Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

Tok pulsen på Røros etter korona

av

Pressemelding fra Rob Veldhuis (H)

Da lokalpolitiker Rob Veldhuis inviterte Høyres næringsfraksjon til et besøk i Røros for å ta tempen på næringslivet «etter» korona, var de ikke tunge å be. 

-Næringslivet har vært utsatt for den største prøvelsen siden depresjonen på 30-tallet og vi må følge nøye med på utviklingen framover. Det gleder oss å se at omsetningen er så godt som doblet for flere butikker og at Rørosmeieriet og Røroskjøtt produserer uavbrutt, sier stortingsrepresentant fra Trøndelag Guro Angell Gimse (H).

De to Stortingspolitikerne ble møtt av Anna H Klemmetvold Norvik i hennes butikk i Kjerkgata.

-Det er viktig for oss i næringslivet i distriktet å få besøk og ikke minst formidle hvor skoen trykker, forteller Anna H Klemmetvold Norvik, som har fått god hjelp av regjeringens krisepakker. 

-Vi er svært heldige som bor i et land som Norge som har mulighet til å hjelpe ansatte og bedriftseiere over kneika på denne måten, fortsetter Norvik. 

Det har for mange butikker vært en dobling av salget sammenliknet med juli i fjor. Likevel kan det bli utfordringer til høsten om ikke kurs og konferanse virksomheten kommer i gang som før. 

– Nå gjelder det at folk fortsetter å handle og hygge seg på Røros, sier næringspolitisk talsperson Margunn Ebbesen (H) som er glad for å høre at regjeringens kompensasjonsordning stort sett har vært treffsikker for butikkene på Røros.

Stortingsrepresentantene besøkte også Rørosmeieriet og fikk en god prat med daglig leder Kjell Ove Oftedal i Røros Slakteri og Røroskjøtt på stand under årets matfestival. 

-Heldigvis har ikke landbruket og næringsmiddelkjeden opplevd de samme utfordringene som annet næringsliv. Etterspørselen etter norske matvarer har økt betydelig og vi er imponert over hvordan både Rørosmeieriet og Røroskjøtt har snudd seg rundt og utnyttet de mulighetene som er kommet, sier Guro Angell Gimse, som også er landbrukspolitisk talsperson for Høyre.

+ Stortingsrepresentanter kommer på besøk

av

Stortingsrepresentantene fra Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni kommer på besøk til Kulturminnefondet mandag 10. august.

Sem-Jacobsen forteller at hun ser frem til besøket: 

– Jeg har ønsket å besøke Røros og Kulturminnefondet helt siden jeg ble valgt inn på Stortinget og fikk oppgaven med å fremme og utvikle Senterpartiet sin kulturminnepolitikk. Nå blir det endelig noe av og jeg gleder meg! Slik både Sp og jeg ser det så er Kulturminnefondet i dag en utrolig viktig faktor for å få til å bevare viktige kulturminner i privat eie til ettertiden. Kulturminnefondet jobber veldig godt med de midlene de får, og er til stor nytte for privatpersoner og frivillige lag og foreninger både som tilskuddsordning og som en organisasjon med stor kompetanse på bevaring av verneverdige bygg, farkoster og kulturmiljøer, sier hun.

Sem-Jacobsen, sammen med Freddy André Øvstegård (SV), har tidligere uttalt at hun ønsker en kraftig satsning ved å øke Kulturminnefondets budsjett til 300 millioner kroner.

I sine alternative budsjetter har Senterpartiet bevilget titalls millioner mer enn regjeringen til Kulturminnefondet, noe hun ønsker å ta opp i forbindelse med besøket.

– Det skal bli interessant å omsider besøke Kulturminnefondet og se og lære mer om de økte summene ville vært vel anvendte penger. For ikke å snakke om hva det er viktig for meg å vektlegge for framtidige bevilgninger til Kulturminnefondet framover, sier stortingsrepresentanten.

+ Ridebanen i Høsøien: Klager på tillatelse

av

I et brev til Røros kommune klager Jan Høsøien på at det er gitt tillatelse til å anlegge ridebane med mere på GID 147/13 uten at det er avklart veirett og endring av bruk av avkjørsel.

Vi har tidligere skrevet om saksbehandlingen i denne saken, og senest i april ble en klage fra en nabo avvist i formannskapet og oversendt Fylkesmannen for avgjørelse.

I brevet sier Høsøien at det ikke er avklart om veien over GID 147/3 og 5 kan benyttes av GID 147/13 til ønsket formål. Høsøien henviser til referatet fra planutvalgsmøte 6. februar hvor det sies at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett av søker til tiltakene og at dette skulle vært avklart ved søknad om tillatelse til å anlegge ridebanen.

– Kan ikke forstå at dette er utført, sier Høsøien i brevet til kommunen.

I tillegg sier Høsøien i brevet til Røros kommune at ved etablering av ridebane på GID 147/13 så vil det føre til endring av bruk av avkjørselen fra FV 30 og at Statens vegvesen dermed skal ha en søknad om endring av bruk.

– Ridebanen vil også være tilgjengelig for utleie for eksempel messer, agility og Røde Kors. Alt dette vil føre til en helt annen bruk av avkjørselen enn det som har vært bruken fram til nå, sier Høsøien i klagen til kommunen.

I en kommentar til Rørosnytt sier Høsøien at normal privat bruk av veien er ok for han, men at næringstrafikken er det problematiske.

– Vil også nevne at jeg har skrevet og sagt at normal privat bruk av veien er helt ok for meg. Næringstrafikk i en slik mengde som fremlagt av Røstum ønskes avklart noe også kommunen har vedtatt, sier Høsøien.

+ Nostalgisk-ferie er populært

av

Solheim Pensjonat har hatt en meget bra sommer. Mange gjester ønsker retro-ferie der minnene strømmer på. Hver sommer er det mange som besøker Solheim Pensjonat.

Mange av gjestene føler at de kommer til et hjem, når de kommer til Solheim Pensjonat.

Berit Selboe-Coote

– Vi har hatt høy beleggsprosent om sommeren før, men nå har vi 98,2 så det er veldig høyt da, sier Berit Selboe-Coote som er en av driverne av Solheim Pensjonat.

Noen av gjestene har valgt pensjonat fordi de ikke har lyst til å ligge på hotell, men har lyst til å være på et personlig overnattingssted hvor det er rolig. Solheim har ikke TV. I stedet for å se på TV kan gjestene sitte å spille spill eller småprate.

Mange gjester som er på gjennomreise besøker Solheim. De er på vei fra sør til nord eller nord til sør. For dem er Røros en fin mellomstopp.

Solheim Pensjonat er et historisk pensjonat på Røros.

Driverne av Solheim har bevart de gamle tingene som var der da de kjøpte huset. I tillegg har de tatt inn retroting som de hadde samlet selv, og de har fått mye lokalt.

– Huset er fylt av detaljer fra 50, 60 og 70-tallet. I alle møbler, rom og interiør. Når man kommer til Solheim, de aller aller fleste får enten en nostalgisk følelse overfor hvordan de vokste opp. Hvordan bestemor hadde det eller de husker at slik hadde de det på hybelen, slik fikk vi i bryllupsgave. Mange slike fine personlige historier dukker opp for folk, det er veldig koselig. Her er ei minnebok, sier Berit.

Etter sommeren kommer en høst. Berit håper at mange tar turen innom pensjonatet også i høst.

– Vi håper at vi får til å drive slik som vi har gjort før, og at vi får mange selskap. Julebord satser vi på, og diverse konserter, og Popquiz som vi pleier å ha. Vi håper på at drifta blir bra utover høsten også, og at lokalbefolkningen kommer på besøk, det er koselig, sier Selboe-Coote.

+ Historiske Skottgården

av

I sommer utvides åpningstidene ved Skottgården. For første gang er gården åpen gjennom hele sommeren, og ikke bare for bestillinger. Gården som har vært i familien siden 1600-tallet, har en historie som strekker seg til lenge før Røros ble til. Det er tatt imot gjester der lenge også. Skottgården er en ferdasgård i vår tid.

På gården finnes 8 rom i det gamle pensjonatet og gjestgiveriet. To av rommene er enkeltrom, og det er seks rom med dobbeltsenger.

– Enkeltrommene kan fungere som kjæresterom også. Sengene er 1,20 brede, og fine for de som er nyforelsket og vil ligge tett sammen, sier Ann-sofi Skott Svendsen.

Foto Kathrine Sørgård

Rommene er slik de var på femtitallet, med servant på hvert rom, og bad i gangen som deles mellom to rom. 

Skottgården er en slektsgård, og generasjonene har bidratt med møbler som står i rommene. De gamle husene og alle de gamle møblene gir intim stemning og en helt spesiell ramme for mindre selskap. Det større lagene i området foregår på Vauldalen.

Skottgården kom inn i familien, da to brødre på nabogården hadde bare en gård å arve. Den ene av brødrene kjøpte nabogården, og navnet Skottgården kom etter hvert som generasjoner med Skotter levde der.

Gården fylte etter hvert mange roller i samfunnet. Det var poststasjon og telefonsentral der bussholdeplass og endestasjon. Det var også på Skottgården det første juletreet i Brekken ble satt opp.

Oda Mari Skott Svendsen er dagens eier av Skottgården. Ann-sofi Skott Svendsen er assisterende daglig leder på Vauldalen. I driften av de to reiselivsstedene i Brekken og på Vauldalen bidrar hele familien.

Foto Kathrine Sørgård

+ Høy juliledighet

av

Ved utgangen av juli er det 89 arbeidsledige på Røros. Det er tre ganger så mange som samme måned i fjor. Det er veldig stor bedring i arbeidsmarkedet etter at pandemien slo til, men det er et stykke opp til normalnivå for årstiden. 3% av arbeidsstyrken er nå ledig på Røros. Dette er langt under landsgjennomsnittet, som er 4,9%.

Juli er tradisjonelt den måneden i året det er lavest ledighet og størst sysselsetting på Røros. Det er mange sesongarbeidere som kommer til Røros. Mange av disse kommer år etter år, og konkurrerer ut lokale ledige på erfaring og kompetanse.

Samtidig er det 10 ledige stillinger annonsert på NAV.

Gata stenges for biltrafikk

av

I dag klokka 17.00 til søndag klokka 18.00 er deler av Peder Hiorts gate stengt for trafikk. Stengingen skjer, for å gi plass til boder og handlende under Trøndersk matfestival. Det er Destinasjon Røros som har søkt om å få stenge gata, og tillatelsen er gitt etter et administrativt vedtak i Røros kommune.

Det blir utplassert boder langs ene siden av gaten, slik at utrykningskjøretøy kan passere. Boder plasseres slik at beboere kan ha mulighet å kjøre inn til sine eiendommer. 

Trøndersk Matfestival pleier å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum i månedskiftet juli/august. I år har arrangørene valgt en annen løsning, med mindre arrangementer mange steder i fylket 30.juli – 2.august. På Røros blir det et mangfoldig matmarked med 20 utstillere

Det er lokale matprodusenter som frister smaksløkene med fortelle om sine produkter. Det legges opp til flere aktiviteter under markedet. Noen av produsentene arrangerer i tillegg åpen dag, og har tilbud på gårdene på kveldstid. 

I de lokale arrangementene skal folk i trygge forhold kunne handle produkter fra produsenten, kjøpe «hand-mat», god drikke, ferskstekt pjalt og lemse. Spisestedene på Røros deltar i arrangementet. Både Femundløpet og Elden benytter anledningen til å vise seg fram.

+ Samarbeid ble suksess

av

I 2018 startet snekkerne Steinar Tamnes, Rune Buraas og Amund Bromstad Røros Entreprenør AS sammen med gravemaskinentreprenør Morten Evavold. Tidligere hadde de hatt hvert sitt enkeltpersonforetak. Det å satse sammen viste seg å bli en suksess. 

Etablering

Amund Bromstad hadde lengst fartstid selvstendig. Han startet eget firma i 2007. Da gikk han fra å være ansatt, til å lage enkeltpersonforetak som snekker. Amund hadde samarbeid med flere andre enkeltpersonforetak. Det begynte å bli så stort, at etablering av firmaet var eneste utvei. Det måtte gjøres slik, for å få det i former etter lover og regler. I stedet for å sitte hver for seg med papirarbeid på kveldstid, var det bedre å ha en paraply for å samle opp alt. 

Steinar Tamnes har mesterbrev, det var naturlig at han ble daglig leder. Han skulle egentlig ut i feltet og jobbe 50%, men det skjedde ikke. Firmaet ekspanderte bare. Blant annet fikk de tak i Kristian Hustad Vaa som var nyutdannet byggingeniør. Da hadde bedriften allerede et prosjekt med ei egendesignet hytte, som de kaller «Dialoghytta». Bygget blir formet i samarbeid med kunden. Røros Entreprenør koordinerer alt sammen. 

Kristian kommer inn først for å sette rammen for bygget, etter kundens ønsker. Han tegner et forslag, deretter blir det møte med kunden. Når kunden har godkjent forslaget, søker Kristian kommunen om byggesak. Evavold Maskin graver, Røros Entreprenør har ansvaret for muring og snekkerarbeidet. De koordinerer også elektriker og rørlegger; er en totalentreprenør.

Kunden kan komme til Røros Entreprenør, der tegneprogrammet blir tatt opp på storskjerm, og det tegnes sammen med kunden mens han er der. 

Ansatte

Det er 16 ansatte i Røros Entreprenør. Etter Hvert skal de få inn designhjelp, som skal jobbe med fargevalg, møblering og smarte løsninger sammen med tegneren. En maler er også på vei inn i bedriften. Dermed kan de tilby maling av hus både innvendig og utvendig, samt legging av gulvbelegg. Røros Entreprenør har kjøpt en eiendom i Hånesåsen, slik at de snart har tomter til salgs. 

En av bedriftens ansatte kom på jobbintervju en torsdag. Han hadde kjørt fra Rogaland. Han var klar til å begynne neste dag, hadde sagt opp hus og hadde med hele flyttelasset i bilen som sto parkert utenfor. Han var klar til å begynne med en gang, gikk rett i jobb. 

Dialoghytte

Røros Entreprenør har stor fokus på kvalitet, og ønsker å bygge en sterk merkevare, samtidig som de skaper trygge arbeidsplasser for sine ansatte. De har utviklet et konsept som heter «Dialoghytte». Hytta til kunden har blitt til i dialog med Røros Entreprenør.

God dialog med kunden fører alltid til et godt resultat. Røros Entreprenør ønsker å være en totalentreprenør som tilbyr kunden alt fra tegning, byggesak, grunnarbeid, trearbeid, forskaling/betongarbeid. Kunden slipper å tenke på alle små og store ting underveis. Det tar Røros Entreprenør seg av. Røros Entreprenør mener at det trenger ikke å være dyrere å skreddersy en hytte kontra det å bestille ei ferdighytte.

Sommer

Årets sommer er hektisk. Som alltid på Røros er sommeren kort. Vanligvis er de tre – fire første månedene i året rolige i byggebransjen, men for første kvartal har Røros Entreprenør hatt en stor omsetningsøkning i år, kontra i fjor. Dermed har de jevnt trøkk hele året. 

Røros er en hyttekommune. Det er mye oppdrag på fritidsboliger. I tillegg betjenes den lokale befolkningen med rehabilitering, oppussing og vedlikehold av hus, og bygginger av garasjer. Lokalbefolkningen har bestandig vært veldig viktig for Røros Entreprenør. 

De fleste oppdragene er i Røros kommune. I tillegg har det vært noen oppdrag ellers i Fjellregionen. Vyer fremover, er å utvide hyttedesignbiten. Det trenger ikke å skje på Røros. Røros Entreprenør kan godt levere ei hytte som settes opp av et annet byggelag i resten av Norge. 

Byggesaksavdeling

Røros Entreprenør har tatt inn en byggingeniør til, og skal lage en prosjektering- byggesaksavdeling. 

– Vi er etterhvert blitt gode på det med byggesak. Kanskje det er vanskelig for menigmann å få det til selv, derfor ser Røros Entreprenør et marked der de kan tilby hjelp til både private og entreprenører, sier Steinar Tamnes som er daglig leder i Røros Entreprenør. 

Tilflytting

Bedriften bidrar med tilflytting til Røros. Fire-fem av deres ansatte, som er fra midten av 20-årene og opp til 40 år, har flyttet til Røros fordi de har fått jobb hos Røros Entreprenør. De har etablert seg på Røros med familie. 

Lærlinger

Da bedriften startet opp tok de inn fire lærlinger. Noen av lærlingene er ferdige nå, og det blir tatt inn nye til høsten. 

– Lærlinger må vi ha, sier Amund Bromstad som snekker og medeier i Røros Entreprenør. 

Røros Entreprenør har god kontakt med Røros Videregående skole. Det er viktig å sjekke ut ungdommene mens de er på skolen. Hver gang det er utplassering har Røros Entreprenør to – tre ungdommer hos seg. 

– Dersom du skal bygge deg hytte på Røros, og velger ei hytte fra Røros Entreprenør så velger du lokalt. Du støtter lokalt næringsliv. Vi kjøper byggevarer lokalt. Når du er ferdig med å bygge hytta, og bor her, så er vi her fremdeles, sier Amund.

+ 60-åringer drakk medbragt

av

I forbindelse med skjenkekontroll på Røros den 18.07 rapporterer skjenkekontrollen om drikking av medbragt på Erzscheidergården. Fire besøkende i sekstiårene satt og drakk i kjellerstuen. På spørsmål om dette var kjøpt på hotellet eller medbragt, svarte de at det var medbragt.

De fire satt og pratet sammen med en del glass på bordet der et av disse inneholdt en rød veske. Kontrolløren spurte om det var alkohol personene hadde i glassene, noe de bekreftet. De fire sa til kontrolløren at de synes det var hyggeligere å sitte nede i kjellerstuen enn å sitte oppe på rommene sine å drikke.

De fire fortalte samtidig at de hadde fått beskjed fra hotellets ansatte om at dette ikke var lov, men at de ikke tenkte noe mer over dette. Døren inn til hotellet var åpen slik at kontrollørene og hvem som helst kunne komme inn. Kontrollørene påtraff ingen ansatte under kontrollen. Rapporten legges nå fram for kommunen, som avgjør om det som skjedde skal føre til prikkbelastning for Erzscheidergården, og hvor mange prikke det i såfall blir.

+ Inspirert av Afrika

av

Inger Klæboe og mannen Bjørn Salvesen driver NY Norsk Design i Kjerkgata. En nyhet i butikken i sommer er en kolleksjon med klær som er sydd på Zanzibar i Tanzania. Inger har designet kolleksjonen, og valgt ut stoffene i de fargene som hun synes passer til det norske markedet.

Fargerikt

Kolleksjonen er laget i en stofftype som heter kitenge. Stoffet er fargerikt slik som mange tekstiler fra Afrika er. Inger har prøvd å velge stoffer som både er litt morsomme og litt nordisk, slik at de skal kunne fungere i Norge også.

Design

Inger og Bjørn har i mange år tidligere drevet med klær fra Bali. Inger designet da stoffene, men nå er det bare modellene hun har designet.

– Vi har gjort det før på en annen måte. Da solgte vi til butikker over hele Norge. Nå er det bare her hos oss på NY Norsk Design at du får kjøpt klærne, sier Inger.

Det er laget en bitteliten kolleksjon med seks av hver modell. Det er det som finnes i verden.

Systue

Da Inger og Bjørn kom ned til Tanzania og presenterte prosjektet ble det godt mottatt.

– Det er en forretningsmulighet for dem også. Selvfølgelig er de glade for å få jobb, sier Inger.

Det har vært viktig for Inger og Bjørn å finne ei systue der det jobber folk som har gode arbeidsforhold, og som får skikkelig betalt for det de gjør. Kjolene ble sydd på en systue med mye kvinner, men også noen menn. Det jobber også folk med nedsatt funksjonsevne der, blant annet to døve.

Ekteparet undersøkte mange ting før de bestemte seg for hvilken systue som var den riktige for dem. Det var mange gode alternativ, men de endte opp hos Fahari som betyr «a sense of pride», en slags verdighet.

Inger gikk på markedet i 30 grader og valgte ut stoffer til kolleksjonen.

– Det er en lang, svett og spennende jobb, sier hun.

Kolleksjonen består av tre kjoler, tre skjørt og to skjorter. Klærne er laget i one size, og kan dermed brukes av kvinner i forskjellige størrelser. Det store spenningsmomentet for Inger, er om folk vil kjøpe klærne og ha de på seg.

Inger på jakt etter stoffer på Zanzibar. Foto: Bjørn Salvesen

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.