Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne kommer til Røros for å gjøre et eksklusivt live-show, 4. november.
Pressemelding fra Røros Konserter:
Det er første gang Tusvik & Tønne kommer til Røros, og komikerduoen lover god stemning, høy lattergaranti og en dæsj klokskap når de inviterer til sitt populære live-show på Storstuggu.
Siden første episode av Tusvik&Tønne ble sendt i 2012, har podkasten vært Norges største med flere hundretusener faste lyttere hver uke. Duoen er kjent for å ikke holde tilbake, til lytternes store glede.
Sigrid Bonde Tusvik har blitt en av landets mest populære komikere. Hun er ikke redd for å si hva hun mener og er svært aktiv i samfunnsdebatten. Hun er kjent fra TV-program som «Torsdag kveld fra Nydalen» og «Sigrid blir mamma» , og hennes egen standupforestilling «Heks on the beach» fikk strålende kritikker i pressen, blant annet terningkast 5 i Nrk og VG.
Lisa Tønne er et humorfenomen som trollbinder publikum hver gang hun åpner kjeften. Enten hun står alene på scenen som standupkomiker, som karakterer som Ali Reza, eller som en komplett musikalartist i «Tordenskjold – En alle tiders trønder» på Trøndelag Teater.
Det er umulig å ikke bli underholdt og engasjert når to av landets beste komikere fyrer løs fra scenekanten! Billetter legges ut for salg torsdag 15. juni.
Denne uken undersøker et dedikert mannskap bunnen på Djupsjøen, på jakt etter spor av en mystisk flygende gjenstand som skal ha landet i sjøen i 1947. Det ble gjort flere søk på 60- og 70-tallet, men nå søkes det med båt, fly og moderne teknologiske redskaper.
UFO-forskere, filmcrew, og andre interesserte samlet seg ved Djupsjøen tirsdag. Fra lokalbefolkningen dukket det opp flere som har opplevd de opprinnelige søkene som ble foretatt på 60- og 70-tallet, og det ble en sosial dag mens filmselskapet UpNorth Film dokumenterte det som foregikk.
Kompetansen er enorm Lederen for operasjonen, Rune Røstad, har samordnet det hele og er den opprinnelige initiativtakeren bak prosjektet. Røstad er en av karakterene som blir portrettert i dokumentarserien som utvikles av UpNorth Film.
– Vi har samlet info, vært på plassen og gjort nye utregninger for å finne ut hvor vi skal søke hen, sier Røstad.
Uken startet med å kartlegge og sjekke grunnforholdene i sjøen. Med seg har de “Multi Beam” og “side scan”, for å kartlegge hva som finnes på bunnen.
– Hvis det er noe her så finner vi det, sier Røstad, – Kompetansen som er her er enorm, både når det gjelder lokalkunnskap og annet. Vi har flydd inn folk fra Sverige og Oslo og er til sammen 17 stykker, med astrofysikere, UFO-forskere og mer.
Så langt er Røstad fornøyd med søket.
– Alt har gått av seg selv, så nå begynner vi å lure på hva som kan gå galt, fleiper Røstad, og sier at de har blitt svært godt mottatt av lokalbefolkningen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Røstad med crew ved Djupsjøen tirsdag. Foto: Svend Agne StrømmevoldPilot Frank Gunnes Mikkelsen og Rune Røstad under filminnspilling. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Spøkelsesraketter og hemmelige våpen Bakgrunnen for søket er en observasjon gjort av Bernard Sollie med flere i 1947. På 60- og 70-tallet fikk hendelsen mye oppmerksomhet og det ble foretatt flere søk som fikk mye oppmerksomhet i nasjonale medier.
På 40-tallet ble lignende observasjoner av lysende, flygende gjenstander omtalt i mediene som “spøkelsesraketter”, og tidligere ble de ofte kalt “spøkelsesluftskip”.
Forfatter av boken “UFO – spökraketer, ljusglober och utomjordingar”, Clas Svahn, er blant UFO-forskerne som deltar i leteaksjonen ved Djupsjøen.
– I 1946 syntes spøkelsesraketter over Norge, Sverige og Finland, først og fremst. Og da fantes det ingen tanker om flyvende tallerkener eller utenomjordiske, men det ble skrevet mange artikler i avisene om dem. Men at det skulle ha noe med andre planeter å gjøre ble ikke nevnt. Bare at det var noe ukjent, og trolig – tenkte man – hemmelige våpen, sier Svahn, og forteller at lignende flygende objekter skulle ha landet i mange svenske og norske sjøer i 1946.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kåre Wessel er tidsvitne fra søket som ble gjort på starten av 70-tallet. Her i samtale med UFO-forsker Clas Svahn. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Dokumenterer UFO-jakten Med på søket er et filmcrew fra UpNorth Film, som er i gang med å utvikle en dokumentarserie som omhandler seks ulike personer og med hessdalsfenomenene i fokus. Produsent for serien er Christian Auné Falch.
– Jeg har vært Hessdalsentusiast på privaten i mange, mange år, sier Auné Falch, – Jeg har hatt mange bløte, kalde kvelder i Hessdalen, og om jeg ikke har truffet romvesen der, så har jeg i hvert fall truffet mange spennende, trivelige folk, mange karakterer, mye historie, mye lidenskap ,og alt det vi dokumentarister leter etter.
For noen år siden begynte Auné Falch å se på muligheten for å lage en film knyttet til fenomenet i Hessdalen.
– Det er så snedig for vi har pleid å reise verden rundt for å lage film. Colombia, Vatikanet, Iran og så videre. Vi har reist verden rundt for å finne spennende folk og spennende plasser, men så viser det seg at vi har alt som en god dokumentar krever rett i vår egen bakhage.
Regissør Gunnar Hall Jensen og produsent Christian Auné Falch fra UpNorth Film. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Behovet for barnehageplasser i Brekken har økt. Nå skal det opp til vurdering å øke bemanningen med en fagarbeider/assistent.
Saken skal opp i kommende formannskapsmøtet 15.06.
– Behovet for barnehageplasser i Brekken har økt de siste årene. Siden barnehageåret 20/21 fram til inneværende barnehageår, er kapasiteten økt fra 12 til 24 plasser. Etter hovedopptaket i år øker barnegruppa til 30 plasser, fordelt på 22 barn. Alle oppfyller aldersmessig rett til plass i barnehage. Sett ut fra helheten er det uproblematisk å øke antall plasser i barnehagen.
30 barnehageplasser krever en minimumsbemanning på tre barnehagelærere og to fagarbeidere/assistenter. Med kompetansen i dagens personalgruppe, er det behov for å øke bemanningen med en fagarbeider/assistent.
Det er et midlertidig behov for å øke kapasiteten i Brekken Barnehage fra 24 ekvivalenter og opp til 32 i barnehageåret 2023/2024. Behovet for økt finansiering anslås til kr 500.000 i 2023 og kr 700.000 i 2024.
Kommunedirektøren bes om å se på en finansiering av dette ved behandling av regnskapet for 2022 og saldering av tertialregnskap våren 2023, eventuelt kombinert med bruk av midler fra disposisjonsfond.
Grunnbemanning økes med ett årsverk. Denne økningen finansieres med at budsjett for barnehagene økes 300 000,- for 2023. Dette gir en helårseffekt på 650 000,- for 2024. For å kunne ta imot flere barn, er det behov for å kjøpe inn noe inventar og utstyr. Dette finansieres av økt brukerbetaling.
Elden er inne på statsbudsjettet med driftsmidler på 500 000 kr. Dette er et resultat av SVs gjennomslag i forhandlingene med regjeringspartiene om revidert nasjonalbudsjett.
-Jeg er skikkelig glad i dag for denne seieren for Elden. Dette betyr utrolig mye for mange. Vi vet hvor viktig Elden er for vårt regionale kulturliv og næringsliv. Dette er en stor anerkjennelse av Elden, og alt det flotte arbeidet som legges ned der hvert år, sier varaordfører Christian Elgaaen (SV) i en pressemelding.
– Dette viser hvor viktig det er med et sterkt SV på Røros, som har nær og god kontakt med Stortinget. Lokal representasjon gir uttelling, og fører til gjennomslag for viktige lokale saker, sier kommunestyrerepresentant og vara til Stortinget Hilde Danielsen. Jeg er så fornøyd med at Elden endelig får midler fra staten!
Denne uka foregår VM i styrkelft utstyrsfritt på Malta. Norge stiller med 10 løftere, og fra Røros Styrkeløftklubb stiller Anders Brøten Lillemoe.
Brøten Lillemoe løfter på lørdag, og debuterer som senior under VM etter å ha tatt steget fra junior til senior i år. Tidligere har Anders representert Norge på to junior-verdensmesterskap, og er innehaver av junior-verdensreord i markløft med 368 kg. Det skal bli spennende å se om han kan nærme seg verdensrekorden i seniorklassen som kanadiske Bryce Krawczyk har på 385.5kg
På årets Livestock-festival Helga 7. -9. juli spiller flere rørosinger, og det blir satt opp busser fram og tilbake til Røros, – vi skal ta godt vare på rørosingene, sier festivalsjefen.
Festivalsjef Siri Eggset forteller at det har blitt satt opp egen Livestock-buss fra Røros, og at hun håper rørosingene tar turen.
Progmetalbandet Osmium V fra Røros vant Ubarka-konkuransen i fjor, og har vunnet sceneplass på årets festival.
Anne Linn Vingelsgaard Schärer spiller der som del av sin turné for å promotere hennes debut soloalbum «Perlemorsky».
– Jeg oppfordrer rørosinger til å ta en tur til Alvdal. Det er enklere enn på veldig lenge å ta turen til Livestock, så du får knapt nok en bedre mulighet. Det er en fullscala festival med noe for alle, sier Eggset.
– Programmet er veldig allsidig, vi har jo alt fra hard rock til rap og Ole Ivars, sier festivalsjefen, så jeg kan love at det blir kult i år.
Livestock er i sin reneste form en festival i Nord-Østerdalen hvor musikk og natur står i fokus.
Den andre helga i juli hvert år, samles omkring 450 frivillige og publikum seg. Dette skjer på den lokale skytterbanen Stormoen i Alvdal. Over to dager arrangeres Livestock. Den består av et bredt og spennende konsertprogram, der norske artister av alle slags kaliber spiller for et feststemt publikum. Alt fra lokale helter og småband til nasjonale, kjente artister har spilt på scenene. Under festivalen blir det servert lokal mat og drikke fra hele Nord-Østerdalen – noe som du kan nyte i rå natur sammen med stemningsfylte konsertopplevelser. Festivalområdet har også en egen camp, der lokale, så vel som tilreisende, kan bo under festivalhelgen. På basecampen vår kan du også ta del i flere spennende aktiviteter i storslått natur.
Fra 23. august blir den interkommunale legevakten å finne i midlertidige lokaler på Røros sykehus.
Dette opplyser Røros kommune på sine nettsider.
Interkommunal legevakt gjelder alle som oppholder seg i Røros, Os og Holtålen kommuner, utenfor legekontorenes åpningstider.
Adressen er Henrik Grønns vei 24. Legevakten får egen ringeklokke ved hovedinngangen til sykehuset, og kontoret blir i 1. etasje.
Ring først Ring 116 117 når du trenger øyeblikkelig hjelp kveld, natt og helg. Hvis du må komme til oss på legevaktkontoret, avtales det på telefon.
Når du kommer, skal du vente på sykehusets felles venterom. Du parkerer på sykehusets parkeringsplass.
Hvorfor flytte?
Det skal bygges nytt legesenter, og de gamle lokalene til legevakt og legesenter i Henrik Grønns vei 25 skal bygges om. Det er estimert at dette skal ta cirka ett år, så fremt byggeprosessen går etter planen.
Alle som har søkt har fått barnehageplass i kommunen, men ikke alle fikk førsteønsket om å gå på Glåmos barnehage.
Styrer ved Glåmos barnehage Siv Anita Sorken forteller at det bare er ett barn som har gått ut av barnehagen for å begynne på skole i år, og at det derfor ikke har åpnet seg mange nye plasser i barnehagen.
– Barnehagen er full, og siden det bare er en som har gått ut av barnehagen, er det bare plass til en til i barnehagen i år, sier Sorken, men legger til at alle som har søkt barnehageplass har fått plass i kommunen. Bare at i år fikk ikke alle plass på Glåmos.
– Vi er veldig glad for at folk søker til Glåmos barnehage, men slik er situasjonen akkurat i år.
Sorken forteller at til neste år er det mange som går ut av barnehagen og begynner på skole, og da vil situasjonen se helt annerledes ut.
– Noen sier at maskinene kommer til å ta over alt, men noen må styre robotene, og det er meg, sier Kevin Westum Meli (19), som nylig har bestått fagprøve som CNC-operatør ved Røros Produkter.
Ved siden av å være en halvdel av progmetal-bandet Osmium V har Kevin Westum Meli gått teknologi- og industrifag på videregående, og satser på å jobbe som fagarbeider for Røros Produkter. På Røros Produkter har han tidligere vært på utplassering da han gikk VGS.
CNC står for Computer Numerical Control, og som CNC-operatør jobber Kevin med å styre maskiner, og nettopp maskinene er det Meli synes er mest spennende med yrket.
– Å være CNC-operatør handler om å programmere ulike maskiner, for eksempel laseren, til å gjøre det du vil at den skal gjøre, sier Kevin.
Det å ta fagprøven har innebært å lage en ny variant av en søppeldunk. Prøven tok Kevin en liten uke å gjennomføre.
– Da skal jeg gjøre alt fra start til slutt; kjøre delene på en plate, og så knekke dem så de får riktig form. Til slutt må jeg måle over og se at alle mål er riktige, sier Kevin, og forklarer at arbeidet deretter blir gjennomgått av sensorer.
Det var ingen tvil Produksjonsleder ved Røros Produkter, Joakim Strid, er fornøyd med det nye tilskuddet til Røros Produkter-familien.
– Det var ingen av oss som var i tvil om at han kom til å bestå, og nå skal han fokusere på musikken en stund, og vi håper å se han igjen senere, sier Produksjonsleder Joakim Strid.
Kevin er med i bandet Osmium V, og musikkinteressen har gjort at han har søkt seg til folkehøgskole til høsten. Etter et folkehøgskoleår er planen å begynne å arbeide fast i bedriften.
– Jeg tenkte egentlig å gå musikklinja, men kom fram til at det var bedre å gå teknologi- og industrifag, for da har jeg alltid et fagbrev å kommet tilbake til hvis musikkkarrieren ikke går bra, sier Kevin.
Avslutningsvis forklarer Meli at det er et stort marked for CNC,
– For mange sier at maskinene kommer til å ta over, men det er noen som må programmere robotene, og det er meg.
Sametinget oppfordrer kommuner til å søke om å bli med i forvaltningsområdet for samiske språk. Røros kommune/Rossen tjïelte, har vært samisk forvaltningsområdet siden 2018, og er i en kontinuerlig prosess med å legge til rette for samisk språk og kultur.
– Røros kommune er et samisk forvaltningsområde. Likestilling av denne minoriteten er fortsatt et viktig tema i Rørossamfunnet. Det å løfte frem sørsamisk språk og kultur er en viktig del av identiteten for Røros, og forvaltningsplanen for Røros som samisk forvaltningsområde er derfor også et viktig styringsdokument. Vi har samiske stedsnavn i Røros kommune, og navnsetting på samisk navn på Røros kommune ble vedtatt av Kongen i statsråd 9. september 2022, står i kommunens Budsjett og økonomiplan 2023-2026.
I arbeidet med Røros som samisk forvaltningsområde har kommunen flere samarbeidspartnere som Aajege, Rørosmuseet, Trøndelag fylkeskommune og Sametinget.
Utviklingsplanen for samisk språk og kultur bygger på målene og de gjennomgående satsningsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel 2016-2028.
I utviklingsplanen for samisk språk og kultur har kommunen lagt flere verdiord til grunn for kommunens visjon “Pulsen i fjellet”/vaerien vuelie; kulturelle, inkluderende, stolte, engasjerte og dugnadsånd.
– Det overordnede langsiktige målet er at “Samisk språk og kulturforståelse skal likestilles med norsk i all kommunal tjenesteyting og forvaltning” (kap.3 i Sameloven). Det innebærer blant annet at innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk aktivt kan bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser, heter det i utviklingsplanen.
Enklere å bli forvaltningsområde Nå har en lovendring gjort at det skal være lettere for kommuner å bli forvaltningsområder.
Forvaltningsområdet for samiske språk deles fra nå av inn i tre ulike kommunekategorier med forskjellige forpliktelser og rettigheter.
– Jeg vet at flere kommuner har ventet på denne lovendringen, før de søker seg inn i forvaltningsområdet. Jeg håper at flere kommuner følger etter, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
I forvaltningsområdet for samisk språk gir samelovens språkregler rett til å bruke og få svar på samisk språk i kontakt med offentlige organer og til å møte samisk språk i offentlig sammenheng. Stortinget har 30. mai 2023 vedtatt endringer i sameloven, som gjør at samelovens språkregler nå er tilpasset til behovene og språksituasjonen i de ulike kommunene i forvaltningsområdet.
– Det er gledelig at lovendringen er på plass. Nå må kommuner sette i gang søknadsprosess, sier Mikkelsen.
Lovendringen gjør at det nå er tre ulike kommunekategorier innenfor forvaltningsområdet for samiske språk; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner.
Språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner skal ha det høyeste rettighetsnivået, og tilsvarer kommuner som er en del av dagens forvaltningsområde. Språkstimuleringskommuner vil være for kommuner hvor den samiske befolkningen i hovedsak er tilflyttet, og ikke har samme tilknytning til samisk språk.
– Med en differensiering av rettighetene og forskjellige kommunekategorier håper vi at flere kommuner blir en del av språkforvaltningsområdet. Hver ny kommune i forvaltningsområdet for samiske språk vil være med på å bevare og utvikle de samiske språkene. Vi håper også på at dette medfører at vi får med kommuner i skolte-, pite- og umesamisk område også, sier Mikkelsen.
Når kommuner søker seg inn i forvaltningsområdet for samiske språk, må de opplyse om hvilken kategori de ønsker å være i, og dermed kan kommunene i stor grad bestemme selv hvilket språkrettighetsnivå de ønsker å ha. Det vil også være mulig å endre kategori om språksituasjonen i kommunen endrer seg, og man kan dermed gi befolkningen flere rettigheter og tilbud etter hvert.
Fakta:
Språkutviklingskommuner
Denne kategorien er den kategorien hvor kommuner har de største forpliktelsene. Kommunene vil ha alle forpliktelsene som de har i dag. I tillegg får kommunene et krav om at de også skal bruke samisk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. Kautokeino, Karasjok, Nesseby og Tana er foreslått innlemmet i denne kategorien
Befolkningen har:
Rett til samtidig muntlig svar på samisk
Rett til skriftlig svar på samisk
Rett til å bruke samisk (både skriftlig og muntlig) i domstolene og husleietvistutvalget
Rett til å bruke samisk muntlig overfor politi og påtalemyndighet
Rettigheter til å bruke samisk i kriminalomsorgen
Rett til å bli betjent på samisk i offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner
Rett til samiskspråklige tjenester fra Den norske kirkes menigheter
Annet:
I språkutviklingskommuner skal samisk være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. (ny – tidligere var dette valgfritt)
Kommunen skal drøfte utfordringene for samiske språk i kommunens planstrategi. Kommunen skal sette overordnede mål for å styre samisk språk i kommunen.
Språkvitaliseringskommuner
I denne kategorien er det ikke rett til samtidig muntlig svar på samisk, i tillegg til at det ikke er noe krav om intern bruk av samisk i kommunen. Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hattfjelldal, Hamarøy, Røyrvik, Røros og Snåsa foreslått i denne kategorien
Befolkningen har:
Rett til muntlig svar på samisk (men ikke samtidig dersom ikke mulig)
Rett til skriftlig svar på samisk
Rett til å bruke samisk (både skriftlig og muntlig) i domstolene og husleietvistutvalget
Rett til å bruk samisk muntlig overfor politi og påtalemyndighet
Rettigheter til å bruke samisk i kriminalomsorgen
Rett til å bli betjent på samisk i offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner
Rett til samiskspråklige tjenester fra Den norske kirkes menigheter
Annet:
Kommunen kan velge om de vil at samisk være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret)
Kommunen skal drøfte utfordringene for samiske språk i kommunens planstrategi. Kommunen skal sette overordnede mål for å styre samisk språk i kommunen.
Språkstimuleringskommuner
Språkstimuleringskommuner skal sørge for et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre.
Befolkningen har:
Rett til å bruke samisk (både skriftlig og muntlig) i domstolene og husleietvistutvalget
Rett til å bruk samisk muntlig overfor politi og påtalemyndighet
Rett til å bruke samisk muntlig i kriminalomsorgen
Annet: Kommunen skal drøfte utfordringene for samiske språk i kommunens planstrategi. Kommunen skal sette overordnede mål for å styre samisk språk i kommunen.
