I 1951 åpnet Erik Jonsson bakeri og konditori i huset han selv hadde bygd i Rørosveien 10 i Funäsdalen. I 16 år drev han stedet før det var slutt i 1967. 50 år senere, i 2017, ble det igjen åpnet bakeri og konditori i huset. Oldebarnet Andrea Skott Dahlgren driver nå Nya Jonssons bageri og konditori der, med effekter og bilder fra oldefars tid som miljøskaper i serveringslokalet. Flere av de gamle oppskriftene er også hentet fram igjen.
Effkter og utsyr fra tidligere generasjoner pynter opp. Foto: Tore Østby
Interessen for fine kaker fikk Andrea fra et annet hold, i et annet land. De to første leveårene bodde hun hos Besta på Vauldalen. Hver gang det var bursdag og andre selskap lagde Besta kjempefine bløtkaker. Det kunne være fotballkaker, sommerfuglkaker, smykkeskrinkaker og bamsekaker. Andrea Skott Dahlgren tok opp denne hobbyen etter at besta gikk bort. Flotte bryllupskaker er Nya Jonsosns Bageri og Conditori sin store spesialitet. Nya Jonssons bageri og konditori leverer også en del over grensen. Det blir også plass for noe av det gamle norske bakverket, og pjalten har fått innpass i Funäsdalen med oppskrift fra Besta.
Andrea legger vekt på å hente alt hun selger så lokalt som mulig. Det som ikke kan skaffes lokalt, skal være økologisk. Hun liker å prøve ut smaker fra naturen rundt seg. I fjor ble en iskrem med granskuddsmak en kjempesuksess.
Gammel prisliste viser mindre tall en dagens, men tok nok en større andel av innholdet i lommeboka.
– Granskuddene må være unge og lyse. Da er smaken best. I år tenker jeg å prøve en ny isvariant, med løvetannsmak, sier Andrea Skott Dahlgren til Rørosnytts sommermagasin.
Andrea Skott Dahlgren har ikke bare røtter På Vauldalen. Hun er også Brekkenspiller i fotball. En kneskade for to år siden har satt henne ut av fotballen en periode, men kanskje er det ikke lenge før hun tar på seg den røde drakta igjen.
Hun har helnorsk mamma fra Vauldalen, og helsvensk pappa fra Tännes. Hun har arbeidet både på Vauldalen og i Røros. Nå bor hun i Flon ved Bruksvallarna, og har skapt sin egen arbeidsplass. Hun har også skapt faste arbeidsplasser for tre til, og sysselsetter enda flere når det er høysesong. Andrea Skott Dahlgren lever ut sine forfedres drømmer, og lever godt med det.
Andrea Skott Dahlgren ønsker velkommen til Jonssons.
Foto: Tore Østby
Eggen gårdsysteri i Vingelen ble tildelt Spesialitetsmerket under Rørosmats 20-årsfeiring, og kan dermed sette opp en ekstra stjerne i boka for osten Fjellblå.
Ysteriet har tidligere valgt bort Spesialitetsmerket og ikke brukt det, men nå mener Ola Eggen tida er der for å ta det i bruk.
– Det er jo artig å være i det gode selskap, og merket er et kvalitetsstempel på det vi gjør, sier Eggen, som blant annet får god markedsføring gjennom Matmerk.
Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmaten- og drikken. Merket skal i følge Matmerk løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken. Merket plasserer dermed osten fra Vingelen helt i toppsjiktet i norsk lokalmat. I Hedmark er det tidligere bare Pultost fra Løiten som har kvalifisert seg til merket. I fagjuryens begrunnelse heter det blant annet at osten er en vellaget håndverks-ost i særklasse og har en rik smak, med delikat syrlig avslutning.
– Fjellblå har vært med i mange år, og er kanskje den osten som også har utviklet seg mest i løpet av åra. Den selger også utvilsomt best, sier Eggen, og anslår at bortimot halvparten av de 110.000 litrene med melk de bruker til osteproduksjon, går nettopp til denne osten.
Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.
Foto: Tore Østby
Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.
Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.
I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.
Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.
Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg. Foto: Tore Østby
Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.
Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.
Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.
Fabrikksjef Rune Krogh.
Foto: Tore Østby
Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.
Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.
Masalamagic har vært på Røros siste uka for å holde kurs i indisk matlaging og Bollywood dans. De har som mål å gjøre indisk mat like folkekjær som pizza.
Masalamagic er en liten familiebedrift som ble startet på et skolekjøkken for 15 år siden, men som i dag omsetter for millioner. Den siste uka har de vært på Lysstrålesenteret på Røros for å lære bort indisk kokekunst og Bollywood dans. Niru Kumra som står bak Masalamagic har gitt ut to kokebøker, hvor den siste kom for snart to år siden, og har matserien Nirus Masalamagic som er indiske krydderblandinger og ferdigsauser.
– Vi ble invitert hit av Ann-Eliz Helld, innehaveren av Lysstrålesenteret, for å ha indisk temauke forrige gang vi var på Røros, sier Niru Kumra. Niru og datteren Amisha ønsker å gjøre det indiske kjøkkenet mer kjent utenfor de store byene, og tok derfor turen til Røros.
– Vi har vært her hele uken, det har vært Bollywood dans med Amisha datteren min, og vi har hatt minikurs i indisk matlaging, og indisk temakveld. Før middagene har jeg hatt foredrag for gjestene. De har fått høre om krydderne og maten de skal spise og hvordan krydderne er laget, forteller hun.
Niru og Amisha Kumra forteller om uken på Røros. Video: Iver Waldahl Lillegjære
Niru og hennes kurs blir ofte brukt av store bedrifter som skal etablere avdelinger i India til å ha teambuilding og samtidig lære om indisk kultur og mat. På kursene er det forskjellige mennesker som kommer, men de har gjerne allerede en forkjærlighet for indisk mat, forteller hun.
– På kursene så det mange forskjellige typer mennesker som kommer. Alt fra folk som er på jakt etter nye måter å tilberede maten på, til de som gjerne har prøvd seg på egen hånd men ikke fått det til. De er nysgjerrig på hvordan man lager disse rettene. Det er også gjerne folk som er opptatt av å lage sunn mat, og så vet man kanskje ikke helt hvordan man bruker krydderne i hverdagen, sier hun.
På dagtid har Niru og datteren Amisha stått i dagligvarebutikker i regionen og delt ut smaksprøver fra matserien til kunder. På Røros har de vært på Kiwi og Coop Mega.
– Det er mange eldre som prøvesmaker og som kjøper produktene våre. Ofte er de eldre mer konservative enn de yngre, og når de ender opp med å kjøpe produktene våre så er det ekstra gøy. Det handler om å gi gode tips, det er ikke uvilje det er snakk om, det er mer det at man ikke har kunnskap om hvordan det brukes, forteller Niru.
Bollywood dans
Amisha er lidenskapelig opptatt av dans, og håper å kunne gjøre en levevei av det. På Røros hadde hun kurs i Bollywood-dans og de som deltok hadde det veldig morsomt og gjorde store fremskritt i løpet av kurset.
– Bollywood-dans er en dans full av farger, kjærlighet, masse uttrykk og ren danseglede. Vi hadde cirka 20 mennesker på dansekurs den første dagen, og det er veldig morsomt fordi det er lett å få folk til å til å uttrykke seg fritt når de syns det er gøy. Det var veldig morsomt å se hvordan de utviklet seg fra starten av timen til de var ferdig. På bare en time hadde de stor fremgang. Fra å ikke vite helt i starten hvordan de skulle bevege seg til å ha mestringsfølelsen på slutten av timen. Veldig gøy å se, sier Amisha.
Amisha forteller om danseundervisningen og fremtidsplanene sine. Video: Iver Waldahl Lillegjære.
Jubileum
Senere i høst feirer de 15 års jubileumet til Masalamagic, fem års jubileum til matbloggen og gir ut tre nye produkter i serien Nirus Masalamagic. For de som ønsker å se dem tilbake på Røros kan Niru fortelle at det ikke er lagt noen konkrete planer om det foreløpig, men at de som vil ha en smak av indisk kryddermagi kan få flere av rettene fra kursene på kafe Lysstråle her på Røros.
– I forhold til Røros så har vi ikke lagt noen konkrete planer ennå. Ann-Eliz og jeg skal ha et oppsummeringsmøte før vi drar herfra, så ser vi hva det blir til. Mange har allerede uttrykt ønske om at vi må komme tilbake. Alle har ikke mulighet til å komme til Oslo, og vi kan ikke være overalt. Det at kafe Lysstråle tilbyr indisk mat til sine kunder, føler jeg er et viktig steg videre for oss. Vi når ut til mennesker på den måten som vanligvis ikke ville smakt vår indiske mat, forteller hun.
Under nattåpent hadde Niru boksignering på Amneus Boghandel med sin siste kokebok. Amneus har begge kokebøkene hennes i butikken hvis folk ønsker å prøve Niru’s kryddermagi på egen hånd. Masalamagic har også helgakurs i matlaging i Oslo for Rørosingene som ønsker å kombinere matlaging med storbylivet, og hvis man vil bevege seg etter den gode indiske maten kan også Bollywood dans stå på menyen.
Kaffestuggu er det eldste spisestedet på Røros. Historien startet i 1914. Da kom det representanter fra Tynset Mållag og Ungdomsforbundet Breidablikk til Røros. De var på utkikk etter lokale de kunne leie for å ha Kaffestuggu i.
De fikk leie lokaler litt lenger opp i Kjerkgata enn der Kaffestuggu ligger i dag. 1. januar 1915 ble Kaffestuggu åpnet, og et serveringssted som skulle få lange tradisjoner på Røros så dagens lys. Etter 5 år kjøpte Bergstadens Vel ut Mållaget. I 1924 tok de også over Breidablikk sin halvdel. I 1926 ble Kaffestuggu flyttet til der den er i dag, no. 32 i Røros Bergstad. Det var middagsservering oppe og kafévirksomhet nede.
Kaffestuggu holder til i en av de eldste bygningene i Bergstaden. Dette var en av de første tomtene som ble bebygd. Men man vet at gruvearbeider Zacharias Olsen satte opp et lite gårdsbruk der på 1600-tallet. I årenes løp har gården også hatt flere fornemme eiere: Hyttskriver, handelsmenn, feltskjærer, presteenke, overstiger, proviantskriver, sogneprest, sakfører, politimester, sorenskriver, bergkirurg og tannlege.
Det er ingen som kjenner hele historien til gården. Men man vet at også denne gården har en dramatisk historie fra 1600-tallet, fra da svenskene satte fyr på Røros i 1678 og 1679. Huset som Kaffestuggu er i ble satt opp andre halvdel av 1700-tallet. I 1748 kjøpte hytteskriver Peder Dybdal ved Femund hytte huset av Anders Erichsen. Siden den gang har gården hatt navnet Dybdalsgården.
Blårommet
Bergstadens Vel ga opp å drive Kaffestuggu for egen regning i 1976. De inngikk leiekontrakt med Røros Turisthotell, som tok over drifta 1. januar 1977. Kaffestuggugården er en av de få store gårdene på Røros man kan komme inn. I det blå-rommet er det original maling. I dette rommet hadde Johan Falkberget et eget standbord. Tidligere gikk serveringsdamene på Kaffestuggu rundt i svart kjole, hvitt forkle og hvit huve. Den tiden er forbi.
Andre periode
Sjef for Kaffestuggu i dag er Rolf Hamland. Dette er hans andre periode som sjef her. Første periode var han fra 1996 – 2001. Etter flere år som bilselger hos Slettum Bil kom Rolf tilbake til Kaffestuggu i 2016.
Rolf og de andre ansatte ved Kaffrstuggu får ofte spørsmål om historien til til det historiske spisestedet. Ved lag og tilstelninger blir gjestene ofte ønsket velkommen med ei god historie.
Lokalmat
Kaffestuggu kjøper mange lokale ingredienser. Ost fra Eggen Gardsysteri i Vingelen, kjøtt fra Rørosmat og Røros slakteri, reinsdyr fra reinsdyrslakteriene og melk fra Rørosmeieriet.
Kaffestuggu har kafé og middagsservering. Torsdag, fredag og lørdag har de åpent på kveldstid. Det er også mulig å ha selskap i de historiske omgivelsene. På menyen hos Kaffestuggu er det mange lokale retter. bl.a. surpølse. Kaffestuggu har arrangement der de serverer Røroskål.
– Mange Rørosinger kommer på slike arrangement, og hyttefolk er flinke til å bruk oss. Det setter vi innmari stor pris på. Kaffestuggu er blitt en stor del av Rørossamfunnet, sier Rolf Hamland.
Miljøfyrtårn
Kaffestuggu er en Miljøfyrtårnbedrift, det har de vært noen år. Bedriften skal ha fokus på miljøet på alt de gjør. Fra innkjøp av mat, energi, papirbruk og ved bruk av bil og fly i arbeid.
– Vi tenker miljø hver gang vi gjør noe, sier Rolf.
Kaffestuggu er en del av De Historiske spisesteder. Det gjør at de har sine egne standarer som de må holde.
Bakgården
Før var bakgården mot Kjerkgata ei stor flate. Uthuset som står der nå er bygd etter tegninger av Sverre Ødegaard. Bakgården blir ikke brukt bare om sommeren, men brukes ganske mye om vinteren også. Baren i bakgården er populær.
– Sverre Ødegaard satt ofte på Kaffestuggu og tegnet. Han var her neste daglig. Tegnet og planla. Han tegnet huset ute i gården på skissestadiet. Det har stått en stall eller fjøs der, sier Rolf.
Det er Sverre som har designet møblementet som er på Kaffestuggu. Det er kopi av gamle Rørosstoler.
Fele
I det grønne rommet henger ei fele som den som vil kan få spille på. Den mest prominente som har prøvd den på Kaffestuggu er Arve Tellefsen. Han spilte på den litt for seg selv da han var her under de første Vinterfestspill. Tilbudet «Kulturkafe med egen fele» ble etablert under Vinterfestspill i 2001. Det er fortsatt mulig å spille på fela dersom det kommer innom noen som ønsker det. I dette rommet henger bilder som Eli Wintervold har laget, biler laget av Terje Risberg og tre bilder som Sverre Ødegaard har laget.
Spøkelse
I årenes løp er det mange som har bodd i Kaffestuggugården. Rolf er sikker på at det spøker der. Han varsler når han går opp i 3. etasje.
– Jeg er usikker på hvem det er, men tror det er ei dame. Det er et godt spøkelse, sier Rolf, som legger til at han tror det bare er fantasi. Men at synske har opplevd ting på Kaffestuggu.
Kaffestuggu ligger i den gamle Mathisen- eller Rodeveta mellom Bergmannsgata og Kjerkgata.
Rolf holder ei drakt som serveringsdamene brukte tidligere. Foto: Tove Østby
I går kveld hadde Røros Handelsstand sitt tradisjonelle sommerarrangement Nattåpent. De fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter hadde åpent til kl. 24:00. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister. Denne fine julikvelden var det aktiviteter, livemusikk og liv i sentrum.
Det er et yrende liv på Cafe loftet i Funäsdalen. Betjeningen løper mellom kjøkkenet og bordene med forskjellige retter. Samtalene går ved bordene, og språket som dominerer er Rørosdialekten. Rørosnytt har fått plass ved bordet nærmest inngangsdøra. Der sitter jeg og venter på Ivar Näs.
Ivar Näs har drevet med husbygging siden 1971. Det startet i Funäsdalen, der han ble født, og fikk sin første jobb på tømmerhusfabrikken. Nå har han sitt hovedkontor på Røros, og driver med bygging på begge sider av grensen.
I det lynet slår ned i Funäsdalsberget, og himmelens sluser åpnes, kommer byggentreprenøren inn døra. Han smiler og hilser på alle, før han setter seg ved bordet. Dagens på Cafe loftet er elg, så det valget er enkelt.
Ivar Näs er på vei til et møte i Östersund. En liten pause i «oskväderet» passer bra, og at det «ljungner» (lyner) og kommer noen korte strømbrudd går også fint, for maten er varm. Det blir en del turer på Cafe loftet i løpet av en måned.
– Café Loftet er en mysig plass med bra service og trivelige folk. Det blir en del turer hit i løpet av måneden, sier han mens den siste biten elg-kjøtt møter sin skjebne. Mange år på Røros, har påvirket språket, og Ivar snakker Svorsk med Rørosvri.
Nå skal Ivar Näs begynne på et prosjekt i Funäsdalen, det er knyttet mye følelser til. Planen er å bygge to leiligheter i det samme huset som fruen, Ann-Marie Näs, hadde bakeri fra 1986 – 2006.
– Det skal bli to legenheter for fastboende. Slike er det for lite av her i Funäsdalen. Det mesta er fritidsboliger. Prosjektet startet 20. juni, og når leilighetene er klare, er de etterlengtet, sier han.
Ivar Näs startet på Funäsdalens timmerhus i 1971. Fabrikken lå der XL-bygg kom senere. Det var samme året som ingeniøreksamen ble fullført i Østersund. Ivar jobbet i tømmerhusfabrikken i tre år. Fabrikken drev byggentreprise i tillegg til husfabrikken. Så skulle den eksterne byggeaktiviteten skilles ut og Ivar tok over entreprenørvirksomheten . Siden har det handlet om bygg.
Ivar etablerte BEF på Røros i 1998. Drev det som rent Rørosfirma fram til 2007, da virksomheten ble utvidet til Funäsdalen. Han driver nå selskapet sammen med sønnen Kristoffer. BEF driver med alle typer bygg. både nybygg og renovering.
– Noe av det mest spesielle vi har gjort, var et bygg i Tolgafjellet, men en helt ny byggeteknikk. Ombyggingen av Øgle, var også et spennende prosjekt. Det har blitt mange små og store prosjekter gjennom årene. Akkurat nå er det litt rolig, og et større prosjekt står høyt på ønskelisten, sier Ivar Näs før han haster ut i bilen, for å kjøre til ôstersund.
Han får med seg 20 sekunders oppholdsvær, og en god start på turen videre……
Isvogna på plattingen har hatt åpent siden juni og er et nytt og friskt innslag i gatebildet på Røros.
Vi tok en prat med Ida Helen Trønnes, ansvarlig for isvogna, om hvordan det har gått så langt i sommer.
– Det er prøvesesongen vår kan du si, det har gått bra, og det virker som det kan bli en stor suksess. Man ser jo at på de andre kaféene er det stappfullt men likevel så er det lang kø her også. Det er overraskende at det er så mye folk generelt. Vi har jo vært uheldig med været til tider, men når det først blir sol og varme, er det jo dyrisk mye folk som får lyst på is, ler Ida.
På spørsmål om hvordan de kom på å få ei isvogn til kalde Røros forteller hun at en kollega fikk ideén mens hun var på ferie.
– Anita fikk ideen, hun hadde vært på ferie i Kristiansand og sett en lignende isbar og tenkte, “det er noe vi trenger på Røros”. Man må jo stå i kø en halvtime bare for å kjøpe seg en is på andre serveringssteder, og med en isvogn slipper man ventingen. Det har vist seg å være en god idé, sier Ida.
Trygstad spesial
Hun forteller at det er mange forskjellige mennesker som kjøper is, alt fra små unger som blir glad for det store utvalget istyper, til eldre mennesker som har lyst på softis, en fin blanding av turister og lokale folk. De selger ikke bare is, men mye annet også.
– Vi selger jo både softis og kuleis, her har vi over 20 forskjellige smaker, milkshaker, brownies og belgiske vafler. Noe for enhver smak. Når det gjelder strøssel så er det sjokolade som er standard, men softis med multe er veldig populært. Trygstad spesial som den kalles, den går det veldig mye av, sier Ida.
På spørsmål om isvogna kommer tilbake neste år er hun ikke sikker.
– Det vet jeg ikke vi ennå, vi får se om det har lønnet seg når sesongen er over. Slik det virker i dag ser det lovende ut. Så vi håper jo at vi kommer tilbake neste sommer også, avslutter Ida med et smil.
Mikael Forselius har nådd til topps i hotell-Norge som direktør for ærverdige Britannia Hotel i Trondheim. Hans karriere skjøt fart på Røros. Som direktør ved Røros hotell, pådriver i lokalmateventyret på kobberberget, TV-kokk og kokebokforfatter gjorde han seg svært bemerket. Da Remagründer Odd Reitan skulle realisere sin store drøm, om å løfte Britannia til fordums prakt, var «Mikke» et naturlig valg.
Foto: Tore Østby
I løpet to år har Mikael Forselius ledet et oppussingsarbeid, som kostet 1,2 milliarder kroner. Nå tar han imot gjester ved Norges flotteste hotell, med restauranter blant annet i Palmehaven og Speilsalen.
– Det har vært en tøff men spennende reise. Fantastisk stort å jobbe med en eier med store ambisjoner. Her har best kvalitet vært prioritert hele veien. Under restaureringen kom det fram at det var stor slitasje med mye råte på det ærverdige bygget. Men fin ble det. Vi har fått et hotell hele byen kan være stolt av, sier Mikael Forselius til Rørosnytt.
Etter nyåpningen har Britannia fått strålende kritikker internasjonalt. Nå er arbeidet i gang med å få formell internasjonal anerkjennelse. En Michelin-stjerne er et naturlig mål. Michelin-stjerner og plass i Michelinguiden er restaurantbransjens mest anerkjente utmerkelse. Guiden lages forøvrig av det samme selskapet som står bak både bildekk og Michelin-mannen. Målet er også å få anerkjent Britannia som et internasjonalt femstjerners hotell.
https://vimeo.com/345175239
Mikael Forselius intervjuet av Tore Østby.
En del av arbeidet har vært å grave i Britannias 150 år gamle historie. Den er meget innholdsrik. Deler av norsk historie er skapt på Britannia. Noe av forberedelsene til Nasjonen Norges fødsel foregikk her. 30. august 1896 var polarforskeren Fridtjof Nansen gjest på hotellet og 247 personer var benket i spisesalen.
Mikael Forselius tar imot gjester fra hele verden til Norges fineste hotell.
Foto: Tore Østby
Som en radikal unionsmotstander og nasjonalist deltok Nansen allerede da aktivt i uavhengighetsprosessen som førte til unionsoppløsningen i 1905. Han utnyttet sin verdensberømmelse og foredragsturneene utenlands til å utbre forståelse for det norske synet på unionen. Mange ville til og med Fritjof Nansen som norsk konge. Nansen selv bidro aktivt til å overtale prins Carl og prinsesse Maud til å takke ja til å bli kongepar i Norge.
I denne fontenen bor gjedda Jonathan. Foto: Tore Østby
En annen spennende figur i Britannias historie er Gjedde Jonathan. Gjeddehistorien startet da Byggstudentenes Linjeforening, satte ut den første gjedda i bassenget inne Palmehaven i 1940. Det ble gjort som en markering for gjenopprettelse av norske sjøstridskrefter.
En student ved NTH, Kristin Faye Klaveness, hadde brukt gjedder i sin diplomoppgave (som for øvrig omhandlet umettede fettsyrer), og ett gjenlevende eksemplar ble sjøsatt i Palmen ledsaget av taler som hyllet den norske marinen. Tilstedeværende tyske offiserer som hadde beslaglagt hotellet, fant situasjonen mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan 1. senere ble funnet bak en busk i Palmehaven henrettet med nakkeskudd, kaliber 9, hvilket peker i retning av en tysk Lüger,skriver Strinda historielag på sine nettsider.
Tradisjon med å sette ut Gjedde Jonathan har fått leve, selv om bassenget er erstattet av en fontene. Også i år satte studenter fra NTNU ut ei gjedde i fontenen. Gjedda har gitt navn til et av spisestedene; Jonathan Mat & Vinkjeller.
Lampene som henger i taket i Palmehaven, ble laget i Skanckesmia på Røros. Foto: Tore Østby.
Mikael har tatt med seg en del fra Røros til Britannia Hotell. Egg fra Galåvolden gård, meieriprodukter fra Rørosmeieriet og kjøtt fra Røroskjøtt serveres i restaurantene. Forselius fant også Røroshistorie i den ærverdige restauranten i Palmehaven. Lampene som henger i taket, ble laget i Skanckesmia på Røros.
Rørosfirmaet ble grunnlagt i 1874 Lars Skancke. Skanckesmia gikk konkurs i 1976 etter 102 års industrieventyr. Eventyret lever videre i Norges mest sagnomsuste restaurant, der Mikael Forselius har Norges gjeveste hotelljobb.
