Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Sentraladministrasjon for 57 millioner

av

Røros kommune oppnådde et mindreforbruk på ca 3 millioner i Sentraladministrasjonen for 2022, med et samlet beløp på rundt 57 millioner, mot et budsjett på 60 millioner kroner. Dette til tross for store kostnader og utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen. Selv med store ressurser investert i prosjektet, klarte administrasjonen å holde kostnadene lavere enn budsjettert, og dette er hovedårsaken til det positive regnskapsavviket.

Det skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.

En annen faktor som bidro til mindreforbruket var en mindre utbetaling av konsesjonskraftinntekter for 2021, som ble inntektsført på Sentraladministrasjonens budsjett for 2022. Disse inntektene betraktes som tilfeldige, da Røros kommune normalt ikke mottar faste konsesjonskraftinntekter. Likevel har kommunen initiert en utredning av mulighetene for å sikre fast tilgang til slike inntekter i fremtiden.

De største negative avvikene i rammeområdet finnes innenfor postene for politisk ledelse og felleskostnader. Samlet sett hadde politisk ledelse et merforbruk på omtrent 700 000 kroner, som skyldes en kombinasjon av møtegodtgjørelser, reisekostnader og generelle driftsutgifter som abonnementer og lignende. Felleskostnader hadde et avvik på ca. 857 000 kroner, hovedsakelig på grunn av dyrere forsikringer enn forventet (189 000 kroner), utgifter til stillingsannonser og markedsføring (140 000 kroner), samt generell prisøkning på forbruksmateriell og tjenester.

Budsjettet for felleskostnader er spesielt utfordrende å planlegge, da det omfatter tilfeldige kostnader som ikke naturlig kan tilskrives en spesifikk virksomhet. Prisendringer på varer og tjenester som følge av den ustabile verdensøkonomien, samt uforutsette utfordringer gjennom året, gjør det vanskelig å fastsette et budsjett som tilstrekkelig dekker slike variable utgifter i Sentraladministrasjonen.

– Det bør være et overordnet mål å øke budsjettposten for felleskostnader til et nivå som er tilstrekkelig for å takle uforutsette utfordringer som påløper administrasjonen, skriver kommunedirektøren i årsmeldingen.

Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.

Trondheim blir vertskapsby for Norwegian Travel Workshop 2024

av

Det er nå 10 år siden NTW ble arrangert på Røros, som ble omtalt som tidenes beste arrangement den gangen. Neste års store reiselivsarrangement finner sted i Trondheim, som har ventet på å ønske velkommen i flere år.

I en pressemelding skriver Visit Trondheim og Visit Norway at de er stolte over å kunne annonsere at reiselivsarrangementet Norwegian Travel Workshop finner sted i Trondheim neste år.

– Dette er stor prestisje for Trondheim og Trøndelag, og vi er glade for å kunne være vertskap for en av de største og viktigste begivenhetene i norsk reiseliv, sier reiselivssjef og leder i Visit Trondheim, Kirsten Schultz.

Lokalmat fra hele regionen
Norwegian Travel Workshop er den største årlige samlingen av norske reiselivsbedrifter, og tiltrekker seg deltakere fra hele verden. Å være vertskap for en så viktig begivenhet for norsk reiseliv vil gi Trondheim og regionen en unik mulighet til å presentere seg for en global reiselivsbransje.

– Som vertskap vil vi sammen med regionen ha muligheten til å vise frem sin mangfoldige kultur, historie og natur. De siste årene har også Trondheim og Trøndelag ikke minst blitt en turistdestinasjon for kulinariske opplevelser basert på lokalmat, ledet an av restaurantene i Trondheim og blant annet matprodusenter på kysten, Den Gyldne Omvei og Røros, sier Schultz.

– Arrangementet gir regionen en mulighet til å tiltrekke oss flere internasjonale turister og øke synligheten til regionen som attraktiv opplevelsesregion.

Neste år blir spesielt godt planlagt
Arrangementet er alltid godt planlagt av flinke nasjonale og lokale arrangører, men akkurat 2024 blir spesielt godt planlagt. Trondheim sto nemlig klare med fullt arrangement i mars 2020, men bare et par uker før åpningsseremonien skulle finne sted kom Covid-19 innover landegrensene og satte en stopper for både sosiale samlinger og internasjonalt samarbeid.

– Vi har gledet oss siden før pandemien til å få vise fram alt hva Trondheim og vår region har å by på, sier Schultz.

– Og de siste årene har det kommet mange nye muligheter til byen og regionen.

Svært viktig for norsk reiseliv
Årets workshop fant sted i Oslo og tiltrakk seg over 350 internasjonale turoperatører.

– Arrangementet er svært viktig for norsk reiseliv, og gir tilbydere fra hele Norge muligheten til å snakke med reiselivsoperatører fra hele verden. Vi ser at interessen for Norge som turistdestinasjon bare øker og øker, så arrangementet blir også neste år en veldig viktig møteplass for reiselivsnæringen, sier Innovasjon Norges reiselivsdirektør Aase Marthe Horrigmo.

NTW er en årlig begivenhet organisert av Innovasjon Norge og en eller flere lokale destinasjonsselskaper, og arrangementet fungerer som en salgs- og nettverksplattform for reiselivsbransjen. Den inkluderer forhåndsbookede en-til-en møter mellom norske turismebedrifter og turoperatører fra hele verden. 

Ordføreren svarer Per Arne Gjelsvik angående Helseplattformen

av

I et åpent brev fra kommunestyrerepresentant Per Arne Gjelsvik (V) til ordfører Isak Veierud Busch (AP), spurte han om status for innføringen av Helseplattformen i Røros kommune. Her kommer svaret fra ordføreren:

(Se link til det opprinnelige brevet nederst i saken)

Oppstarten med behovet for ny løsning startet i 2012, og etter dette har det være lange prosesser der kommunene har vært tett involvert. I forbindelse med forberedende aktiviteter, og etter hvert arbeidet med kravspekken, så var det 500 fageksperter inne, fra både spesialist- og primærhelsetjeneste inkl. fra 23 kommuner. Det er dette alle kommuner også etter hvert og blant annet har hatt som grunnlag i sine vurderinger. Prosessen har altså pågått i 10 år i utallige omganger og vurderinger, der det også ble avklart at dette skulle bli et AS. Det gir oss andre muligheter for å påvirke og ta ansvar for innhold og bruk og videreutvikling av systemet, på en helt annen måte enn i et ordinært kunde-leverandør-forhold

Saken har vært behandlet i Røros kommunestyre flere ganger, i tråd med de behov det var for vedtak, bl.a. vedtak om utløsning av opsjon, og senere vedtak om inngåelse av samarbeids- og tjenesteavtale og kjøp av 31 aksjer. Jeg viser spesifikt til sak 13/21

Aksjene ble kjøpt etter/i tråd med vedtaket i kommunestyret, praktisk talt i 2022. HP vil derfor komme inn i eiermeldingen for 2022. Den er altså ikke utelatt, men forberedt inn slik eierpolitikken sier. Den ligger klar!

I tillegg har HP vært behandlet i forbindelse med budsjett- og økonomiplan. Både driftsmidler og investeringsmidler er behandlet og vedtatt, både for 2022 og 2023

Helseplattformen er et svært system og i betydelig grad også et endringsprosjekt. Per i dag har 5% av Helse midts innbyggere har tatt løsningen i bruk, og 18% har startet forberedende aktiviteter. I disse dager skal også Ålesund starte opp.  

Målsetningen står fast: Én innbygger – én journal. 

I rapporten fra Helsepersonellkommisjonen pekes det også på samhandling mellom foretak og kommuner i et felles journalsystem der innbygger har en journal å forholde seg til.

Med tanke på hvor mye som sies og skrives om Helseplattformen tenker jeg det er bra at riksrevisjonen nå skal gjennomføre en granskning. Da vil vi få et klarere bilde på de faktiske forhold av en uavhengig part, som helt sikkert vil bidra til en bedre felles virkelighetsforståelse. Ulike regjeringer har tilført mange millioner til dette nasjonale satsingsprosjektet i HelseMidt- området, så det er naturlig at det ønskes en grundig gjennomgang. 

Jeg tror alle kan være enige om at den situasjonen som beskrives ved St. Olavs ikke er god. Og det er av stor viktighet at de utfordringene de har med HP løses.  Også i vår kommune har vi noen utfordringer med systemet, men ikke i nærheten av det som tilsynelatende er tilfellet hos St. Olav.

Jeg deler ikke Gjelsviks oppfatning om at ledelsen i Røros kommune er «blind» for de utfordringene som fortsatt ligger i HP.  Det er jevnlig kontakt mellom HP og kommunen, der kommunen melder tilbake om hva som ikke fungerer tilfredsstillende. Personlig tror jeg det faktisk er en hensiktsmessig måte å gjøre det på – nettopp å ta det opp direkte med de som leverer systemet så problemer kan løses. 

I orienteringer til kommunestyret og formannskapet fra kommunedirektøren har det også vært åpenhet om utfordringer knyttet til løsningen, og i forbindelse med den såkalte «brev-saken» ble formannskapet orientert umiddelbart, i tillegg til at det ble lagt ut informasjon på nettsidene – som også media fanget opp. Men det kan ikke være slik at kommunedirektøren må rapportere løpende tilbake til kommunestyret på feil og mangler ved IT-systemer (som helt sikkert dukker opp daglig) i de 240 ulike systemene Røros kommune har. 

1) Kravspekken ble laget i fellesskap mellom kommuner (primærhelsetjenesten) og Helse-Midt (spesialisthelsetjenesten) i en omfattende prosess, som undervegs involverte ca. 500 fageksperter fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten inkl. 23 kommuner. Det er dette kommunen har hatt som grunnlag i sine vurderinger. 

2) Røros kommune gjennom hele prosessen siden 12.11 gjennomført opplæringstiltak sammen med Helseplattformen uten at det har kostet noe ekstra. Antall saker meldt pr 14/4 var 319 hvorav 281 er status løst. Dette er altså «saker» meldt. Det er både konkrete småting som rettes med det samme, og det er funksjonalitet som rettes opp. Det må skilles mellom saker som er meldt inn, brukerfeil og direkte avvik som kommunen har registret. Noe er komplekst mens noe lar seg enkelt løse. Av direkte avvik fra 12/11 til i dag er det registret 5 avvik som er knyttet opp til feil i HP. Dette er ikke et økende tall fra de forrige systemene kommunen brukte. Ellers vil jeg også vise til oversikt over åpne og lukkede avvik i kommunedirektørens rapportering på internkontroll i forbindelse med års- og tertialrapporter.

Røros har de samme arenaene å ta opp saker som de andre 8 kommunene som har tatt i bruk løsningen. Dette er strukturerte møtearenaer sammen med HP, og Røros kommune tar selvsagt opp det som ikke fungere godt nok. I hovedsak er dette ganske likt kommunene imellom, og de fleste er felles problemstillinger. Et eksempel på en slik felles sak er integrasjon og standardisering av faktureringssystem og bedre funksjonalitet for HDO, fysio og TFF.  En annen bekymring er om ressurser fra HP i for stor grad sluses inn til St Olav, dette må vi følge nøye med på og gi uttrykk for på de riktige arenaene

3) Det løpende ansvaret for arbeidstagere og hvilke verktøy de bruker for å løse sine arbeidsoppgaver er kommunedirektørens ansvar. Røros kommune har som nevnt 240 ulike digitale verktøy. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, for ordføreren å ha førstehånds kompetanse og erfaring med bruk av alle disse. Helseplattformen som system er nå brukt i ca. 5 måneder, og jeg mener det er for tidlig å konkludere med noe nå.   

Ledelsen i virksomhetene mottar også det de opplever som meget nyttige tilbakemeldinger fra medlemsmøter som blant annet Fagforbundet og NSF gjennomfører. Trenden i tilbakemeldingene er at det fortsatt er noen som synes dette er en krevende endring, men at det generelt er en positiv utvikling over tid. Noen framhever også at dette gir bedre tverrfaglig samhandling. De kommer også med gode innspill til hva som må forbedres, til videre opplæring og andre utfordringer som da meldes opp og eventuelt tas videre i møter med HP om dette ikke er noe som kan løses internt. 

4) De jevnlige statusmøtene (hver 14. dag) mellom ledelse inkl. prosjektledelse og tillitsvalgte er en sentral del i løpende evaluering av løsningen. I tillegg har Fagforbundet og NSF medlemsmøter som følger situasjonen. Ledelsen får tilbakemeldinger i etterkant av disse møtene som er svært verdifulle i denne sammenheng og som også er bidrag til å sette inn ev nye eller endrede tiltak med f.eks. opplæring eller andre forhold. Jeg mener det vil være naturlig med en helhetlig, overordnet evaluering etter hvert, der ansattes opplevelse selvsagt skal komme frem, men jeg mener det er for tidlig i løpet etter kun 5 måneder. 

5) Det er fristende å stille spørsmål om hva det er som stoppes, og hvor det i så fall stoppes? Ingen medarbeidere i Røros kommune har munnkurv. Røros kommune har godt etablerte arenaer sammen med tillitsvalgte som brukes aktivt også i forbindelse med innføring av Helseplattformen. Saken står som fast punkt på agendaen i SU (Samarbeidsutvalg med hovedtillitsvalgte der også hovedverneombudet deltar), møter hver 14. dag med NSF og Fagforbundet som spesifikt går på å fange opp innspill fra brukerne), i tillegg til den jevnlige dialogen lederne har med sine medarbeidere. Alle virksomheter i Røros kommune har også arbeidsmiljøgrupper som består av leder, verneombud og tillitsvalgt. Dette er gode arenaer for å ta opp ulike temaer. 

6) Ingen får krav om å være en slags prøvekanin. Det er laget en fastlegemodul som allerede er tatt i bruk i Trondheim og på legevakt der, men videre utrulling av den ble stoppet fra HP fordi den ikke var god nok, og det ble godt mottatt også hos oss. I forkant av dette var det tett kommunikasjon med HP, og også legene og legekontoret hos oss. Dette var en riktig og nødvendig beslutning. 

Drift er kommunedirektørens ansvar. Dialogen med legekontoret er god, også legene spesifikt inkl. HTV for legeforeningen, om fastlegeløsningen. Jeg forutsetter den også vil være det videre prosessen når kommunen på et tidspunkt er klare for å ta i bruk en forbedret versjon – som ikke blir lansert før den er vurdert som konkurransedyktig. Når fastlegemodulen er tatt i bruk, har vi mulighet til å på sikt få full effekt av at vi har gjennomgående journalsystem for primær- spesialist- og fastlegetjenestene. Vår kommuneoverlege sitter også i en faggruppe for fastlegene i HP, på vegne av kommunene. 

7) Dette er utdypende beskrevet i saksframlegget til sak 13/21 i kommunestyrepapirene for møtet den 25.03.2021, der to scenarier er omtalt, enten å ta i bruk Helseplattformen, eller å fortsette på det som da var dagens EPJ-løsninger. Oppsummeringer og risikoer ved begge scenariene er godt beskrevet. Jeg vil også nevne at fysioterapeuttjenesten anskaffet et nytt journalsystem i underkant av 2 år før innføring av Helseplattformen, fordi det systemet de brukte sammen med pleie- og omsorgstjenesten ikke tilfredsstilte deres krav til løsning.

8) Investeringsbeløpet er politisk behandlet og innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Investeringsbeløp påvirkes ikke av antall kommuner, jf samarbeidsavtalens bilag som omhandler økonomi. Det som ligger til grunn, er at verken dagens eiere eller fremtidige opsjonsaktører vil måtte dekke investeringskostnadene for aktører som velger å ikke ta del i Helseplattformen.

Om statlige lån skulle bli omgjort til tilskudd, vil kostnaden til aktørene låneopptaket er relevant for, reduseres tilsvarende, da Helseplattformen er et selskap som ikke skal opparbeide egenkapital eller utbetale utbytte. Drifta må også tilpasses til enhver tid omfanget av kommuner, og dette er noe som følges nøye av både styre og administrasjon i HP. men som også vi som eiere må følge tett med på, og som i sin tur er tema for faglige eiermøter og generalforsamling. Rammer for drift er lagt i tjenesteavtalen.

Når det gjelder «skroting» HP vil den økonomiske konsekvensen være avhengig av bakgrunnen for dette. (Dette blir imidlertid litt hypotetisk, da det er bekreftet flere ganger fra både Helse- Midt, statsråd m.fl at HP har kommet for å bli, og at det nå handler om å rette feil og å forbedre systemet). Om HP som selskap av en eller annen grunn skulle bli nedlagt eller på annen måte skulle opphøre, vil det være naturlig å se for seg at Røros vil få tilbakebetalt sin respektive andel av «boet» etter at selskapets forpliktelser er gjort opp. Det er umulig å beregne hvordan dette vil se ut rent tallmessig. Restbeløpet som er aktivert i vår balanse vil deretter måtte føres bort, og tas som kostnad i det året det gjøres. Den største kostnaden vil være knyttet til at man da må starte helt på nytt, med kravspesifikasjoner, anbud, anskaffelse og innføring av nye systemer. Det finnes ingen alternativer til HP i dag, som kan dekke alle nødvendige tjenesteområder. Kostnaden knyttet til dette er også umulig å beregne nå, men det er ingen grunn til å tro at en ny innføring av flere systemer i helse- og omsorgstjenestene til erstatning for HP vil være rimeligere enn det innføringsløpet som nå er kjørt med HP. Dette ble også vurdert i den tidligere nevnte saken i KST 13/21 om inngåelse av samarbeidsavtale/tjenesteavtale.

Om Røros ensidig sier opp sin avtale med HP, vil det helt sikkert ha betydelige økonomiske konsekvenser for oss da dette vil være et brudd på eieravtale.

9) Hovedpoenget er at den kommunale samarbeidsavtalen samt driften av den faglige beslutningsstrukturen og arbeidet opp mot samarbeidsrådet med de funksjonene som ellers er nevnt i avtalen legger opp til at kommunene samarbeider godt, og det er bra! Vi må ikke avgi ressurser til dette kommunale sekretariatet, det er feil, denne avtalen er frivillig. Men en samarbeidsavtale er bra fordi vi da kan koordinere oss – på sammen måten som sikkert helseforetakene vil gjøre det, på sin side. Kommunal samarbeidsavtale var ellers også et punkt i kommunedirektøren sin orientering i kommunestyret før jul. Det er samtidig viktig å understreke at dette er et arbeid som på ingen måte er sluttført, men er i prosess i Samarbeidsrådet for opsjonskommuner. 

10) Ja. 

Isak V Busch, ordfører.

Her kan du lese brevet fra Per Arne Gjelsvik (V): Helseplattformen, hva er status?

Utbetalte en kvart million til sin mor

av

I kontrollkomiteens gjennomgang med hovedstyret i Røros IL, 26.  mars, kommer det frem hvorfor regnskapet til idrettslaget ikke er godkjent.

Kostnader og utbetalinger i et stort omfang er ikke utført i henhold til klubbens økonomihåndbok, og derfor ikke godkjent. Det er også stor usikkerhet rundt mellomfinansieringen av Øra-prosjektet. Videre er det usikkerhet rundt fordelingen av kostnader knyttet til blant annet lønnskostnader for fotballgruppa og strømanlegget. Dette kommer frem av et dokument som er publisert på Røros IL sine hjemmesider.

Lønn til sin egen mor
Det har kommet fram at det er store lønnskostnader knyttet til bobilparkering, og det er en vesentlig økning i budsjettet for neste år. I tillegg har daværende styrelederen godkjent lønn på 244 000,- kroner for sin mor, for 1220 timer arbeid. Timene er sendt inn og godkjent av styrelederen selv, men er ikke spesifisert. Det er også fakturaer på varekjøp som er gjort av samme person som har blitt godkjent.

– Drift av Øra og bobilparkeringen i 2022, har vært en av de mest kompliserte årene å drifte. Det har vært høyt aktivitetsnivå på Øra innenfor både organisert idrett, egenorganisert aktivitet, utleie til flere arrangement og bobilparkeringen. Det har vært en periode vi som idrettslag ikke har hatt erfaring med fra tidligere, så det har vært viktig å ha en voksen person som kunne følge opp bobilparkeringen og Øra generelt, sier tidligere styreleder i Røros IL Vidar Kojan Grind. 

– Astri har tatt stort ansvar, i tillegg til å vist stort engasjement og fleksibilitet. Særlig i 2022. Hun har jobbet selvstendig og vi har kun fått positive tilbakemeldinger på jobben hun har gjennomført, sier han.

– Men kritikken fra kontrollkomiteen går vel på din relasjon til henne, har du noen kommentar til det?

– Uansett hvem som hadde jobbet der, så hadde denne utgiften vært nødvendig for at området skulle fremstå attraktivt, for all slags aktivitet. I tillegg til å ivareta en viktig inntektskilde. Vi har løst ting etter beste evne gitt den situasjonen vi har vært i. Idrettslaget har også vært uten daglig leder i nesten et år, noe som selvsagt har påvirket driften av hele idrettslaget. Jeg og styre får ta selvkritikk på løsningen, og bistå med å videreutvikle driftsmodell ytterligere ut fra erfaringer vi har gjort oss, sier Grind.

Øra-prosjektet
En annen bekymring som har blitt påpekt, er usikkerheten rundt mellomfinansieringen av Øra-prosjektet. Kontrollkomiteen har påpekt at det i protokollen fra august refereres til et ekstraordinært årsmøte som ikke ble gjennomført. 30. januar ble første møte med kontrollkomiteen, styreleder og ny daglig leder gjennomført. Her ble usikkerheten til kontrollkomiteen belyst, og diskutert. Senere, i et digitalt styremøte den 16. februar, ble det forklart hvorfor det ikke ble behov for årsmøte, men vedtaket er uklart. Dette har skapt usikkerhet rundt hvordan dette vil påvirke regnskapet og budsjettet til klubben, skriver kontrollkomiteen.

– Idrettslaget har i perioden 2019 – 2022 et forventet overskudd på over 2,3 millioner. Her er det viktig å gjenta at det er deler av bobiloverskuddet som benyttes til realisering av Øra-prosjektet, i tillegg til at det bidrar godt til generell drift av idrettslaget. Beregnet omsetning på bobilparkeringene under Martnan 2023 er over 380 000,-. En inntekt vi dessverre gikk glipp av i 2022, sier Grind.

Usikkerhet rundt fordeling av kostnader
Kontrollkomiteen har også påpekt usikkerhet i fordelingene av kostnader mellom hovedlaget og gruppene, inkludert lønnskostnader fotballgruppa og strømkostnader knyttet til anlegget.

– Kostnadsfordeling mellom bobilparkering og organisert aktivitet har vært uklar, da det ikke har vært definert noen modell for fordeling. Vi har også mistet historikken da vi ikke har hatt kontinuitet i daglig leder stillingen de siste årene, sier Grind.

Deler av området brukes både til bobil og organisert aktivitet. Noen av de større kostnader er strøm, vann og kloakk.

– Noe som gjør det mer komplisert, er at det også i tillegg til dette, tilrettelegges for egenorganisert aktivitet. Med mål om at dette skal bidra til større rekruttering og inkludering. Vi har startet jobben med å lage en modell for kostnadsfordeling. Her har blant annet Revisorkonsult bidratt i arbeidet. Her er det også viktig at idrettslaget jobber sammen som et godt lag, slik at aktivitetstilbudet favner flest mulig, med stor idrettsglede. Om det viser seg at kostnadene er feil fordelt, så må dette selvfølgelig rettes opp i, sier Grind.

– Så er det viktig at vi tar vare på gleden med å stille som frivillig. Det er frivillige som gjør at vi har hatt så stor aktivitet igjennom mange år, sier Grind.

Oppretter sak
I følge Arbeidets Rett har Politiet opprettet sak etter det kontrollutvalget i Røros IL avdekket i forbindelse med godkjenning av årsregnskapet.

– Det er opprettet en sak av politiet, og det er på grunn av ting som kontrollkomiteen har avdekket, opplyser nåværende styreleder i Røros IL, Kjetil Reinskou til Arbeidets Rett.

– Det er ikke nåværende styre som har anmeldt saken, så jeg har ikke inngående kjennskap til ting. Vi konstaterer at det er ting som ligger der, og det er positivt at det er en tredjepart som får avdekket de faktiske forhold, sier Reinskou til Arbeidets Rett.

Øyvind Unsgård, avsnittsleder ved Røros politistasjon, bekrefter at de har opprettet en sak, men har ingen kommentarer utover det på nåværende tidspunkt.

Funn av høye metallkonsentrasjoner i elva Orva knyttet til Nordgruvefeltet

av

Nordgruvefeltets kobbergruver, som har vært i drift fra 1657 til 1977, har forårsaket store miljøproblemer i området. Metall- og sulfidholdig gruveavfall er spredt i området, og forurenset vann transporteres til nærliggende vassdrag. Pålegg fra Miljødirektoratet krever årlig overvåkning av miljøtilstanden i vannforekomster ved Nordgruvefeltet for å sikre kunnskap om muligheten for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand.

I årsrapporten for 2022 ble det i henhold til overvåkningsprogrammet (COWI, 2016) tatt vannprøver fra tre prøvestasjoner, fire ganger gjennom året. Prøvene ble tatt fra elven Orva, nærmeste resipient til Nordgruvefeltet, samt i Glomma, hvor Orva løper ut i. Resultatene viste at vannkjemien i Orva var sterkt påvirket av avrenning fra Nordgruvefeltet. Gjennomsnittskonsentrasjonene av kobber, sink og kadmium oversteg grenseverdiene for både årlig gjennomsnitt og enkeltverdier.

Vannprøvene tatt i Glomma nedstrøms utløpet fra Orva viste at gjennomsnittskonsentrasjonene av kobber, sink og kadmium oversteg grenseverdiene for årlig gjennomsnitt. For kadmium oversteg enkeltprøven fra mai grenseverdien for enkeltverdier i 2020. Vannprøvene tatt i Glomma oppstrøms utløpet til Orva viste at gjennomsnittskonsentrasjonene av alle stoffene var lavere enn grenseverdiene.

Basert på resultatene fra vannprøvene i Glomma er det klart at avrenning fra Nordgruvefeltet har en negativ påvirkning på den kjemiske tilstanden i elva. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i 2022 økte fra 2,1 μg/l før utløpet av Orva til 51,9 μg/l etter utløpet av Orva. Kjemisk tilstand og tilstand for de vannregionspesifikke stoffene for de enkelte prøvestasjonene er oppsummert i tabellen under.

– Selv om det ikke ble tatt biotaprøver i 2022, er den økologiske klassifiseringen dette året kun basert på tilstand for vannregionspesifikke stoffer. Dette viser at Nordgruvefeltet har en negativ påvirkning på både den kjemiske og økologiske tilstanden i området. Det er viktig at det fortsetter å bli utført årlig overvåkning for å kunne vurdere og sette inn nødvendige tiltak for å begrense forurensningen og bedre miljøtilstanden i området, står det i årsrapporten Overvåkning av gruvepåvirkede vassdrag ved Nordgruvefeltet på Røros.

Mottok utredning om bærekratig utvikling av norske reisemål

av

Reisemålsutvalget overleverte sin rapport til næringsminister Jan Christan Vestre. Utvalget har vurdert handlingsrommet kommunene har for å kunne styre besøk og finansiere fellesgoder. Utvalget foreslår å innføre turistskatt for å feriere i Norge. Ordfører i Røros, Isak V. Busch, mener det er en relevant diskusjon å ta for Røros kommune.

– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et mer bærekraftig og lønnsomt reiseliv. Reiselivsnæringen trenger gode og stabile rammer for å skape helårlige arbeidsplasser over hele landet. Jeg ser frem til å sette meg inn i utvalgets anbefalinger for hvordan vi sammen kan utvikle et mer bærekraftig reiseliv i Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Foreslår 38 tiltak

I rapporten fremhever utvalget at reiselivet må utvikles på en måte som skaper attraktive lokalsamfunn for både lokalbefolkningen og de besøkende.

Utvalget foreslår 38 tiltak som kan bidra til en bærekraftig reisemålsutvikling. Anbefalingene omhandler disse problemstillingene:

  1. Besøksforvaltning knyttet til natur- og kulturressurser
  2. Reisemålsledelse og samarbeid på reisemål
  3. Finansiering og forvaltning av fellesgoder
  4. Tilgjengelighet og transport
  5. Regulering av cruisetrafikk
  6. Klimarisiko

Handlingsplan for reiselivet

Regjeringen arbeider med en handlingsplan for reiselivet som fokuserer på bærekraftig utvikling, helårlige arbeidsplasser, kompetanse, markedsføring, destinasjonsutvikling og verdiskaping over hele landet.

Handlingsplanen vil konkretisere regjeringens reiselivssatsinger, inkludert pilotprosjekter for besøksbidrag, godkjenningsordning for guider og prosjektet Reiseliv 2030.

– Utvalget har gjort en bred og faglig gjennomgang av utfordringene som norske reisemål står overfor. Rapporten vil bidra til utformingen av regjeringens handlingsplan for reiselivet og gi et viktig grunnlag for reisemålsutviklingen i norske kommuner, sier næringsministeren.

Skal på høring

Utredningen sendes nå på høring. Fristen for å sende innspill er 30. juni.

– Jeg gleder meg til å få mange gode innspill fra reiselivsnæringen. I tillegg vil jeg snakke med mine regjeringskolleger om hvordan de vurderer tiltakene som retter seg mot deres ansvarsområder. Vi skal lytte til innspillene fra høringsrunden før vi vurderer forslagene nærmere, sier Vestre.

Kan åpne for turistskatt på Røros

Utvalget foreslår å innføre turistskatt for å feriere i Norge. Høyre vedtok også på sitt landsmøte sist helg, at kommuner som ønsker det, kan innføre turistskatt i sin kommune. Regjeringen har tidligere uttalt at de ønsker å komme i gang med pilotprosjekt for å skaffe seg erfaring på området.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Isak V. Busch. Foto: Svend Agne Strømmevold

Det har tidligere vært diskusjoner rundt dette temaet på Røros også.

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, sier at tema er relevant for Røros kommune, og at når saken skal opp til høring kommer han til å be Røros kommune om å skrive et høringssvar i saken.

– Det har vært oppe til diskusjon, og vi ser jo at det er en del infrastruktur som vi burde hatt for å kunne gi tilreisende en bedre opplevelse, for eksempel offentlige toaletter i sentrum. Vi skulle gjerne funnet en måte å finansiere sånne type ting på, forklarer V. Busch.

Nye ledighetstall for mars

av

Ved utgangen av mars er 4 408 registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak i Trøndelag. Dette er 457 færre enn samme tid i fjor og utgjør 1,8 prosent av arbeidsstyrken i fylket.  Selv om antall utlyste stillinger har gått noe ned, er etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt høy, skriver NAV Trøndelag i en pressemelding.

I Røros kommune er det registrert 38 personer som helt ledige ved utgangen av mars, noe som tilsvarer 1,3% av arbeidsstyrken. Det er en endring på 12% sammenlignet med i fjor. Samtidig var det 71 ledige stillinger, noe som er en nedgang på 31% sammenlignet med samme periode i fjor.

Nytt hovedstyre i Røros IL

av

Onsdag 29. mars ble det gjennomført årsmøte i Røros IL. På grunn av at regnskapet enda ikke er godkjent ble det kun gjennomført valg.

Valgkomiteens leder Øystein Kojedal orienterte om arbeidet med å finne kandidater til hovedstyre og de ulike utvalgene.

– Det har vært utfordrende å finne personer som kan fylle alle rollene, så vi har prioritert å få rekruttert personer til styre i hovedlaget, sa valgkomiteens leder fra talerstolen.

Årsberetning og regnskap vil bli behandlet på et ekstraordinært årsmøte innen utgangen av april. Det vil også jobbes aktivt med å finne personer som kan ta på seg ubesatte roller frem mot ekstraordinært årsmøte.

Det nye hovedstyre:
Leder: Kjetil Reinskou
Nestleder: Vegar Harborg
Styremedlem: Endre Sandbakken
Styremedlem: Anette Trønnes
Styremedlem: Ståle Berre
Varamedlem: Christian Stai Lien
Varamedlem: Stein Petter Haugen

Det nye styre ble vedtatt med akklamasjon.

Røros Venstre om boplikt

av

Leserinnlegg fra Røros Venstre.

Da er høringsfristen ute. Det viser seg at bopliktspørsmålet har engasjert mange. Nå er tida inne for å flagge politisk standpunkt. Det foreligger en rekke uttalelser fulle av gode argumenter og poenger. Konklusjonene i uttalelsene er sprikende og de politiske partier vil nok trekke forskjellige slutninger ut fra dette. I dag har kommunen vår vedtak om upersonlig boplikt i Røros, Glåmos, og Brekken sentrum. Vi har ikke boplikt ved arv.

Vi mener der er lite å hente når det gjelder kunnskap om boplikt eller opphør av boplikt andre steder i landet. Røros er unik som verdensarvdestinasjon og det vi beslutter må vi finne ut av og stå for sjøl.

Venstre ønsker at fastboende skal prege gatebildet; enten som huseier eller, som leietaker med fast adresse i sentrum. Vi er kritiske til at en rekke sentrums- eiendommer uten fastboende brukes til korttidsutleie i konkurranse med hotellene. Airbnb bidrar til å ødelegge markedet for langtidsleie. Det skaper hverken godt naboskap eller godt bomiljø. Samtidig er vi opptatt av ikke å gripe unødvendig inn i innbyggernes liv og planlegging av generasjonsskifter. Vi ønsker ikke å kvitte oss med gode Rørosambassadører! Det er svært usikkert hvordan boplikt ved arv vil slå ut. Det er fare for at et vedtak i den retning vil redusere verdiene for dagens eiere i alle områder der vedtaket skal gjelde. Det ønsker ikke Venstre.

Oppheving av boplikt i Røros sentrum er vi også imot. Et slikt vedtak vil trolig gi en hyggelig verdiøkning for huseierne, men faren for at utenbygds kapital vil ta over sentrum, mener vi er overhengende. Det vil i så fall fremme en utvikling der Røros sentrum blir dominert av feriehus. Boligprisene vil trolig bli for høye til at unge innbyggere finner mulighet til å kjøpe. Flere sentrale fritidsboliger vil medføre at byen vår framstår som «død» i lange perioder der eierne ikke finner tid og anledning til å være på «hytta». Visby på Gotland er et offer for slik politikk. De fleste sentrale eiendommer der brukes nå som fritidsboliger.

Venstre finner ikke grunn til å endre dagens vedtatte lovverk fordi kommunen ikke har håndhevet dette. Den begrunnelsen godtar ikke vi. Vi ønsker ikke å påføre folk plager og bekymringer uten en skikkelig grunn.

Konklusjon: Røros kommune må i første omgang handheve dagens regelverk på en skikkelig måte. Kortidsutleie vil da forsvinne. Et slikt vedtak vil ikke medføre verditap for dagens eiere og ingen kan protestere på at vedtatt lovverk faktisk praktiseres. Lengre fram i tid bør praksis evalueres.

Retten til småviltjakt er truet

av

Retten til småviltjakt for Røros kommunes innbyggere i Røros Østre og Røros Vestre Statsallmenning er truet, skriver Per Arne Gjelsvik i et åpent brev til ordføreren.

Åpent brev til ordfører Isak Busch fra Per Arne Gjelsvik:

Historikk:
Røros kommunes innbyggerne har en eksklusiv rett til vederlagsfri jakt og fiske i Røros østre og Røros vestre statsallmenning. Denne retten er stadfestet etter en lang og konfliktfylt prosess i rettsvesenet. Med bakgrunn i Rørosloven av 1901 og dom i herredsretten av 1999 ble det signert avtale mellom Røros kommune og Statskog datert 220502 (gjeldende fra 010103). I denne avtalen er det nedtegnet prinsipper som ligger til grunn for forvaltningen av småviltjakt i Røros Østre og Røros Vestre statsallmenning.

Viktige momenter i denne avtalen er at Røros kommune eller den som kommunen evt. bemyndiger, skal ha anledning til å uttale seg før Statskog treffer avgjørelser angående salg-, antall- og priser av jaktkort, om utleie av jaktterreng og om bruk av hund. Kommunen har også uttalerett angående inndeling av områder i jaktfelt og jaktperioder og fordeling av jegere på feltene i de aktuelle periodene. Det samme gjelder lokale tidsbegrensinger og eventuelt andre innskrenkninger i jaktutøvelse. I det siste har samhandlinga mellom Statskog sentralt og Røros kommune blitt krevende og Statskog oppfattes av meg som mer egenrådig. Respekten for inngått avtale er avtagende når det meste dreier seg om å øke egen inntjening.

Aktuelt:
Samarbeidsrådet i Røros kommune der jeg sitter som representant for Røros Fjellstyre (I Samarbeidsrådet er Røros kommune, Statskog, Røros Jeger og fisk samt Røros Fjellstyre representert) har 020323 blitt orientert om at Statskog vil åpne nye områder for utenbygds jegere og samtidig øke antall jaktkort til utenbygds jegere i betydelig grad fra høsten 2023. De ønsker å selge i alt 250 jaktkort til utenbygds jegere. Inkludert her er det nå også sesongkort. I 2022 ble det først solgt 40 ukeskort til utenbygds jegere i hver av de 2 første jaktukene. Fra 0110 solgte Statskog ytterligere 100 dagskort til utenbygds jegere fordelt på hele oktober. Dette skjedde uten varsel til Samarbeidsrådet. I 2022 ble det solgt jaktkort til utenbygds jegere i terrengene Femundsmarka, Fjølburøsta og Stenfjellet. I tillegg ønsker Statskog nå å benytte følgende områder til utenbygds jegere fra 2023: Skaret, Tamneshøgda, Bersfjellet og Møllmannsdalen. Når det gjelder Møllmannsdalen har småvilt her vært fredet i en årrekke etter initiativ fra Røros Jeger og Fisk fordi de og øvrige medlemmer i Samarbeidsrådet mener småviltjakt her er problematisk og lite forenelig med annet friluftsliv. Statskog er nå uenig i denne vurderinga.

Vurdering: Statskog ønsker å gi så mange som mulig rett til jakt og deres vurdering er at terrengene våre tåler økt jaktrykk basert på rapportering sist høst. Høsten 2022 var imidlertid ansett som en prøveperiode og det foreligger derfor ikke pålitelige tall. Det er utvilsomt skutt vesentlige flere fugler enn det som er rapportert og jeg mener det er feil å basere vårens kortsalg utfra tall fra en prøvesesong. Det må forventes vesentlig økning i jakttrykket i kommunen med det opplegget Statskog har presentert. Utenbygds jegere betaler større beløp for å jakte, de kommer hit utelukkende med jakt for øyet og de vil ha valuta for investeringen. Rørosingene vil oppleve ikke å få tilgang til terreng fordi disse er opptatt av utenbygds jegere når jaktkort skal aktiveres og terreng vil bli stengt tidligere fordi fellingsmålet blir raskere nådd. Videre vil den økte ferdselen jaktaktiviteten medfører forstyrre reindrifta og storviltjakta som samtidig foregår i de samme områdene. Det er ikke ønskelig.

Det kan synes som om Statskog sentralt ikke lenger respekterer den unike jaktretten som innbyggerne i Røros kommune har, og måten saken er presentert er ikke tillitvekkende. Våre lovfestede rettigheter er nå satt i spill.  Økt ferdsel og flere jegere vil etter mitt syn være med på å undergrave den avtalte retten Rørosallmuen har til småviltjakt. Det er stor fare for at lokale jegere blir fortrengte og at fuglebestanden overbelastes.

Konklusjon:
Retten til jakt i de aktuelle statsallmenningene er svært viktig for mange av kommunens innbyggere, noen har til og med valgt Røros som bosted pga. jaktmulighetene. Denne saken må nå handteres av kommunens øverste politiske ledelse. Tilhørighet til Ap. er trolig ingen ulempe når Statskog skal konfronteres; deres agenda har nok en politisk forankring i den retning. Formelt er det ordfører som må møte Statskog og ivareta våre interesser, evt. med juridisk støtte. Vi i Samarbeidsrådet vil gjerne bidra når det er ønskelig. Målet må være at det våren 2023 kun selges 40 x2 ukeskort til utenbygds jegere etter søknad, og at det ikke legges ut ytterligere jaktkort til høsten. 

Røros 05.03.23 Per Arne Gjelsvik