Røros kommune og Bane NOR inngår avtale om samarbeid

Røros kommune og Bane NOR har siden mai gjennomført en mulighetsstudie av tekniske løsninger for kryssing av jernbanen. Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å trygge sikkerheten ved kryssing av jernbanen og at kommunen ønsker å skape bedre tilgjengelighet til området sør for jernbanen og gjøre om eldre industriområder til bolig- og sentrumsformål. Dette har vært et omfattende arbeid med arbeidsgruppemøter hvor blant annet berørte aktører og næringsliv har deltatt og gitt innspill i prosessen.

Her kan du lese rapporten:

Røros kommune og Bane NOR er enige om å gå videre i arbeidet med å starte reguleringsprosesser for to prioriterte tiltak. Det ene handler om planovergang ved lokstallen og det andre om adkomst for tyngre kjøretøy til området fra Havsjøveien.

Lokstallen

Ved lokstallen ønsker vi å regulere en kulvert for gående og syklende. Det blir da stengt for biltrafikk. Bane NOR registrerer mange nesten-hendelser ved den eksisterende planovergangen der folk krysse sporet når bommene er nede. Dette skjer ofte, og spesielt under arrangementer og når det er turistsesong.

kartutsnitt viser hvor overgangen ved lokstallen er

Adkomst fra sør

Den andre reguleringen gjelder adkomst fra sør hvor vi ser for oss en avkjøring med ny vei fra Havsjøveien med bru over jernbanen og elva. Ny vei vil da komme inn på Stamphusveien. I denne løsningen ligger det også at det stenges for tungtrafikk ved planovergangen på Stormoen, sånn at denne gruppen må benytte adkomst sørfra og inn i området. Med denne løsningen vil vi i stor grad unngå tungtrafikk i boområder og i skoleområdet.

kartutsnitt viser hvor ny adkomst fra Havsjøveien planlegges

Fremdrift og økonomi

Vi har som mål å få et sluttvedtak på planarbeidet innen utgangen av 2025. Vi vil da ha et bedre kvalitetssikret grunnlag for arealbruk og kostnadsberegninger enn det vi har i dag. Røros kommune har ansvar for å gjennomføre reguleringsplanarbeidene og stiller ressurser til administrering og prosjektledelse av gjennomføringen. Bane NOR bidrar med inntil 9 millioner til finansiering av reguleringsplanene.

Det er fortsatt mye arbeid og et stykke igjen til en eventuell endelig realisering, men dette anser vi å være et viktig og betydelig skritt på veien.

Leverer sju tonn vaffelrøre til VM

Galåvolden gård er klar for VM. Sju tonn røre fra Galåvolden gård er bestilt til vaffelsteking til de 2.500 frivillige. Vaffel på pinne kommer også til å bli publikums godbit mellom slagene i skiløypa og i hoppbakken under VM i Granåsen i februar. Galåvolden gård skal også fronte lokalmatprodusentene under Skiv-VM. Vaffel skal serveres på pinne, og på vaflene blir det karamellisert vaniljeprim fra Tverås gårdsmat i Malm. Denne kombinasjonen gjorde stor suksess under Grüne Woche i Berlin i januar. Dermed var vafler på pinne også kvalifisert for VM på ski, sier Anita Galåen i Galåvolden gård.

Anita Galåen intervjuet av Tore Østby.

Slår sammen til slagferdig digitalt selskap

Pressemelding fra Ren Røros AS

Ren Røros slår sammen selskapene Ren Røros Digital og Ren Røros Intelligent Automation (RRIA). Nye Ren Røros Digital har 25 ansatte, og vil få en omsetning på rundt 50 millioner kroner. Det legges opp til betydelig vekst i selskapet.

Konsernsjef Kristian Holm i Ren Røros sier at et større miljø, med betydelig bredde i kompetansen, vil styrke tilbudet både til dagens kunder, og til mange nye kunder. 

– Vi samler to gode selskaper for å få ekstra slagkraft i hele regionen. Vi er allerede en betydelig aktør, og har mål om fortsatt vekst. 

Robotisering

Arild Solibakke blir daglig leder i det nye selskapet. Han er grunnlegger av RRIA, et selskap med sterk posisjon innen digitalisering av forretningsprosesser, robotteknologi og kunstig intelligens. Selskapet vil i 2024 få en omsetning på rundt 18 millioner kroner. RRIA har betydelige kunder som Sparebank1 SMN, SalMar, Aneo og Apcoa. Hovedkontoret er i Trondheim, med kontor i Kristiansand og Polen. 

Digitalisering

Ren Røros Digitalt ble tidligere i år delt i bredbåndselskapet Aksess og IT-delen som førte navnet videre. Ren Røros har en betydelig andel IT kunder på Røros og i hele fjellregionen. Det er også mange kunder i trondheimsområdet.  Omsetningen ligger rundt 30 millioner kroner. Hovedkontoret nå er på Røros, i tillegg er det kontor i Trondheim og i Alvdal. Ren Røros har landets mest miljøvennlige datasenter, og leverer skytjenester, programvare, infrastruktur, datasikkerhet og konsulentvirksomhet. Selskapet har 200 bedriftskunder og offentlige kunder i fjellregionen

Nye markeder

Daglig leder Arild Solibakke sier at det nye selskapet vil fortsette å levere gode varer og tjenester til gamle og nye kunder. Han legger vekt på selskapets solide kompetanse innen flere områder skal styrkes, spesielt innenfor alt som har med digital sikkerhet å gjøre.

  • Vi skal sammen vende blikket enda mer mot nye markeder. For oss er det viktig å levere tjenester som løser dagens utfordringer, og ikke minst de utfordringer vi ser må løses framover. Derfor vil vi legge mer vekt på sikker datalagring, god IT-drift, kunstig intelligens, automasjon og sikkerhet.

Bærekraftpris betyr mye

Anita Galåen sier prisen for bærekraft til prosjektet Grønn Samskaping betyr mye. Hun har ledet prosjektet, der flere av medlemsbedriftene i Rørosmat har deltatt. Hvert år deler Dagligvareleverandørenes forening ut priser i kategoriene innovasjon, merkevare, verdiskaping og bærekraft. Disse prisene henger høyt, og betyr mye i forhold til salg av vinnernes varer i dagligvarebutikkene fremover.

Klage tatt til følge

Utvalg for plansaker har med seks mot en stemme tatt en klage fra Frode og Marianne Galåen på avslag på fradeling av tre bolig tomter i Galåsalsveien. Søknaden om fradeling ble opprinnelig avslått administrativt begrunnet med at området er regulert som Landbruk natur og friluftsområde. Bygging av boliger krever da en dispensasjon fra arealformålet.

Det skal en del til før administrasjonen kan gi en slik dispensasjon, mens politikerne har større muligheter til det. I Formannskapet i dag ble det trukket fram at det er veldig positivt med boligbygging i bygda. Fordelene ble ansett som større enn ulempene med tiltaket. Dermed har politikerne gitt grønt lys til bygging av tre nye boliger i Galåen.

Åpner Rørosmartnan 2025

Nylig presenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett. Tredje tirsdagen i februar 2025 oppfordrer Trygve Slagsvold Vedum oppfordrer han folk til å la pengene rulle under Rørosmartnan.

I tråd med kongelig resolusjon fra 1853 åpner den 170. Rørosmartnan den nest siste tirsdagen i februar, som i 2025 faller på 18. februar. Med unntak av årene 2021 og 2022 har arrangementet gått av stabelen hvert år siden 1854, og det står det respekt av!

– Jeg gleder meg veldig til å åpne Rørosmartnan! Martnan er en av de fineste tradisjonene vi har i Norge med et festkledd Røros, yrende folkeliv og masse god mat, sier Trygve Slagsvold Vedum.

I forslaget til neste års statsbudsjett har vi også prioritert 2 millioner kroner til Rørosmartnan. Det er en støtte til alt det gode arbeidet som gjøres rundt Martnan, og den nasjonale betydningen Martnan har.

– Det er stor stas at statsråd Vedum prioriterer å komme på Martnan i februar! Det viser at regjeringen mener alvor når de uttaler at Rørosmartnan er en nasjonal begivenhet. Det er stort for alle som er glade i Martnan. Jeg både håper og tror det kan gi finansministeren et positivt og artig avbrekk fra en travel hverdag, og at det gjør såpass inntrykk at også han kan se tilbake på vinteren 24/25 med den samme type tidsregningen vi Rørosinger bruker, når vi deler opp vinteren i «før og etter Martnan» sier ordfører Isak Veierud Busch.

Martnasgeneralen er godt fornøy med åpningstaleren av flere grunner.

– Her får vi den ene gladmeldingen etter den andre, først ved at arrangementet tildeles to millioner over statsbudsjettet, og så bekrefter finansministeren at han vil forestå den offisielle åpningen av den 170. Rørosmartnan! Dette er en stor anerkjennelse av samhandlingen og innsatsen som legges ned for at et så komplekst arrangement lar seg gjennomføre, og det understøtter statsministerens uttalelse om at Rørosmartnan er et nasjonalt anliggende, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.

Over all forventning

2 millioner i tilskudd fra staten vil være redningen for Rørosmartnan. Det populære arrangementet kom opp i et skikkelig uføre etter pandemien, og hele arrangementet hang i en tynn tråd.

Martnasgeneral Lillian Sandnes øynet håp om noe fra statsbudsjettet, etter positive signaler i en møte med statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I revideringen av Statsbudsjettet kom det en million kroner til Rørosmartnan i 2024. Nå kommer det dobbelt så mye i statsbudsjettet for 2025.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Massiv havariøvelse ved elva

I dag var alle nødetater i sving i en stor havariøvelse i og ved Hitterelva. Scenarioet var at et fly med 22 passasjerer hadde nødlandet på elva og strandet i elvekanten. En gammel buss fra Gauldal Billag fungerte som havarert flykropp, og det manglet ikke på effekter i form av ild og røyk.

I øvelsen deltok Avinors ansatte, brannvesenet, helsepersonell og politi. Det ble tatt i bruk amfibiekjøretøy og redningsbåt. Ungdommer fra Røros videregående skole spilte passasjerer, og gjorde øvelsen realistisk. Media var også tilstede, og her kan du se hvordan havariøvelsen forløp.

Havariøvelse på Røros 2024

2 millioner kroner til Rørosmartnan

I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu. 

I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.

Pressekonferanse med lekkasje fra Statsbudsjettet på Kaffestuggu i dag.

Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:

Tilskudd til Rørosmartnan

Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

Kjersti Leirtrø (Ap) og Heidi Greni (SP) feirer at Rørosmartnan har fått plasspå Statsbudsjettet.

• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.  

• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.  

Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.

– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan».  Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.

Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros

– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros 

– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt  i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.

Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.

Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).

Skal levere mat med droner

Rørosregionen Næringshage og Røros kommune er stolte av å kunngjøre oppstarten av testperiode i Interregprosjektet Green Flyway 2.0. I samarbeid med droneoperatøren Aviant gjennomfører de testperioden fra 1. oktober til 1. desember, med levering av mat til innbyggere i områdene Glåmos og Brekken. 

Hovedmålet i testperioden er å levere mat med flyvende droner til innbyggere i Røros kommune, med levering til Glåmos og Brekken. Det er første gang en slik test gjennomføres i Norge, og de er spente på å komme i gang.

De søker også innbyggere i Røros kommune som har lyst til å delta i testperioden og motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken. Ta kontakt hvis du har lyst å være med.

Kan droneteknologi bidra til bedre hjemmetjenester i fremtiden?

Røros kommunes mål er å undersøke om droner kan brukes i kommunens tjenester i fremtiden. I denne delen av prosjektet skal de teste drone som transportmiddel for å levere middag til innbyggere som mottar hjemmetjenester fra dem. I dag blir middagen kjørt ut av deres helsearbeidere, men i fremtiden vil de at de skal bruke mindre tid i bil og mer tid på å gi kommunens innbyggere helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet.

Vi inviterer innbyggere til å delta i testperioden

I testperioden skal de fly ut middag fra hjemmebaserte tjenester til to leveringssteder ved Coop Glåmos og Coop Brekken. Mandager, tirsdager og onsdager vil dronen fly to ganger til Glåmos, og torsdager en tur til Brekken.

Bor du i Røros og ønsker å delta i testperioden, ta kontakt med Bjørg Lindstad i Røros kommune. Du vil da motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken.

Aviant sin tjeneste Kyte vil også være tilgjengelig for privat levering av mat og andre varer i deler av testperioden.

110-sentralen Midt Norge IKS skal teste dronehangar

I tillegg vil 110 sentralen Midt Norge IKS i midten av testperioden komme for å teste en dronehangar. De er spesielt interessert i å teste under kalde perioder. Testområdet er i Røros kommune og vi har et tørt og kaldt klima som vil være ideelt for testing av materialer og utstyr.

Om Green Flyway

Green Flyway 2.0 har potensiale til å sette Norge og Sverige på kartet som en internasjonal testarena for droner, autonome luftfartøy og el-fly. Green Flyway 2.0 bygger på det forrige Interregprosjektet Green Flyway 1.0. Prosjektet skal videreutvikle testarenaer og korridorer, pilotere bruk av droner innenfor helse- og velferdsteknologi, etablere god infrastruktur for grønne lufthavner, og øke bruken av klimavennlige, innovative transportmuligheter i testområde og over grensen. Prosjektet vil befeste regionen som en viktig aktør i utviklingen av luftfart og teknologisk innovasjon.

Prosjekteier er Rørosregionen Næringshage. Røros kommune er eier av dette delprosjektet, Arbeidspakke 2 Helse og velferd, der hjemmetjenesten i Røros tester ut frakt av middag til brukere som bor hjemme. 

Foto: Endre Sandbakken