Først med nyheter om næringslivet på Røros
I dag spanderte Trond Morten Gløtheim og de andre i Sport 1 utvidelseskake på kundene. Da galleriet i nabo lokalene stengte etter sommeren, kom gårdeier Rolf Ericson med et tilbud om å leie også der. Sport 1 slo til på det, og dermed ble det tatt hull på veggen, og Sport 1 utvidet butikklokalene kraftig.
Det er blitt romsligere i butikken, som nå er samlet på ett plan.
LO besøker lærlinger på Røros i dag, for å støtte dem, og se på om de har gode arbeidsforhold. LOs lærlingepatrulje ble opprettet i 2019. Allerede det første året besøkte LOs ungdomsutvalg nesten 900 lærlinger over hele landet. Nå er det på Røros, for å snakke med lærlingene her.
Målet med patruljen er å snakke med lærlingene, finne ut hvordan de har det i læretida og dele informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har. På den måten kan vi hjelpe lærlingene til å kunne få mest mulig ut av læretida og hverdagen de har på læreplassen. Diana Hundhammer ble ferdig med sin egen lænlingetid tidligere i år, og hun er ute på sin første lærlingepatrulje i dag.
Investerer stort i oppgradering av Domus Røros
Før julemarkedet til neste år skal Domus Røros oppgraderes for 50 millioner kroner. Det er klart etter at Coop Midt-Norge har tatt investeringsbeslutning og signert kontrakt med Consto som entreprenør for prosjektet.
Viktig for hele Bergstaden
Senteret ble bygd i 1972 og er senere ombygd og utvidet en rekke ganger. Nå skal Domus gjennomgå nok en stor fornyelse.
-Den utvendige fasaden skal oppgraderes, og det blir en bedre løsning for uteservering. Innvendig skal fellesarealene fornyes og moderniseres, og vil bli mye triveligere. Vi skal få på plass nye toaletter, stellerom og lekeareal for de minste. Dette er noe vi vet er etterspurt på Røros. Vi lager også nytt spiserom og garderober for de ansatte på senteret. Kontorfløyen blir også bygd om og pusset opp. Som del av prosjektet bytter vi også ut ventilasjonssystemet, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Han mener at en oppgradering av Domus er viktig for hele Røros.
-Domus er det eneste kjøpesenteret på Røros. Et moderne og attraktivt Domus er viktig for hele bergstaden. Vi ønsker selvsagt å gjøre senteret til et enda mer attraktivt sted å handle, men jeg tror også at vi med dette vil bidra til å styrke Røros som destinasjon. I planleggingen har det også vært viktig for oss at senterfasaden skal ta hensyn til den særegne arkitekturen på Røros, sier Skei.
Flaggskip for lokalmat
På toppen av de 50 millionene til senteroppgradering planlegges det også å investere ytterligere 12 millioner kroner i fornyelse av Coop Mega.
-Coop Mega på Røros er kjent over hele landet for sin sterke satsning på lokalmat og sitt store engasjement rundt å løfte frem de mange fantastiske produsentene i regionen. Nå bygger vi en egen lokalmatbutikk i butikken, trekt ut i fellesarealet med god plass for produsentene til å ha stands og enda mer plass til å synliggjøre varene. Butikkarealet vil økes, vi får inn selvskanningskasser og pusser opp hele Mega, sier Skei.
Butikken har vært sentral i samvirkelagets storstilte satsning på lokalmat i Midt-Norge.
-Basert på kompetansen til Coop Mega Røros har vi over de siste årene bygd opp en stor satsning på lokalmat, med en egen lokalmatansvarlig som jobber opp mot alle våre butikker i Trøndelag og på Helgeland. Dette har gitt fantastiske resultater, både for butikkene og ikke minst for produsentene. Vi skal være best på lokalmat, og Coop Mega Røros skal være selve flaggskipet, sier Torbjørn Skei.
Håper på åpning til jul i 2022
Dersom alt går etter planen, vil arbeidet ved Domus komme i gang etter nyttår. Senteret vil holde åpent i hele byggeperioden, og målsettingen er at alt er ferdig før julemarkedet i 2022.
-Vi håper at rammesøknaden godkjennes så hurtig som mulig. Vi kommer også til å søke om å få en permanent regulering av alle parkeringsplassene rundt Domus. Røros har en utfordrende parkeringssituasjon, og Domus er ett av stedene som har en viss kapasitet, sier Skei.
Den nærmeste tiden vil også benyttes til detaljplanlegging.
-Det er mye som skal på plass. Vi ser også på behovene til hver enkelt butikk, noen trenger mindre plass, andre vil ha mer. Det blir kanskje også en fornyelse av innholdet i senteret. Dette vil vi bruke vinteren og våren til å se nærmere på, sier Skei.
Satser tungt på Røros
Prosjektene er flere og store for Coop på Røros. I tillegg til oppgraderingen av Domus og Coop Mega, nærmer det seg åpning av helt nye Extra i Gjøsvika i mars 2022. Røros kommune og Coop Midt-Norge jobber også med nytt bibliotek på Nilsen-hjørnet. Mange lurer også hvilke planer Coop har for Prix-tomta når dette bygget blir stående tomt etter Extra-åpningen.
-Vi har jobbet på spreng etter fusjonen med Coop Røros høsten 2018 for å planlegge og sette disse prosjektene i gang og er veldig fornøyde med at ting begynner å falle på plass. Det er flere muligheter på Prix-tomta, men foreløpig tenker vi å leie ut bygget fra neste vår av. Det er en attraktiv tomt med stort potensial, men vi har det ikke travelt med å lande hva den skal brukes til i fremtiden, sier Skei.
Nettbutikken til Rørosbarn har opplevd en eventyrlig pågang i det siste. Nå er hele 13 ungdommer engasjert for å pakke varene som sendes til kunder over hele landet.
— Butikken går bra og nettbutikken enda bedre. Det er hyggelig at så mange ungdommer får sitt første møte med arbeidslivet her. De er både ivrige og flinke, sier seniorbutikkmedarbeider sier Torbjørn Maaø til Rørosnytt.
Kaja Haugom og Torbjørn Mål intervjuet av. Tore Østby
Nina Maaø-Ruden som er sjubarnsmor og kjent blogger, mannen hennes Jan Anders Maaø-Ruden og Marianne Myhre Andersen åpnet Rørosbarn i januar i år. Ninas far Torbjørn Maaø er ofte å finne bak skranken i butikken. Under kan du lese en artikkel som ble publisert på Rørosnytt like før Rørosbarn åpnet dørene første gang.
Elektropunkt AS fikk strømbrudd midt i sin 10-årsfeiring i dag. Jubileet ble markert med servering av kaffe, vafler , pepperkaker og marsipankake. De som kom innom kunne også delta i quiz. Karl Gjønvik fra Sonepar AS var også på besøk hos Elektropunkt i dag.
Etablerer av Elektropunkt AS Thomas Engesvold, og daglig leder Terje Roar Brænd var godt fornøyd med jubilleumsfeiringen selv om det ble en mørk avslutning på markeringen.
– Mye av ideen med denne feiringen var at vi ønsket å bli litt mer synlig, og at kanskje noen ekstra skule finne ut hor vi var hen. Kanskje den gir en viss effekt, jeg vet ikke, men det har vært mye koselig folk innom, sier Terje Roar.
I dag var en stor dag i Kjerkgata 6. Soloppgangen Helse og Miljø feiret sitt 35-årsjubiluem, og Juleloftet feiret 30-årsjubileum. Dagen ble feiret med gode bursdagstilbud hos både Soloppgangen og Juleloftet.
– Juleloftet synes jeg er artig. Folk går å venter på det, sier driver av Soloppgangen og Juleloftet, Randi S. Olsen
Juleloftet blir åpnet første helga i november, og er åpent ut året. Juleloftet har også sommeråpent. Skoleungdommer har sommerjobb der fire-fem uker. Jul i juli er populært.
I løpet av 30 år er det utrolig mange nisser som har vært på Juleloftet. Randi vet ikke hvor mange nisser hun har solgt, men det er mange.
Mange samlere er innom Juleloftet. Nissene fra Rolf Berg Keramikk, og Midthun nissene er populære samleobjekt.
– Når folk kommer til Røros, er det mange som vil ha denne røde og grønne julen. Ikke bare det moderne hvite. Vi selger en del hvit også, men det er mye rødt og grønt altså, ordentlig jul, sier Randi.
Førstkommende fredag, 19. november feirer Elektropunkt sitt 10-årsjubileum. På jubileumsdagen vil Elektropunkt ønske folk velkommen til større lokaler, i Sollihagaen. Thomas Engesvold er en av tre som var med å starte bedriften i 2011.
I dag er det bare Thomas som er igjen i bedriften, av de tre som startet Elektropunkt AS. En er pensjonist, og en har flyttet til Danmark. Elektropunkt har vært i de samme lokalene på Sollihagaen hele tiden. Den siste tiden er lokalene utvidet med mer lagerplass. I følge Thomas har bedriften drevet i pluss i alle år. Bedriften har både boligkunder og næringskunder.
I jubileumsåret er det Terje Roar Brænd, som sitter i daglig leder-stolen. 10-årsjubileet blir markert med servering av kaffe, vafler, pepperkaker og marsipankake på fredag.
– Vi skal forhåpentligvis få vise både nye og gamle kunder de nye lokalene vi har fått. Vi skal ha en liten quiz-konkurranse med flotte premier, synes vi i hvertfall, sier Terje Roar Brænd, som også håper på hyggelige samtaler med folk som kommer innom på jubileet.
Det er Røros som er det store nedslagsfeltet til bedriften, men de har også kunder fra Ålen, et stykke nedover Gauldalen, Tydal, Brekken, Os, Dalsbygda og Tufsingdalen. Elektropunkt har ni ansatte.
Elektropunkt er veldig opptatt av at når de har gjort en jobb, så skal kunden være fornøyd. Det prøver de å etterleve fra de får henvendelsen, gjennom god oppfølging, god kundekontakt hele veien, og en ryddig avslutning på oppdraget.
– Vi avslutter på en måte som vi kan stå inne for, sier Terje Roar. Han legger til at kunden i fokus er det viktigste for dem.
I tre år på rad ble Elektropunkt Gaselle-bedrift. I 2017, 2018 og 2019. En gasellebedrift må ha levert godkjente regnskaper, minst doblet omsetningen over fire år, omsetning på over en million kroner første år, positivt samlet driftsresultat, unngått negativ vekst og vært aksjeselskap.
Pressemelding fra FIAS
I år er det 25 år siden FIAS ble etablert. Koronapandemiene har satt en foreløpig stopper for feiring, men historien er nå samlet mellom to permer, og boka lansert for de ti eierkommunene.
– Historien FIAS har å formidle er viktig. Man glemmer fort, derfor har det vært viktig for styret i FIAS å bruke ressurser på å formidle sin 25-årige historie, sier styreleder Jacob Nordstad.
Framsynte nord-østerdøler
Den kommunale avfallsbransjen har gjennomgått en rivende utvikling de siste 20-30 åra, både når det gjelder teknologi og kompetanse. Avfall har gått fra å være et forurensningsproblem til å representere viktige råvarer og miljøvennlige energi- og varmekilder. Nå omtales avfall som en del av løsningene på fremtidens klimautfordringer. Avfall forbindes med temaer som gjenvinning, sirkulærøkonomi, bærekraft og miljøregnskap. Ledelsen i FIAS var tidlig ute å tenke slike tanker.
Allerede i mai 1994 ble perspektivet om at avfall som ressurs og grunnlag for regionale ressurssentre og nyskaping i næringslivet, brakt fram av fremsynte nord-østerdøler. Det skjedde på et av de første møtene mellom regionens kommuner for å snakke om avfallssamarbeid.
Med bakgrunn i nasjonale krav norske kommuner ble pålagt i forbindelse med avfallshåndtering, ble det utarbeidet en felles avfallsplan for kommunene i Fjellregionen. Den første avfallsplanen for kommunene i Fjellregionen ble utarbeidet av Vingelen Næringsselskap. Planen ble svært viktig for det videre samarbeidet som i 1996 ble materialisert gjennom etableringen av FIAS. Morten Sandbakken, daglig leder i FIAS fra oppstarten i 1996 til 2018, er i dag ikke i tvil om at det ville blitt vanskelig å etablere FIAS som et interkommunalt samarbeid uten denne felles planen.
Fra en oppstart med tre ansatte i 1996, er FIAS 25 år senere blitt en veldrevet organisasjon med en omsetning på 80 millioner (2020) 50 ansatte og som betjener en befolkning som skjønner at man må ta ansvar for klima og miljø.
Styreleder Jacob Nordstad mener at arbeidet som ble nedlagt i forkant av etableringen av FIAS, ikke minst av tidligere Os-ordfører og første styreleder i FIAS, Inge Kroken, var meget framsynt. Grep som ble gjort i starten er høstet godt av, og har gitt gode resultater over tid.
Samarbeid = suksess i fortid og framtid
FIAS har vært et mønstergyldig samarbeidsprosjekt over tid i vår region, og framstår i jubileumsåret som en av Fjellregionens aller viktigste miljøaktører.
– Samarbeid har vært nøkkelen til suksess. Samarbeid både på interkommunalt og regionalt nivå er også essensielt for videre utvikling, fastslår Nordstad.
FIAS er et lite selskap, men har likevel i mange henseende gått foran som en foregangsbedrift. Det har ført til at det har blitt både latterliggjort og lyttet til innen bransjen. Men sammen er man sterkere, og over tid har selskapet orientert seg mer og mer mot samarbeid med avfallsbransjen i Midt-Norge som har tradisjon for å gå foran og samarbeide.
I 2017 ble utviklingsselskapet SESAM Ressurs AS etablert med formål å etablere et
ettersorteringsanlegg i Trondheimsområdet. Her ble FIAS invitert med.
SESAM Ressurs omfatter 10 renovasjonsselskaper og 74 kommuner i Midt-Norge, med til sammen 600.000 innbyggere. Av ulike årsaker, blant annet kommunereformen med kommunesammenslåinger, er prosjektet blitt vesentlig forsinket.
– Framtida for FIAS er samarbeidet i Midt-NorgeSESAM, fastslår Nordstad. Det vil bety mye å få landet SESAM-prosjektet som ønsker alle velkomne, liten og stor. FIAS er et lite selskap, men vi er ute etter resultater, og det ser våre samarbeidspartnere i SESAM som er svært lydhøre overfor oss.
Av utviklingsprosjektet sprang det ut en avlegger som fikk navnet SeSammen. Denne avleggeren, eller «tenketanken», skal bidra til å styrke samarbeidet i Midt-Norge, med blant annet erfaringsutveksling og felles innkjøp. SeSammen har også har kontakter opp mot forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU.
Sammen er vi sterke
SESAM Ressurs er nå en stor aktør i den nasjonale avfallsbransjen.
– Sammen med Grønt Punkt, og andre store aktører er vi blitt i stand til å påvirke rammebetingelser som angår avfallshåndtering. Vi kan ikke vente at verden skal utvikle noe for oss, men være med å påvirke. Det gjør vi ved å samarbeide, fastslår Nordstad.
SESAMS mål er å ta mye av gjenvinningen regionalt. Det ligger store transportkostnader i det å måtte frakte ulike avfallstyper til fabrikker som har teknologien for å kunne gjenvinne de ulike fraksjonene, eksempelvis plast. Plastemballasje er den avfallstypen som er vanskeligst å gjenvinne.
– Hadde plast vært enklere å gjenvinne ville det gitt avfallsbransjen bedre rammevilkår for å drive gjenvinningsfabrikker med god økonomi, poengterer styrelederen.
Derfor ønsker Nordstad sterkere offentlige krav til produsenter av plastemballasje, som også bør bli dyrere å produsere.
– Vi må se på klimaregnskapet i forhold til det store verdensbilde, mener Nordstad. Vårt budsjett påvirkes i høy grad av verdensbildet. Fraktkostnader må med i miljøregnskapet, vi kan ikke fortsette å sende til Kina, eller andre som har teknologi for å gjenvinne vanskelige fraksjoner.
Synergieffekter av samarbeidet
Det tette samarbeidet med avfallsbransjen i Midt-Norge har også vært grunnlag for solid vekst i FIAS Proff gjennom blant annet gode transportavtaler.
FIAS Proff tar seg av næringsavfall og klarer, tross regionens store avstander, å holde gebyrene under landsgjennomsnittet. Gjennom transportavtaler kan FIAS Proff sine biler, i stedet for å returnere med tomme hengere, ta med slakteavfall tilbake fra trøndelagssida som går i kompostproduksjon på Torpet. Slike synergieffekter har ført til at FIAS Proff går godt. Det har også stor miljøgevinst.
Flere ganger har FIAS vært med på utredninger som kan utnytte organisk avfall.
En forstudie ferdigstilt i 2020 viste at et fullskala biogassanlegg ikke er regningssvarende i vår region på grunn av store geografiske avstander og store oppstartskostnader.
Med SESAM – samarbeidet ligger det etter Nordstads syn imidlertid synergieffekter som muliggjør en realisering av et regionalt råproduksjonsanlegg av biogass. Råproduksjon av biogass skjer lokalt og fraktes til et større anlegg.
– Her er klimaforholdene vår venn i kretsløpet med å fange og pakke karbon, sier styrelederen som har stor tro på et slikt råproduskjonsanlegg i selskapets fremtidsbilde.
Røros bryggeri leverer stort i tidenes første digitale ølkalender, med Arne Hjeltnes som ambassadør.
Pressemelding fra Lokalbrygg
Røros Bryggerier er i år representert med to bidrag i Lokalbryggs julekalender hvor Arne Hjeltnes er programleder, og det samme er Stolt Bryggeri fra Stjørdal! Trøndelag må således sies å være godt representert i satsingen vår.
– Vi er svært glade for å ha Røros Bryggeri med i årets nyskapende kalender. Begge de to bryggene de leverer holder en svært høy klasse, og spenner vidt. Det ene brygget har aner fra Tsjekkia, i en tradisjonell innpakking. Kanskje får vi også noen mer utradisjonelle varianter, sier Eirik Tomter, daglig leder i Lokalbrygg, og hinter om en øl med mørke toner, smakssatt med blåbær. Kombinasjonen av høy velkjent kvalitet, og nyskaping er avgjørende når vi i år forsøker å skape historie, sier Tomter.
Lokalbrygg AS har rundt 230 ølmerker fra rundt 40 bryggerier fra hele Norge. Det er konkurranse om å få levere øl til Lokalbryggs julekalender som bestilles over nettet og som distribueres via Posten Norge med flere. Røros bryggeri er et av 13 utvalgte bryggerier som leverer varer til årets kalender.
I kalenderen, som har et opplag på 12 000, finner du 24 digitale episoder med Arne Hjeltnes og venner. Her er det fokus på folkelige øl-sorter. Det å ha et digitalt aspekt knyttet til en slik kalender er helt nytt i kategorien, og vi kommer til å bli enda bedre kjent med Trøndelsags-bryggeriene, sier Tomter.
Enda er det bare personer i de 120 kommunene i Norge, Lokalbrygg har bevilling i som kan bestille kalenderen. Dette er likevel kommuner som samlet utgjør rundt 90 prosents av Norges befolkning. Se liste her: Ølsalg på nett – Se hvilke kommuner vi leverer til – Lokalbrygg
Arne Hjeltnes, som selv er bryggerieier, mener at Lokalbryggs julekalender er avgjørende for å få distribuert gode lokale råvarer til nysgjerrige i hele Norge.
Arne Hjeltnes er selv medeier i et bryggeri på Voss – og er svært engasjert i lokale bryggeritradisjoner.
– Dette er kultur – og dette er flotte og viktige lokale tradisjoner. Julekalenderen byr på mange spennende smaker, sier Arne Hjeltnes.
– Dette er håndverksøl av beste kvalitet – og vi er glade for bidragene fra Røros til årets julekalender, som blir en fantastisk opplevelse med tilhørende 24 digitale juleepisoder. Foreløpig har salget vært svært bra, og allerede har vi solgt mer i år, enn vi gjorde i hele fjor! Vi krysser fingrene for at dette blir en suksess for både Røros bryggeri, og for oss. Mye tyder på at dette blir den mest solgte julekalenderen med flytende innhold i år, sier Eirik Tomter hos Lokalbrygg AS.
Erling Mjelva var bestyrer for Røros Apotek i nesten 34 år. Han har lengst fartstid av alle apotekerne som har vært i apoteket. Da han kom til Røros Apotek, ble han litt overrasket over at det var så få apotekere bakover i historien. Alle sammen virket stort sett lenge, men Erling har rekorden.
– Jeg har trivdes. Det har vært en fin gjeng å jobbe sammen med, godt miljø både på Røros, og faglig. Det har vært givende hele veien, sier Erling Mjelva.
Erling forteller om starten til apoteket som i dag feirer sitt 200-årsjubileum. Trolig var 16. november 1821 en stor dag på Røros.
Erling er usikker på om alle vet hvor Johannes Preuert startet sitt apotek. «Alle» kjenner Apotekergården oppi Mørkstugata, men Johannes startet opp nederst i Storgata, der Edel Design holder til i dag.
Mørkstugata
Det var ikke Preuert som flyttet apoteket til Mørkstugata. Trolig gikk apoteket ganske dårlig, i historien står det at han solgte apoteket etter 10 – 11 års drift. Da var det i ganske miserabelt stand. Om det var fordi det var for dårlige rammevilkår, eller om han var for dårlig til å drive apoteket vet ikke Mjelva.
Henrik Georg Schamvogel tok over apoteket rundt årsskiftet 1833/34. Etter at han hadde jobbet seg opp der noen år, så kjøpte han det som vi i dag kjenner som Apotekergården i Mørkstugata 1. Der ble apoteket i 137 år.
-Jeg vet ikke om det er norsk rekord, men det må være blant de lengste. Som regel så blir lokalene ansett som å ikke være tidsmessig nok, og man flytter lenge før det, sier Mjelva.
Seks år
De seks siste årene apoteket var i Mørkstugata, var det Erling som drev det. Da hadde tiden løpt grundig fra både anlegget. I tillegg var beliggenheten heller ikke bra. Det var nesten ikke plass til kunder.
– Var det mer enn to kunder sto man som sild i tønne. Men et flott anlegg var det, sier Erling.
Etter at apoteket ble flyttet til Kjerkgata prøvde Erling å ha museum i Apotekergården. De fikk ikke ha legemidler der, men prøvde på museumsdrift med urter og en del andre varer. Men det ble alt for kostbart, og han fikk det ikke til å gå.
– Det kan jo tenkes at det hadde gått an å sett på det med nye øyne i dag altså, men jeg har ikke gjort noe nytt forsøk, sier Erling.
Domus Kjøpesenter
Etter rundt 20 år i Kjerkgata ble apoteket flyttet til Domus Kjøpesenter. Mjelva vil si at det er mer normal omløpstid for lokaler. Da opplevde apoteket igjen at lokalene begynte å bli mindre tidsmessige. I tillegg hadde de fått en ny konkurransesituasjon, og hadde blitt kjede apotek. Kjeden var opptatt av at den beste beliggenheten var på kjøpesenteret, og den skulle de ha.
Tidlig
Røros fikk tidlig apotek. I 1821 var det ikke veldig mange apotek i Norge. Allerede da var Røros et ganske bymessig strukturert samfunn, som hadde en god del innbyggere. Det lå nok tilrette for et apotek. Det var heller ikke så veldig lenge etter at Røros Kobberverk ga avkall på monopolet sitt, på alt som het handel. Det holdt de på lenge. Erling tror at et apotek på Røros kunne kommet tidligere også.
I løpet av de 200 årene har det vært store forandringer. Apotek har utviklet seg fra å mest være produksjonsbedrifter. Nå er det salg og rådgivning, Det er en oppgave å sørge for at folk får riktig medisin til rett tid, og veilede mest mulig om bruken. Slik at det blir brukt riktig, og folk får mest mulig helse ut av det.
Da apoteket var i Apotekergården drev de mye med produksjon. Det er helt borte nå, det eneste som er igjen er blanding av Penicillin miksturer og lignende. Det ble brukt en del tid på labben i Apotekergården. Det var en tungvint logistikk. Når de fikk inn varer nedi gården, med ei sint bikkje og skvatrende høner. I følge Erling var det også spesielt for de som kom på besøk og så det.
Løven er fortsatt på apoteket i Mørkstugata. I hvertfall en kopi. Orginalen befinner seg på Norsk Folkemuseum, der er Farmasimuseet.
