Kommunestyret vedtok i dag rådmannens innstilling til områdeplan for Røros sentrum.
Planen har vært oppe til behandling i kommunestyret to ganger tidligere, og har vært utformet over svært lang tid.
– Jeg er glad for at det sittende kommunestyret fikk være med å vedta planen siden de har jobbet med saken over så lang tid. Det er en av de store viktige planene for Røros kommune, sa rådmann Jensås.
Rådmannens innstilling
Røros kommunestyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12 områdeplan for Røros sentrum pid 20130009, med de endringer som fremkommer av tabell 2 i saksutredningen. Endring nummer 5 unntas rettsvirkning og sendes på begrenset høring til Riksantikvaren.
Endring nummer fem går på løsningen for gående og syklende langs Falunveien, den reguleres som gang- og sykkelvei med 1,5 m trafikkdeler.
Representanten Jens Ivar Tronshart (Ap) roste planavdelingen for saklig og grunding behandling av innspillene som har kommet inn.
Etter to års læretid ved Rørosdraktstuggu har Andrea Loktu Vasseng nå tatt svennebrev. Jenta som er født i Trondheim, trødd sine barnesko på Frøya og bodd i Stavanger det meste av livet er nå i tenkeboksen om hun skal bli på Røros.
Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.
I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.
Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.
Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.
Coop og RBK gir støtte til kvinnefotballen, og håper på søknader fra Røroslagene.
– Vi håper dette kan være en sak for Rørosnytt ettersom dere har et godt miljøer for jente- og kvinnefotball på Røros, sier viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge SA.
Hvert år deles det ut penger fra Coop-RBK fondet til regional talentutvikling. I år er midlene øremerket til utvikling av kvinnefotballen, og lokale klubber oppfordres til å søke.
– Vi vet at det gjøres en fantastisk jobb i mange klubber med å utvikle jente- og kvinne-fotballen, og håper på mange søknader når vi skal dele ut årets midler, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
Da Coop Midt-Norge og RBK inngikk sin samarbeidsavtale i 2015, etablerte man samtidig et fond for regional talentutvikling. Fra salget av RBK-brød i Coop sine butikker settes det hvert år av et beløp som går inn i fondet.
– For oss i Coop handler det alltid om å støtte både topp og bredde. Jeg vil anslå at vi støtter rundt 20.000 barn og unge i Trøndelag. I sommer fornyet vi vår avtale med Trondheims Ørn, og vi er blant de største sponsorene for Toppserien for kvinner, sier Skei.
Gode på utvikling
Daglig leder i Rosenborg Ballklub, Tove Moe Dyrhaug mener det er mange kandidater til å motta støtte fra Coop-RBK fondet i år.
– Vi ønsker å dele ut midler til klubber som har gjort en verdifull og god jobb i utvikling av dame- og jentelag, til spillerutvikling eller til utvikling av kvinnelige trenere og ledere. Det kan også være en kombinasjon av dette. Mer informasjon ligger ute på hjemmesiden til både RBK og Coop Midt-Norge. En kortfattet søknad kan sendes til cooprbkfond@rbk.no, sier Moe Dyrhaug.
– Vi i RBK er veldig opptatt av å støtte opp om det arbeidet som skjer ute i breddeklubbene, enten det er innenfor jente- eller guttefotballen. Samfunnsansvaret står sterkt i klubben, der har vi og Coop samme verdisyn. Vi skal gi noe tilbake til storsamfunnet. Vi er opptatt av å engasjere oss lokalt, sier Moe Dyrhaug.
Søknadsfrist 1. november
– Vi håper å høre fra alle som mener de har kandidater som har utmerket seg gjennom godt arbeid innenfor disse kriteriene, med begrunnelse om hvorfor Coop-RBK fondet skal støtte nettopp denne søknaden, sier Torbjørn Skei.
– Og fristen for å søke er 1. november. Selve utdelingen skjer selvsagt på Lerkendal, og da i pausen på årets siste seriekamp når RBK møter Ranheim 1. desember, sier Tove Moe Dyrhaug.
I dag var årets siste dag med loppemarked i Feragen. Ti år med bygdeutvikling gjennom gjenbruk har blitt en suksess.
Bakgrunnen til loppemarkedet er at menneskene i Feragen satte seg ned for ti år siden i et bygdamøte der de måtte finne ut hva de skulle gjøre for å opprettholde driften av samfunnshuset.
– Det var så å si tom kasse, vi hadde nesten ingen penger på kontoen vår, og for å drifte samfunnshuset har vi mellom 50 000 og 100 000 i faste utgifter hvert år. Spørsmålet på møtet ble: Hva gjør vi? Etter en god del idemyldring landet vi på loppemarked, sier Rolf J. Feragen som leder ildsjelene som står bak loppemarkedet.
Gjengen i Feragen bygdalag begynte i det små og brukte tre til fire år på å komme til den formen loppemarkedet har i dag.
– Vi har gjort det for en vane at vi skiller av avdelinger med forskjellig innhold, sorterer og stiller ut like mye varer som om det skulle vært i en butikk. Med de reolene vi har kjøpt inn i år har vi et veldig oversiktlig loppemarked. Logistikk er viktig for at det skal gå smidig for seg, når man har 250 biler som er her samtidig klokka 11:00 på åpningsdagen, blir det mye folk som skal inn og ut på samme tid. Vi har et sted mellom 1000 og 1200 mennesker innom oss hvert år, fordelt på to helger, sier Feragen.
Rolf J. Feragen holder styr på potetene og loppemarkedet i Feragen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
I Feragen med Stensaasen, er det cirka 50 fastboende, og det er en hard kjerne på ti til femten personer som jobber mest med loppemarkedet. Den første loppehelga i året dobles innbyggertallet for da kommer folk hjem for å hjelpe til.
– Cirka seks måneder i året bruker vi på dette her, det er et årsverk i dugnadstimer. Resultatet av den innsatsen er at vi har penger til å drifte samfunnshuset året gjennom og har det åpent for andre lag og foreninger, og så investerer vi litt. Vi har jo blant annet bygd en hall for å kunne ta i mot lopper hele året, sier Feragen.
Rolf J. Feragen fremhever innsatsen til pensjonistene i bygda.
– De legger ned en utrolig innsats, de er her på dagtid og gjør en god del når vi andre er på jobb. Uten dem ville ikke loppemarkedet i Feragen eksistert, sier han.
To blide karer som selger brukte møbler. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Etter siste dagen med loppemarked bruker Feragen bygdalag en liten måned på å rydde ned og vaske huset og gjøre det klart til andre arrangement.
– Vi sorterer godt når vi er ferdig, og ser hva vi sitter igjen med. Vi prøver å få til en alternering med loppene og gir bort en del klær og andre ting til forskjellige trengende rundt i verden med forskjellige hjelpesendinger. Kopper og kar grovsorteres, noe kjøres til FIAS, noe til andre mottak, og noe tar vi vare på, sier Feragen.
Når det gjelder neste år så er de allerede i gang, det kommer stadig vekk inn nye lopper. Rolf J. Feragen sier at bygdalaget tar imot lopper hele året og logistikken for neste år er allerede på plass.
– Vi har en egen intern komite med ansvarsområder som er fordelt utover, og vi har et evalueringsmøte når vi er ferdig, før vi setter igang på nytt igjen, sier han.
I august 2019 reiste 2188 passasjerer med Widerøes fly mellom Røros og Oslo. Det er en økning på hele 13,1% fra samme måned i fjor. I landet forøvrig er veksten langt svakere, med en økning på 2%.
Også i august svekkes passasjertallene av at flyavganger ble innstilt.
Elon Røros utvider lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpner ny butikk i midten av oktober. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.
– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.
Brende sier at de skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke avsløre alle de nye varegruppene det dreier seg om enda.
– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.
Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker og behov kundene har.
– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.
Brende satser på at den nye butikken skal være klar til 15. oktober, samtidig som de skal opp med juleutstillingen.
– Vi skal markere åpningen i oktober og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.
Førstkommende lørdag, 21.september blir Barnas lørdag arrangert. Dette er Røros Handelsstand sitt tradisjonelle høstarrangement for barnefamilier. En ny aktivitet i år er frisbeegolf i Bergmannsgata. Det er et stativ som man skal prøve å få frisbeen oppi.
-Det er veldig enkelt opplegg, for både far i familien og for minstemann. Så måler man bare avstand for hvor man vil stå, sier leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik.
Aktivitetene på Barnas lørdag blir hovedsakelig i Bergmannsgata. I tillegg blir det litt aktivitet på Domussenteret, mest via lekebutikken, det blir det Legobygging og tegnekonkurranse. Hos Glød i Skanckegården blir det fletting og styling av hår på både jenter og gutter.
I Bergmaqnnsgata skal politiet være, de skal ha med seg lasermåleren.
-Der er det bare å ta på seg løpeskoa og se om man klarer å springe fra naboen. Det tror jeg blir kjempe spennende, sier Rikke.
Rabalder blir også å finne i Bergmannsgata.
-Vi er jo utrolig heldige som har en slik samarbeidspartner, som kommer år etter år, og bruker mye både tid og krefter på å bidra på slike dager som det her. Det er vi veldig takknemlig for. Uten dem så tror jeg ikke det hadde blitt det samme. De har mange store flotte leker, sier Lolk Norvik.
Handelsstanden har et litt mindre hoppeslott, som er for de minste barna. Ingen Barnas lørdag uten ansiktsmaling. Kari Rognerud kommer for å male ansiktene til barna. I følge Rikke maler hun det meste bl.a. dyr og prinsesser. Husflidslaget skal også være i gata, og hos Peder Hiort blir det pizza-buffet.
-Det er tidspunkt for alle aktivitetene, det kan være lurt å se på programmet litt rundt omkring. Vil man få med seg alt må man kanskje følge programmet litt, seier handelstandslederen.
Programmene finner man bl.a. i vinduene til butikkene. Trygstad Bakeri og Bakeriet på Røros sponser boller til barna. Det er Rikke veldig glad for.
-I år kommer «Røroskua» for første gang, og skal dele ut dette til barna. Det er ei veldig hyggelig ku, sier Rikke.
Kua skal gå rundt på Barnas lørdag. I tillegg til å dele ut boller skal kua også dele ut rebuser. I fjor var det over 100 barn som deltok i rebusløpet. I år håper handelsstanden på samme deltakelse.
-Få tak i kua og finn frem penn og papir. Da blir det kanskje noen flotte premier, sier hun.
Det blir også noen småleker med ball og rockering.
Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik. Foto: Tove Østby
Da er sisteslåtten ferdig og forsituasjonen for bøndene til vinteren er klar. Nils Petter og Bård Aas på Påsken gård kan fortelle om en bra vekstsommer for gresset.
– Det var en veldig varierende start på sommeren, man hadde fine perioder og så ble det nesten vinter igjen. Våren kom egentlig sent, første del av juni var også kald og guffen, og årsveksten så dårlig ut. Men så kom en god del regn, og regn er jo en forutsetning for at gresset skal vokse. Når vi kom til første juli så det riktig bra ut når førsteslåtten begynte, sier Bård Aas som har drevet som bonde på Påsken gård i mange år.
Aas sier at deler av sommeren i år var tørrere enn i fjor, men at det kom regn tidsnok som berget slåtten.
– Juli var forferdelig tørr, det var vel den tørreste juli i manns minne. Det var tørrere i juli i år enn i fjor faktisk. Vi begynte å få en del tørkeskader i juli, men heldigvis kom det regn slik at høyet ble berget. Det har vært et godt år, men å si at det har vært et kronår er vel å ta i. Vi kan vel si at det har vært 20 prosent bedre enn et normalår for oss, sier Aas.
Fjoråret for bøndene på Røros var dårligere enn normalen med den tørre varme sommeren. Men i år har det vært bedre.
– Fjoråret var 10 prosent dårligere enn normalen, men det kunne ha vært mye verre. Vi ble reddet av andreslåtten, den ble veldig bra. Hvis førsteslåtten blir dårlig, får man gjerne en god andreslått, det har med frigjøring av næringsstoffer i jorda å gjøre. Det kan nesten virke som det er en iboende mekanisme i naturen som sørger for at det sjelden blir krise når førsteslåtten har vært dårlig sier Aas.
Sønnen Nils Petter som har tatt over driften sier at fjoråret var tett på å bli katastrofalt.
– Hvis det hadde drøyet 14 dager med regnet i fjor hadde det virkelig vært kroken på døra, det var skikkelig sviskader, sier Nils Petter Aas.
Sensommeren og høsten
Nils Petter sier at regnet på sensommeren har gitt en del utfordringer i forhold til det å få inn andreslåtten.
– Det har vært noen utfordringer med å få inn andreslåtten på grunn av regn. Det har ikke regnet store mengder, men det har regnet litt hele tiden. Været har ikke vært like godt som ved førsteslåtten. Man tilstreber å få rundballene så tørre som mulig på grunn av håndtering og næringsinnhold. Nå har det vært lange kalde netter med mye dugg om morgenen, men midtsommers er det korte varme netter og da er det enklere å få rundballene slik man vil ha dem, sier han.
Elin og Nils Petter Aas foran noen av rundballene etter årets sommer. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Lengre perspektiv
Bård Aas sier at avlingene har ikke variert så mye sett i et lengre perspektiv. For 40-50 år siden var det ikke aktuelt å har to slåtter, så klimaet har blitt mildere i denne perioden sier han.
– Det vises godt på veksten fordi det skal så lite til. En grad mildere klima utgjør mye. I dag er det helt vanlig at man tar to avlinger i løpet av sommeren, for 40 – 50 år siden var det ikke snakk om det, da var det bare beiting etter førsteslåtten. I denne perioden har kanskje våren kommet tidligere gjennom en 10 – 20 årsperiode, men høsten er stort sett den samme, sier Aas.
Med rundballene som fremdeles ligger på Moan har familien Aas cirka 1600 rundballer med for til vinteren i tilegg til siloene på gården. For hvert gode år legger de av en reserve på 20 prosent som holdes av i tilfelle uår. Ut fra situasjonen på Påsken gård ser det ut til at bøndene i distriktet går en vinter i møte med nok for til husdyra.
Avinor Røros lufthavn kjøpte høsten 2018 inn en ladbar hybrid inspeksjonsbil, som erstatning for en eldre utslitt bensindrevet modell.
Vår nye Mitsubishi Outlander PHEV er en såkalt ladbar hybrid, dvs. den har et ladbart batteri som gir en viss rekkevidde med elektrisk drift.
Som back-up finnes en bensinmotor som slår inn ved tomt batteri. Målet var å kunne kjøre elektrisk store deler av dagen, da bilen i hovedsak brukes på korte turer. Vi har derfor anledning til å lade batteriet både på dagtid og om natta. Lufthavna har montert hurtiglader både i garasjen og utendørs der den oftest står parkert.
Lufthavna har nå gjort en evaluering etter ca. 12 måneder drift med den nye bilen, og vi er svært tilfreds med resultatet.
– En ny bil ble et godt løft for sjåførene med bedre kjørekomfort – Mye nytt utstyr bedrer brukeropplevelsen og bygger opp under sikkerhetsarbeidet på lufthavna, bl.a. kan den benyttes som utrykningsbil – Bilen går stort sett kun på strøm i det daglige, noe som er miljøvennlig og økonomisk
Totalt sett er vi godt fornøyde og det er positivt med en nyinvestering som også gagner miljøet.
