Natur

Friluftslivets år markert med båling

av

I 2025 feires friluftslivets år i hele Norge. I dag gikk startskuddet med bål-arrangementer over hele landet. Rørosmuseet inviterte i dag til båling på Doktortjønna. Rundt i området var det flere bål, både i og utenfor den store lavvoen. Det var Rørosmuseet som var lokal arrangør, og direktør Runa Finborud var fornøyd både med arrangementet og oppmøte.

Runa Finborud intervjuet av Tore Østby

Det var mange vante bålere på Doktortønna i dag. En av dem, Rolf Feragen, fortalte en sterk barndomshistorie om en gang bålet kom ut av kontroll.

Rolf Feragen intervjuet av Tore Østby

Varsel om «huggu buver»

av

Yr, og de andre værvarslingstjenestene, har gått ut med oransje farevarsel for store snømengder i Trøndelag. Det kan se ut som all snøen som trengs til VM i hundekjøring kommer til å komme på noen timer. Et polart lavtrykk er på vei innover landsdelen, og konsekvensen av det er både vind og snøfall. Varselet gjelder hele Trøndelag. Det er ventet at fjelloverganger og andre utsatte veistrekninger kan bli stengt i perioder.

Yrs orange varsel:

Anbefalinger

  • Beskytt sårbare installasjoner og gjenstander som ikke tåler den ventede snømengden
  • Vurder om reisen er nødvendig
  • Beregn mye ekstra tid til transport og kjøring
  • Bruk riktige dekk og kjør etter forholdene
  • Følg råd og sjekk status fra transportaktører
  • Sjekk veimeldinger (175.no)
  • Behov for beredskap skal vurderes fortløpende av beredskapsaktører

Konsekvenser

  • Sårbar infrastruktur kan bli rammet som følge av snøtyngden
  • Mange reiser vil kunne få lenger reisetid
  • Det kan være generelt vanskelige kjøreforhold
  • Strømforsyningen kan bli påvirket
  • Snøfokk i fjellet gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier
  • Snøfokk gir redusert sikt og mulighet for kolonnekjøring og/eller stengte veier

Beskrivelse

Fredag ventes svært mye snø, lokalt 30-50 cm i løpet av 24 timer. I fjellet kan det komme mer. Det er også ventet kraftig vind i området med nordvest full storm sent torsdag kveld og først på fredag. De kraftigste bygene ventes sør i Trøndelag tidlig fredag, mens i nord i Sogn og Fjordane i og Møre og Romsdal er de kraftigste bygene ventet fredag ettermiddag.

Område

Gjelder for Møre og Romsdal, nordlige deler av Sogn og Fjordane og sørlige Trøndelag

Tilskudd til konfliktdempende tiltak

av

6. januar blir det åpnet for å søke om tilskudd til konfliktdempende tiltak i forbindelse med utmarksbeite. En ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak ble fastsatt 12. desember 2024. Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2025, og fristen for å søke om penger er første februar. Statsforvalteren kan i enkelte tilfeller utsette fristen. Ta kontakt med Statsforvalteren i Trøndelag for opplysninger om dette.

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Landbruks-, dyrevelferds- og miljøvirkemidler skal samlet bidra til måloppnåelsen.

Tilskudd kan gis til foretak med produksjonsdyr i landbruket, til kommuner og lokalsamfunn. Lokale, regionale og landsdekkende organisasjoner og forskningsinstitusjoner kan også motta tilskudd. Tilskudd til tiltak etter § 7 nr. 3 kan kun gis til kommuner.

Som produksjonsdyr i landbruket regnes i denne forskrift bufe og tamrein. Bufe defineres som sau, geit, storfe og hest. Det kan også gis tilskudd til tiltak som er direkte tapsreduserende for produksjonsdyr i landbruket som bifolk/bikuber, gris, fjørfe og hjortevilt.

Det kan også gis tilskudd til enkeltpersoner for tiltak som har til hensikt å dempe konflikter forårsaket av rovvilt, se § 9 i forskriften.

Samarbeid om felling av skadevilt

av

Kommunene Holtålen, Røros, Tydal, Selbu, Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal samarbeider om jakt på skadevilt. Samarbeidet kommunene imellom ble formalisert i 2017. Nå utvides avtalen, og dette innebærer blant annet vaktsamarbeid, og det er tilgang på mange jegere når det trengs.

Samarbeidet har ført til bedre resultater når det gjelder skadefelling, selv om det har hendt at slagbjørn har kommet seg i sikkerhet utenfor samarbeidskommunenes rekkevidde.

Skog og viltforvalter ved landbrukskontoret i Rørosregionen Tommy Vestøl sier felling av skadevilt gjennomgår en profesjonalisering. Firbeinte venner spiller en sentral rolle i det.

Tommy Vestøl intervjuet av Tore Østby

Røros kommune og Bane NOR inngår avtale om samarbeid

av

Røros kommune og Bane NOR har siden mai gjennomført en mulighetsstudie av tekniske løsninger for kryssing av jernbanen. Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å trygge sikkerheten ved kryssing av jernbanen og at kommunen ønsker å skape bedre tilgjengelighet til området sør for jernbanen og gjøre om eldre industriområder til bolig- og sentrumsformål. Dette har vært et omfattende arbeid med arbeidsgruppemøter hvor blant annet berørte aktører og næringsliv har deltatt og gitt innspill i prosessen.

Her kan du lese rapporten:

Røros kommune og Bane NOR er enige om å gå videre i arbeidet med å starte reguleringsprosesser for to prioriterte tiltak. Det ene handler om planovergang ved lokstallen og det andre om adkomst for tyngre kjøretøy til området fra Havsjøveien.

Lokstallen

Ved lokstallen ønsker vi å regulere en kulvert for gående og syklende. Det blir da stengt for biltrafikk. Bane NOR registrerer mange nesten-hendelser ved den eksisterende planovergangen der folk krysse sporet når bommene er nede. Dette skjer ofte, og spesielt under arrangementer og når det er turistsesong.

kartutsnitt viser hvor overgangen ved lokstallen er

Adkomst fra sør

Den andre reguleringen gjelder adkomst fra sør hvor vi ser for oss en avkjøring med ny vei fra Havsjøveien med bru over jernbanen og elva. Ny vei vil da komme inn på Stamphusveien. I denne løsningen ligger det også at det stenges for tungtrafikk ved planovergangen på Stormoen, sånn at denne gruppen må benytte adkomst sørfra og inn i området. Med denne løsningen vil vi i stor grad unngå tungtrafikk i boområder og i skoleområdet.

kartutsnitt viser hvor ny adkomst fra Havsjøveien planlegges

Fremdrift og økonomi

Vi har som mål å få et sluttvedtak på planarbeidet innen utgangen av 2025. Vi vil da ha et bedre kvalitetssikret grunnlag for arealbruk og kostnadsberegninger enn det vi har i dag. Røros kommune har ansvar for å gjennomføre reguleringsplanarbeidene og stiller ressurser til administrering og prosjektledelse av gjennomføringen. Bane NOR bidrar med inntil 9 millioner til finansiering av reguleringsplanene.

Det er fortsatt mye arbeid og et stykke igjen til en eventuell endelig realisering, men dette anser vi å være et viktig og betydelig skritt på veien.

Ber om plan for naturmangfold

av

Formannskapet har gitt Utvalg for Kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide forslag til Kommunedelplan for naturmangfold. Planen skal være ferdigstilt innen 31.3.2026.

Røros kommune har fått penger fra Miljødirektoratet for utarbeidelse av planen og deltar i et nasjonalt nettverk for arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven. Planen skal utarbeides som en tematisk samfunnsplan.

Dette betyr at det skal utarbeides et planprogram for arbeidet som skal ligge til høring og offentlig ettersyn, det skal varsles oppstart av planarbeidet og planprogrammet skal så vedtas. Deretter utarbeides selve planen. Kommunestyret legger planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn før planen sluttvedtas.

Det er viktig at planarbeidet er godt forankret, både i kommunens administrative ledelse og blant politikerne som skal vedta planen og avgjøre hvordan den skal brukes. Det er også viktig å sørge for at planarbeidet er godt kjent blant organisasjoner og interessenter i kommunen.

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet som ligger på deres nettsider. Det anbefales at det legges vekt på å få fram informasjon om naturområder av lokal verdi som ikke fanges opp av ordinær kartlegging. Det er ingen spesielle krav til organiseringen av planarbeidet. Men basert på erfaringer anbefales det å organisere arbeidet som et prosjekt.

Arbeidet vil da bli fulgt opp gjennom arbeidsgruppe, styringsgruppe og eventuelt
referansegruppe, mens en fast saksbehandler det daglige ansvaret for framdriften. Nærmere beskrivelse av dette følger i planprogrammet.

Klage tatt til følge

av

Utvalg for plansaker har med seks mot en stemme tatt en klage fra Frode og Marianne Galåen på avslag på fradeling av tre bolig tomter i Galåsalsveien. Søknaden om fradeling ble opprinnelig avslått administrativt begrunnet med at området er regulert som Landbruk natur og friluftsområde. Bygging av boliger krever da en dispensasjon fra arealformålet.

Det skal en del til før administrasjonen kan gi en slik dispensasjon, mens politikerne har større muligheter til det. I Formannskapet i dag ble det trukket fram at det er veldig positivt med boligbygging i bygda. Fordelene ble ansett som større enn ulempene med tiltaket. Dermed har politikerne gitt grønt lys til bygging av tre nye boliger i Galåen.

Rekorddeltakelse i Femundløpet

av

Det blir kamp om VM-titlene i langdistanse. Interessen for Femundløpet og VM 2025 er svært stor, noe som også gjenspeiler seg i antall påmeldte. Da den første fristen gikk ut var det påmeldt 207 deltagere. Antallet kommer til å øke i tiden som kommer, og rekorden på 211 hundespann står for fall.

Dermed blir det kamp om VM-titlene i langdistanse. I de historiske tallene for påmelding til Femundløpet, har det aldri vært større påmelding så lenge før løpet. Blant de påmeldte er det en god blanding av erfarne og relativt nyetablerte hundekjørere.

Klassen F200 (ikke VM-klasse) ble fulltegnet med 60 deltakere i løpet av  24 timer. Her ser vi at det er både kjente og ukjente deltakere. I juniorklassen er det 6 påmeldte så langt.

Kongen av Femundløpet, Robert Sørlie, vil kjøre sitt 35 løp og konkurrere om VM-tittelen. Sørlie har deltatt på alle Femundløp siden løpet ble etablert i 1991. I klassen F450 er det hele 110 påmeldte, en helt klar rekord. Det er påmeldt deltagere fra 15 nasjoner; Tyskland, Spania, Sverige, Finland, Estland, Danmark, Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Nederland, Italia, Østerrike, Polen, Belgia og Norge.

Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby.

Jegermøte i Storstuggu

av

Landbrukskontoret for Røros, Os og Holtålen inviterer til åpent jegermøte mandag 9. september i Storstuggu. Christer Rolandsen fra NINA kommer for å prate om ulike tema innen elgforvaltning. Påmelding til møtet gjøres på Røros kommune sine hjemmesider.

Temaene blir:

  • Elgmerkeprosjeketet i Trøndelag
    • Skrantesjuke (CWD)
    • Status, sesongtrekk, stedstrohet, utvandring
    • Alder for første reproduksjon, kalveproduksjon
    • Dødelighet utenom jakt
    • Kamerasendere
  • Genetiske undersøkelser av felte elg
  • Elgens utbredelse og utvikling 1889-2023
    • Elgens utbredelse og bestandstetthet globalt
    • Trender i kondisjon, rekruttering, kjønnsforhold og beite i Norge
  • Avskytingsstrategier

Det blir også en gjennomgang av rutiner for årets jakt for Røros, Os og Holtålen kommuner

Bedring i rypebestanden

av

Statskog ser en positiv utvikling i rypebestanden i sine jaktområder i rørosområdet. Rypebestanden har gått fr lav til middels, og året kyllingkull er opp på det som betegnes som middels, etter flere år med lave og svært lave tall.

– Oppgangen her er både hyggelig og ventet. Dette betyr at vi igjen kan åpne våre jaktområder, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Fra rødlista til livskraftig

Rypa var rødlistet i perioden 2015-2021 og regnet som nær truet.

– Bestanden vil ha naturlige svingninger. Dessuten vil naturtap, klimaendringer og andre faktorer kunne sette bestanden under press. En stadig sikrere jaktforvaltning er uansett et viktig bidrag til en livskraftig rypebestand i Norge, og vi skal glede oss over økningen vi nå ser, sier Breisjøberget.

Oppgang for skogsfugl

Også for skogsfugl (storfugl/orrfugl) viser tellingene en positiv trend. Oppgangen er tydeligst på Statskogs jaktområder i Trøndelag og Nordland.

– Vi ser høy stamfuglbestand, men noe mer varierende kyllingproduksjon. Tallene tyder på at vi kan slippe til jegere i alle våre skogsfuglområder. Vi må gjøre nærmere analyser av hvilket jakttrykk vi kan tillate i de enkelte områdene, sier Breisjøberget.

Statskogs forvaltningsmodell er basert på Jo Inge Breisjøbergets egen doktorgradsavhandling og høster internasjonal anerkjennelse. Takseringene har aldri før vært mer omfattende. Linjene som er gått tilsvarer veien mellom Oslo og Trondheim åtte ganger.

– Dette gir oss et kunnskapsgrunnlag i verdensklasse og skaper en større trygghet for at bestandene tåler den jakta vi til enhver tid åpner for, sier Breisjøberget.

Til sammen har Statskog med hjelp fra frivillige gjennomført taksering langs definerte linjer i terrenget som til sammen tilsvarer 4 059 kilometer. Rypetakseringen utgjør 2 574 kilometer, skogsfugltakseringen 1 485 kilometer.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.