Trondheim blir vertskapsby for Norwegian Travel Workshop 2024

Det er nå 10 år siden NTW ble arrangert på Røros, som ble omtalt som tidenes beste arrangement den gangen. Neste års store reiselivsarrangement finner sted i Trondheim, som har ventet på å ønske velkommen i flere år.

I en pressemelding skriver Visit Trondheim og Visit Norway at de er stolte over å kunne annonsere at reiselivsarrangementet Norwegian Travel Workshop finner sted i Trondheim neste år.

– Dette er stor prestisje for Trondheim og Trøndelag, og vi er glade for å kunne være vertskap for en av de største og viktigste begivenhetene i norsk reiseliv, sier reiselivssjef og leder i Visit Trondheim, Kirsten Schultz.

Lokalmat fra hele regionen
Norwegian Travel Workshop er den største årlige samlingen av norske reiselivsbedrifter, og tiltrekker seg deltakere fra hele verden. Å være vertskap for en så viktig begivenhet for norsk reiseliv vil gi Trondheim og regionen en unik mulighet til å presentere seg for en global reiselivsbransje.

– Som vertskap vil vi sammen med regionen ha muligheten til å vise frem sin mangfoldige kultur, historie og natur. De siste årene har også Trondheim og Trøndelag ikke minst blitt en turistdestinasjon for kulinariske opplevelser basert på lokalmat, ledet an av restaurantene i Trondheim og blant annet matprodusenter på kysten, Den Gyldne Omvei og Røros, sier Schultz.

– Arrangementet gir regionen en mulighet til å tiltrekke oss flere internasjonale turister og øke synligheten til regionen som attraktiv opplevelsesregion.

Neste år blir spesielt godt planlagt
Arrangementet er alltid godt planlagt av flinke nasjonale og lokale arrangører, men akkurat 2024 blir spesielt godt planlagt. Trondheim sto nemlig klare med fullt arrangement i mars 2020, men bare et par uker før åpningsseremonien skulle finne sted kom Covid-19 innover landegrensene og satte en stopper for både sosiale samlinger og internasjonalt samarbeid.

– Vi har gledet oss siden før pandemien til å få vise fram alt hva Trondheim og vår region har å by på, sier Schultz.

– Og de siste årene har det kommet mange nye muligheter til byen og regionen.

Svært viktig for norsk reiseliv
Årets workshop fant sted i Oslo og tiltrakk seg over 350 internasjonale turoperatører.

– Arrangementet er svært viktig for norsk reiseliv, og gir tilbydere fra hele Norge muligheten til å snakke med reiselivsoperatører fra hele verden. Vi ser at interessen for Norge som turistdestinasjon bare øker og øker, så arrangementet blir også neste år en veldig viktig møteplass for reiselivsnæringen, sier Innovasjon Norges reiselivsdirektør Aase Marthe Horrigmo.

NTW er en årlig begivenhet organisert av Innovasjon Norge og en eller flere lokale destinasjonsselskaper, og arrangementet fungerer som en salgs- og nettverksplattform for reiselivsbransjen. Den inkluderer forhåndsbookede en-til-en møter mellom norske turismebedrifter og turoperatører fra hele verden. 

Skjenking til lunsjen i Rørosmartnan

Under årets Rørosmartnan var skjenketidene innskrenket og det var ikke servering av alkohol mellom klokken 11.00 og 13.00. Aktører i serveringsbransjen mente dette førte til tapte inntekter. På torsdag vedtok kommunestyret at det skal være skjenking i tidsrommet, så lenge det er i forbindelse med matservering.

Formannskapets forslag til vedtak var:

Skjenkestart og skjenkeslutt følger ordinær skjenketid, foruten natt til fredag, hvor det innvilges utvidet skjenketid til kl. 02.00. 

På kommunestyremøtet la representant Stein Bjørnli fram følgende endringsforslag:

Dagens forskrift beholdes med unntak av skjenking i forbindelse med matservering eksempelvis lunsj, med skjenkestart kl. 11:00.

Representant Hanne Hauge fremmet følgende endringsforslag:

Kommunestyret tar til etterretning de innspill som har kommet angående skjenketidene i martnan, og vil ta dem med inn i planlagt revidering av Røros kommunes forskrift for alkohol høsten 2024.

Hauge sitt endringsforslag ble satt opp mot formannskapets forslag. Hauge sitt endringsforslag falt med ni stemmer. 

Deretter stemte kommunestyret mellom formannskapets forslag og forslaget til Bjørnli, og sistnevntes forslag ble vedtatt med 16 mot 11 stemmer.

Forslaget til endring av Røros kommune sin forskrift for alkohol legges ut på høring på kommunens nettside og sendes bevillingshaverne, politiet og NAV. Høringsperiode i 4 uker fra 28.04.2023.

Bukkene Bruse til Røros Folk Festival

I sommer besøker den spellemannprisvinnende folkemusikktrioen Bukkene Bruse Røros.

Bukkene Bruse ble etablert i 1989. Siden har de gitt ut fem album, vunnet flere priser og vært offisielle OL-musikere for OL i Lillehammer – et oppdrag som tok gruppen til Atlanta, Tokyo, Barcelona og München sammen med Dronning Sonja sin vinterutstilling, og overalt der de kom tok dei publikum med storm. 

Under årets Røros Folk Festival spiller de i Sangerhuset lørdag 10. juni.

Trioen består av:
Annbjørg Lien– hardingfele, nyckelharpe

Arve Moen Bergset– kveding, fele, hardingfele

Steinar Ofsdal – fløyter

Les mer om hva som skal skje på Røros Folk Festival.

Ordføreren svarer Per Arne Gjelsvik angående Helseplattformen

I et åpent brev fra kommunestyrerepresentant Per Arne Gjelsvik (V) til ordfører Isak Veierud Busch (AP), spurte han om status for innføringen av Helseplattformen i Røros kommune. Her kommer svaret fra ordføreren:

(Se link til det opprinnelige brevet nederst i saken)

Oppstarten med behovet for ny løsning startet i 2012, og etter dette har det være lange prosesser der kommunene har vært tett involvert. I forbindelse med forberedende aktiviteter, og etter hvert arbeidet med kravspekken, så var det 500 fageksperter inne, fra både spesialist- og primærhelsetjeneste inkl. fra 23 kommuner. Det er dette alle kommuner også etter hvert og blant annet har hatt som grunnlag i sine vurderinger. Prosessen har altså pågått i 10 år i utallige omganger og vurderinger, der det også ble avklart at dette skulle bli et AS. Det gir oss andre muligheter for å påvirke og ta ansvar for innhold og bruk og videreutvikling av systemet, på en helt annen måte enn i et ordinært kunde-leverandør-forhold

Saken har vært behandlet i Røros kommunestyre flere ganger, i tråd med de behov det var for vedtak, bl.a. vedtak om utløsning av opsjon, og senere vedtak om inngåelse av samarbeids- og tjenesteavtale og kjøp av 31 aksjer. Jeg viser spesifikt til sak 13/21

Aksjene ble kjøpt etter/i tråd med vedtaket i kommunestyret, praktisk talt i 2022. HP vil derfor komme inn i eiermeldingen for 2022. Den er altså ikke utelatt, men forberedt inn slik eierpolitikken sier. Den ligger klar!

I tillegg har HP vært behandlet i forbindelse med budsjett- og økonomiplan. Både driftsmidler og investeringsmidler er behandlet og vedtatt, både for 2022 og 2023

Helseplattformen er et svært system og i betydelig grad også et endringsprosjekt. Per i dag har 5% av Helse midts innbyggere har tatt løsningen i bruk, og 18% har startet forberedende aktiviteter. I disse dager skal også Ålesund starte opp.  

Målsetningen står fast: Én innbygger – én journal. 

I rapporten fra Helsepersonellkommisjonen pekes det også på samhandling mellom foretak og kommuner i et felles journalsystem der innbygger har en journal å forholde seg til.

Med tanke på hvor mye som sies og skrives om Helseplattformen tenker jeg det er bra at riksrevisjonen nå skal gjennomføre en granskning. Da vil vi få et klarere bilde på de faktiske forhold av en uavhengig part, som helt sikkert vil bidra til en bedre felles virkelighetsforståelse. Ulike regjeringer har tilført mange millioner til dette nasjonale satsingsprosjektet i HelseMidt- området, så det er naturlig at det ønskes en grundig gjennomgang. 

Jeg tror alle kan være enige om at den situasjonen som beskrives ved St. Olavs ikke er god. Og det er av stor viktighet at de utfordringene de har med HP løses.  Også i vår kommune har vi noen utfordringer med systemet, men ikke i nærheten av det som tilsynelatende er tilfellet hos St. Olav.

Jeg deler ikke Gjelsviks oppfatning om at ledelsen i Røros kommune er «blind» for de utfordringene som fortsatt ligger i HP.  Det er jevnlig kontakt mellom HP og kommunen, der kommunen melder tilbake om hva som ikke fungerer tilfredsstillende. Personlig tror jeg det faktisk er en hensiktsmessig måte å gjøre det på – nettopp å ta det opp direkte med de som leverer systemet så problemer kan løses. 

I orienteringer til kommunestyret og formannskapet fra kommunedirektøren har det også vært åpenhet om utfordringer knyttet til løsningen, og i forbindelse med den såkalte «brev-saken» ble formannskapet orientert umiddelbart, i tillegg til at det ble lagt ut informasjon på nettsidene – som også media fanget opp. Men det kan ikke være slik at kommunedirektøren må rapportere løpende tilbake til kommunestyret på feil og mangler ved IT-systemer (som helt sikkert dukker opp daglig) i de 240 ulike systemene Røros kommune har. 

1) Kravspekken ble laget i fellesskap mellom kommuner (primærhelsetjenesten) og Helse-Midt (spesialisthelsetjenesten) i en omfattende prosess, som undervegs involverte ca. 500 fageksperter fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten inkl. 23 kommuner. Det er dette kommunen har hatt som grunnlag i sine vurderinger. 

2) Røros kommune gjennom hele prosessen siden 12.11 gjennomført opplæringstiltak sammen med Helseplattformen uten at det har kostet noe ekstra. Antall saker meldt pr 14/4 var 319 hvorav 281 er status løst. Dette er altså «saker» meldt. Det er både konkrete småting som rettes med det samme, og det er funksjonalitet som rettes opp. Det må skilles mellom saker som er meldt inn, brukerfeil og direkte avvik som kommunen har registret. Noe er komplekst mens noe lar seg enkelt løse. Av direkte avvik fra 12/11 til i dag er det registret 5 avvik som er knyttet opp til feil i HP. Dette er ikke et økende tall fra de forrige systemene kommunen brukte. Ellers vil jeg også vise til oversikt over åpne og lukkede avvik i kommunedirektørens rapportering på internkontroll i forbindelse med års- og tertialrapporter.

Røros har de samme arenaene å ta opp saker som de andre 8 kommunene som har tatt i bruk løsningen. Dette er strukturerte møtearenaer sammen med HP, og Røros kommune tar selvsagt opp det som ikke fungere godt nok. I hovedsak er dette ganske likt kommunene imellom, og de fleste er felles problemstillinger. Et eksempel på en slik felles sak er integrasjon og standardisering av faktureringssystem og bedre funksjonalitet for HDO, fysio og TFF.  En annen bekymring er om ressurser fra HP i for stor grad sluses inn til St Olav, dette må vi følge nøye med på og gi uttrykk for på de riktige arenaene

3) Det løpende ansvaret for arbeidstagere og hvilke verktøy de bruker for å løse sine arbeidsoppgaver er kommunedirektørens ansvar. Røros kommune har som nevnt 240 ulike digitale verktøy. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, for ordføreren å ha førstehånds kompetanse og erfaring med bruk av alle disse. Helseplattformen som system er nå brukt i ca. 5 måneder, og jeg mener det er for tidlig å konkludere med noe nå.   

Ledelsen i virksomhetene mottar også det de opplever som meget nyttige tilbakemeldinger fra medlemsmøter som blant annet Fagforbundet og NSF gjennomfører. Trenden i tilbakemeldingene er at det fortsatt er noen som synes dette er en krevende endring, men at det generelt er en positiv utvikling over tid. Noen framhever også at dette gir bedre tverrfaglig samhandling. De kommer også med gode innspill til hva som må forbedres, til videre opplæring og andre utfordringer som da meldes opp og eventuelt tas videre i møter med HP om dette ikke er noe som kan løses internt. 

4) De jevnlige statusmøtene (hver 14. dag) mellom ledelse inkl. prosjektledelse og tillitsvalgte er en sentral del i løpende evaluering av løsningen. I tillegg har Fagforbundet og NSF medlemsmøter som følger situasjonen. Ledelsen får tilbakemeldinger i etterkant av disse møtene som er svært verdifulle i denne sammenheng og som også er bidrag til å sette inn ev nye eller endrede tiltak med f.eks. opplæring eller andre forhold. Jeg mener det vil være naturlig med en helhetlig, overordnet evaluering etter hvert, der ansattes opplevelse selvsagt skal komme frem, men jeg mener det er for tidlig i løpet etter kun 5 måneder. 

5) Det er fristende å stille spørsmål om hva det er som stoppes, og hvor det i så fall stoppes? Ingen medarbeidere i Røros kommune har munnkurv. Røros kommune har godt etablerte arenaer sammen med tillitsvalgte som brukes aktivt også i forbindelse med innføring av Helseplattformen. Saken står som fast punkt på agendaen i SU (Samarbeidsutvalg med hovedtillitsvalgte der også hovedverneombudet deltar), møter hver 14. dag med NSF og Fagforbundet som spesifikt går på å fange opp innspill fra brukerne), i tillegg til den jevnlige dialogen lederne har med sine medarbeidere. Alle virksomheter i Røros kommune har også arbeidsmiljøgrupper som består av leder, verneombud og tillitsvalgt. Dette er gode arenaer for å ta opp ulike temaer. 

6) Ingen får krav om å være en slags prøvekanin. Det er laget en fastlegemodul som allerede er tatt i bruk i Trondheim og på legevakt der, men videre utrulling av den ble stoppet fra HP fordi den ikke var god nok, og det ble godt mottatt også hos oss. I forkant av dette var det tett kommunikasjon med HP, og også legene og legekontoret hos oss. Dette var en riktig og nødvendig beslutning. 

Drift er kommunedirektørens ansvar. Dialogen med legekontoret er god, også legene spesifikt inkl. HTV for legeforeningen, om fastlegeløsningen. Jeg forutsetter den også vil være det videre prosessen når kommunen på et tidspunkt er klare for å ta i bruk en forbedret versjon – som ikke blir lansert før den er vurdert som konkurransedyktig. Når fastlegemodulen er tatt i bruk, har vi mulighet til å på sikt få full effekt av at vi har gjennomgående journalsystem for primær- spesialist- og fastlegetjenestene. Vår kommuneoverlege sitter også i en faggruppe for fastlegene i HP, på vegne av kommunene. 

7) Dette er utdypende beskrevet i saksframlegget til sak 13/21 i kommunestyrepapirene for møtet den 25.03.2021, der to scenarier er omtalt, enten å ta i bruk Helseplattformen, eller å fortsette på det som da var dagens EPJ-løsninger. Oppsummeringer og risikoer ved begge scenariene er godt beskrevet. Jeg vil også nevne at fysioterapeuttjenesten anskaffet et nytt journalsystem i underkant av 2 år før innføring av Helseplattformen, fordi det systemet de brukte sammen med pleie- og omsorgstjenesten ikke tilfredsstilte deres krav til løsning.

8) Investeringsbeløpet er politisk behandlet og innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Investeringsbeløp påvirkes ikke av antall kommuner, jf samarbeidsavtalens bilag som omhandler økonomi. Det som ligger til grunn, er at verken dagens eiere eller fremtidige opsjonsaktører vil måtte dekke investeringskostnadene for aktører som velger å ikke ta del i Helseplattformen.

Om statlige lån skulle bli omgjort til tilskudd, vil kostnaden til aktørene låneopptaket er relevant for, reduseres tilsvarende, da Helseplattformen er et selskap som ikke skal opparbeide egenkapital eller utbetale utbytte. Drifta må også tilpasses til enhver tid omfanget av kommuner, og dette er noe som følges nøye av både styre og administrasjon i HP. men som også vi som eiere må følge tett med på, og som i sin tur er tema for faglige eiermøter og generalforsamling. Rammer for drift er lagt i tjenesteavtalen.

Når det gjelder «skroting» HP vil den økonomiske konsekvensen være avhengig av bakgrunnen for dette. (Dette blir imidlertid litt hypotetisk, da det er bekreftet flere ganger fra både Helse- Midt, statsråd m.fl at HP har kommet for å bli, og at det nå handler om å rette feil og å forbedre systemet). Om HP som selskap av en eller annen grunn skulle bli nedlagt eller på annen måte skulle opphøre, vil det være naturlig å se for seg at Røros vil få tilbakebetalt sin respektive andel av «boet» etter at selskapets forpliktelser er gjort opp. Det er umulig å beregne hvordan dette vil se ut rent tallmessig. Restbeløpet som er aktivert i vår balanse vil deretter måtte føres bort, og tas som kostnad i det året det gjøres. Den største kostnaden vil være knyttet til at man da må starte helt på nytt, med kravspesifikasjoner, anbud, anskaffelse og innføring av nye systemer. Det finnes ingen alternativer til HP i dag, som kan dekke alle nødvendige tjenesteområder. Kostnaden knyttet til dette er også umulig å beregne nå, men det er ingen grunn til å tro at en ny innføring av flere systemer i helse- og omsorgstjenestene til erstatning for HP vil være rimeligere enn det innføringsløpet som nå er kjørt med HP. Dette ble også vurdert i den tidligere nevnte saken i KST 13/21 om inngåelse av samarbeidsavtale/tjenesteavtale.

Om Røros ensidig sier opp sin avtale med HP, vil det helt sikkert ha betydelige økonomiske konsekvenser for oss da dette vil være et brudd på eieravtale.

9) Hovedpoenget er at den kommunale samarbeidsavtalen samt driften av den faglige beslutningsstrukturen og arbeidet opp mot samarbeidsrådet med de funksjonene som ellers er nevnt i avtalen legger opp til at kommunene samarbeider godt, og det er bra! Vi må ikke avgi ressurser til dette kommunale sekretariatet, det er feil, denne avtalen er frivillig. Men en samarbeidsavtale er bra fordi vi da kan koordinere oss – på sammen måten som sikkert helseforetakene vil gjøre det, på sin side. Kommunal samarbeidsavtale var ellers også et punkt i kommunedirektøren sin orientering i kommunestyret før jul. Det er samtidig viktig å understreke at dette er et arbeid som på ingen måte er sluttført, men er i prosess i Samarbeidsrådet for opsjonskommuner. 

10) Ja. 

Isak V Busch, ordfører.

Her kan du lese brevet fra Per Arne Gjelsvik (V): Helseplattformen, hva er status?

Russedåp: Bildeserie

Fredag okkuperte cirka 60 russ plattingen i sentrum da årets russedåp fant sted. Calvin Klein, Øl Tempo Gigante og Tusenfryd var blant navnene som ble tildelt.

Russepresidenten ankommer dåpen i russebilen «King’s Man». Foto: Rødrussnytt
Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Flere russebiler omringet plattingen under den høytidelige seremonien. Foto: Svend Agne Strømmevold
Her demonstreres det hvordan det velkjente dåpsritualet gjennomføres. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Folksomt på russedåp. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Publikum skal også døpes, om enn med vanngevær. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Russepresidenten fik tilnavnet Calvin Klein. Foto: Svend Agne Strømmevold
Til og med sola valgte å bivåne seremonien. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold

– Ser ut til å få en positiv avslutning

Forslag om endring av fartsgrense samt etablering av gangfelt ved nybygde Coop Extra ble mandag sendt ut på høring av Statens vegvesen. 

Ordfører Isak V. Busch opplyste om denne gladnyheten på kommunestyremøtet torsdag 27.april. 

På Fylkesveg 30 ved nye Coop Extra er det etablert ny gang- og sykkelveg og en tilrettelagt kryssing fra gang- og sykkelveg over til parkeringsplassen til Coop Extra. Fylkeskommunen har mottatt mange henvendelser om at det skjer nestenulykker der. 

– Det har vært mange e-poster, telefoner og formelle og uformelle møtepunkter i forbindelse med denne saken, og det har vært relativt frustrerende å jobbe med, forklarte V. Busch på kommunestyremøtet.

Ser ut til å få en positiv avslutning
Forslaget om endring har høringsfrist 12. mai, og dersom det ikke kommer noen merknader innen fristen, vil vegvesenet fatte vedtak i henhold til fylkeskommunens forslag, og arbeidet kan iverksettes, forklarte V. Busch.

– Konkret i forslaget så ligger det en fartsgrensejustering, oppmerking og skilting av gangfelt samt fartshump, så denne sagaen ser ut til å få en positiv avslutning, sa en fornøyd ordfører.

Stiller ut Røros på ny utstilling om verdensarv i Norge

Denne uken åpnet den nye utstillingen «Vår verdensarv» på Vega Verdensarvsenter i Nordland: – De norske områdene står side om side med steder som Notre-Dame i Paris, Taj Mahal i India og Machu Picchu i Peru, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Utstillingen forteller om de åtte norske verdensarvområdene og en rekke andre steder på jorda som alle står oppført på Unescos verdensarvliste.

Dette opplyser Riksantikvaren i en pressemelding.

– Verdensarven er områder som er umistelige for menneskeheten. Noe av det viktigste vi gjør for å sikre disse områdene er å spre kunnskap om dem. Det er gledelig at verdensarvsenteret på Vega nå åpner en utstilling som formidler kunnskap om verdensarven, og ikke minst om hvordan så mange av verdens land står sammen for å beskytte den, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

I Norge er åtte områder skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv: bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyan.

Den nye utstillingen som åpner på Vega Verdensarvsenter har som mål å øke kjennskapen til verdensarvstedene.

Utstillingen forteller også om Unescos verdensarvkonvensjon fra 1972. Unesco ble opprettet i 1945 etter de store ødeleggelsene under andre verdenskrig. Utveksling av kunnskap over landegrensene er en viktig forpliktelse i verdensarvkonvensjonen.

– Vi er alle verdensarvinger. Innskrivningene på Unescos liste henger høyt, og de norske områdene står side om side med steder som Notre-Dame i Paris, Taj Mahal i India og Machu Picchu i Peru, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Vi har et ansvar for å verne den lokale verdensarven vår etter beste praksis, men også for å formidle kunnskap om verdiene. Derfor er det viktig å få en engasjerende utstilling på plass. Jeg takker organisasjonen Norges Verdensarv og de enkelte verdensarvområdene for samarbeidet om dette. Nå håper jeg enda flere blir klar over hvilke skatter Norge har på verdensarvlisten, fortsetter riksantikvar Hanna Geiran.

Første norske verdensarvutstilling
Den nye utstillingen består av interaktive installasjoner hvor publikum kan se film og bilder fra alle de norske verdensarvområdene og bilder fra verdensarv over hele verden. 

Gjenstander fra hvert verdensarvsted forteller også historien om den norske verdensarven. Utstillingen er produsert på flere språk og målformer for å nå ut til et stort publikum.

Utstillingen er laget slik at den kan vises på flere av de norske verdensarvsentrene. Nå er utstillingen installert to steder: på Vega verdensarvsenter og ved Alta Museums Verdensarvsenter for bergkunst. Produsenter er Creative Technology Norway (tidligere: Bright), danske Kvorning Design og islandske Gagarin, og Norges Verdensarv har hatt ansvar for innholdet.

– Utstillingen «Vår verdensarv» er resultatet av et stort felles løft. Den forteller historien om både den norske og den globale verdensarven, og er en unik satsing også i internasjonal sammenheng, sier direktør i Norges Verdensarv, Liv Astrid Sverdrup.

– Vi tror at utstillingen vil engasjere et stort publikum, og vi gleder oss til å invitere folk til å oppleve våre nasjonale juveler – verdensarvstedene – på nye måter, fortsetter Sverdrup.

Unik ærfugltradisjon
Fotograf Guri Dahl har tatt bildene av de norske verdensarvområdene til den nye utstillingen. Blant de åtte norske er Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap skrevet inn på Unescos liste som både natur- og kulturarv.

Dahls bilder fra Vegaøyan viser kystlandskapet som er formet av samspillet mellom mennesker og natur gjennom 1500 år. Her, i havgapet på Helgelandskysten, opprettholdes fortsatt tradisjonen med å sanke dun fra ærfuglene som kommer for å bygge reir hver vår. Lokale fuglevoktere på øyene forbereder små ærfugl-hus i tre som skal gi ly til fuglene, fram til årets kull med fugleunger er store nok til å klare seg selv. Duntradisjonen er en viktig del av verdensarven.

– De siste årene har vi sett at fuglevokterne må bygge husene for ærfuglene lenger inn på land enn før. Vi merker at verdensarven er sårbar. Nå håper vi den nye utstillingen kan lære publikum i alle aldre mer om den felles natur- og kulturhistorien som lokalsamfunnet vårt er en del av, sier Rita Johansen, verdensarvkoordinator på Vega.

Rørosinger på UKM Regionfestival

Flere fra Røros deltar på UKM Regionfestival i Midtre Gauldal i Støren Kulturhus 28. til 30. april.

UKM Røros deltar med dette:

KUNSTUTSTILLING:

Maria Neduzha

Anna-Jertine Evavold

Håkon Vilhelm Kulseth Hermansen

FILM:

Osmium V – «The Messiah» (Kevin Westum Meli og Øystein Dalbakk Myre)

Elefant produksjon – «Popcorn» (Tim Rensberg, Jåvva Danielsen, Mirja Nortensson Thomasson og Saja Mali Biente)

Alligator produksjon – «Sijhth stååkedidh – Vil du leke» (Leila Brita Bransfjell, Ella Marie Nurmi-Danielsen, Matheus Bransfjell og Isak Rensberg)

SCENE:

Irma Sukurica (piano og sang)

Edvard Leander Langen (bass)

Hilliver Andersen (sang)

Aktivitetskortet for barn og unge i Røros, Os og Holtålen

Røros, Os og Holtålen har laget et nytt opplegg for aktivitetskort for barn og unge.

Dette opplyser kultur- og biblioteksjef i Os kommune i en pressemelding.

Aktivitetskortet erstatter det tidligere «Join», og gir flere mulighet til å delta i aktiviteter og opplevelser uavhengig av familiens inntektsnivå. Bedrifter og foreninger gir bort et visst antall besøk eller opplevelser, i en felles dugnad for unge innbyggere.

Aktivitetskortet gir barn og unge som av økonomiske årsaker ikke bruker fritidstilbud, tilgang til å delta på f.eks. kino, basseng, alpinanlegg, museumsbesøk, idretts- og kulturskoler, lekeland og kafé.

Det er NAV som tildeler aktivitetskortet, og det gjelder barn og unge fra 2 til 18 år. Løsningen er enkel å bruke og administrere.

Ordningen er nå i gang i de tre kommunene. Familier som ønsker kortet, kan henvende seg til NAV. Ved andre spørsmål, kontakt kommunens kulturkontor.