I Røros kommune er det i 2021 en Gaselle-bedrift. Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.
Kriterier for gasellebedrifter
Levert godkjente regnskaper
Minst doblet omsetningen over fire år
Omsetning på over en million kroner første år
Positivt samlet driftsreultat
Unngått fallende omsetning
Vært aksjeselskap
Røros Entreprenør AS er for andre året på rad blitt Gaselle-bedrift. Bedriften har 26 ansatte, og har en vekst de tre siste årene på 972.19%.
Amund Bromstad og Steinar Tamnes i Røros Entreprenør. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Med bakgrunn i smittesituasjonen og de vedvarende restriksjonene, finner vi i Arena Røros AS det hverken forsvarlig eller praktisk mulig å gjennomføre arrangementer i Teltet under kommende Rørosmartna. Det er veldig beklagelig at vi er nødt til å avlyse, både for alle våre gjester, Rørosmartnan og oss selv, men vi ser ingen annen mulighet.
Vi har hele tiden hatt en dialog med Martnaskomiteen, våre underleverandører, musikere og arbeidsstyrke der vi har sett på alle muligheter for å kunne gjennomføre i en eller annen form, men med fortsatt opprettholdelse av en del restriksjoner så klarer vi ikke å kunne avholde arrangementet.
Beslutningen ble tatt på et styremøte hos Arena Røros i går ettermiddag. TELTET er et serveringstelt med live-scene og en kapasitet på 450 sitteplasser, som settes opp i forbindelse med Rørosmartnan. Arrangør er Arena Røros AS som til hverdags drifter Aktivitetssenteret Rabalder.
Under Rørosmartnan i 2020 hadde Teltet 70 timer med live-musikk fordelt på 16 forskjellige musikere og litt over 10 000 besøkende. Vi håper å kunne komme sterkt tilbake i Rørosmartnan 2023.
– Vi er veldig fornøyde med at vi nå har fått på plass ti nye ladere for el-biler på hotellet. Stadig flere etterlyser lading, og nå kan vi gi et topp tilbud sammen med Ren Røros.
Det sier hotelldirektør Terje Lysholm på Røros Hotell. Han venter på at hotellet igjen kan åpne etter å vært nedstengt på grunn av korona siden før jul. Før det kunne det komme titalls henvendelser om lading fra kundene hver dag. Lysholm vurderte ulike alternativer for å dekke dette behovet. Det endte med et ja til tilbudet fra Ren Røros.
– Vi har hatt en god dialog med Ren Røros som vi jo samarbeider med fra før. Den avtalen vi kom fram til er god for begge parter. Vi har arealet og Ren Røros driver tilbudet.
Ti ladere
Hotellet har hatt fire ladere til nå, som ikke alltid har fungert optimalt. Det er uansett ikke nok når ni av ti nye biler er elektriske. Mange av kundene kommer med el-bil fra Trondheims-området og er avhengig av lading. Lysholm sier de kan vurdere flere ladere hvis etterspørselen er der. Etter hvert kan det også være aktuelt med superladere. Det er etterspørselen som avgjør det, anlegget er klarlagt for utvidelse.
– Røros Hotell er, og skal være, et miljøfyrtårn som legger vekt på bærekraft og klimakutt. Dette er bare et av mange tiltak for å spare energi og kutte utslipp. Vi setter oss nye mål hvert år.
Et av tiltakene er å utnytte varmen fra anlegg for frysing og kjøling. Det reduserer både energiforbruket og forbruket av vann. Hotellet ser også på anlegg for varmegjenvinning.
Handler lokalt
– Bygningsmassen vår er ikke ideel for energieffektivitet, men vi flere piloter vi ser på sammen med Ren Røros. Vi må alltid bli bedre på bærekraft og effektiv bruk av energien. Det er viktig for oss som eiere og driver, og det er viktig for våre kunder.
Lysholm er også opptatt av å handle lokalt. I «normalåret» 2019 ble hele 57 prosent av varer og tjenester handlet fra bedrifter i Røros-regionen.
– Det er viktig at vi framsnakker hverandre, og bruker hverandres tjenester. Det er det som styrker næringslivet i regionen.
Hurtig prosjekt
Utbyggingen av ladestasjonen på Røros Hotell er gjennomført på et. Det er installert ti ladere med vekselstrøm (AC-ladere) med maksimum effekt på 22,5 kilowatt.
Laderne er av merket Zaptec og er tilgjengelige for hotellets kunder og øvrig befolkning. Det er ikke hurtigladere, men samtidig flere ganger kraftigere enn vanlige ladere hjemme. Det vil bare ta en og en halv time å lade nok til en tur fra Røros til Trondheim.
Røros E-verk Nett har i tillegg installert en egen trafo som betjener de ti ladene med 310 kilowatt effekt. Ren Røros eier også laderne i Ålen og på Rema på Røros, men disse drives av et annet selskap.
Godt samarbeid
Arbeidet med dette prosjektet er et godt eksempel på det gode samarbeidet både mellom Røros Hotell og Ren Røros, og også samarbeidet internt i Ren Røros mellom innovasjonsavdelingen, strømselskapet, nettselskapet og El-Service.
Innovasjon: Dette prosjektet er et godt eksempel på innovasjon og bærekraft i praksis i et samarbeid mellom Ren Røros og Røros Hotell, sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling. Foto: Ren Røros Frontal / Kurt Näslund.
Det sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros.
– Innovasjon er å møte kundebehov med nye løsninger. I dette tilfellet har vi sett på hvordan vi kan møte hotellgjestenes behov for en velfungerende ladeløsning, samtidig som hotellpersonalet ikke belastes unødvendig. Løsning er en hybrid mellom lading hjemme og lading på stasjoner. Vi sørger for drift, vedlikehold og betalingsløsning på hotellets eiendom.
Innovasjon og bærekraft
Stafne sier det er viktig å sette brukerne i sentrum når transportsektoren skal elektrifiseres. Det er en nødvendig del av det grønne skiftet for å nå klimamålene som er satt.
– Vi skal bidra til å nå målene med å hjelpe kunder til bærekraft i praksis. Dette prosjektet vil gi oss god innsikt og erfaring som vi drar nytte av i vår videre forretningsutvikling. På ladestasjonene på hotellet er det mulighet for å styre effekten slik at vi kan unngå samtidig høy belastning i nettet. Bedre utnyttelse kan redusere felleskapets nett-utgifter, noe som er en viktig oppgave for oss.
Så legger han til:
– Vi er veldig glade for at det i regionen finnes aktører som er offensive og vil teste og bruke nye løsninger. Røros Hotell er et eksempel på det. Sammen klarer vi mer enn hver enkelt av oss gjør alene.
Torsdag åpner ny restaurant i restauranthuset ved Domus. Navnet på restauranten er Bari Restaurant og Pizzeria. Det er Bilal Güclu som skal drive restauranten, og alt blir nytt. Det blir ny meny, nye medarbeidere og nytt interiør er på plass.
– Vi vil bli en aktiv aktør i lokalsamfunnet. For å markere det, gir vi hele dagsomsetningen fra åpningsdagen (eks MVA) til Røros IL. Vi vil bli værende på Røros, og vi vil bidra i lokalsamfunnet når vi kan, sier Bilal Güclu til Rørosnytt.
Han er spent på mottakelsen restauranten får på Røros både på åpningsdagen torsdag, og senere.
Bilal Güclu intervjuet av Tore Østby
Bilal Güclü har drevet Renas mest populære spisested, Milano i mange år.
Nytt gulvteppe og nye møbler er på plass.
Foto: Tore Østby
Etter planen skal det ikke vare lenge, men inntil Air Leap har et nytt fly på på plass, er det flyselskapet Amapola, som frakter passasjerene mellom Røros og Oslo. Dermed har vi fått en gjesteopptreden av et vaskeekte svensk familiedynasti i reiselivet på Røros. Det dreier seg om et industrikonsern og en familie med en spektakulær historie.
Air Leap kom i trøbbel på Rørosruta, da det ble innført nye regler for friksjon i forhold til rullebanelengde og vekt på flyet. Flytypen Saab 340, som Air Leap vant anbudet på å skulle frakte flypassasjerer mellom Røros og Oslo, kom dårlig ut etter at de nye kravene ble innført. Gjentatte ganger måte flypassasjerer med billetter, frakt og bagasje settes igjen på bakken, og ved ett tilfelle måtte flyet snu ved Narbuvoll, fordi flyet ikke fikk lande på Røros med den vekten det tok av med fra Gardermoen.
Fra og med 3 januar startet Amapola flyvninger mellom Røros og Oslo med sine Fokker 50. Det er en flytype, som er godt egnet på grunn av stort vingespenn, og svært gode landingsegenskaper også på glatt rullebane. Så langt er passasjerene godt fornøyde med de nye flyene, men det er en del misnøye fordi Røros nå er redusert til en mellomlanding på flyruta Oslo – Ørland.
– Amapola er en god løsning på kort sikt for de problemene som har oppstått i forbindelse med innføringen av det nye regelverket for rapportering av rullebanens vintertilstand. Vi jobber med en langsiktig løsning som vi håper å kunne ha på plass første halvår 2022, sier Jon Melkersson, daglig leder i Air Leap.
Flyselskapet Amapola ble etablert i 2004. De nye selskapet fikk oppdraget med å ta hånd om det svenske postvesenets behov for flyfrakt. Selskapet har senere tatt over DHL sin flyfrakt mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Trondheim lufthavn Værnes. Fra 2018 har Amapola drevet passasjerflytrafikk i Sverige. Oslo – Røros Ørland er selskapets første passasjer-rute i Norge.
Skjermdump fra https://www.salengroup.se
Amapola er 100% eid av Salénia Air Cargo AB. Saléna kalles også Westindiaconsernerna, fordi mye av virksomheten deres er i en annen verdensdel. Salénia er 100 % eid av Staffan og Erik Salen. Det dreier seg om et mer enn 100 år gammelt familiedynasti. Det blir sagt at den eneste røde tråden i Salénbrødrenes virksomhet, er at det ikke finnes noen rød tråd.
I følge en jubileumsartikkel om familieimperiet i det svenske bladet Dagens Industri, publisert på hundreårsdagen i 2015, driver selskapet med seilbåter, bananimport, eu de cologne, bryggeri, skifabrikk, flyselskap, fast eiendom og rådgiving til næringslivet, for å nevne noe.
Salénforetakene ble grunnlagt i 1915 av Sven Salén. 1985 delte sønnene hans virksomheten mellom seg, og i dag er det tredje generasjon som holder det gående. Familiedynastiet har i årenes løp investert i 150 forskjellige virksomheter.
Skjermdum fra https://www.salengroup.se/
Sven Salén ble født i 1890, og var litt av en karakter. Han var den yngste av tre barn i familien, og ble forretningsmann, etter først å ha jobbet i Gøteborg Handelsbank. I 1915 satset han innen rederinæringen. Utenom forretningen gjorde han seg bemerket innen tidlig motorsport, og hadde en periode verdensrekorden i lengdehopp med motorsykkel. Han var også en pioner innen alpin idrett, der utfor var hans gren.
I likhet med Norges kongefamilien, drev han med seiling, og tok i 1927 gull i Oyster Bayseilasen i New York, og ble da rikskjendis i Sverige på grunn av den bragden. I 1936 tiok han bronse i seiling for Sverige under OL i Berlin. OL i Berlin var Hitlers store fest. I 1934 fikk Ingeniør Ferdinand Porsche i oppdrag av Adolf Hitler å konstruere en bil for folket, en tysk folkevogn. Likheten mellom Nazitysklands forferdelige despot og vår mann stopper der, men Sven Salén gjorde noe av det samme med seilbåter, og lanserte folkbåten. Det finnes fortsatt 4000 folkebåter i Norden.
Sven Salén hadde mange berømte venner. Sveriges store sanghelter Evert Taube og Jussi Bjørling var blant dem. Jussi Bjørling, som kanskje er mest kjent for sin fantastiske versjon av O Helga natt, sang inn en LP med viser skrevet av Svend Salén. Sven Salen grunnla Svensk Visearkiv, som familien Salén drev på egen regning fram til svenske staten tok over i 1970.
Sven Salén døde 29. oktober 1969. Nå er det hans barnebarn som sørger for passasjertrafikk mellom Røros og Oslo hver dag.
Hadde alt gått etter planen skulle europeerne snart strømme til Trøndelag og Røros på jakt etter store matopplevelser. Omikron ble tidenes festbrems, og forskjellen mellom hvordan det kunne blitt, og hvordan det faktisk er for reiselivet, er enorm. Fylkesordfører Tore O. Sandvik er fortvilet over det enorme tapet pandemien påfører Trøndelag.
Tore O. Sandvik intervjuet av Tore Østby
– Røros kommune ønsker å bidra videre til utviklingen av lokalmathovedstaden Røros. Vi har statusen som supporter/støttespiller for ERG. Det betyr at vi støtter arbeidet med ERG, er opptatt av å samarbeide med aktører som produserer eller foredler råvarer, mat og mattradisjoner, og vi vil fremme kunnskap om matregionen hos ansatte, innbyggere og samarbeidspartnere, sa fungerende ordfører Christian Elgaaen like etter at Røros kommune signerte for sitt engasjement.
Statusen «European Region of Gastronomy» tildeles gjennom organisasjonen IGCAT (Institiute for Gastronomy, Culture, Art and Tourism), og gir tilgang til et europeisk nettverk, oppmerksomhet og samarbeid med andre gode matregioner. Dette gi regionen mulighet til å se bredt på hvag maten betyr for regionen i dag, hva som mangler og hvordan det kan legges til rette for at flere skal kunne oppdage regionens kvaliteter innenfor mat i fremtiden.
Interkommunalt politisk råd Trøndelag Sør (Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus og Oppdal) har gjennom sitt Verdiskapingsprogram for næringsutvikling etablert tett samarbeid med regionens næringshage og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Med støtte fra rådet har næringshagene arbeidet med prosjekter for regionens lokalmatmiljø. Trøsten får være at det er lenge igjen av 2022 ennå.
Fylkesordfører Tore O. Sandvik reagerer på kraftprisene på Røros, og karakteriserer dem som uakseptable. Fylkesordføreren har ikke tillit til at kompensasjon fra regjering og storting vil være tilstrekkelig. Strømprisen har i hele vinter vært svært høy i Sør-Norge, og nå vil fylkesordføreren ha systemendringer.
I den nordlige delen av Norge er bildet helt annerledes, med fortsatt lave priser. Røros er den eneste kommunen i Trøndelag som er på feil side av prisgrensa. Forskjellen pr kWh er i dag 145,45 øre. Tore O. Sandvik har hytte i Brekken, og han har dermed fått et nokså direkte innblikk i strømprisene vi sliter med her.
Her er priser strømkunder på Røros tilbys i dag.
Dette er strømprisen som tilbys i Trondheim:
Månedskostnaden som er lagt inn i tilbudene er basert på et årlig forbruk på 25.000 kWh.
Røros Hotell holder stengt på ubestemt tid, og åpning vurderes fortløpende i forhold til de tiltakene Regjeringen kommer med. Hotellet er klart for åpning på kort varsel, om samfunnet skulle bli åpnet opp igjen. Nå er det noen som utfører administrative oppgaver, og det gjøres vedlikehold ved hotellet. Resten er permittert.
Terje Lysholm.
Foto: Tore Østby
– Jeg må si at jeg synes dette er en vanskelig situasjon, ikke bare for bedriften, men ikke minst for mange av kollegaene våre, som igjen da går en usikker tid i møte nok en gang. Jeg synes det her blir bare verre og verre for hver gang vi må stenge på grunn av restriksjoner, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Rørosnytt.
Røros Hotell har sine kunder fra Midt-Norge og Østlandet. Lite smittetrykk på Røros er derfor ikke nok til å gi grunnlag for åpent hotell. Om situasjonen vi er inne i nå blir langvarig, kan det bli slik at ansatte får seg nye jobber.
— Vi er vant til å brette opp ermene, og skal nok komme oss igjennom dette også. Jeg håper stengingen ikke blir så veldig langvarig, sier Terje Lysholm
Qendrim Krasniqi (29) kommer opprinnelig fra Kosovo. Nå driver han kafe´på Tynset. Han kom til Røros da han gikk i andre klasse. I dag føler Qendrim at han er rørosing. Sammen med lillesøster Leonora Krasniqi driver han Trontorget kafe´på Tynset. Søsknene har drevet kafeen siden sommeren 2019.
Tidligere jobbet Qendrim på Savalen. Han har også vært kokk på Bergstadens Hotel, og jobbet 1,5 år hos Flokk. Søskenflokken Krasniqi flyttet tilbake til Røros fra Oslo for fem- seks år siden.
Kokk
I Oslo tok Qendrim utdannelsen som kokk. Han jobbet blant annet på Rikshospitalet og Gamle Logen. Han var med å drive restaurant i Oslo i to – tre år. Qendrim har bodd noen år i Sandefjord, der jobbet han som assisterende butikksjef hos Shell Kamfjord.
Service
Qendrim trives i servicebransjen. Han er veldig glad i å møte folk. Glad i mennesker. Han og søsteren får ofte spørsmål om hvordan de får til å være så gode på service.
-Det er ikke noe du lærer, men det er noe som du er medfødt med, faktisk. Det har vært slik i alle år siden jeg var 17 – 18. Veldig lett for å prate med folk. Jeg anstrenger meg ikke uansett om det er en sur kunde, eller en kunde du vet du kan fleipe med liksom. Jeg vet hvem jeg skal tulle litt med og ikke da rett og slett, sier Qendrim Krasniqi. Han legger til at det har hendt mange ganger at han har fått til de sinte kundene, som mange sier han ikke skal fleipe med, til å bare le.
-Det skal så lite til for å få noen andre til å ha det bra. Et hei, hvordan går det eller håper det smaker, det er småting som får en til å ha en veldig fin dag fremover tenker jeg, sier Qendrim. Det handler litt om å se personen.
Kafe´
Da Qendrim fikk tilbudet om å starte kafeen på Trontorget, hadde han en jobb som han trivdes godt med på Savalen. Han nølte skikkelig, om han skulle bli med på kafe´-prosjektet. Det var lillesøsteren som tok tak i det. Han sa nei to – tre ganger fordi han synes det var litt risikabelt. Men Leonora sa at helst så ville hun har med Qendrim, fordi han var utdannet kokk.
-Jeg angrer ikke noe på det i dag, sier han.
Det er mange rørosinger som besøker kafeen til Qendrim og Leonora, på Tynset. I følge Qendrim er noen av dem litt småsinte for at de ikke driver på Røros, og at de må komme helt til Tynset. Drømmen for Qendrim har alltid vært å starte noe eget på Røros. Han er opptatt av kvalitet på mat og god service. Gjerne norsk mat. Men det er ikke ledige lokaler på Røros for tiden.
-Det å drive på Røros blir noe helt annet på en måte. Her er det Julemarked og martnan. Det kan ikke sammenlignes, sier Qendrim.
Flyktninger
Qendrim og familien kom til Røros som flyktninger. Qendrim synes det var koselig å komme til hit. Han kunne litt tysk fra før fordi han hadde gått i tysk barnehage. Familien hadde også et lite stopp i Sverige, før det ble Røros. Da han gikk i 10 klasse flyttet familien til Oslo.
Det kom ei tøff periode for familien etter at de hadde bodd tre år på Røros. Familien måtte da gå i kirkeasyl for ikke å bli sendt ut av Norge og tilbake til Kosovo.
-Det var ikke det beste, men vi klarte å komme oss igjennom det da. Det var veldig tøft, ja, sier Qendrim. Han legger til at dette er et tema som ofte blir tatt opp. «Alle» kjenner dem fra før.
Qendrim var liten og visste ikke helt hva det var som skjedde. Men at de var en familie på sju som jobbet over alt, og begynte å snakke norsk flytende. Han minnes at de delte ut aviser da de var bittesmå, i 30 minus.
-Jeg tror at det er derfor mange på Røros er glad i oss, fordi de har satt at vi er hardt arbeidende mennesker. Det er ikke noe tull med oss. Vi sier ting rett ut. Dersom det er feil så er det feil, sier Qendrim. Den biten der er han er ikke så glad i å snakke om. Men man blir sterkere av det.
-Når du ser at en familie som ikke er så ordentlig som vår, får oppholdstillatelse da er det noe feil. Det mener jeg, sier Qendrim. Rørosingene ønsket at familien Krasniqi skulle få bli på Røros.
-Mange fra Røros og nabokommunene gikk i fakkeltog. Hadde vi vært kriminelle så hadde ingen giddet å tent opp lys eller noen ting. Jeg må virkelig si at jeg er kjempeglad i så mange rørosinger, men spesielt kan jeg nevne Reidun Roland som er både som en bestemor, mor og alt for oss. Hun var også mye av grunnen til at vi flyttet tilbake til Røros. I tillegg har Per Almåsstø som drev rengjøringsbyrået vært en stor støttespiller. Det er så mange som har vært der for oss. Jeg vil takke alle sammen, sier Qendrim. Han legger til at han føler at det bare var et spørsmål om tidspunkt for når de skulle komme tilbake til Røros igjen.
-Jeg er veldig glad for at vi ble værende på Røros, sier Qendrim, som er glad for at hele søskenflokken igjen er samlet her.
Spisesteder
Leonora har for tiden mammapermisjon, så Qendrim styrer kafeen alene. Kafeen ble utvidet litt for kort tid siden. Planene fremover er å fortsette slik som de har gjort ti nå, med god service og god mat.
Qendrim har blitt glad i Tynset, men det er mange spisesteder der, og et til er under planlegging.
-Det jeg har lært, og det jeg vet er at konkurranse er sunt. Det eneste du må gjøre det er å skjerpe deg. Gjøre det bedre enn den andre, sier Qendrim, som forteller videre at kafeen er blitt et veldig fint sted. På en tapetsert vegg er det mange gamle bilder av Tynset. Alt har gått gjennom arkitekter og designere, kafeen har fine sofaer og stoler. Tre utdannede kokker jobber der.
Kafen til Qendrim og Leonora Krasniqi. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Flere industribedrifter på Røros er bekymret for flyruta mellom Røros og Oslo. Nå har arbeidsgiverorganisasjonen Norsk industri skrevet brev til samferdselsministeren, der de ber om at de tar grep og sørger for at flyruta kan operere med god regularitet og kapasitet. Norsk Industri er en norsk arbeidsgiverorganisasjon for industrien i Norge og største landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Norsk Industri organiserer all fastlandsindustri i Norge, utenom næringsmiddelindustrien.
Air Leap på Røros.
Foto: Tore Østby
– Vi krever med dette at Samferdselsministeren tar grep og sørger for at flyruta kan operere med god regularitet og kapasitet. Norsk Industri har mottatt flere bekymringsmeldinger fra medlemsbedriftene på Røros og i Fjellregionen. Industrien i regionen sysselsetter mange mennesker og har meget stor betydning for annet arbeids- og samfunnsliv. Mange av bedriftene eksporter til hele verden og alle er sterkt konkurranseutsatt, og det er meget viktig for distriktet at bedriftene og øvrig samfunnsliv kan ha en effektiv kommunikasjon, skriverNorsk industri i brevet til samferdselsministeren, som er underskrevet av bransjesjef Egil Sundet og administrerende direktør Stein Lier-Hansen.
Organisasjonen skriver at flytilbudet til og fra Røros har de siste årene blitt vesentlig dårligere, og at passasjertallet er redusert med over 50 %. Air Leap, som trafikkerer ruten nå, tok over like etter at pandemien hadde slått til. Norsk industri skriver i brevet, at det er andre faktorer har virket inn.
– Dette skyldes dels korona, men mest etter det vi erfarer dårlige leveranser fra flyselskapet som har ruten. Vi må si at det er overraskende at den norske vinteren ikke er tatt høyde for, slik media rapporterer om. Ruta trenger fortsatt god rotasjon med morgen og ettermiddags/kveldsflyvninger.
Organisasjonen mener problemene med flyruta kan få store konsekvenser for Røros.
– Slik situasjonen er og har utviklet seg til den siste tiden, fører det til betydelige og alvorlige merkostnader for samfunnet, bedriftene og enkeltpersonene gjennom betydelig økt tidsbruk, dårligere kontakt med kundene, dyrere billetter, tapte møter mv. På sikt vil dette true industrien og næringslivet i regionen, og en slik utvikling er ikke bra for distriktene i Norge, heter det i brevet til Samferdselsministeren.
