+ Feirer fem år

Elise Engesvold Grønli og Rørosrypan feirer femårsjubileum denne uken. Hun sier at kunderelasjonen er det som gjør det artig å drive butikk.

– Jeg er veldig glad i kunderelasjonen og det å kjenne kunden min. Når det kommer en dame innom og jeg vet hva jeg kan hjelpe akkurat henne med fordi jeg kjenner henne fra før, så blir det en bra opplevelse for oss begge to. Det syns jeg er veldig artig, sier Engesvold Grønli til Rørosnytt.  

Rørosrypan har kjørt 30% avslag på alt i butikken denne uka for å feire jubileet sammen med kundene sine.

– Er det jubileum så er det jubileum. Vi gjør ikke dette noe ofte så da er det viktig for oss at kundene får være med på feiringen. Denne uka har det vært bra med folk innom butikken og det er vi glad for, sier Engesvold Grønli.

Når Engesvold Grønli tok over butikken så visste hun ikke hva hun gikk til. Hun hadde aldri drevet en butikk på egen hånd tidligere.

– Jeg startet med å bygge en butikk og det var noe jeg aldri hadde gjort før, slik at det var en veldig bratt læringskurve. De sier jo at de tre første årene når man driver noe på egen hånd er spesielle og det kan jeg skrive under på. For min del handlet det om å lære seg markedet. Jeg jobbet i en klesbutikk før jeg startet Rørosrypan, men vi har forskjellige kundesegment og forskjellige butikker. Slik at jeg måtte lære meg hvem mine potensielle kunder var. Lære meg hvilke klær de ville ha og hva de likte, sier hun.

Engesvold Grønli sier at endringene hun innførte i butikken over tid og hvordan det har endret kundegrunnlaget er noe av det som har vært artig å få til.

– Det er noe av det som har vært artig på den her reisen er jo at når jeg startet så tok jeg over en butikk som var veldig fokusert på turisten, hyttefolket og tilreisende. Det brukte jeg noen år på å snu. For meg var det viktig å få rørosingene til å komme inn i butikken med det å endre varesortiment. På mange måter har det blitt en rimeligere butikk enn det kanskje var når jeg tok over. Den hverdagslige handelen med de lokale kundene er noe jeg jobbet lenge med å få til, og det er kunderelasjonen med de damene som gjør det artig med å jobbe i butikken, sier hun.

+ Etablerer injeksjonssalong

Elin Brandsfjell tar videreutdanning innen estetisk medisin. Hun har tatt kurs i avansert botox, og er blitt sertifisert botox-sykepleier. Hun kan dermed begynne med behandlinger. Elin blir ferdig utdannet estetsik sykepleier til jul, og kan dermed holde på med botox, fillers og annen avanserte hudpleieinjeksjoner.

Elin Brandsfjell forteller her om utdannelsen hun tar.

https://vimeo.com/463322953
Elin Brandsfjell

Elin har planer om å åpne en estetisk og medisinsk injeksjonssalong. Salongen skal hete Pro cosmetique, og skal holde til i det samme huset som Røros Gym er i, men med egen inngang.

– Varighet på botox er ca 3-4 mnd og vil etterhvert avta, så det er ikke noe permanent og det er helt ufarlig, sier Elin. Hun legger til at områder man kan behandle er rynker slik som panne, sinnarynke, rundt øyne og munn. Man kan utføre et lite øyenbrynsløft og leppeløft. Medisinske tilstander man kan behandle er svettebehandling, migrene/hodepine, tanngnissing og gummysmile, for de som smiler veldig mye med tannkjøtt. I følge Elin er botox et medikament. Det er intramuskulært, og settes som injeksjoner.

Salong

Elin håper at dette er starten på noe som hun kan bygge videre på. Hennes planer er å kunne drive en salong på heltid.

– Med kombinasjonen gym så blir det fort heltid da, sier Elin. Hun håper å være kommet langt med salongen til jul.

+ Ikke besynderlig skuffet

Prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros ventet i spenning på årets statsbudsjett. Ingen midler var imidlertid satt av til etablering av en folkehøyskole på Røros denne gangen.

– For å være ærlig så tror jeg at prosjektet Røros folkehøyskole med realistiske øyer har vært litt for bredt på. Det vil si at de folkehøyskolene som allerede har fått oppstartsmidler fra staten er de som må prioriteres for videre bevilgning, sier Aud Selboe leder for prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros.

Det som imidlertid lover godt for Røros er at de skolene som får oppstartsmidler også får driftsmidler. En slags oppstartskø kan man si, og det kan bety at hvis Røros får oppstartsmidler i statsbudsjettet neste år så ligger det an til skolestart i 2023.

– Det som er det positive å si i denne sammenhengen er at når de folkehøyskolene som har fått oppstartsmidler får driftsmidler. Så da regner Røros folkehøyskole å ligge klar i løypa med ett års forsinkelse, sier Selboe.

– Endrer dere noe på måten dere jobber for å få etablert en folkehøyskole på Røros?

– Det som har vært strategien vår til nå, er jo at lokale og regionale partipolitikere har lobbyert sitt eget parti. Vi har jo betydelig politisk støtte både i regjeringspartiene og i opposisjonen. Og det er de som til syvende og sist avgjør det her, sier Selboe.

Ut fra statsbudsjettet ser det ut til at Folkehøyskolerådet, som er det tilrådingsorganet som Kunnskapsdepartementet bruker i sakene angående folkehøyskole, sier at det er mange folkehøyskoler som har fått oppstartsmidler. Og det vil si at det ikke er aktuelt å godkjenne nye folkehøyskoler før de folkehøyskolene som allerede er på lista har kommet seg i gang. 

– Det betyr at vi får to folkehøyskoler, Stord og Sjøholt som kommer i gang høsten 2021, og da ligger Sjunkhatten og Øyrekka an til oppstart i 2022. Vår forståelse av Folkehøyskolerådet sine føringer er at da må en ny folkehøyskole kunne få oppstartsmidler i 2021, for deretter å komme seg i gang i 2023, sier Selboe og sikter til folkehøyskolen på Røros.

– Har dere fått signaler om at det kan komme endringer i den politiske budsjettbehandlingen i Stortinget?

– Det vi har som politisk kommentar er at alle folkehøyskolene som får støtte og som kommer seg i gang, de ligger på kysten. Slik at innlandsnorge må snart være berettiget en folkehøyskole. Vi er selvfølgelig et havland men vi er også et fjell-land. Så da er det viktig å få en folkehøyskole etablert på  Røros. Så vi er ved godt mot og ikke besynderlig skuffet, sier Selboe.

+ (Små)penger til fjellandbruk

I statsbudsjttet er det satt av 4 millioner kroner til videreføre områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, slik det ble enighet om i jordbruksoppgjøret. Pengene skal fordeles i de fem fylkene Trøndelag, Innlandet, Telemark og Vestfold og Viken. Landbruk på Røros kan da være med å kjempe om deler av Trøndelags andel.

Formålet er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene med basis i landbrukets ressurser, både innen tradisjonelt landbruk og landbruksbaserte næringer. Fylkesmannen i Trøndelag har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot berørte fylkesmenn, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og eventuelle andre aktører.

+ Flyruta sikret til 31. mars 2024

I statsbudsjettet, som legges fram for Stortinget nå, videreføres statlig kjøp av flyruta mellom Oslo og Røros. Regjeringen foreslår 690 mill. kr til statlig kjøp av regionale flyruter i 2021. Kontrakten på Røros gjelder til 31. mars 2024. Etter det overføres vurderingene rundt FOT-rutene til fylkeskommunen.

Covid-19 har hatt store konsekvenser for luftfarten, men som ventet videreføres politikken fra før pandemien slo til. Føringene for hvordan flyruta skal drives, legges ikke i statsbudsjettet. Slik det er nå wetleaser Air Leap flyvningene til Røros og Ørlandet til et annet selskap. Rutene mellom Røros og Oslo og Ørlandet og Oslo er slått sammen.

Tilskuddet til Ørland lufthavn er fra 2021 overført til fylkets rammetilskudd som frie midler. Overføringene dit vil dermed være etablert i fylkets budsjett, når ansvaret for flyruta til Røros også blir fylkets ansvar om tre år.

+ Tror på kjempefin julemåned

Lillian Sandnes er julemarkedsgeneralen uten marked i år, men hun tror på en veldig bra julemåned på Røros. Handelstanden og reiselivet har gått sammen med kommunen, for å skape julestemning på Røros fra 28. november. Målet er at mange skal få oppleve førjulsstemning på Røros, men at besøket skal fordele seg over en lengre periode enn tidligere år.

https://vimeo.com/465349721

+ Mobiliserer for julestemning i en måned

Det er to mål for julemåneden på Røros i år. Det ene er julestemning hver dag fra 28. november, og Norges beste smittevern. Ei bred samarbeidsgruppe har jobbet med dette, og de møtte pressen i dag for å presentere sine planer. Destinasjon Røros, handelstanden, huseierforeningen, Frontal, Røros kommune og hotellene er representert i gruppa. Det blir pynting av hele sentrum, og nisjebutikkene skal trekkes mer fram.

På Røros satses det på naturmateriale.

– Vi har bestilt snø. Det blir konserter og juleaktiviteter, som Visit Røros skal koordinere og samle under en felles paraply. Målet er å få jevnt med folk i hele perioden. Derfor spres aktiviteten utover, og det blir søndagsåpning i hele desember, sier markedsgeneral uten marked Lillian Sandnes.

Det skal være trygt å komme til Røros, og Røros skal bli best på smittevern. Det utarbeides ei hjemmeside, som skal forenkle prosessen med sporing, om smitte skulle oppstå. Dette er en ordning Bergstadens Hotel allerede har innført i sine serveringssteder. Dette innbærer at alle besøkende registrerer seg når de besøker Røros og julemarkedet.

Alt innholdet i jul på Røros er ikke spikret enda. Så langt ligger det ingen planer om boder i gatene, og tanken å ha et julemarked er lagt død. Flere lokalmatprodusenter står i fare for å miste en av sine viktigste arenaer, og det ses på løsninger for det.

+ Bane Nor krever gjerde

Bane Nor har kommet med innsigelse mot detaljreguleringsplanen for Havsjøveien og Coop Extra. De er redd for sikkerheten rundt jernbanelinja ved etablering av butikken.

De krever at det tas inn en bestemmelse om at det skal settes opp et 1,8 meter høyt gjerde mellom butikken og jernbanen før de godkjenner planen.

– Bane NOR har innsigelse mot detaljreguleringsplanen inntil det tas inn en rekkefølgebestemmelse med krav om oppsett av et minst 1,8 meter høyt flettverksgjerde mot Rørosbanen, heter det i brevet sendt til Røros kommune den 29 september.

Bakgrunnen for dette kravet er at Bane Nor regner med at det vil oppholde seg flere mennesker på tomta etter etableringen av butikken enn før når bygningsmassen var brukt som lager. Og det kan igjen føre til økt sannsynlighet for at personer kommer inn på jernbanesporet.

– Planforslaget legger til rette for å erstatte eksisterende lager/verkstedbygg med en inntil 1500 m2 stor dagligvareforretning, noe som vil føre til at flere personer og andre brukergrupper vil oppholde seg på forretningsarealet (BF1) enn i dag. Dette vil kunne gi økt sannsynligheten for at personer kommer inn på jernbanesporet, selv om det ligger et smalt friområde, GF1, mellom forretningsområdet og banen. I de mottatte plandokumentene savner vi en nærmere vurdering av denne problemstillingen. En må unngå at planforslaget fører til økt sannsynlighet for ulykker på jernbanen, heter det i innsigelsen til Bane Nor.

Baner Nor sier at et slikt gjerde vil ivareta sikkerheten og dermed vil også innsigelsen mot detalreguleringsplanen droppes.

– På grunn av ovennevnte forhold fremmer Bane NOR innsigelse mot planforslaget inntil det tas inn en rekkefølgebestemmelse med krav om oppsett av et minst 1,8 meter høyt flettverksgjerde i eiendomsgrensa mot Rørosbanen før planlagt forretning tas i bruk. Dette gjelder for den strekningen av friområdet som ligger øst for den heltrukne linja i plankartet som deler friområdet i to ved grensen mot eksisterende bensinstasjon, BV1, heter det i innsigelsen.

+ Åpner dørene på mandag

Kaffestuggu åpner igjen på mandag, etter å ha vært stengt en periode. En av de to som testet positivt på Covid-19, etter besøk av en turistbuss med smitte ombord for tretten dager siden, var blant betjeningen på Kaffestuggu. For å være på den sikre siden, stengte Røros Hotellgruppen Kaffestuggu.

Nå når det har gått tretten dager siden bussen var her, og mange har testet negativt, tyder mer og mer på at det gikk bra for Røros også denne gangen. Åpningen av kaffestuggu, blir et slags symbol på det.

Kommuneledelsen maner fortsatt til forsiktighet, og avstand til andre og hyppig spriting er fortsatt det viktigste våpenet mot Covid-19.

+ Økt smitte i nabolänet

Det nyeste tallene fra svenske Folkhälsomyndigheten er lite oppløftende med tanke på en snarlig grenseåpning. I Forrige uke ble det registrert 27 smittede i Jämtland og Härjedalen. 4 av de smittede er hjemmehørende i Härjedalen. Det betyr at det kreves ei nærmest smittefri uke 40 i hele länet for på komme under 20 smittede/100.000 på den siste 14-dagersperioden. Det er fortsatt grensen norske myndigheter har satt for å åpne grensa.

Totalt har Härjedalen hatt 92 sykdomstilfeller i løpet av pandemien. Det var en lang periode uten noen smittetilfeller fra 24. juli, før det har kommet to smittetilfeller de siste to ukene. Folkhälsomyndigheten opplyser ikke hvor i Härjedalen det er smitte. Siden pandemien kom, er det 92 personer i Härjedalen. Det aller fleste av disse har blitt friske og smittefrie for lengst.

Tallene for hele Jämtland og Härjedalen er 1264 syke siden pandemien startet. Svært mye av dette skriver seg fra de første ukene og månedene av pandemien. Det er stort sett de samme smittetiltakene som gjelder på svensk side av grensen, som i Norge nå.

Beboere på begge siden av grensen begynner å bli utålmodige, og den stengte grensen har ødelagt mye grensehandelen på begge siden av grensen. På begge sider av grensen har det gått bra for mange butikker, og til og med bedre enn normalår, på grunn av stort besøk fra innenlands reisende. Dette ser ut til å ha gått finn uten stor spredning av smitte, selv om det både på Røros og i Härjedalen har kommet noen smittetilfeller de siste dagene.