Stortinget har bevilget 1,75 milliarder til kommunene i kompensasjon som skal gå til lokalt næringsliv rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. Røros kommune får 510 000 av disse pengene.
– Mange virksomheter rundt omkring i landet er svært hardt rammet av de skjerpede smitteverntiltakene som ble innført på nyåret. Det er kommunene som kjenner det lokale næringslivet best og vet hvor skoen trykker. Disse pengene skal fordeles på en rask og enkel måte, slik at bedrifter som ligger med brukket rygg vil kunne komme seg igjennom krisen, sier Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister.
– Mange kommuner har hatt stort smittetrykk og strenge smittevernregler den siste tiden. Nå gir regjeringen disse kommunene midler til å kompensere lokalt næringsliv som er spesielt hardt rammet, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.
Slik er pengene fordelt til kommunene
500 millioner kroner går til kommuner som har arbeidsledighet over landsgjennomsnittet per 16. februar 2021 eller kommuner som har vært omfattet av de forsterkede smitteverntiltakene som ble iverksatt på nyåret. Beløpet fordeles etter antall arbeidsledige i disse kommunene.
500 millioner kroner fordeles til kommuner etter folketall. Alle kommuner får et minstebeløp på 250 000 kroner.
De resterende 750 millionene vil bli fordelt til kommunene dersom situasjonen vedvarer.
Departementet vil utbetale midlene så snart som mulig i én utbetaling.
Oddvar Siksjø og Knut Brandstorp pusser opp galleriet sitt i lokalene til Frivillighetssentralen. Galleri OK har snart vært åpent i 15 år og i løpet av disse årene har mange folk vært innom.
– Det blir faktisk snart 15 år at galleriet har vært åpent. Jeg husker det er snart 15 år fordi søskenbarnet mitt Gunvor Westgård fylte 70 år når vi åpnet og nå så jeg nettopp at hun fylte 85, sier Oddvar Siksjø over kaffekoppen i en pause i oppussingen.
Siksjø og Knut Brandstorp holder på å pusse opp Galleri OK i andre etasje i bygget som huser Frivillighetssentralen. Sammen med Anne Åssveen driver de galleriet som selger kunst laga av de tre kunstnerne som har et stort spenn i uttrykk og teknikk.
– I løpet av disse 15 årene så har det vel vært flere folk innom galleriet enn i kirka i samme periode. Det er jeg sikker på, sier Knut Brandstorp.
Fjor sommer var en sommer der folk gikk i kø i gatene på Røros. Det var mye trafikk innom galleriet og galleriet solgte bra med malerier. Nå er det altså oppussing som gjelder.
Fjøskombo
Lokalene på loftet der galleriet holder til i dag var egentlig høylager for dyrene som stod på bås i første etasjen. Der bodde det også en familie i den ene enden. En ordning som var relativt vanlig i gamle dager men som ellers er mest kjent fra Varanger i Finnmark.
Det er ikke helt sikkert, men Brandstorp sier at huset sannsynligvis er fra 1700-tallet.
– Stein Egil Selboe mente at huset var satt opp på slutten av 1700-tallet. Det var måten tømmerstokkene var lagt på som gjorde at han dro den konklusjonen, forteller han.
Karene husker at de la nytt tak, nye takplater og malte innvendig før de åpnet for 15 år siden. De hadde også god hjelp av en nevekyndig snekker som het Knudsen. På samme måte i dag er det maling av av vegger som står for tur. En lys gråfarge med undertoner av rødt.
– Vi fikk råd av noen som har peiling på dette her i forhold til fargevalg. Denne gråfargen har mer rødt i seg enn den gamle, sier Siksjø. Fargen skal egne seg som nøytral bakgrunn som fremhever fargene i maleriene på veggene i galleriet.
Tidligere i uka har de sparklet veggene og senere skal de male gulvet. Siksjø regner med at de skal være ferdig i løpet av kort tid. Så kommer kunsten på plass på de nymalte veggene igjen.
Galleriet har bare vært åpen en dag siden i fjor sommer og karene ser frem til når de skal åpne på nytt en gang i vår. Datoen for dette er enda ikke fastsatt.
Det er viktig å opprettholde og styrke beitebruken for å beholde god kvalitet på beitene, for å holde kulturlandskapet åpent og for å utnytte fôrressurene i utmarka.
Beitebrukere i Røros kommune oppfordres til å søke støtte til tiltak som legger til rette for god utnyttelse av beite i utmark, og tiltak som reduserer tap av dyr på utmarksbeite.
Ordfører Isak V. Busch er veldig glad for at det har kommet flere private initiativ den siste tiden som går ut på å regulere områder til boligtomter. Han sier disse kan føre til flere attraktive tomter i kommunen.
Kommunen har nettopp gjennomført et oppstartsmøte med Tori Gullikstad om å regulere området nord for Langseth til boligtomter og dette området er et av flere som er under planlegging. Busch sier at det er en prekær tomtemangel per i dag og at de private planprosessene kan føre til flere attraktive tomter på Røros.
– Jeg er veldig glad for at det har kommet flere private initiativ angående områder som kan være egnet til boligtomter. Vi vet jo at det er en prekær tomtemangel på Røros per i dag. Vi vet også at de som skal bygge seg hus i fremtiden ønsker et visst utvalg. Du vil bygge på ditt drømmested. Nå er det mange private initiativ til planprosesser som kommer inn til kommunen og det er veldig bra. Det ser ut til at det kan komme en god del gode og attraktive tomter ut av det, sier Busch til Rørosnytt.
Denne mangelen har blant annet ført til at kommunen ønsker å ekspropriere et område i Gjøsvika eid av Gjøsvika sameie til tomter hvis de ikke kommer til enighet med sameiet om et kjøp.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen sier til Rørosnytt at det stemmer at Gjøsvika sameie har rett på dekning av juridiske kostnader.
– Det stemmer nok det at de har rett på dekning av juridiske kostnader i denne saken innenfor rimelighetens grenser, sier Øyen.
I et brev sendt til kommunen den 17. februar ber Gjøsvika sameie ved styremedlem Stein Asle Svendsen om dekning av juridiske kostnader i forbindelse med kommunens ekspropriasjon av området kalt Gjøsvika fem.
I brevet sier Svendsen at det juridiske i saken er komplisert og derfor trenger sameiet juridisk bistand. Øyen sier at det nok stemmer at dette ikke er hverdagskost.
– Dette er ikke en hverdagssak for oss i kommunen og ikke heller for grunneierne. Derfor er det forståelig at de ønsker juridisk bistand, sier han.
I brevet sier Svendsen at det juridiske i saken er komplisert og derfor trenger sameiet juridisk bistand. Øyen sier at det nok stemmer at dette ikke er hverdagskost for hverken kommunen eller grunneierne.
– Dette er ikke en hverdagssak for oss i kommunen og ikke heller for grunneierne. Derfor er det forståelig at de ønsker juridisk bistand, sier han.
I samsvar med oreigningslova §15 skal søkeren, det vil si Røros kommune, dekke nødvendige kostnader for å ivareta grunneiers tarv, som det heter. I svaret til Gjøsvika sameie ved Stein Asle Svendsen sier Øyen at det er vanskelig for kommunen å forhåndsgodkjenne kostnader som sameiet måtte ha til juridisk bistand.
– I begrepet «nødvendige» vil det her kunne ligge grunnlag for å utøve skjønn, og en slik vurdering gjøres av skjønnsstyresmakta. Avgjørelse av saksomkostninger fastsettes av skjønnsstyresmakta om saken går til dom. Det blir derfor vanskelig for Røros kommune å forhåndsgodkjenne kostnader fra sameiet i saken. Røros kommune vil selvsagt måtte forholde seg til å dekke saksomkostninger avsagt ved dom, sier Øyen i svaret til Svendsen.
Skulle det gå lang tid før saken blir avgjort så kan sameiet kreve dekket kostnader fra kommunen. Øyen sier at kommunen ikke kan dekke løpende utgifter men at man kan vurdere et fremsatt krav etter at det har påløpt kostnader.
– Om det tar lang tid før saken blir avgjort kan likevel sameiet kreve hele, eller deler av nødvendige kostnader dekket. Det må da eventuelt bli en enighet mellom kommunen og sameiet på dette. Med bakgrunn i dette vil ikke Røros kommune dekke løpende utgifter for sameiet i saken, men vil kunne vurdere et fremsatt krav etter at det har påløpt kostnader i saken, avslutter Øyen.
Gjøsvika sameie har i et brev til leder for teknisk avdeling Dag Øyen bedt om at kommunen dekker kostnadene sameiet vil få for juridisk bistand i saken. Dette grunngis med de store verdiene og kompliserte hjemler som benyttes som grunnlag for tvangsinngrepet.
– Vi ber om bekreftelse på at alle kostnader som er nødvendige for å ivareta våre interesser i denne saken fom. 06.01.2021, inkludert advokatkostnader, vil dekkes av Røros kommune i henhold til §15 i oreigningslova, sier Stein Asle Svendsen styremedlem i Gjøsvika sameie i brevet til kommunen.
Svendsen og sameiet mottok varselet fra kommunen den 19. januar. Brevet til sameiet varsler ekspropriering fra kommunen. Svendsen beskriver tvangsinngrepet som omfattende og verdiene i saken som store.
– De hjemler som benyttes som grunnlag for tvangsinngrepet er kompliserte og det er derfor behov for bruk av juridisk bistand, sier han.
Det var i planutvalgsmøtet i desember at det ble bestemt at man skulle ty til ekspropriasjon på grunn av det som ble kalt en kritisk tomtesituasjon i Røros kommune. Brevet som varslet sameiet ble sendt den 19. januar. I et intervju med leder for teknisk avdeling Dag Øyen i den forbindelse sa han at kommunen ønsket å kommet til enighet med sameiet men at det i verste fall kunne bli snakk om ekspropriasjon.
– Vi ønsker selvfølgelig å komme til enighet med dem i denne saken, med det er opp til Gjøsvika sameie hvordan saken blir videre. Det verste utfallet i dette tilfellet blir ekspropriasjon, sa Øyen til Rørosnytt.
Ellen-Ingrid Fjorden Sødal og ektemannen Per Albert Sødal har funnet veien til ei bærekraftig framtid. De starter for fullt som «Inn på tunet» gård den 1. mars.
Sødalen søndre ligger midtveis mellom Glåmos og Brekken litt lenger inn enn Kalsa gårdsbakeri nordover fra Aursunden. På nabogården bor fjorårets frivillighetsprisvinner Reidun Båtnes Sødal. Gården har fått navnet etter dalen som har navngitt elva Storsøa som har sitt utspring i Sødaltjønnan cirka halvveis mellom Aursunden og Riasten.
Kjører du fra Røros og ønsker å komme til Sødalen søndre så er det hipp som happ hvilken vei rundt Aursunden du kjører. Du kan velge å kjøre med sola i ansiktet, eller i ryggen. Frem kommer du uansett. Forskjellen er om du blir blendet av utsikten eller om du bare ser skyggene. Slik er det kanskje også å drive gård i dag. Hvordan du ser på fremtiden avgjøres av hvilken vei du snur deg og ser.
– Det er viktig og engasjere seg. I forhold til skolesaken i fjor høst så var den viktig for oss siden gården er vår arbeidsplass og vårt hjem, og vi er avhengig av å ha skole og butikk i nærheten for å kunne bo her. I tillegg så har jeg hele familiehistorien min her slik at det er ikke bare å selge alt og flytte et annet sted. Tilhørigheten hit er sterkest for oss. Sterkere enn til Brekken, Glåmos og Røros. Så det er akkurat her vi vil bo og hvis det grunnlaget forsvinner, da kan det hende at vi ønsker og flytte et helt annet sted, sier Per Albert.
Per Albert Sødal. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Inne i stua bredde lyden av barn som dekket kaffebordet seg med duften av hjemmebakt pjalt og nytraktet kaffe. Ellen-Ingrid sammen med familien med tre barn to hunder og ektemannen Per Albert stiller opp og deltar i samtalen om fremtidsutsiktene deres. Noen mer fokusert enn andre. Det er ikke like enkelt for journalisten å holde tråden med aktiviteten til tre barn, god mat på bordet og to nysgjerrige hunder som vil hilse på.
Nå har også Ellen-Ingrid sammen med Oda Marie Skott blitt engasjert som varamedlemmer til styret i Senterpartiet på Røros etter skoledebatten i fjor høst. Ellen-Ingrid sier at det er mange som snakker ned primærnæringene og at hun engasjerer seg i politikken slik at hennes stemme også skal bli hørt. Ektemannen Per Albert er engasjert i Bondelaget.
– Det er mange som har sterke meninger om landbruksnæringa vår. Jeg sa i fjor at det hang over meg hele sommeren den debatten om at man har dyr stående på bås og at kalvene blir fratatt moren sin. Vi vet at det ikke er slik som det blir fremstilt. Derfor er det viktig for meg å engasjere seg i politikken å dra trenden den andre veien. Man får ihvertfall kommet frem med sitt synspunkt på ting da, sier hun engasjert mens minstemann har for mye energi til å sitte stille på fanget til far og heller vil gi hunden pjalt med brunost.
Hunden tar pjalten! Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Inn på tunet til Sødalen søndre
Den første mars har Ellen-Ingrid den første gruppen av mennesker i prosjektet “sammen mot ensomhet – på gården” inn på tunet. Dette er et pilotprosjekt som er en del av myndighetenes og Helsedirektoratets satsing på å forebygge ensomhet. Inn på tunet Norge hadde søkt på vegne av flere gårder om et pilotprosjekt som går ut på å mobilisere mot ensomhet blant unge og eldre. Denne ensomheten har blitt forsterket under nedstigningen av landet og som følge av smitteverntiltakene. Tilbudet er en dag i uken og går over fem timer. Ellen-Ingrid og Per Albert har hatt planer om å bli en «Inn på tunet» gård en god stund allerede.
– Jeg tror vi begynte å snakke om å bli en “Inn på tunet” gård mens jeg studerte til å bli fysioterapeut. Mens jeg hadde praksis opplevde jeg å være med på en “Inn på tunet” dag. Det var i forbindelse med kombinasjonen barn og barnevern i forbindelse med dyr og bondegård. Så tanken på å bli en «Inn på tunet» gård har eksistert ganske lenge. Men frem til i fjor så har vi vel tenkt at det har vært greit å ha en lønn utenfor gården også. Det er jo trygt å ha en sikker sum hver måned. Men så har vi fått tre unger på relativt kort tid og fant ut at det var lettere å få hverdagen til å gå opp hvis vi fant på noe hjemme, sier hun.
Prosjektet vil gå fra 1. mars til 1.september og tilbudet er for innbyggerne i regionen. Det vil være gratis for de som ønsker å være med fordi det er Helsedirektoratet som betaler. Et lavterskeltilbud med fokus på det sosiale og lett fysisk aktivitet sier Ellen-Ingrid.
– Vi skal sette opp en lavvo her når temperaturen blir litt bedre. Tanken er at vi skal være ute men at vi kan ta kaffe og mat når de kommer. Det skal være noe fysisk som foregår med tur, ski, truger, spasertur eller aking. Slik at man kommer i aktivitet. Så blir det et varmt måltid i en sosial setting i lavvoen før de drar igjen.Hvis man har lyst til å komme seg ut for å treffe noen,uten at man nødvendigvis trenger å gå på kafe for å være sosial, så passer tilbudet for deg, sier hun.
Optimistisk
Selv om de har startet med «Inn på tunet-virksomheten» nettopp så har Ellen-Ingrid og Per Albert planer om noe større på sikt. Drømmen er å bygge ut og legge gården virkelig til rette for slik aktivitet som en besøksgård.
– Vi er nå helt i startgropa i dette prosjektet men jeg har drømt om det store “Inn på tunet-huset” med besøksgård og dyr i den nederste etasjen og kafeteria og overnattingsmuligheter i etasje nummer to. Det vil si at gården ble virkelig tilrettelagt for å drive med dette. Alle som vi har snakket med sier at vi må starte en plass å bygge oss oppover. Men det må være lov å drømme. Det kan jo tenkes at man en gang i fremtiden kan kombinere bygging av nytt fjøs med et slikt bygg. Det er jo en gård med et organisasjonsnummer, men det vil være to næringer. Akkurat nå kjennes det veldig optimistisk i forhold til at man kan få til noe slikt i fremtiden, sier Ellen-Ingrid.
Røros Hotell åpner ikke til vinterferien. Røros Hotell Gruppen har Erzscheidergaarden og Kaffestuggu åpent for tilreisende gjester.
– Vi har vurdert situasjonen og i forbindelse med smittesituasjon og etterspørselen etter rom så har vi valgt å ikke åpne hotellet til vinterferien. De siste endringene fra regjeringen kom for tett på vinterferien og mange har alt lagt planer for sin ferie. Vi holder imidlertid Erzscheidergården og Kaffestuggu åpen og de er også en del av Røros Hotell Gruppen, sier administrerende direktør ved Røros Hotell Terje Lysholm til Rørosnytt.
Lysholm sier at de foreløpig ikke har sett en dato for når de kommer til å åpne igjen og at de avventer situasjonen med hensyn til føringer fra regjeringen og etterspørselen etter rom.
Mange nordmenn planlegger ferie i eget land. Blant de som planlegger vinterferie svarer 14 prosent at den tilbringes på hotell, camping, hyttegrend eller privat utleie i Norge. Dersom norske myndigheter ikke fraråder reise i eget land svarer totalt 28 prosent det samme. Mengden nordmenn på reise i eget land som ønsker å leie husvære i vinterferien ser dermed ut til å være stor. En del av disse vil nok ønske seg rom på Røros.
− Myndighetenes råd for vinterferien betyr svært mye og vil gi store utslag for næringen, sier Astrid Bergmål, leder av Virke Reiseliv.
Av de som skal ta vinterferie svarer hele 63 prosent at de planlegger å tilbringe den på privat hytte i Norge, noe som er en betydelig økning fra 2020 da 33 prosent svarte det samme. Dersom myndighetene ikke fraråder reise i eget land øker tallet ytterligere til totalt 73 prosent.
Bergstadens Hotel holder åpent i nedskalert form, mens Rørosvidda Hotell er stengt frem til første juni.
Rørosrypan har avviklet virksomheten og stengt dørene. Butikken hadde femårsjubileum i oktober i fjor. I likhet med mange andre, har butikken slitt under pandemien. Nå er det klart at Rørosrypan ikke klarte å komme seg igjennom den spesielle situasjonen de har stått i det siste året.
Rørosbanken har lånt ut store pengesummer til Magne Modalsli som kjemper mot tvangssalg for kjøpesenteret han eier i Nesbyen. Rørosbanken stiller opp med en kontokreditt på 4,4 millioner kroner. Lokalbefolkningen i Hallingdal rister på hodet av Rørosbankens redningsaksjon. Modalslis advokat bestrider fremstillingen.
Forskjellige kreditorer har tatt fått gjennomført tvangssalg på to av kjøpesentrene som Modalsli har drevet, men Rørosbanken har senest rett før helgen gitt han en kontokreditt på 4,4 millioner som potensielt berger kjøpesenteret i Nesbyen. Dette er ett av de fire kjøpesentrene som er eller har vært eid av Modalsli som er på tvangssalg. Ordfører i Nesbyen kommune Tore Haraldset forteller om et kjøpesenter som han frykter snart står tomt hvis det ikke blir noen avklaring innen kort tid.
Ordfører Tore Haraldset. Foto: Privat
– Det er en sak som ligger til domstolene som vi venter på en avklaring på. Nesbyen senter er snart tomt. Senteret er kjernen i sentrum her så det er viktig for oss at det kommer en avklaring på dette snart, sier han til Rørosnytt.
Banker begjærte tvangssalget
Dette er en fellesnevner for alle de fire sentrene som Modalsli har vært involvert i. Ålingen kjøpesenter i Ål ble tvangssolgt i fjor sommer, Sandberggården kjøpesenter på Skreia ble også solgt på tvangssalg i fjor. Notodden kjøpesenter havnet på tvangssalg rett etter.
Det er SpareBank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet som har begjært tvangssalget av Nesbyen senter. Kontokreditten på 4,4 millioner fra Rørosbanken kan berge senteret for Modalsli hvis kreditorene går med på betingelsene.
– Vi kan ikke se at vi har mottatt begjæring om heving av tvangssalget fra saksøker. Tvangssalget er dermed ikke trukket per dags dato, sier Grethe Tyribakken Andersen førstekonsulent hos Hallingdal Tingrett til Rørosnytt.
Konsekvensen av måten sentrene drives på kan se ut til å være at butikkene forsvinner fordi Modalsli ikke gjør opp for seg. Finansavisen har skrevet en rekke artikler som er kritiske til Modalsli og måten har opererer på. I en av dem siteres en lokalmann på kjøpesenteret i Ål.
– Den mannen har ødelagt så mye for varehandelen på Ål og er den mest forhatte mannen her oppe, sier en anonym kilde til Finansavisen.
Ordfører Tore Haraldset i Nesbyen forteller at folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte.
– Folk i bygda syns det er synd at alle de store kjedene blir borte. Først var det sporten som forsvant og så var det bokhandelen og nå forsvinner vel Cubus. Det er mange butikker som blir borte mens saken pågår, forteller han.
Takst lavere enn pant
Taksten på kjøpesenteret i Nesbyen er på 21 millioner kroner gjennomført av Verdian Analyse i mars i fjor. Rørosbanken har tinglyst en pant på 40 millioner på kjøpesenteret som ble utstedt 14. januar i år. Rørosbanken sitter også med et pantedokument på 15 millioner på en annen eiendom som Modalsli eier gjennom firmaet Ra Eiendom. Denne tomta ble begjært tvangssolgt av Sparebank 1 Hallingdal Valdres relativt nylig, men etter det Rørosnytt erfarer ble denne også berget av Rørosbanken. Prosessen hadde kommet så langt at det hadde kommet inn bud på tomta. Budet var på 5,9 millioner kroner.
Selskapsstrukturen i Bysenter Invest. Foto: Skjermbilde.
– Tar du et enkelt googlesøk på Magne Modalsli så kommer det opp en rekke avisartikler som er kritisk til måten han opererer på. Artiklene beskriver en konkursrytter som ikke har lyktes med noe han har foretatt seg og som har ødelagt kjøpesentre i tettsteder som er avhengige av dem for å ha et lokalt handelstilbud. Lokalbanker er vanligvis støttespillere for små lokalsamfunn og handel, men i dette tilfellet ser det ut til at Rørosbanken aktivt er med på å ødelegge dem, sier en involvert aktør som ikke ønsker at vi skal oppgi navnet på trykk til Rørosnytt.
Rørosnytt har kontaktet Rørosbanken om forholdet til Modalsli. Banksjef Even Kokkvoll vil ikke kommentere forholdet på grunn av taushetsplikten overfor kunde.
Advokaten til Magne Modalsli og Nesbyen senter, Olav Braaten er ikke enig i fremstillingen av denne saken og Modalslis virksomhet i media.
– Det foreligger ingen arrester mot kjøpesenter. Modalsli og andre eiere oppdaget i årsskiftet 2017-2018 at det var økonomiske misligheter og det de mente var klare bevis for underslag i bysenterselskapene. Da sparket de ut han som hadde vært økonomiansvarlig, og overtok virksomhetene inn i nytt konsern og spyttet inn mellom 15 og 20 millioner kroner for å betale regninger som datt ut av skuffene. Og så ble de kort tid etter møtt med arrester fra konkursboet i det som het Bysenter AS som eide kjøpesenterselskapene. De arrestene landet på kort sikt all virksomhet og blant annet klarte Hallingdal Tingrett å gi arrester uten at den det gikk ut over fikk noen form for tilsvarsmulighet. Samtlige av de arrestene ble opphevet i mars 2019 av Borgarting lagmannsrett. Det gjaldt ikke arrestene oppe i Hallingdalen. Det var to parallelle arrestløp kan du si. De første arrestene som kom fra det konkursboet etter Bysenter AS det var et rent holdingselskap. De ble opphevet av lagmannsretten med til dels sterk kritikk rettet mot de arrestbegjæringene og ikke minst de påståtte regnskapstallene som var lagt til grunn for arrestene. Den kjennelsen var i mars 2018. Da var det igjen arrester oppe på Nesbyen. Der var det en annen lovgiver som hadde begjært de arrestene. Det selskapet mener jeg het Hyggen Eiendom. De hadde delvis lånt inn penger her men delvis ikke. De arrestene ble frivillig trukket etter et halvt år. Modalsli eller Bysenter Invest som selskapet heter. Det eneste kjøpesenteret de eier nå er det som er på Nesbyen. Notodden kjøpesenter var ikke et etablert kjøpesenter. Det var et utviklingsprosjekt. Men det som skjedde var jo at når Modalsli gjennom sitt selskap overtok disse virksomhetene så hadde jo han en plan for å refinansiere. Å få til en bedre og mer langsiktig finansiering men bankene sa jo nei. På grunn av arrestene, sier Braaten.
Advokaten sier at det ikke var mislighold av banklån som var utgangspunktet for tvangssalgsbegjæringene. Han sier lånene har vært betjent.
– Overfor Sparebanken 1 Hallingdal Valdres så har vi bestridt at de kunne hevde mislighold og dermed kreve tilbake lån. Det er bestridt og det er varslet søksmål mot dem. De har fått søksmålsvarsel og i den forbindelse ba vi dem fremlegge en god del dokumentasjon og det har de ikke gjort, sier Braaten.
– Det kommer ikke til å bli gjennomført noe tvangssalg av det kjøpesenteret. Det skyldes det enkle faktum at det tvangssalget ble satt i gang på basis av krav fra Sparebank 1 Hallingdal Valdres og Sparebank 1 Østlandet. Og de hadde begge sidesikkerhet som det heter på Nesbyen for lån som var gitt da henholdsvis til Ål kjøpesenter og Sandberggården Skreia som det heter. Begge de kjøpesentrene går da videre med nye eiere. Der er det sånn at Nesbyen kjøpesenter bestrider at de to bankene har noe krav i det hele tatt. Det mener vi på basis av de har alt allerede fått oppgjør. Men det betyr at det er tvist om de kravene. Og vi har siden i august argumentert overfor Hallingdal tingrett med at de kan ikke gjennomføre tvangssalg så lenge det er tvist om de kravene. Vi ba jo da om at tvangssalget blir midlertidig stanset så retten kunne ta stilling til de kravene. Det gjorde vi allerede i august og det er jo sånn det etter loven skal gjøres. Det skjedde ikke så tIngretten avsa kjennelse hvor de godkjente bud og fordelte kjøpesummen. Nå er det heldigvis sånn at sånne kjennelser kan ankes, og det ble gjort. Retten brydde seg ikke om oss. De godkjente salget på en måte. Det anket vi til Borgarting lagmannsrett som opphevet de kjennelsene på grunn av grove saksbehandlingsfeil fra rettens side, sier Braaten.
Det betyr at saken nå skal opp igjen i tingretten sier Braaten. Planmøtet med dommeren ble gjennomført mandag og tvistene skal avgjøres før det skjer noe mer med tvangssalg. I den videre prosessen kommer Modalsli til å ha advokat Olav Braaten og Rørosbanken i sitt hjørne.
– Det er ikke fremlagt en fullverdig takst på ca 20 millioner. Verdianslaget ble ikke fremlagt for selskapet for kommentarer. Det er utarbeidet en kvalifisert takst som viser verdi, basert på virkelige tall for leie etc, som viser ca 45 mill som verdi. Det er, bl a i samarbeid med Rørosbanken, stillet sikkerhet for de omtvistede kravene bankene mener å ha. Det er følgelig ikke grunnlag lenger for å foreta dekningssalg av eiendommene til Nesbyen Center. Prosessen har tatt tid, i hovedsak grunnet arbeidspress med påføgende grove saksbehandlingsfeil fra tingretten. Lagmannsrettens oppheving av kjennelser viser dette tydelig. Når tvistene er rettskraftig avgjort vil bankene, dersom de vinner frem, få dekket sine krav. Taper de beholder vår klient sikkerhetene. I begge tilfeller blir tvangssalget avsluttet, sier advokat Olav Braaten.
