Birgitte Næss vinner F650 i Femundløpet søndag morgen. Næss kom først over målstreken på Malmplassen like etter 9 i dag tidlig, etter å ha måttet bryte tidlig i løpet i fjor. Med denne seieren blir Næss den tredje kvinnelige klassevinneren i Femundløpet i år, sammen med Nina Wivesoll Vollen og Eline Andrea Andersen, som vant henholdsvis 450 og juniorklassen.
På den lengste distansen i åpen klasse har det ikke vært en kvinnelig vinner siden Sigrid Ekran vant både i 2010 og 2011, og ble verdensmester i 2011. Næss kom i mål med sine åtte hunder i spannet
Det er fortsatt kamp om andreplassen mellom Thomas Wærner og Hanna Lyrek. Hun er i ferd med å ta igjen Thomas Wærner opp det siste fjellet. Kun 800 meter mellom dem nå, skrier Femundløpet i en oppdatering på sine nettsider
Reidun Roland har sett seg lei på at dørene på Rådhuset ikke er åpne og at den teknologiske utviklingen medfører en mindre sosial hverdag, hvor mennesker som før møtte hverandre fysisk, i større og større grad blir erstattet med digitale møter.
– Jeg er medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og nå, med den nye digitaliseringen, har vi fått en ny stor gruppe med handikappede personer. Jeg kjenner mange på Røros som ikke har PC og heller ikke nettbank, sier Roland.
Selv bruker hun kun mobiltelefonen til å ringe, svare eller sende meldinger.
Reidun mener at vi lever i midten av en teknologisk revolusjon som er en raskere variant av den industrielle revolusjonen.
Siden 90-tallet har hun observert det hun omtaler som en negativ utvikling ved fremmarsjen av digitaliseringen av samfunnet og hverdagen. Den overskygget mer og mer det positive ved digitaliseringen.
– Vi har ikke så mye å stille opp med mot den teknologiske utviklinga, forklarer Roland, – Vi har latt oss overkjøre, det har gått veldig fort i svingene. Nå må vi senke farten og ta en pause, og kvalitetssikre det vi holder på med, sier Reidun, – Og heldigvis, nå synes det endelig å skje noe, folk begynner å protestere og vil ha tilbake et liv uten avhengighet til mobil, TV og digitale sosiale media.
Vil ha åpne dører i offentlige hus, åpenhet og menneskemøter I Mars i fjor hadde Roland en interpellasjon i kommunestyret hvor hun spurte hvorfor Røros kommune fortsatt hadde stengte dører etter pandemien, når resten av samfunnet hadde åpnet opp igjen. Hun etterspurte blant annet et åpent rådhus, teknisk etat og servicekontor.
– Det er det personlige møtet som er viktig. Hvorfor må dørene være stengt i arbeidstiden? All offentlig tjeneste er betalt av folket også lønn til de ansatte. De har jobb der for at de skal hjelpe oss innbyggere gjennom et kronglete regelverk og byråkrati, forklarer Roland.
Etter pandemien er alt snudd på hodet Roland forteller at i alle de årene hun jobbet i kommunen var dørene åpne. Folk kom og gikk, de fleste spørsmål og eventuelle problem ble ordnet med en gang. Rolands inntrykk i dag, er at det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med ansatte i kommunen, til tross for et godt og oppegående servicekontor, som ikke har mulighet til å yte service optimalt fordi administrasjonen ikke er samlet i ett hus.
En innsigelse til Rolands interpellasjon i kommunestyret, var at flere av de som arbeidet i kommunen ønsket å bruke tida si på å jobbe uforstyrret med sine arbeidsoppgaver, og ikke i tide og utide å måtte avbryte det de holdt på med når det kom folk. Dette til tross for at innbyggerne er hovedårsaken for at de har jobb i kommunen.
– De har snudd hele situasjonen på hodet. Det bør huskes at kommunen er til for innbyggerne, og da er det innbyggerne som skal prioriteres, sier Roland.
– Vi kan slippe mye ekstra papir arbeide, hvis vi igjen får lettere personlig kontakt og snakker sammen over bordet. Det er utrolig hvor mye vi kan løse med en fysisk prat, sier Roland, -Dette fordi vi enda er mennesker og ikke roboter.
Torsdag 23. februar er det duket for feststemning da Rørosreins “husband” spiller i Hagakoja.
Bandet har spilt i nestenb alle martnaer i rundt 15 år.
– Bandet består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, der låta «Barkrakken» er siste utgivelse. Flere av bandets låter har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. Bandets musikk har også havnet på flere spillelister på Spotify, Tidal og så videre, står på arrangementets nettsider.
Etter å ha involvert tre arkitektkontor i et parallelloppdrag, viste Rørosmuseet mandag 30. januar fram forslag til planer for nybygg på Malmplassen og ombygging av Smeltehytta.
I 2017 ble Rørosmuseet autorisert som verdensarvsenter. For å oppfylle autorisasjonskravene, er det behov for et større formidlingsareal. Tanken er å oppføre et nytt bygg på Malmplassen som kan huse personale, administrasjon og arkiv, og derved frigjøre plass i Smeltehytta som kan brukes til formidling.
Arbeidet med planene for nybygg og ombygging av Smeltehytta blir leda av Museene i Sør-Trøndelag og Rørosmuseet, men i tett dialog med de mange samarbeidspartene i museums- og verdensarvarbeidet på Røros, blant annet Stiftelsen Rørosmuseet, Statsbygg, fylkeskommunen, MiST, Sametinget, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Museumsdirektør Tone Rygg presenterte skissene for de nye byggplanene.
– Som verdensarvsenter ligger det noen krav til hva vi skal formidle. Vi skal blant annet ha en nasjonal basisutstilling etterhvert. I tillegg er det viktig for oss å få på plass en permanent utstilling om sørsamisk historie, sa Rygg.
Planen er å bygge nybygg etter modell fra bygninger som allerede har stått på Malmplassen, henholdsvis Kokshuset og Vendrøsthytta, som lå der parkeringsplassen ligger i dag. Ved oppføring av nybygg, vil det også bli behov for å tilrettelegge for nye parkeringsplasser.
Flere forslag Arkitektene har tegnet sine ulike skisser til nybygg samt ombygging av Smeltehytta, med en målsetting om å utforske framtidsrettede, bærekraftige, realistiske og kostnadseffektive løsninger.
– I høst ble det gjennomført et såkalt parallelloppdrag. Det vil si at vi inviterte ti arkitektkontor til å tegne en skisse til nybygg og til ombygging av Smeltehytta. Vi fikk sju positive svar, og så plukket vi ut tre som har gjort et oppdrag for oss i høst, forklarer Rygg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tone Rygg gikk igjennom de ulike forslagene fra arkitektkontorene
Artkitektene som har levert forslag er Pir 2, Eggen arkitekter og Norconsult. Det er ikke kåret en vinner, da det er tenkt å ta flere av de ulike ideene i betrakting i utformelsen av både nybygg og Smeltehytta. Forslagene ble vurdert av en vurderingskomite bestående av ansatte ved museet, kommunen, fylkeskommunen, verdensarvkoordinator, Statsbygg og Stiftelsen Rørosmuseet.
– Vi har tenkt at vi skal kunne plukke litt gode ideer fra alle tre kontorene. Det var ingen av dem som pekte seg ut som den endelige løsningen, men alle hadde med seg gode forslag og innspill på hvordan det kan gjøres, sier Rygg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Norconsult sitt forslag. Fasade. Foto: Rørosmuseet.Eggen Arkitekter. Foto: Rørosmuseet.
Planer for ombygging av Smeltehytta I tillegg til planer for nybygg, har arkitektkontorene tegnet forslag til løsninger på ombygging av selve Smeltehytta, hvor mye plass vil bli frigjort da kontorer, administrasjon og arkiv flyttes over til nybygget.
Både en permanent verdensarvutstilling og en permanent utstilling om sørsamisk historie skal få plass, pluss et godt butikk- og kaféareal samt auditorium/foredragsareal.
– Og så er det Smeltehytta, som vi synes er minst like interessant. Det er ikke bare, bare med dette bygget, for det første så er det en del fredede elementer som skal stå i fred. Det er et spesielt bygg, så man må tenke litt igjennom hvilke grep man velger å gjøre her, sier Rygg.
Ombyggingen av selve Smeltehytta har arkitektene forsøkt å løse på ulike og kreative måter. Bygget har et særegent utseende og utformelse, som fordrer grep som står i stil med det allerede eksisterende. Flere av forslagene er svært nytenkende, og det er forsøkt å utnytte lokalene maksimalt med tanke på hvordan besøkende vil oppleve museet, blant annet med forslag fra Pir 2 om å flytte og legge trappa som går ned til kjelleren inn i det som kalles kald-delen, slik at man kan beskue utstillingslandskapet mens man går i trappa. Eggen Arkitekter har også foreslått å legge trappa inn i kald-delen, mens Norconsult har foreslått å bygge inn glugger i veggene, så man kan se utstillingen gjennom dem.
– Det er en interessant tanke og er tenkt som et utsiktsområde for å se kald-delen på en helt annen måte. Det vil bli en helt annen opplevelse av rommet enn når du kommer inn i første etasjen, sier Rygg.
Etter 10 år med elektronisk jegerprøveeksamen, skal deltakerne nå gjennomføre eksamen i den nye appen Jegerprøveeksamen. – Enklere for de som skal ta prøven, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
– Med den nye appen blir det enda enklere for kommunene å arrangere jegerprøveeksamen, som sikrer at de nye jegerne har fått opplæringen de trenger for å kunne jakte på en sikker og human måte. I tillegg blir det enklere for de som skal ta eksamen, siden alt de trenger ligger i appen, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen. I 2022 var det 12 500 nye jegere som bestod jegerprøveeksamen i Norge.
Det er kommunene som arrangerer jegerprøveeksamen. De siste årene har det vært utfordrende for mange kommuner å skaffe nok klasseromssett med PCer. Mange steder finnes verken kursrom eller datasaler lenger, og i skolen har de fleste nettbrett eller PC.
Med den nye appen vil deltakerne gjennomføre jegerprøveeksamen med sin egen mobil eller nettbrett. Det vil gjøre gjennomføringen av jegerprøveeksamen enklere og mer effektivt for kommunene, reklamerer Miljødirektoratet.
Jegerprøveeksamen kan lastes ned fra Google Play eller App Store og i appen har deltakerne alt de trenger for å gjennomføre jegerprøven. Her forgår registrering, betaling, gjennomføre eksamen, nedlasting av kursbevis og mye mer.
– Nå blir det enklere både for kommuner og de som skal ta jegerprøveeksamen, sier Hambro.
Røros Kunstformidlinger godt i gang med sinn rullende utstilling av Olav Dille, og på lørdag inviteres det til kåseri om Olav Dille og hans kunst.
– Galleriet byr på en hyggelig stund med tanker om Olav Dilles kunst, og det vil bli samtale mellom Jonas Kuraas og Aud Selboe, sier Rolf Ericson ved Røros Kunstformidling.
Utstillingen åpnet 20. januar og skal vare i to måneder. Kåseriet skjer på lørdag klokken halv ett.
Innovasjon Norge, NIBIO og Statsforvalteren i Trøndelag setter fokus på landbruksøkonomien den 14. februar. En rekke ulike innledere bidrar til bedre innsikt. Påmeldingsfrist er 7. februar.
Seminaret har fått navnet “Landbruksøkonomidagen 2023” og målgruppen for seminaret er regnskapskontor, rådgivere innen bank, forsikring og andre som driver med rådgiving til gårdbrukere. Arrangørene ønsker også velkommen til ansatte på videregående skole innen naturbruk, og alle andre som er interesserte i landbruksøkonomiske spørsmål. Arrangementet finner sted på Scandic Hell i Stjørdal.
Av programmet kan vi nevne at tidligere administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp som vil snakke om korn og matvaresikkerhet. Seniorrådgiver Anders Huus fra Bondelagets servicekontor vil prate om framtida i landbruket etter Grytten-utvalget.
Vi får også høre førsteamanuensis Lars Erik Ruud fra Høgskolen Innlandet fortelle om hvordan en kan bygge lønnsomt på små og mellomstore bruk gjennom erfaringer fra prosjektet «Innlandsfjøset». Fullstendig program finner du på www.statsforvalteren.no/nb/Trondelag/Kurs_konferanser_og_moter/2023/02/velkommen-til–
landbruksokonomidagen-14.-februar-2023/.
Landbruksøkonomidagen kan inngå som en del i kursprogrammet om etterutdanningstimer til regnskapsførere. Kurset vil gi 2,5 timer finansregnskap og 2,5 timer annet til godkjenning som etterutdanningskurs for regnskapsførere etter § 4-1 i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere. Fokus på økonomien i landbruket den 14. februar.
Representantforslaget har i dag blitt framsatt på Stortinget: – En viktig sak for flere kommuner i vår region og i verdensarvområdet, sier leder i Røros SV, Christian Elgaaen.
– Jeg er veldig glad for at SV bidrar til å sette temaet på dagsorden. Det er et faktum at staten ikke har gjort jobben sin når det gjelder opprydning av forurensning fra nedlagte gruver. Det viser en rapport fra Riksrevisjonen. Derfor må det settes politisk trykk på saken. Avrenning fra gruver kan være både et miljø- og helseproblem, skriver Elgaaen i en pressemelding.
Elgaaen skriver at statlige myndigheter må koordinere seg, og det må bevilges penger og settes av ressurser til arbeidet, og at det er viktig med god dialog mellom miljømyndigheter og kulturminnemyndigheter.
– Jeg håper Stortinget kan samle seg om et nasjonalt program for opprydning fra gamle gruver, skriver Elgaaen.
Forslaget er som følger: 1. Stortinget ber regjeringen innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene til vann- og jordforekomstene.
2. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 avklare forurensningsansvaret til de nedlagte gruver hvor forurensningsansvaret per i dag ikke er avklart. Her må det økonomiske ansvaret til selskapene som har hentet ut verdier fra gruveaktiviteten vektlegges i vurderingen av hvem som har forurensningsansvaret.
3. Stortinget ber regjeringen, sammen med aktuelle aktører, lage en tidfestet plan for opprydding av samtlige nedlagte forurensende gruver.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket offentlig organ som er best egnet til å følge opp ansvaret for opprydning av nedlagte og forurensende gruver hvor ansvaret ikke er avklart innen 5 år etter avvikling av virksomhet ved alvorlig grad av forurensning og innen 10 år etter avvikling av virksomhet ved moderat grad av forurensning.
