fremdeles brukte fra en tidligere epoke. Noen var veldig moderne og hadde moderne klær. Det er på en måte mange tidsepoker i en tid, sier Inger.

Å lage kostymer starter med en lang tankeprosess og planlegging. Så skal manus leses, og så skal de finne ut hvem karakterene er, og hvordan de skal se ut.

-Vi har nok tenkt på det veldig lenge, og så har vi jobbet intenst siden påsken, sier Klæboe.

-Vi har mange spennende plagg å vise frem. Barna er så flinke. De er veldig flinke med tekstene sine, de går inn i rollen med stor innlevelse så det er veldig gøy å se på det. Det er alltid morsomt å få på plass både scenografi, kostymer, og komme inn i Storstuggu så blir det en sånn ekstra piff for alle sammen som har jobbet med dette i forkant. Den uken som kommer nå blir veldig gøy. Veldig artig, sier Solfrid og Inger.

Inger Klæboe og Solfrid Ødegård med noen av de fine kostymene som de har laget til Oliver Twist forestillingen. Foto: Tove Østby

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

onsdag, 20 april 2022, 10:46 av Tove Østby

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Utrykning til nachspiel (+)

lørdag, 16 april 2022, 7:48 av Tore Østby

Ved firetiden i natt mottok politiet melding om bråk på et nachspiel på Røros. En Politipatrulje rykket ut til stedet, men da de omfram, var bråket over. De som skal ha forårsaket bråket hadde da forlatt stedet.

Skjult skatt ved Hitterelva (+)

torsdag, 14 april 2022, 20:54 av Tove Østby

I vinter har Nedre maskinhus på Malmplassen blitt istandsatt innvendig. Maskinhuset ble oppført i 1887 i forbindelse med ny smelteteknikk som innebar overgang til vannkappeovner og konvertorer. I maskinhuset står fortsatt blåsemaskinen som skaffet luft til konvertoren. Maskineriet var i drift til juni 1953, da en brann i smeltehytten satte sluttstrek for smelting på Røros.

Det har vært både sopp og råte i deler av konstruksjonen. Bygningsvernsenteret har skiftet ut råtne deler, men de gamle gulvåsene fra 1887 og det gamle gulvet er der i hovedsak fortsatt.

-Det er veldig for seg gjort når man kommer inn her. Nede under gulvet i mørket er det ordentlig murte velv, og store gode sluttsteiner som man egentlig kan bli ganske imponert over at er i så god stand, med tanke på at det må jo ha vært en viss form for rystelse i konstruksjonen selv om maskinene står på et veldig veldig godt separat fundament, sier Sophie Gjesdahl Noach som bygningsantikvar hos Bygningsvernsenteret.

I innslaget hørte vi intervju med Sophie Gjesdahl Noach og Bygningsvernhandverker Magnus Ambrosius Heltboe.

Oljeveker

Maskinen i Nedre maskinhus er godt bevart. Vekene i oljefyllingsrommet er der fortsatt. Det er Trondheim Mekaniske Verksted som har levert maskinen.

-Det hadde vært fryktelig artig å kjørt den en dag. Vi får se om det kan bli til virkelighet en gang. Det er som en liten skjult skatt som ligger her nede, rett nedenfor Smelthytta, sier Sophie.

Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning har i en måned i vinter vært hospitant hos Rørosmuseet, og blitt godt kjent med Nedre maskinhus og det unike anlegget det rommer.

Prosessen som de startet med på slutten av 1800-tallet i maskinhuset var med frem til brannen i Smelthytta i 1953.

-Det var behov for å tilføre større mengder med luft inn i smelteprosessen for å øke effektiviteten og varmen, og dermed få en mer effektiv og moderne smelteprosess, sier Simen Flaten Svisdal.

Tegninger

Det er funnet frem originale tegninger, maskintegninger, tegninger av huset og grunnmur tegninger som viser at huset er så godt som urørt kontra slik det var da det ble bygd. Det er noen mindre endringer, men hovedtrekkene er helt like.

Simen tror at årsaken til at maskinen er så godt bevart skyldes at den står litt bortgjemt, og at ingen har brydd seg så hardt om den. Den ble bare forlatt da Smeltehytta ble stengt ned etter brannen. Simen er imponert over anlegget, og hvordan det er konstruert.

-Jeg vil påstå at det er tilnærmet unikt i Norge. Så god stand som dette er i, sier han.

Brann

Det er spor i huset som viser at det har vært brann innvendig i Nedre maskinhus. Brannen var i 1925. I branntaksten står det at det ble lite skader på huset. Men Nedre maskinhus har tydelige spor etter brannene i Smelthytta som var i 1888, 1953 og 1975. Det kunne gått skikkelig ille med huset. Gavlveggen mot Smelthytta, deler av gulvet og hele takkonstruksjonen er forkullet.

-Vi kan nå være glad for at ikke hele huset forsvant, men at det fortsatt står her bevart selv med sine spor etter brannene. Oppe på loftet kan man bli litt forskrekket, men det har stått siden siste brann i 1975 så det holder dette, sier Sophie.

Selv om maskinhuset er godt bevart, har det vært rammet av brann i tidligere tider. Bygningsvernhandverker hos Bygningsvernsenteret, Jørn Solli er med på restaureringsprosjektet, og forteller om tydelige spor etter brann.

Det er ikke bare innvendig maskinhuset er blitt restaurert.

På kontoret sitt har Sophie Gjesdahl Noach gamle tegninger og sort-hvitt-bilder av nedre maskinhus.

Kraftverk

På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. Fra Nedre maskinhus ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk. Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, Smeltehytta, og trolig nedre maskinhus.

Under gulvet i maskinhuset er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som turbinen til kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.

– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.

Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.

Her er noen glimt fra inne i Nedre maskinhus vinteren 2022:

I nedre maskinhus er det fortsatt hull på veggen etter montering av diverse ledninger. Foto: Tove Østby

På Røros med sin egen himmel (+)

tirsdag, 12 april 2022, 15:46 av Tore Østby

I mer enn 30 år har Dag Ingebrigtsen tilbrakt så mye tid som mulig på hytta på Røros. Den populære artisten sier Røros er han, og familiens lille paradis. Det er stedet der de finner ro. Mye ro ble det i lange tunge covidår, da Dag Ingebrigtsen og kona Margrethe Gudny Knudtzon gikk oppå hverandre hele tiden.

Ut av det kom de i følge den glade trubadur mer glad i hverandre enn noen gang. Det er bakteppet bak Dag Ingebrigtsens nyeste singel Du er himmelen for meg. Nå blir det påskekos på Røros.

430% økning i passasjertallene

mandag, 11 april 2022, 15:32 av Tore Østby

Avinors offisielle statistikk for mars 2022, viser mer enn firedobling av antall passasjerer på flyruten mellom Røros og Oslo i forhold til året før. Den store forskjellen henger sammen med stor forskjell i smittevernstiltak som forsvant, men tallene er oppmuntrende for Widerøe, som nylig vant anbudet på å få fly Rørosruta fram til 31. oktober.

I mars 2022 reiste 1162 passasjerer med Widerøe via Røros lufthavn. I mars i fjor fløy 270 passasjerer med Air Leap. Widerøe tok over flyvningene 28. januar i år, etter at Air Leap innstilte flyvningene 24 januar, da de gikk i forhandlinger for å rekonstruere selskapet.

Førerkortbeslag etter promillekontroll (+)

søndag, 10 april 2022, 13:12 av Tore Østby

En bilfører er siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand, etter at UP gjennomførte promillekontroll på Fylkesvei 30 i Røros sentrum i dag. Personen blåste til over lovlig verdi på alkohol. Siktede er avhørt og erkjenner de faktiske forhold.

Den siktede samtykket til førerkortbeslag. Totalt 44 bilførere ble kontrollert. 43 av dem ble bare ønsket god tur videre av lovens håndhevere.

Rakk akkurat å få alt godkjent (+)

lørdag, 9 april 2022, 18:40 av Tore Østby

De siste årene har Midgard Eiendom og Beauty Eiendom bygd ut boliger i Oslo i stor stil. For tre dager kom kommunen med et midlertidig forbud mot tiltak som omfattes av småhusplanen, som nå skal revideres.

I dag ramlet den siste Rammetillatelsen på pulten til Frode Røste.

Det betyr blant annet at det som har sikret seg tomtearealer, for utbygging nå, blir tvunget til å legge sine planer på is en periode. I dag kom melding om at kommunen har godkjent det siste byggeprosjektet Midtgard eiendom har under utvikling. Daglig leder i Beauty Eiendom, som eier 90% av aksjene i Midgard Eiendom, Frode Røste, innrømmer å ha vært heldig. Midgard Eiendom har de siste 10 år bygget godt over 100 enheter i Oslo by innenfor småhusplanen. Dette vil få konsekvenser for et allerede tynt familieboligmarked.

– Mange utbyggere har kommet i beita nå. De har påtatt seg kostnader, og vil i en periode være ute av stand til å realisere sine planer og skape inntekter. Vi kom heldigvis i mål i tide, men nå må vi se på andre områder for utbygging. I Oslo er alt utsatt på ubestemt tid hva gjelder småhusplanen og de strenge reguleringene, sier Frode Røste til Rørosnytt.

Bakgrunnen for at det er full stopp i bygging innenfor Småhusplanen i Oslo, er et ønske om å tenke igjennom utbyggingsplanene videre. Trær, vegetasjon og småhusområdenes karakter, er verdier kommunen mener det er særlig viktig å ta vare på for fremtiden. Det pågående arbeidet med å revidere småhusplanen er iverksatt på bakgrunn av et politisk ønske om å ta bedre vare på disse kvalitetene i småhusområdene enn det som lar seg gjøre i tråd med gjeldende småhusplan. Nå skal det lages en ny småhusplan, og fram til den planen er klar, er det byggestopp.

Der blir fin utsikt fra loftet i Solveien 52.

Dette skjer samtidig med at det er stor boligmangel i hovedstaden, og det er ventet at prisene på boliger vil øke kraftig i tiden som kommer. Det betyr at de prosjektene som har fått sin godkjenning, trolig blir noe mer lønnsomme. Dette utjevnes noe av økte priser på byggevarer.

For Beauty Eiendom og Midgard Eiendom, betyr det et opphold i utbyggings aktiviteten i Oslo etter hvert. Vi har 20 enheter under bygging nå som ferdigstilles løpet av 2023. Etter dette må vi avvente på ny plan som blitt vedtatt.

– Vi vet jo ikke hvor lang tid dette vil ta, eller hvilke betingelser som vil gjelde når ny plan er klar. Det betyr at vi må se på andre områder, sier Frode Røste.

Skolene på Røros trenger ordentlige løsninger – ikke symbolpolitikk

lørdag, 9 april 2022, 13:43 av Tore Østby

Leserinnlegg av Ida Østby

Aller, aller først: Jeg synes det er bra at Høyres Rob Veldhuis igjen tar opp debatten om situasjonen på skolene på Røros. Dette er tross alt skoler jeg selv har gått på. Jeg ble født her i 2000, gikk på barnehage her fra 2003 til 2006 og fullførte tiende ved Røros Ungdomsskole i 2016. Så, når han snakker om gamle lærebøker og underfinansiering så vet jeg, i alle fall delvis, hva han snakker om.

Av Røros kommunes 5570~ innbyggere er det antageligvis nøyaktig 0 personer som synes at situasjonen er bra. Høyre foreslår å ta penger fra Biblioteksprosjektet også sette det inn i skolene, som om det på magisk vis kommer til å løse problemet. Det hadde antageligvis bidratt til å gjøre noen ting litt mer overkommelig, men det er ikke slik at det er Biblioteket plutselig har brakt skolesektoren inn i vansker. Jeg husker skolesektoren som underfinansiert når jeg gikk på skolen, og.

Noe av bildet er selvfølgelig at man har en desentralisert skolestruktur, men la det være helt tydelig: Hvis Røros Høyre bekymrer seg for forskjellsnorge så er ikke det å legge ned Brekkens utdanningstilbud eller Biblioteket løsninga. Å begynne med å sende seks år gamle unger på en timetur til Røros hver morgen er ikke bare en inhuman måte å drive utdanning på, det kommer og til å svekke elevene og bidra mye heftigere til dette forskjellsnorget!

Så, hva er løsningen?

Jo, for det første så har Norges rikeste aldri vært så rike. Etter åtte år med Norge styrt etter Høyre sine prinsipper og ideologi, med konsekvente skattekutt til de rikeste, så har det blitt slik at hver femte krone i Norge eies av den øverste 1%’enten. Dette skjer da samtidig som Høyres representanter påstår at vanlige folk bare må finne seg i å legge ned utdanningstilbuder og biblioteker. Og ved neste Stortingsvalg så trenger man ikke være synsk for å vite hva Røros Høyre kommer til å stå på stand for. I tilfelle du lurer: Lavere skatter til de rikeste, og som konsekvens, mindre penger til Røros kommune og enda mindre penger til skolene på Røros.

Dette er ikke veien å gå! Røros kommune og spesielt våre skoler og barnehager trenger mer penger.

Arbeiderpartiet holder nå på å øke skattene for de rike og senke dem for alle som tjener mindre enn 750.000 kroner i året. Det vil også på sikt frigjøre flere midler som vil bidra til å styrke kommuneøkonomien. I tillegg så innfører Jonas sin regjering et virkemiddel som Høyre selvfølgelig ikke ville støttet opp under: Et grunntilskudd til hver kommune på 500.000 kroner for hver grunnskole. Dette vil bidra i mye større grad til å styrke skolene og vil ha en mye mer ekte konsekvens enn å legge ned biblioteker for den enkle symbolpolitikken Røros Høyre fører.

Jeg forstår at det er lett å lese dette, og så tenke “men det løser ikke problemet i dag!”. Jeg kjenner selv på den følelsen, men virkeligheten er den at den uforsvarlige skattepolitikken Høyre har ført i åtte år har ledet oss til situasjonen vi i dag er i. Nå jobbes det på alle nivåer med å rette den opp, men i politikk tar ting dessverre tid. Det går likevel litt fortere når vi snakker om problemene og jobber for å løse dem, så ikke slutt å snakke om skolepolitikken på Røros!

Det er nettopp fordi at folk har jobbet, år etter år, for å gjøre skolesituasjonen bedre at det nå endelig føres politikk som kommer til å styrke skolene. Og, jo mer man jobber for det, jo fortere kommer man dit man ønsker å være. Til et Røros med en velfinansiert skole og til et Norge hvor vanlige folk heller enn bolighaier og spekulanter nyter fruktene av arbeidet som gjøres hver dag.

Ida Østby (Røros Arbeiderparti/NTL)

For ordens skyld: Ida Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

lørdag, 9 april 2022, 8:20 av Tore Østby

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.