Næringsliv

Først med nyheter om næringslivet på Røros

+ Vedtok støtte til Frost

av

I formannskapet i dag vedtok man å gi 175 000 kroner i støtte til Frosts nye konsept med b2b salg av arbeidsklær.

Søknaden som er sendt til Røros kommune er rettet mot covid-19 midlene fra staten via fylkeskommunen til de kommunale næringsfondene.

654MOH har i dag 2 butikker i Kjerkgata, Frost Dame og Frost Herre. I tillegg til dette har de en netthandelsbutikk for både dame- og herreklær.

Deleier og nåværende daglig leder Frank Norvik har nylig valgt å gå tilbake til selskapet for å utvikle et nytt konsept rettet mot bedrifter som har behov for samme type bekledning og uniformering. Dette vil være f.eks eiendomsmeglere, bank, hotell og servering osv.

654MOH planlegger å jobbe direkte og aktivt mot kundegrupper innenfor det markedet de ønsker å ta. I tillegg til dette vil de opprette en kunde- og bestillingsportal slik at bestillinger kan gjøres digitalt.

Utviklingen av konseptet bygger videre på en allerede etablert butikk og selskapsstruktur og har en forankring i kompetanse og markedskunnskap de allerede har. Bedriften har også en godt innarbeidet kundegruppe i det private markedet. Her må man kunne anta at det også ligger relasjoner opp imot det markedet de nå ønsker å etablere seg innen.

Selskapet har ifølge søknaden inngått leieavtale i de gamle lokalene til «Mia og Mads» Scankegården. Dette viser at bedriften allerede er godt i gang med utviklingen av konseptet og synligheten lokalt. Det er også positivt at det er gjort etablering i sentrum av Røros med et nytt konsept. Det er opplyst fra Frank Norvik at bedriften allerede har lagt kr 150.000, – i varelager og utvikling av visningslokale som er under oppbygging. I tillegg til dette jobber de med å få på plass en langsiktig leieavtale med de nye eierne av Sckankegården. Dette er noe man ser veldig positivt på med tanke på tilstedeværelse i gatebildet og med verdien av økt synlighet av lokale aktører i et bredere marked. Samtidig med dette vil en økt aktivitet i tomme lokaler i gata innvirke positivt på Røros som destinasjon og handelssted.

Innstilling:

1. Det innvilges kr 175.000, – i tilskudd til 654 M.O.H

2. Beløpet utbetales i sin helhet etter dokumenterte kostnader så snart Røros kommune har mottatt utbetalingsanmodning.

  1. Utbetaling kan deles i følgende deler
    – Utbetaling markedsavklaring 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon.
    – Utbetaling strategiprosess 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon. – Utbetaling kompetanseheving 25.000, – etter skriftlig redegjørelse og dokumentasjon
    – Utbetaling nettportal 100.000, – når denne er dokumentert gjennomført.
  2. Tilsagnet er gyldig i 12 måneder etter vedtaksdato og utbetalingsanmodning må være mottatt innen denne dato eller så vil tilskuddet bortfalle

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Vokser innen kosmetikk

av

Beauty Eiendom AS kjøper Thorsen Biovital AS og overtakelsen skjer i løpet av 2020.  Selger er Bård Bergsjø, som har eid Thorsen Biovital i 42 år. Han avslutter på topp, med et overskudd på oppunder 6  millioner kroner og omsetning på over 40 millioner kroner i 2020. Thorsen Biovital AS er Norges største fotterapeut- og fotpleiegrossist. I tillegg leverer firmaet hudpleieprodukter og beautyprodukter til klinikker og salonger i hele Norge. Blant kundene er fotterapeuter, hud- og spa-terapeuter og frisører. Pandemi og stenging av virksomheter førte til redusert omsetning i år, men ledelsen sier dette trolig vil ha mindre og si for fremtidig drift. 

– På noen områder gir det oss et bredere tilbud, og dettte åpner også vei inn i noen nye markeder. Oppkjøpet koster en del, men vi har forventninger om at det skal gi mye mer på sikt. Dette er med å legge til rette for videre vekst og utvikling, sier styreleder Frode Røste til Rørosnytt.

Dette er det andre oppkjøpet selskapet gjennomfører på nokså kort tid. Tidligere er Tone Lise Akademiet as tatt inn i virksomheten. 

Styreleder Frode Røste sier oppkjøpet er  en nyttig tilvekst til konsernet som nå slår seg sammen under en paraply på kosmetikksiden.

– Her vil det samlet jobbe over 60 mennesker og omsetningen vil for kosmetikk siden utgjøre over 150 mnok. Konsernet omsetter samlet i 2020 for over 500 mnok og syselsetter over 200 mennesker, sier Røste.

+ Vil fjerne boplikten i Brekken og Glåmos

av

Rob Veldhuis (H) stiller en interpellasjon til kommunstyremøtet den 26. november om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos.

Interpellasjon

I vedtaket kommunestyret gjorde 29. oktober i sak 79/20, bedre kjent som skolestruktursaken har kommunestyret enstemmig vedtatt utviklingsprosjektet «Glåmos – Brekken 2030» som har som mål om økt etablering av næringsliv, økt antall beboere og økning i elevtall.

Både i Glåmos og Brekken har det vært boligtomter tilgjengelig i flere år. Ingen av de tomtene som Røros Tomteselskap AS eier i Glåmos har blitt solgt de siste 6-7 år. Som årsak blir ofte nevnt at det er nesten umulig å få finansiert boligbygging i både Brekken og Glåmos da markedsverdien av bolig er mye lavere enn byggekostnaden når boligen står ferdig. Samtidig er det faktisk slik at prisene til fritidsboliger ligger på et nivå som gjør det mulig å få de finansiert.  

I Røros kommune er det boplikt, den gjelder for hele kommunen og for alle arealer som er regulert til boligformål. Det er fullt mulig å differensiere boplikten, altså vi kan ha boplikt bare i deler av kommunen.

Om kommunen ønsker å bidra til økt bosetting i grendene bør kommunestyret konkret bidra mener jeg, og det er mulig uten å åpne lommeboka noe særlig. Jeg mener at boplikten for arealer som er regulert til boligformål i Glåmos og Brekken må fjernes. Dette vil utjevne skjevheten i prisene på boliger og fritidsboliger som igjen vil gjør det lettere for å få finansiert husbygging for de som ønsker å bosette seg i grendene. 

Bosetting handler om å skape aktivitet i grendene, kommunestyret kan ikke vedta bosetting men kan vedta å fjerne boplikten og med dette legge til rette for økt aktivitet i grendene som jeg mener igjen skaper økt bolyst blant folket. Og dette er nøkkelen til økt bosetting i grendene.

Jeg fremmer dermed følgende forslag til vedtak: 

Kommunestyret vedtar å oppheve boplikt på areal regulert til boligformål i Glåmos og Brekken som et tiltak for økt bosetting.

+ 61.243 kroner til Mye rart

av

Kommunedirektøren går inn for å gi Mye rart Røros AS 61.243 kroner i tilskudd til økt produksjonskapasitet. Bedriften vil kjøpe inn nytt trykkeutstyr for stoff. Mye Rart Røros AS sin søknad er innenfor retningslinjene i «Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av Covid-19». Tiltaket er også innenfor innsatsområde delmål 3 handel i strategisk næringsplan. Tilskuddssøknaden behandles i Formannskapet torsdag.

Mye rart AS ble etablert høsten 2018. Bedriften har siden da hatt utsalg og produksjon i Kjerkgata 20. Kjernevirksomheten for bedriften er tekstiltrykk og salg av gaveartikler og klær. Butikken har også som mål å skape en trivelig møteplass i sentrum av Røros.

Prosjektet det søkes om er investering i produksjonsutstyr for å kunne levere et bredere tilbud både til næringsliv og butikksalg, og kunne ha flere føtter å stå på i framtiden. Dette vil bidra til å sikre eksisterende arbeidsplass i bedriften og etablere en hel stilling til i produksjon/salg og videreutvikling. En komplett produksjonslinje for transfertrykk vil gi bedriften helt andre muligheter til å serve lokalmarkedet og sørge for at handel som i dag går til større byer kan produseres på Røros

Selskapet har i august 2020 passert fjorårets omsetning og har med dette hatt en god omsetningsvekst i 2020. Det nevnes også at det kan bli en ytterlig økning av ansatte som en følge av opplysninger nevnt under. Den økte omsetningen har gjort det mulig for Bjørn Tore Hindklev å være ansatt på fulltid med utvikling av konseptet. I tillegg til dette jobbes det også med utvikling og oppstart av en butikk på Lillehammer for utsalg av produktene produsert på Røros. Bedriften ønsker også å rette seg mer mot profileringsmarkedet for bedrifter.

– Tiltaket gir lokal aktivitet i gata, samt at den utnytter potensialet med både lokale og tilreisende kundegrupper. I hvor stor grad antas tiltaket å motvirke negative virkninger av covid-19? Tiltaket vil bidra til å motvirke de negative konsekvensene for handel man bl.a opplevde i perioden fra mars og fram til sommeren 2020. Tiltaket gir grunnlag for arbeidsplasser i sentrum og kan gi økt aktivitet og positive resultater, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning.

+ Trygg handel på Røros

av

Røros Handelsstand har søkt Røros kommune om midler fra covidfonet. I forbindelse med «Jul på Røros» 2020, ønsker handelsstandens medlemmer å aktivere tiltak som bidrar til en trygg hendelsopplevelse på Røros – for både tilreisende, lokale kunder og ansatte i butikkene. Gjennom felles tiltak, som ivaretar trygg opplæring av ansatte og ekstra vakthold, vil smittevernhensyn kunne oppfylles og samtidig bidra til økt aktivitet i sentrum av Røros i form av omsetning og besøk. Erfaringene fra dette vil kunne være med på å opprettholde en trygg handelsopplevelse på Røros.

I saksvurderingen heter det at av arrangementene på Røros er julemarkedet på Røros en av de største og aller mest populære aktivitetene igjennom året. De har i år grunnet Covid-19 pandemien vært nødt til å endre konseptet for gjennomføringen. Dette har tidligere år vært avholdt fra torsdag til søndag en helg i desember. I år endrer man hele konseptet fra en «helg» til å lage «Jul på Røros» i hele desember. Dette er en stor endring både for besøkende og fastboende, og ikke minst for handelsdrivende. Dette vil igjen føre til at man må tenke annerledes på gjennomføring og hvordan man skal kunne gi en helhetlig flott opplevelse i 4 uker.

I denne sammenhengen er det en egen arrangementsgruppe bestående av handelsstandsforeningen, reiseliv og destinasjonsselskap som jobber sammen med å utvikle et helhetlig konsept som skal gi en best mulig opplevelse av Røros for alle fastboende og besøkende i førjulstiden. En god gjennomføring av Jul på Røros vil forhåpentligvis gi både et positivt miljø og økonomisk bærekraftig julemåned for de næringsdrivende som er avhengige av gode arrangementer for å sikre inntekter gjennom vinteren.

Undersøkelser viser at opplevelse er en stadig større del av både handel og fritid. Med grunnlag i dette så er nettopp viktigheten med et levende sentrum det som kan gi gjenkjøpsverdi og at folk kommer tilbake flere ganger. Man tror også at etter Covid-19 pandemien er det et større behov enn noen gang for at man står samlet med å gi en helhetlig handels- og besøksopplevelse.

Det at man har en handelsstand som kan koordinere felles arrangementer er en viktig del av aktiviteten i sentrum igjennom hele året. Det er også viktig at man har en organisasjon som kan jobbe med forutsigbarhet for kunder, fastboende og tilreisende. Dette med tanke på synlighet og samlede åpningstider, informasjon om aktiviteter osv.

Røros Handelsstand Forening er en medlemsorganisasjon som samler sentrumsbutikkene og andre lokale næringsaktører innen handel på Røros.

Kommunedirektøren innstiller på at det innvilges kr 149.300,- i tilskudd til Røros Handelstand. Saken blir behandlet i Formannskapet førstkommende torsdag.

Legger frem ny kompensasjonsordning

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet 

Regjeringen foreslår en ny kompensasjonsordning på inntil 5 milliarder kroner, for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Utbruddet av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak skaper fortsatt utfordringer for store deler av norsk næringsliv. Derfor foreslår regjeringen å etablere en bred, midlertidig kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av krisen.

– Utviklingen i smittesituasjonen tilsier at det er et behov for en mer omfattende støtteordning enn det som tidligere ble lagt til grunn. Derfor kommer vi med nye tiltak. Målet er fortsatt å hjelpe ellers lønnsomme og omstillingsdyktige bedrifter gjennom koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø. 

Regjeringen vil sette av 5 milliarder kroner til ordningen, i perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021. Budsjettforslaget er en overslagsbevilgning, som følger av regelverk fastsatt av Stortinget.

Dekker mer enn tidligere

Ordningen gjelder for de samme næringene som den forrige kompensasjonsordningen, og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen, og det jobbes med å sette opp en søknadsportal som vil være åpen fra januar 2021.

For å gjenspeile en mer utfordrende situasjon nå enn man så for seg før sommeren foreslår regjeringen å dekke inntil 60 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader for september og oktober, som er en økning av støttenivået fra 50 prosent i august. Som følge av innstrammingen i myndighetenes smitteverntiltak tidlig i november foreslås det å heve nivået til 70 prosent fra og med november.

Fakta om ordningen

  • Den nye kompensasjonsordningen for næringslivet bygger på den tidligere ordningen forvaltet av Skatteetaten.
  • Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknad for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet i januar 2021. Søknad for januar og februar skal sendes i mars 2021.
  • Støtten beregnes med utgangspunkt foretakets faste, uunngåelige kostnader, ganget med omsetningsfall i prosent og ganget med en justeringsfaktor. Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen vil støtte øke dersom strengere smitteverntiltak fører til at bedriftene får høyere omsetningsfall.
  • Når justeringsfaktoren er på 0,7 betyr det at ordningen kan dekke inntil 70 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet. Et foretak med 50 prosent omsetningsfall vil få dekket 35 prosent av kostnadene, mens et foretak med 100 prosent omsetningsfall vil få dekket 70 prosent av kostnadene.

+ Landbruksplan ut på høring

av

I planutvalgsmøtet førstkommende torsdag skal den nye Landsbruksplanen for Røros kommune opp til behandling før den sendes ut på høring.

Den forrige landbruksplanen ble utarbeidet ved årtusenskiftet i 1999/2000 og har således blitt erstatningsklar for lenge siden.

– Da dette er såpass lenge siden og mye har skjedd i utviklingen av landbruksnæringen, har arbeidet med denne planen blitt krevende og det er reist mange utfordringsbilder i planprosessen, heter det i saksdokumentene til møtet.

Arbeidet med den nye planen startet sommeren 2018 og det er et presserende behov for å få den ferdigstilt så raskt som mulig. 

Planen viser til landbrukets verdier, interesser og behov. Den skisserer viktige hovedområder med delmål og tiltaksstrategier. Planen skal være gjeldende i 10 årsperioden 2021 – 2030 med en fireårig tiltaksdel, 2021 – 2024. Tiltaksdelen skal revideres hvert 4. år.

Kommunens saksvurdering:

Landbruksnæringen, med effektiv og agronomisk jord- og skogbruk, bidrar positivt i klimasammenheng der det blir skapt arbeidsplasser, produsert mat, kunnskap, beredskap og biologisk mangfold spredt i hele kommunen. Dette har videre verdier også regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er valgt ut fire hovedtema i planen: 

– Bonden i samfunnet

– Ressursgrunnlaget

– Eiendomsstruktur

– Verdiskaping og foredling

Planens visjon:

«Røroslandbruket skal være et levedyktig, framtidsretta, stolt og bærekraftig fjellandbruk med lokal identitet basert på utnytting og videreforedling av lokale ressurser. Det er viktig at lokale fortrinn som «Lokalmathovedstaden Røros», reiselivet, verdensarvstatus og særegne landbruksskapte kulturmiljøer, bygger opp under Røroslandbruket».

Klima       

Klimaspørsmålet behandles også i planarbeidet og Røroslandbrukets bidrag til klimaløsninger er trukket frem der. 

– Det er et krav til alt planarbeid i dag at klima skal være et tema. Landbruket har blitt omtalt mye i klimadebatten. Dette har ført til at denne sektoren har sett på mange løsninger og alternativer. Det er igangsatt større forskningsprosjekt, utviklet nye tekniske løsninger og igangsatt målretta tiltak. Det har også bidratt til at eksisterende kunnskap har blitt sett på og kommet bedre fram i debatten. Røroslandbrukets bidrag til klimaløsninger er trukket fram i dette planarbeidet, heter det i saksdokumentene. 

Planen sendes ut på høring frem til 20. desember og skal opp til endelig behandling i kommunestyret på nyåret. 

+ Klare for ny sesong

av

Daglig leder Hanka Siposova og eier Snorre Hov er klare for en ny sesong med bedriftsserien i bowling på Rabalder Røros.

– Det er et tilbud for bedrifter for å ha sosial kontakt med andre folk og bedrifter. Og en fin arena for uformelle samtaler. I tillegg så er det fint for mange å kunne være sosiale innad i bedriften også slik at det ikke blir bare jobbprat. Så det er et populært tilbud, sier daglig leder Hanka Siposova.

Bedriftsserien i bowling har eksistert lenge på Røros. Sånn sett så er det en institusjon for de lokale bedriftene og vennegjengene som deltar. Arena Røros har drevet serien siden 2017. 

– Vi har drevet med bedriftsserien i bowling helt siden vi startet i 2017, men den har eksistert lenge før det. Det kan hende den har vært i gang i 20 år allerede, sier Siposova. 

Den nye sesongen starter i november, men Rabalder Røros kjørte en serie allerede i vår som ble satt på pause under coronanedstengingen. Denne serien ble først gjort ferdig i sommer. Hov sier at han ser at det det strammes til i samfunnet, men at det skal være trygt å delta på bedriftsserien. 

– Vi var stengt i to og en halv måned i vår, og nå ser vi at det strammes til i igjen. Vi har jo innført kraftigere tiltak vi også med spriting og vasking av kuler og overflater. I tilegg har vi fått hengt opp pleksiglass mellom banene og innført nummererte seter. Slik at alt ligger til rette for at det skal være trygt å gjennomføre, sier Hov.

Aktuelle kamptidspunkt som hallen har avsatt til bedriftsbowling er de samme som forrige sesong. Kampdagene blir derfor på en av ukas tre første dager, mandag til og med onsdag.

+ Ny daglig leder

av

Elektropunkt har ansatt Terje Roar Brænd som ny daglig leder. Han er Alvdøl og har tidligere jobbet i distriktet for Røros E-Verk med tilsyn.

– Vår tidligere leder Oddvar Aspås Har gått over i pensjonistenes rekker. Vi har vært på utkikk over lengre tid etter en ny daglig leder inntil vi fant Terje. Vi har vært i dialog med han relativt lenge, men i første runde så passet det ikke for ham å skifte jobb. Tilfeldigvis kom vi i prat den andre gangen og da det stilte det seg annerledes, sier Thomas Engesvold som er en av de fire eierne i bedriften. 

Han forklarte at diskusjonen rundt å ansette Brænd startet opp tilfeldig igjen ved at Rolf Langen, som også er en av de fire eierne møtte Brænd tilfeldig på bensinstasjonen. 

– Det var tilfeldig at jeg møtte Rolf (S. Langen) på bensinstasjonen og så jeg spurte han hvordan det gikk. Han sa at situasjonen rundt ny daglig leder ikke var avklart ennå, og da passet det bedre for meg å gå i dialog med dem, sier Brænd. 

Brænd har jobbet innenfor elektrobransjen siden 70-tallet og tok installatørpapirene i 2000. Siden 2006 har han drevet med eltilsyn for Elsikkerhet Norge frem til han begynte i jobben som daglig leder i Elektropunkt. 

– Å ha innstallatørpapirene jo et minimumskrav for å fylle daglig leder rollen slik jeg gjør her. Men erfaringen fra eltilsynet er en grei ballast å ha med seg fordi man vet hva som blir etterspurt og hvordan tilstanden er ute blant folk, sier Brænd.

Elektropunkt er syv ansatte og gjør jobber i området Røros og nabokommunene Holtålen, Tydal og Os. Mesteparten er på bolig og fritidsbolig, men og en del næringskunder og mange faste kunder. Brænd tar med seg bakgrunnen fra eltilsynet inn i den daglige driften. 

– Jeg har en intensjon om å ta med meg elsikkerhetstekningen inn i bedriften. Selvsagt skal vi drive med installasjon, men det er mange elementer der som går på brannsikkerhet og elsikkerhet. Så det skal vi fokusere på fremover samtidig som vi gjør de mer tradisjonelle arbeidsoppgavene våre. Det er jo masse god kompetanse her i bedriften som jeg kan støtte meg på. Sammen skal vi få dette til å bli riktig så moro, sier han.

Elektropunkt ønsker gjerne å ansatte flere hvis det finnes kvalifiserte folk som ønsker seg jobb hos dem. For tiden klarer de ikke å ta på seg alle jobbene de blir forespurt. 

– Det er veldig godt ivaretatt kvalitetsmessig det som foregår her og som en følge av det kommer det flere forespørsler enn det vi kan ta på oss. Derfor ønsker vi gjerne at vi var flere enn meg som er ny her, avslutter Brænd.

Nødvendig med nye tiltak for en luftfart i krise

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Regjeringen vil utvide og forsterke tiltakene for norsk luftfart, og vil snarlig foreslå endringer i lånegarantiordningen og å øke bevilgningene til kjøp av flyruter.

Luftfarten er inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt. I september var det 70 prosent færre flypassasjerer enn på samme tidspunkt i fjor, og det ser ut til at det vil ta tid før flytrafikken tar seg opp igjen.

 – Regjeringen tar krisen i luftfarten på stort alvor. Sammen med Stortinget var vi tidlig ute med å sette inn en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

 – Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 hele 13 milliarder kroner og består av: Fritak fra en rekke avgifter, statlig kjøp av flyruter for å sikre et minimumstilbud, merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT), støtte til ikke-statlige lufthavner og en garantiordning på opptil 6 milliarder kroner, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf). 

Krisen i luftfarten viser seg imidlertid å bli mer langvarig og alvorlig enn forventet, og det er behov for å bistå bransjen ytterligere.

Kjøp av flyruter
Regjeringen vil foreslå å bevilge et betydelig beløp til kjøp av minimumstilbud på innenlands flyruter.

– Vi vil forlenge muligheten til å kjøpe ruter, og dermed sørge for å opprettholde et tilstrekkelig flytilbud for de reisende fram til markedene normaliserer seg. Dette er regjeringens hovedmål på kort sikt. Fly er en sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og vi ønsker å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsbransje også etter korona, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. 

Utvidelse av lånegarantiordningen for luftfarten

I tillegg vil regjeringen foreslå å forlenge løpetiden og trekkperioden på lån under garantiordningen for luftfarten. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

– Nå som vi vet at krisen har blitt mer langvarig enn vi antok da ordningen ble opprettet, synes vi det er rimelig å gi flyselskapene bedre tid til å komme seg over kneika før de må betale tilbake lånene. Forlenget løpetid vil bidra til å lette det økonomiske presset på selskapene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Mer om lånegarantiordningen for luftfarten

Regjeringen lanserte 19. mars en lånegarantiordning for luftfarten på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse. 3 milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper. Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen. Ordningen forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.