Flertallet i konsernstyret til Ren Røros as, har i dag fratrådt sine styreverv. Henrik Grønn, Anne Grethe Beck Andersen, Erland Sjøvold og May Kristin Knutsen har takket for seg på grunn av mistillit til ledelsen i selskapet.
– Bakgrunnen for dette er bekymring over måten styret og selskapet blir ledet på. Dette har bl.a. medført mangel på viktig økonomisk innsyn for styret over tid. Vi finner det derfor ikke lenger forsvarlig å sitte med det lovpålagte ansvar som styrevervene medfører, skriver de fire i en pressemelding i kveld.
De tre som ikke har forlatt styret i kveld er styreleder Per Morten Hoff, Øystein Ødegård Thorsen og Greta-Christina Kelwing-Haugberg. Største eier i Ren Røros AS er Røros kommune, med 66,8% av aksjene. Resten av aksjene eies av private samt noen lag og foreninger.
I vinter har brødrene Kushtrim og Leotrim Krasniqi startet Fjellregionen Renhold AS. Brødrene liker å drive noe eget, og har gått med planer om å starte noe selv lenge. Renhold har alltid vært i bakhodet.
Kushtrim er assisterende butikksjef hos Kiwi Røros. Det kan bli hektisk sammen med nyetablert bedrift, men bror Leotrim er daglig leder i rengjøringsbyrået, og skal ta seg av det meste der. Kushtrim er styreleder i firmaet. De skal begge være sjefer.
Fjellregionen Renhold har hovedfokuset på Røros. I tillegg tar de på seg oppdrag i Os, Tolga, Tufsingdalen og Tynset.
Brødrene har sammen med storebror drevet restaurant. I startfasen til Trontorget Kafe´ på Tynset var Kushtrim og Leotrimtil med på kjøkkenet, utendørs og med renhold. Kafeen drives av deres bror og søster.
Kushtrim og Leotrim har vært på Røros i snart fire år, og nå følte de at tiden var inne for å starte noe eget. De ønsket å jobbe et sted først, og bygge seg litt opp. De har drevet med mye forskjellig, blant annet renhold.
Fjellregionen Renhold blir ikke det eneste renholdsfirmaet i Røros.
– Det er renholdsfirma her før, men det er alltids plass til flere. Vi skal være konkurransedyktige, sier Kushtrim og Leotrim Krasniqi.
Fjellregionen Renhold tilbyr daglig renhold, både til private og bedrifter. Til private har de flyttevask, rundvask, helgevask, eller vask en gang i uken eller måneden, helt etter behov. Til bedrifter er det litt av det samme, men det er mer kontorvask, støvtørking og vindusvask.
– Vi er åpne for det meste. Det er kunden som er i fokus. Kundens behov, det er det viktigste for oss, sier brødrene.
Folk har vært positive til etableringen. Allerede den første uken fikk rengjøringsbyrået flere oppdrag.
– Det var veldig fin start, så vi får håpe på suksess, sier Kushtrim og Leotrim.
I startfasen er det brødrene selv som utfører oppdragene som firmaet får. Så skal de se hvordan det blir utover. De håper å bli større og ansette folk.
– Gjøre at andre folk får mulighet til å jobbe også. Det er mange som sliter med å få seg jobb. Det hadde vært fint å kunne hjelpe andre med det, sier Krasniqi-brødrene.
Byantikvar Magnus Borgos etterspør en illustrasjon på hvordan belysningen av det nye bo- helse- og – velferdssenteret på Øverhagaen vil oppleves fra Slegghaugan.
I en henvendelse til Øyvind Skaar hos Kvadrat Arkitekter etterspør Borgos en illustrasjon som viser hvordan belysningen vil oppleves fra Slegghaugan.
– Har nå fått kikket på materialet du har oversendt. Som jeg skrev i uttalelsen min i 2018 er vi mest opptatt av hvordan det nye anlegget vil oppleves fra Slegghaugene på kveldstid med utvendig belysning. Det innsendte materialet gir ingen svar på dette. Kan dere få sendt over illustrasjon som viser dette, sier Borgos i e-posten.
I rammetillatelse til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter stilles det som vilkår at Trøndelag fylkeskommune og byantikvaren på Røros skal uttale seg om planlagt lyssetting av utomhusområdet. I materialet fra Kvadrat arkitekter til Røros kommune fantes det ikke noe som illustrerte hvordan dette vil oppleves fra Slegghaugan.
Lysforurensing og det visuelle uttrykket er noe Borgos og Røros kommune er opptatt av for å bevare statusen som verdensarv. Senest i behandlingen av bensinpumper på Rema ble bekymringen for det visuelle uttrykket brukt som argumentasjon på å si nei til UNO-X.
17 måneder etter at Coop Røros ble fusjonert inn, vokser Coop Midt-Norge med en milliard kroner i omsetning. I dag ble også Coop Helgeland fusjonert inn i landsdelens største handelsaktør. Siden 2016 har Coop Helgeland, Coop Kolvereid, Coop Frosta, Coop Røros, Coop Leksvik, Coop Tydal, Coop Indre Namdal, Coop Steinkjer, Coop Inn-Trøndelag og Coop Rørvik valgt å fusjonere med Coop Midt-Norge. Kjeden av butikker strekker seg dermed fra Røros til Rana.
– Vi skal bidra til at butikkene på Helgeland styrker seg ytterligere. Formålet med fusjonen er å skape økt konkurransekraft som kommer lagenes butikker, medlemmer og ansatte til gode, samt skape et robust samvirkelag som har et solid økonomisk grunnlag for videre satsing og vekst, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge. For kundene på Helgeland medfører fusjonen at kjøpeutbyttet økes fra 1% til 2%. Basert på fjorårsomsetningen betyr dette ca. 8,6 millioner kroner mer inn på konto, heter det i en pressemelding fra Coop Midt-Norge.
– Med Helgeland på laget vil vi eie og drive 143 butikker i 27 kommuner fra Rana i nord til Røros i sør. Omsetningen i 2020 vil bli på ca. 7,6 milliarder kroner, der virksomheten på Helgeland utgjør ca. 1 milliard kroner, sier Torbjørn Skei, som er administrerende direktør i Coop Midt-Norge. .
Kommunedirektøren innstiller på å gi Skanckebua fire prikker for skjenking etter skjenkestopp fastsatt i den lokale alkoholforskriften. I rapporten fra Securitas etter skjenkekontroll fredag under Rørosmartnan 2020 (21. februar) heter det at skjenking ble observert fram til 02.06. Skjenking ble dermed utført seks minutter på overtid.
Prikkbelastning på bakgrunn av brudd avdekket i skjenkekontroller ble innført i 2016. Det kan deles ut inntil 8 prikker for et avvik, og antallet vurderes ut fra alvorlighetsgraden på avviket. Skjenking etter skjenketid, er listet opp blant avvikene som gir fire prikker i alkoholforskriften. Prikkbelastningen behandles i Kommunestyret, og kan eventuelt påklages til Fylkesmannen.
Ordningen med prikkbelastning fungerer slik at dersom en bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende.
Rekoringen Røros sørger for at folk kan kjøpe mat direkte av småprodusenter i regionen. Med jevne mellomrom er det utdeling av varer på østsiden av Verket.
– Vi syns Rekoringen er et bra tiltak, det er veldig greit å få levert direkte til forbruker. Vi driver med fugler, høns, ender og vaktler på hobbybasis, og da får man ikke levert til noen butikker fordi vi ikke produserer nok. Så vi syns dette er artig, sier Grete Bergan Kleveland fra Fjellvang gård i Tufsingdalen.
Familien Kleveland har drevet med høns i fem år, men kom flyttende til Tufsingdalen for ett år siden.
– Vi arvet fem høner, vi skulle egentlig aldri ha høner, men så var det egentlig veldig morsomt. Nå har vi 30-40 forskjellige raser, som legger egg i mange forskjellige farger. Stadig har vi lyst på nye høner, så det bare baller på seg, ler hun.
Fjellvang gård selger vaktelegg og andeegg i tillegg til vanlige hønseegg.
– Det er jo slik at vaktelegg skal være en delikatesse, og personlig syns jeg vakteleggene er bedre, det er mer plomme i dem. Andeeggene er veldig fine å bake med, de gir veldig luftig og fin bakst, sier hun.
Rob Veldhuis som i denne anledningen er konsument og ikke lokalpolitiker, kan bekrefte at andeeggene er fine å bruke i matlaging.
– Jeg syns det er kjempespennende at man kan få kjøpt noe som er vanskelig å få tak i butikken. I dag er jeg her for å hente andeegg og vaktelegg, det har jeg kjøpt ved flere anledninger nå. Vaktelegg egner seg veldig godt til salater og slike ting, og andeegg er veldig gode til å lage konfekt eller patisserie med, fordi de er fetere enn vanlige hønseegg, sier Veldhuis og viser frem eggene han har kjøpt.
Rob Veldhuis med andeegg og vaktelegg. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Det er ikke bare egg som er å få tak i denne onsdagen. Moseng gård selger kjøtt fra dyr som har gresset på sætra gjennom sommeren.
-Vi selger storfekjøtt av Limousin og Simmental kyr, to raser som vi syns fungerer og som gir fint kjøtt. I det siste har vi solgt mye av produksjonen vår her på Rekoringen, kanskje særlig fra høsten og utover siden vi har dyrene på sætra om sommeren og mesteparten av slaktingen blir på høsten, sier Stig Schjerven Østgård fra Moseng gård.
På spørsmål om hvorfor Moseng gård velger å selge direkte til forbrukere gjennom Rekoringen sier han at det er enkelt og hyggelig for dem å gjøre det på den måten.
– Skal du selge gjennom butikk så må du være ganske stor, og det er ganske mye med det, både pakninger, størrelser og forskjellige koder. Rekoringen innebærer veldig lite faste utgifter. Det er på Facebook og det er gratis, og så er det trivelig å treffe kundene direkte da, sier Østgård.
REKO betyr REttferdig KOnsum og er et handelsfenomen som ble grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Salgsfenomenet har ingen mellomledd og produsenten får 100% av salgssummen.
Som eneste reiselivsaktør er Destinasjon Røros invitert til å bli med i et nasjonalt utvalg som skal gjøre Norge til en matnasjon innen 2030.
Olaug Bollestad i Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativet til utvalget som skal sikre rekrutteringen til restaurant- og matbransjen i framtida.
– Det er spennende å få lov til å være med på å løfte Matnasjonen Norge. I vår region har vi råvarer i verdensklasse! De er en del av matfatet som blant annet Michelin-restaurantene i Trondheim benytter seg av. I tillegg har vi et godt samarbeid med næringsliv og lokale produsenter som vi kan koble opp mot skolen, for å inspirere barn og unge slik at de selv kan få erfare hvor mye glede det kan ligge i å jobbe med mat, sier reiselivssjef Tove R. Martens fra Destinasjon Røros.
– Når Røros videregående skole får ny reiselivslinje er det også naturlig at man kobler denne opp mot mataktørene i Rørosregionen, og fortsetter samarbeidet mellom matprodusenter og reiselivet, slik vi alltid har gjort, sier Martens.
Utvalget består av blant annet av Brimi-kjøkken, Ryfylkekokken Frode Selvaag, NHO mat og drikke og Norske kokkers landsforening, og blir ledet av administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap, Grete Ingeborg Nykkelmo.
31. mars en en viktig frist for arbeidet videre med å etablere en folkehøyskole på Røros. Da skal søknaden til Folkehøgskolerådet sendes inn av prosjektgruppen.
– Den 31. mars så skal vi sende en ny søknad om etablering av folkehøyskole til Folkehøgskolerådet. Da er det egentlig dem som skal godkjenne planene for skolen, og hvis søknaden går gjennom der så er det opp til Stortinget i høstens budsjettbehandling om vi får bevilget penger for å komme i gang allerede fra 2021, sier Hans Petter Kvikne i Næringshagen som er blant dem som jobber med søknaden.
Hvis det går som Kvikne og arbeidsgruppen for folkehøgskolen ønsker, vil de få midler til å jobbe videre med prosjektet i Nasjonalbudsjettet for 2021, og da er målet at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. Akkurat nå jobbes det med prosjekteringen av det nye bygget som skal huse de 120 elevene på Øra.
– Det som er status nå er at vi holder på å prosjektere et helt nytt bygg. Røros kommune har stilt ei tomt til disposisjon på Øra. Der er reguleringsplanarbeidet allerede godt i gang, det er Feste NordØst som gjør den delen av jobben. Så er vi en prosjekteringsgruppe som består av arkitekter og planleggere hos Johan Kjellmark, dyktige faglige folk hos REN Røros, pluss oss i Næringshagen som holder på å prosjektere eller lage et skisseprosjekt på et helt nytt bygg som da skal bli plassert ute på Øra, sier Kvikne.
Fremtidsrettet ressursforvaltning
Siden det overordnede målet for innholdet og virksomheten ved skolen vil være fremtidsrettet ressursforvaltning er det logisk at Kvikne og prosjektgruppen planlegger et plusshus.
– Tanken er da når vi starter helt på scratch med planleggingen av skolebygget at dette skal være et nytt moderne bygg, et såkalt plusshus. Det vil si det skal produsere mer energi enn det forbruker selv, ved at vi benytter oss av solenergi og at vi skal benytte oss av grunnvarme. I tillegg skal bygget ha stor fokus på resirkulering, det vil si vi skal bruke kortreiste materialer og det vil være mye fokus på tre i det her bygget, slik at det er et bygg som skal sette et minimum av CO2 avtrykk, sier Kvikne.
I søknaden til Folkehøgskolerådet skal det ligge ved en beskrivelse av skolebygget og linjene som er tenkt startet opp sier Kvikne.
– Nå er vi i en hektisk fase for å få på plass tegningene av skolebygget slik at det sammen med et kostnadsoverslag kan følge med den beskrivelsen av skolen og innholdet i skolen, undervisningsplaner og så videre, sier Kvikne.
Folkehøgskolerådet har ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene i Norge og vil således være det organet som kvalitetssikrer innholdet til de folkehøgskolene som ønsker å starte opp.
For folkehøyskoleprosjektet på Røros vil det være høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som vil være den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.
Gjelsten Holding og O.N. Sunde har i dag inngått en avtale med konkursboet etter Gresvig, om å erverve store deler av eiendelene i boet. Målsetningen er å etablere en ny aktør i sportsbransjen, og sikre arbeidsplasser og videre drift på kjedesentralen og i et stort antall butikker. Dermed dukker trolig et nytt alternativ opp for G-sport og Intersport på Røros.
Både G-sport i Bergmannsgata og Intersport på Domus førte konkursen til at de ble stående uten kjede. For de to butikkene er det flere muligheter, både med tilknytning til andre kjeder eller å drive videre utenfor kjede. En mulig utgang på dette, er at tre sportsbutikker på Røros havner i kjeder med samme eier.
Blant eiendelene som kjøpes er egeneide butikker og franchiseavtaler, varelager på sentrallager og i butikker, kundefordringer og rettigheter til bruk av Intersportnavnet i Norge, samt andre immaterielle rettigheter. Mange medarbeidere i butikker og på kjedesentralen blir tilbudt videre ansettelsesforhold, men det nøyaktige antall butikker og ansatte som videreføres vil blant annet være avhengig av Konkurransetilsynets behandling av overdragelsen, og resultatet av pågående forhandlinger med utleiere i regi av konkursboet om leiebetingelser.
Gjelsten Holding AS er hovedaksjonær i Sport 1 Gruppen AS, som er kjedesentralen i Sport 1 kjeden med rundt 220 butikker over hele landet fordelt på konseptene Sport 1, Anton Sport og Löplabbet. Overdragelse av butikker og eiendeler fra konkursboet forutsetter derfor godkjennelse fra Konkurranse-tilsynet.
Rørosmartnan 2020 har gått over i historien som en av de beste noen gang. Det ble ikke slått noen publikusrekorder, men arrangementsmessig har det kanskje aldri gått bedre. Det var ingen store uhell, ingen alvorlige politisaker, de frivillige stilte opp på alle dugnader, og det var mye god stemning.
Det var gjort noen endringer, kanskje særlig i Martnashallen, og det ble godt mottatt både av utstillere og publikum. Da er det på sin plass å gratulerer Martnasgeneralen.
