Nyheter

Nagga Hailemichael og de andre etioperne i Norge får støtte av en rekke tidligere ministere fra flere partier. Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiet Utlendingsenhet tok seg inn i hans hjem tidligere i mars. Han var bortreist da dette skjedde, og er etter det Rørosnytt kjenner til ikke pågrepewt enda. Forsøket på å pågripe ham var del av en aksjon mot etiopiske flyktninger, som har vært lenge i Norge. https://rorosnytt.no/frykter-brutal-pagripelse/ Ministerne har skrevet en kronikk om saken:

Av: Helen Bjørnøy, Kjell Magne Bondevik, Odd Einar Dørum, Laila Dåvøy, Bjørn Tore Godal, Ellen Horn, Thorbjørn Jagland, Hilde Frafjord Johnson, Magnhild Meltveit Kleppa, Eldbjørg Løwer, Tove Strand, Inga Marte Thorkildsen, Knut Vollebæk

Humanitet og rettssikkerhet i asylpolitikken

Den siste tiden har det vært en aksjon for å returnere etiopiske asylsøkere som har avslag på sin asylsøknad. Minst 21 etiopiske asylsøkere er i dag internert på Trandum og venter på å bli godkjent for tvangsretur. Etter det som er opplyst har samtlige vært lenge i Norge, alle i over 10 år og den lengste i over 20 år.

Mange er blitt godt integrert i det norske samfunnet og bekymrede støttespillere, naboer og politikere er redde for å miste sin gode venn, nabo, eller kapteinen på fotballaget sitt. Mennesker som har levd midt blant oss og blitt del av vårt samfunn. Deres opparbeidede tilknytning til riket må tillegges mer vekt i en ny vurdering av deres saker. Særskilt også sett hen til at de i perioder har oppholdt seg lovlig i Norge, da utreiseplikten for etiopiere tidligere har vært suspendert på grunnlag av den usikre sikkerhetssituasjonen i landet.

Væpnet konflikt og mange med beskyttelsesbehov

I Etiopia er det i dag 3,5 millioner internt fordrevne på grunn av vold og væpnede konflikter og FNs nødhjelpskontor (OCHA) anslår at 20 millioner mennesker i landet trenger humanitær hjelp.

Det er væpnede konflikter i flere regioner i landet. Kun krigen i Tigray har krevd over 600 000 menneskeliv, bare i 2022 var det over 100 000 liv som gikk tapt i kamphandlinger i Tigray, melder PRIO. Siri Aas Rustad er forsker ved PRIO og uttaler 7. juni 2023 at «krigen i Etiopia har resultert i flere døde som følge av kamphandlinger i 2022 enn krigene i Ukraina, Yemen, Myanmar, Nigeria, Somalia, Mali og Burkina Faso til sammen».

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at personer som kommer fra områder med konflikt i Etiopia bør gis flyktningstatus. I sine gjeldende anbefalinger for Etiopia skriver UNHCR at «personer som flykter fra enhver konfliktsituasjon i Etiopia vil sannsynligvis ha rett til internasjonal flyktningebeskyttelse». Videre skriver UNHCR at de fraråder stater å nekte personer fra Etiopia internasjonal beskyttelse med henvisning til internflukt.

Vi er bekymret for at det i gruppen som nå er pågrepet for tilbakesending, er personer som kommer fra områder i Etiopia hvor det i dag er en aktiv væpnet konflikt og at de derfor kan ha rett til internasjonal beskyttelse i samsvar med UNHCRs anbefalinger. I henhold til utlendingsforskriftens § 16-4 annet ledd fremgår det at praksis i strid med landspesifikke anbefalinger fra UNHCR skal prøves i stornemnd. Etter vår kjennskap har det ikke skjedd i noen av disse sakene.  Vi er også bekymret for at andre med langvarig politisk aktivitet i Norge kan bli utsatt for forfølgelse ved retur.

Barn i Norge rammes

Blant de internerte er også foreldre med barn i Norge. Dette er personer som faller innenfor den budsjettavtalen Regjeringen og SV har inngått om å benytte seg av alternative reaksjoner enn utvisning i samsvar med det samlede Baumann utvalgets anbefalinger. Å returnere disse foreldrene vil være stikk i strid med Arbeiderpartiets enstemmige landsmøtevedtak fra i fjor vår om at Regjeringen må følge opp disse anbefalingene for å hindre at barn og foreldre skilles.

Justisminister Mehl har på spørsmål i Stortinget svart at dagens regelverk fullt ut ivaretar våre folkerettslige forpliktelser, herunder de som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjon og barnekonvensjonen. Det er ikke det flertallet i Baumann-utvalget kom frem til etter undersøkelser av praksisen. Utvalget uttaler tvert om følgende:

«Utvalgets flertall, Baumann, Cameron og Halvorsen, er kommet til at en rekke av disse vedtakene om utvising, der barn adskilles fra foreldre, som overfor er gjennomgått grundig, og dessuten kan leses i resyméene i vedlegget, bygger på en streng forståelse av barnets beste, herunder hva som er normalbelastninger som ikke vektlegges, i barnets klare disfavør.»

Og:

«Flertallet anser det ikke for umulig at Norge i flere av disse sakene kunne ha blitt dømt i EMD, for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnas beste i forholdsmessighetsvurderingen i tråd med de internasjonale forpliktelsene for Norge og mener på denne bakgrunn at det haster å få på plass i regelverket muligheter for en mer helhetlig vurdering av barnets beste og tilgang til mer lempelige inngrep i disse sakene, som f.eks. tilleggstid.»

Hvis Regjeringen går videre med å gjennomføre retur, vil det innebære en brå og brutal familiesplittelse. Det er barna her som rammes, barn som ikke har andre enn den norske stat til å beskytte sine grunnleggende rettigheter. Barna er de skadelidende som følge av dette!

Vi støtter derfor NOAS’ krav om

• At ingen returneres før de får en ny, grundig individuell vurdering av deres beskyttelsesbehov i tråd med UNHCRs anbefalinger.
• At de som har barn som faller innenfor Regjeringens budsjettavtale med SV ikke blir returnert, men at deres saker stilles i bero frem til de avtalte regelverksendringene er på plass.
• At etiopiernes tilknytning til Norge gjennom mange års opphold tillegges vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn i lys av Utlendingslovens § 38.

Av: Helen Bjørnøy, Kjell Magne Bondevik, Odd Einar Dørum, Laila Dåvøy, Bjørn Tore Godal, Ellen Horn, Thorbjørn Jagland, Hilde Frafjord Johnson, Magnhild Meltveit Kleppa, Eldbjørg Løwer, Tove Strand, Inga Marte Thorkildsen, Knut Vollebæk

Før nasjonal transportplan skulle legges fram i dag, har det kommet lekkasjer fra prosessen, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen skule stå på planen. Da planen var lagt fram i dag, viste det seg at det var å tøye det litt langt. For første gang er riktignok elektrifisering av Rørosbanen nevnt i Nasjonal transportplan. Det betyr ikke at det blir en snarlig elektrifisering. Snarere tvert imot.

Elektrifisering av jernbane er utredet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet en utredning . somkonkluderer med dette kan løses med innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. 

Anbefalingen for Rørosbanen er å gå videre med to elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteribasert drift på Nordlandsbanen. Regjeringen har satt av 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Elektrifisering av Røros- og Solørbanen er kostnadsberegnet til cirka 8,6 milliarder kroner. Det blir ingen elektrifisering av Rørosbanen de neste 12 årene. Det viste seg i å være mer saft lekkasjene fra nasjonal transportplan, enn det er i selve planen.

Planen skal behandles i Stortinget, og der kan det skje endringer. Dagens pressekonferanse viser at mediepresset på politikerne i tiden fremover kommer til å komme på uandreprosjekter enn elektrifisering av Rørosbanen. Hovedstadsjournalistene hadde ikke et eneste spørsmål om Rørosbanen, men mange spørsmål om veien og jernbanen de selv bruker i sitt nærområde.