Mange rørosinger deltar i Gausdal Maraton i helga

Årets Gausdal Maraton arrangeres helgen 13.-15. januar med start og mål på Astridbekken skisenter, Vestre Gausdal. 

Gausdal Maraton arrangeres av Gausdal Trekkhundklubb og er et løp i langdistanse/mellomdistanse hundekjøring som arrangeres i starten av januar hvert år. Tidligere har løpet hatt start og mål Skeikampen i Gausdal kommune, men de siste årene har start, mål og sjekkpunkt vært på Astridbekken skisenter i Gausdal Vestfjell. 

I år er det over ti rørosinger som stiller.

Ole Bekkos fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Novus

Ove Grytbak fra Femund Trekkhundklubb stiller i TeamGrytbak

Åsmund Snortheim fra Feund Trekkhundklubb stiller i Team Sirius.

Elin kjelsberg fra Femund Trekkhundklubb stiller i laget Bergstaden Kennel.

Marte Skancke fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Skarpsno.

Amund Kokkvoll fra klubben Rendalen stiller i laget Kokkvoll.

Niklas Rogne fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Niklas Rogne.

Klas Sommer fra Femund Trekkhundklubb stiller i lag GK Mushing.

Henrik Feragen stiller.

Fredrik Lindgren fra Femund Trekkhundklubb stiller i Team Novus.

Torje Olaussen fra Femund Trekkhundklubb stiller. 

Det startes i følgende klasser:

1. GM300, Åpen klasse (9 til 16 hunder ved start) 300 km. Det kjøres prolog frem til Sjekkpunkt i Espedalen, hvor tidtakingen starter. Videre til sjekkpunkt Vesleskag med 7 timers hvile+tidsutligning før det kjøres i mål.

2. GM200 til sjekkpunkt på Astridbekken med 5 timers hvile +tidsutligning.

3. GM150 km til sjekkpunkt Astridbekken med 5 timers hvile +tidsutligning

Eksterne eiere inn i Rørosnytt 

Tore og Tove Østby har solgt seg ut av Rørosnytt as. Inn på eiersiden kommer Beauty eiendom as, som vil satse på videreutvikling av Rørosnytt og produktporteføljen til Rørosbedriften. 

Tove og Tore Østby har siden oppstarten i 2014 hatt eierandel på om lag 58 prosent, mens Eirik Dalseg og Snekkervollen holding as har hatt resterende aksjer. Etter at Tove og Tore Østby forlot Rørosnytt våren 2022 har det vært sett på mulig andre eierkonstellasjoner i mediebedriften. 

Nå er aksjene solgt, og Beauty eiendom as kommer inn på eiersiden. Beauty eiendom er et aksjeselskap med base i Oslo, og driver med investeringer, boligbygging og eiendomsutvikling. De vil nå satse på å bidra til å løfte Rørosnytt videre etter mange endringer og en ny redaksjonell profil ble innført andre halvår i 2022. 

– Vi har et stor hjerte for Røros og synes Rørosnytt har tatt store steg i positiv retning det siste halvåret. Vi mener Rørosnytt har en viktig posisjon som utfordrer til de etablerte mediene, og at de har en viktig plass i mediebildet på Røros, sier Frode Røste, daglig leder i Beauty eiendom as. Røste er utflyttet rørosing, og har lenge hatt et ønske om at bedriften skal engasjere seg på Røros. 

– Vi er veldig glad for å få inn en seriøs aktør med et ønske om å bidra til videreutviklingen av Rørosnytt. Vi har store planer og mye spennende på gang, så at det kommer inn en kapitalsterk eier med visjoner og et stort hjerte for Røros ser vi på som ekstremt viktig, sier daglig leder i Rørosnytt Eirik Dalseg. 

Ildens språk i Falkbergetsalen

Tirsdag 17. januar har du muligheten til å se Åarjelhsaemien Teatere As og Turneteatret i Trøndelag: Allaq – dållen gïele i Falkbergetsalen.

– Allaq er en spektakulær historie om en nådeløs verden fylt av svik, mot og kjærlighet», forteller kulturhusleder Anne Linn V. Schärer, som oppfordrer folk til å få med seg denne forestillingen.

Allaq – dållen gïele er en forestilling flettet sammen av tre arktiske myter fra Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Sápmi.

Sjædtoegåetieeffekte dam arktiske eatnemem nåhkehte jïh naakenh tjuerieh sov jieledem tjeavadidh ihke jeatjebh edtjieh jieledh.

Allaq er laget av Cecilia Persson Gjestespill fra Åarjelhsaemien Teatere i samarbeid med Turnéteatret i Trøndelag.

Forestillingen benytter både sørsamisk og norsk på scenen. Begge språk tekstes.

– Drivhuseffekten utarmer den arktiske naturen og noen må ofres for at andre skal leve, står på nettsidene til Trøndelag teater

Somrene ble kalde og tørre. Fisken råtnet i garna og multene tørket på myrene. I mange år kom advarsel etter advarsel, men de nektet å se avgrunnen under føttene. Den arktiske solen brenner et sårbart landskap og tørker ut alt. Det finnes ikke en plante. Ikke et spor. Kun ørken, is og ild.

Folket sulter og man ser ingen annen utvei enn å lede folket til et annet sted. Det blir for vanskelig å ta med seg den gamle senile bestemoren som så vidt kan gå. De velger å etterlate henne alene. Allaq klarer ikke å reise i fra bestemoren. Hun blir igjen og bestemorens kunnskap og erfaring gir dem håp om å overleve. Og så møter hun den store brune bjørnen.

Giesieh jåaskoejin jïh gejhkie sjïdtin. Guelieh viermine mïetskin jïh laadtegh bïekerinie gajhkalostin. Gellie jaepieh vaatnoe vaatnoen minngesne bööti men dah nyöjhkin dam betnehts gïengelem vuejnedh juelkiej nuelesne. Noerhtebiejjie prååsehke eatnemem båalta jïh gaajhkem gajhkalostoe. Ij leah naan sjædtoe. Ij naan gïeje. Ajve saadtestahke, jïenge jïh dålle. Almetjh nealkoeh jïh ij naan jeatjah raeriem vuejnieh goh almetjidie jeatjah sæjjan stuvredh. Fer geerve sjædta dam båeries senijle aahkam meatan vaeltedh mij jallan maahta vaedtsedh. Dah veeljieh dam oktegh laehpedh. Allaq ij buektehth aahkeste vuelkedh. Dïhte baatsa jïh aahkan daajroe jïh dååjrehtimmie dejtie håhkoem vedtieh bïerkenidh. Jïh dle dom stoerre provne duvriem råaka.

Mijjieh tjåanghkan baerkieldibie golme arktiske mytah Alaskeste, Kalaallit Nunaatistie jïh Saepmeste. 

Involverte aktører:

Manuse/Manus: Cecilia Persson

Bïhkedæjja/Regissør: Peter Oskarsson

Hammodæjja jïh vaarjoeh / Scenograf og kostymedesign: Peter Holm

Musihke / Komponist: Frode Fjellheim

Tjoevke / Lysdesign: Per Sundin

Dorjejeh / Produsenter: Marte Grande Tachezy og Marianne Siljuberg

Inspisienter: Hilde Knedal Andersen og Mari Jarstein

Teknihkenåejvie / Teknisk leder: Geir Ola Brattaker

Teknihke / Teknisk: Steffen Solberg, Håvard Enes, Isak Anta Mihkkal Kvitfjell

Svïhtje jïh Dorjehtæjja / Koreograf og skuespiller: Camilla Therese Karlsen

Dorjehtæjjah / Skuespillere: Lene Cecilia Sparrok, Stein Bjørn, Trond Peter Stamsø Munch, Mary Sarre og Tore B. Granås

Gåarojeh / Kostymemakere: Berit Haltvik With og Leo Thörn

Maaske / Mask: Maren Togstad

Dekor og rekvisitt: Lars Daniel Hjelde, Håvard Enes, Jørgen Sellevold og Freydis Ravn

Jarkoestæjja daaroengïele – åarjelsaemiengïele / Oversetter norsk – sørsamisk: Sara Marja Magg

Jarkoestæjja sveerjengïele – daaroengïele / Oversetter svensk – norsk Ingeborg Eliassen

Darjojh / Produsert av: Åarjelhsaemien Teatere og Turneteateret i Trøndelag.

Ole Peder Sjøvold er ny rådgiver i RørosBanken

Ole Peder Sjøvold (40) er ansatt som kunderådgiver i RørosBanken, og har nå tiltrådt stillingen. 

Brekkingen Sjøvold skal hovedsakelig jobbe med forsikring. 

— Jeg har en delt stilling mellom personmarked og bedriftsmarked. I tillegg er planen at jeg, på sikt, skal jobbe med kreditt på personmarked, forteller han. 

Lang fartstid

Sjøvold – som er bosatt i Gjøsvika med samboer og to barn – har allerede lang fartstid innenfor RørosBanken. 

—  Jeg startet her i 2008 og kom da fra Gjensidige, hvor jeg hadde jobbet med forsikring siden 2005. 

Sjøvold arbeidet hovedsakelig med forsikring i RørosBanken, frem til 2013. 

I 2013 pensjonerte de daværende Aktiv-eiendomsmeglerne i Kjerkgata seg, og Sjøvold flyttet seg et steinkast unna RørosBanken. 

— Da tok jeg en bachelor i eiendomsmegling, og jobbet på Aktiv frem til 2021. Så jeg har vært involvert med banken og Aktiv lenge, forklarer han.  

Glad for å komme tilbake 

Ole Peder Sjøvold forteller at han ønsket seg tilbake til banken.  

— Har alltid trivdes veldig godt i RørosBanken. Jeg liker arbeidsmiljøet og det banken står for, bekrefter han. 

Sjøvold kjenner til mange av både kunder og ansatte, og ser lyst på det å komme tilbake. 

— Selv om jeg ikke har jobbet her siden 2013, så føles det ikke ut som jeg har vært borte så lenge. Selv om det er noen nye fjes her så kjenner jeg til de fleste. Synes det er en kjempebra gjeng som er her nå; en god blanding i bakgrunn og alder. 

Savnet kundekontakten

Sjøvold, som gjerne blir beskrevet som en sosial fyr av kolleger, forteller at han også har savnet kundekontakten. 

— Å snakke med kunder er det jeg har drevet med hele min arbeidskarriere, og jeg har savnet den kundekontakten vi har i banken, sier 40-åringen. 

Forsikringsrådgiveren medgir at det har skjedd mye i bankverdenen siden sist han var her.  

— Det har skjedd mye i måten man driver bank på, spesielt når det kommer til kundekontakt. Nå har man mye mer kontakt med kundene på telefon og mail, men det at det fortsatt er åpent for å komme innom banken tror jeg betyr mye for mange, avslutter han.

Foretaksendringer

Se foretaksendringer fra den siste tiden.

Flere foretak har gjort styreendringer.

Ren Røros El-service

Styrets leder: Gard Erik Sandbakken. Styremedlem, Frode Beien, Tobias Greni, Sondre Prøsch.

Røros Bilskade

Styrets leder, Per Martin Haugen. Styremedlemmer: Hans Morten Haugen, Jan Elven, Sebastian Sæthern.

Røros produkter eiendom AS

Styrets leder, Siri Fürst. Nestleder, Rolf Håvard Sellesbakk. Styremedlem, May Kristin Knutsen.

Røroshytta AS

Styrets leder, Stine Røsand. Styremedlem, Nils Sund, Karl Arne Sjo Jespersen.

Variert program på Storstuggu

Programmet for Storstuggu våren 2023 har kommet i postkassene, og kulturhusleder Anne Linn Vingelsgaard Schärer lover en spennende sesong.

Det er et omfattende og variert kulturhusprogram som venter oss denne våren. Både innen film, teater og musikk er det både mye nytt og en del vi kjenner til fra før. 

Noe for hele familien

Noe som er nytt for året, og som det arbeides med at skal bli en årlig begivenhet, er Røros Barnefestival, som foregår på Storstuggu i april.

– Det er alltid veldig gøy å ha noe som skjer for barna, så når Røros Konserter arrangerer Røros Barnefestival så er det helt perfekt for oss, sier Anne Linn. 

For Storstuggu er det viktig å tenke på alle målgrupper, og også ha forestillinger for barn, forklarer Vingelsgaard Schärer, og sier at de blant annet har en familieforestilling med “The magic of Alexx Alexxander i mars og teatereventyret Bølgebrus med Riksteatret i mai. I tillegg lover hun et godt kinotilbud for alle aldre. 

På spørsmål om hva hun selv gleder seg mest til på vårens program, sier Anne Linn at hun generelt gleder seg til teaterforestillingene, og at om hun skulle velge en, måtte det nok vært Allaq – dållen gïele med Turneteatret i Trøndelag.

– Den oppfordrer jeg folk til å dra å se, for det tror jeg er både en sterk og fin forestilling med mye flinke folk, sier Anne Linn.

Allaq – dållen gïele, Ildens språk er en forestilling flettet sammen av tre arktiske myter fra Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Sápmi, med musikk av Frode Fjellheim.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rasmus og verdens beste band spiller på Røros Barnefestival. Foto: Endre Forbord

Publikumsfavoritter

Vingelsgaard Schärer tror at årets russerevy og Proletarteatrets An-Magritt med de lokale skuespillerne Jo Bjørner Haugom og Axel Barø Aasen vil bli blant de store publikumsfavorittene på vårens program. 

Blant vårens musikalske tilbud  er det i tillegg til Vinterfestspill i Bergstaden og Bergstadkorets Vinterfestival, flere spennende konserter på programmet, fra Hildegunn Øiseth & Quintus: Balderdash til Tre Små Kinesere.

– Vi har også en del bra konserter, blant annet vil jeg trekke fram Stuggujazz med Silje Nergaard, også har vi Hellbillies og Beist fra Røros Konserter, sier Anne Linn. 

Anne linn forklarer at de prøver å lage et så variert program som mulig, for å treffe alle målgrupper. Allerede i januar er det duket for publikumsfavorittene An-Magritt og russerevyen Ryktet går.  

– Jeg tror at folk er veldig klar for å komme seg ut igjen, og jeg tror virkelig det blir en spennende kulturvår 

Jo Bjørner Haugom og Axel Barø Aasen spiller i Proletarteaterets forestilling An-Magritt.. Foto: Finn O. Fosmo

Godt og jevnt boligmarked i 2022

Også i 2023 forventer daglig leder og eiendomsmegler ved Aktiv i Fjellregionen, Tommy Nyrud, et stabilt boligmarked i Røros kommune. 

I 2022 ble det solgt 86 boliger/leiligheter og 32 hytter i Røros kommune. Den dyreste boligeiendommen gikk for 5.550.000 mens den dyreste fritidseiendommen gikk for 4.700.000.

I 2022 ble det solgt 86 boliger/leiligheter i Røros kommune med en snittpris på 2.7 millioner, mens det ble solgt 80 boliger med en snittpris på 2.8 millioner i 2021. Dette vitner om et stabilt marked, forteller Nyrud. 

Videre forklarer han at det ofte er greit å se på omløpshastigheten ved boligsalg, som er tiden det tar fra boligen blir lagt ut for salg til den blir solgt. I 2021 så var omløpshastigheten på 62 dager i snitt, og i 2022 var det 51 dager. Snittet gikk litt ned, selv om prisen var 100.000 lavere i snitt. Nyrud sier at begge tallene vitner om et godt og velfungerende boligmarked. 

Fritidsmarkedet

Tommy forklarer at man merker større endringer innen fritidsmarkedet.

I 2021 ble det solgt 41 hytter i Røros kommune med en snittpris på så godt som 1.8 millioner og en gjennomsnittlig omløpshastighet på 42 dager. I 2022 ble det solgt 32 hytter, med en snittpris på 2.050.000 og en omløpshastighet på 75 dager. 

– Når vi fikk nedstenging i mars i 2020 så ble fritidsmarkedet helt dødt i halvannen måned, men når vi kom til mai så begynte folk å tenke på hva de skulle gjøre til sommeren når alt er stengt ned, og da skulle alle ha hytte. Defor var 2020 preget av at vi solgte alt mulig. Ting som hadde ligget ute i flere år gikk unna, fordi alle plutselig skulle ha noe, sier Tommy, – Og det fortsatte et stykke ut i 2021.

Nyrud forklarer at hytteeiere vanligvis er ute etter eiendommer med moderne fasiliteter, men at kravene til hytter ble senket under pandemien. Nå begynner ting å komme tilbake til normalen. 

– I 2022 er vi mer tilbake til et normalt marked der den jevne hyttekjøper er kravstor og skal ha fasiliteter på plass, og da stiger snittprisen fordi det omsettes ikke så mange av de enklere hyttene som det gjorde i 2020 og 2021, sier Nyrud. 

Tross kostnader går kommunen i pluss

Analyser utført av Telemarksforskning viser at kommunen tjener på hyttebygging, kostnader tatt i betraktning. – Alle fritidsboliger betaler avgift for renovasjon, feiing, tilsyn, gebyrer og lignende, så her har ikke kommunen kostnader, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Kommuneregnskapet går med andre ord i pluss, og samfunnsregnskapet like så.

Analysene til Telemarksforskning viser at hyttebygging gir netto gevinst for lokalsamfunnet selv når det ikke er eiendomsskatt på hytter, når man ser på hva som tilføres lokalsamfunnet i form av handel, kjøp av tjenester og så videre.

En kommunaløkonomisk analyse vil vise underskudd i dette tilfellet, skriv er forskerne. Men med eiendomsskatt på hytter, slik Røros kommune har, vil gevinsten for lokalsamfunnet øke ytterligere da den kommunaløkonomiske analysen vil vise overskudd. Dette bekrefter kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

Det vi kan si er at fritidsboliger tilknyttet kommunalt vann og avløp betaler kommunale avgifter for det. Fritidsboliger med egne vannkilder og egne løsninger for avløp betaler utgifter tilknyttet dette selv. Alle fritidsboliger betaler avgift for renovasjon og feiing og tilsyn. Alle må betale gebyr for søknadspliktige tiltak. Det som er nevnt her er selvkostområder som finansieres av kommunale avgifter og gebyrer, altså ikke av skatteinntekter. Sånn sett har ikke kommunen noen utgifter på det kommunale regnskapet for disse tjenestene, forklarer Jensås.

Det er feil at hyttebygging er et tapsprosjekt, sier Knut Løyland hos Telemarksforskning.

Lokalsamfunnsanalysen tyder på at hyttebygging gir netto gevinst, selv uten eiendomsskatt på hytter, mens den kommunaløkonomiske analysen tyder på underskudd hvis kommunene ikke benytter seg av sin rett til å skrive ut eiendomsskatt, forklarer han.

En ekstra hytte eid av person som ikke er bosatt i kommunen, i gjennomsnitt vil øke de private bruttoinntektene i kommunen med ca. 9000 kroner. Dette vil igjen føre til at kommunen får inntekter på ca. 900 kroner fra sine lokale innbyggere, gjennom økt inntekt- og formuesskatt. Beregningene som presenteres er gjennomsnittsberegninger for Norge og er således ikke egnet som grunnlag for beregninger i enkeltkommuner, understreker Løyland.