Næringsliv

Fem busser med passasjerer fra Hurtigruta, som skulle til Røros i dag, ble stoppet i Trondheim. Gruppen skulle hatt lunsj på Bergstadens Hotel og guiding ved Rørosmuseet. Rørosmuseet kontaktet Kommunelegen, som frarådet å ta imot gruppen på 250 passasjerer. Bakrunnen for frarådingen skal ha vært frykt for koronasmitte.

At hurtigrutepassasjerene ikke kommer fører til betydelig inntektstap for hoteller og restauranter.

– Jeg kan bekrefte at dette er alvorlig for oss. Vi hadde planlagt og forberedt oss til dette, og sitter nå igjen med utgiftene uten å få inntekter, sier Kenneth Ericson ved Bergstadens Hotell til Røros.

Regjeringen har ikke kommet med nasjonale føringer i forhold til kursfølger. Det er gått ut en anbefaling om å ikke gjennomføre offentlige arrangementer med mer enn 500 personer. Reisefølget fra Hurtigruta er på 250 personer.

Cruisepassasjerer har ved en del anledninger rundt i verden vært i fokus på grunn av koronasmitte om bord, men det er så langt ikke registrert smitte på Hurtigruta. Det er heller ikke bekreftet at noen på Røros er smittet så langt. Gruppen på 250 passasjerer har vært sammen på Hurtigruta. I dag får de guidet tur rundt i Trondheim i regi av Visit Trondheim. Det var Visit Tronheim som sto som arrangør for den planlagte turen til Røros.

,

Flyselskapet Widerøe, som flyr ruta Oslo – Røros ut måneden, kutte enda flere flyruter fra 1. mai. Selskapet varslet et kutt på 4000 avganger i februar. Nå varsler selskapet at de vil kutte ytterligere 1.500 avganger. Det kuttes både i innenlands og utenlandsruter.

– Vi ser et dramatisk fall i antall reisende og vi ser et enda mer dramatisk fall i salget. Det betyr at at flyene som er fremover i tid, vil ha færre reisende. Vi er i en fortvilt situasjon, sier kommersiell direktør i Widerøe, Christian Skaug til NRK.

Fylkesmannen ber om at det tas hensyn til rein på beite. Særlig drektige simler er inne i en svært sårbar periode nå. Det har vært en vinter med svært skiftende vær, og det rapporteres om dårlige beiteforhold. Det er mye hard is på fjellet og mye snø i skogen. Begge deler gjør det vanskelig for reinen å grave seg ned til maten. En konsekvens av det, er at rein trekker ut av sine normale og vante områder.

Fylkesmannen ber folk om å være oppmerksomme og ta hensyn til rein i terrenget. Forstyrrelser kan gjøre at reinen bruker mer energi og trekker vekk fra de få områdene hvor det er tilgjengelige beiter. Dette er i henhold til reindriftslovens § 65 hvor det fremkommer at de som ferdes i område hvor reinen beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes.

– Ser du spor i snøen, kan det være rein i området selv om du ikke ser dem. Hvis du oppdager rein i terrenget, unngå å forstyrre unødvendig. Vent til reinen trekker unna selv eller forsøk å gå rundt og utenfor syne. Kjører du snøskuter, plikter du å opptre aktsomt og hensynsfullt (motorferdselloven § 8). Vis hensyn, kjør aktsomt og begrens kjøringen i områder hvor det oppholder seg rein. Da rein lett følger skuterspor, vil kjøring utenfor lovlige løyper fort kunne føre til at reinen følger sporene ned til veier og bebyggelse med de utfordringene det fører med seg, skriver Risten-Marja Inga ved Fylkesmannen.

De som ser dyr som lider bes melde ifra til lokale reineiere eller Mattilsynet. 

På grunn av beitesituasjonen for rein og hjortedyr er det varslet at Fylkesmannen kan stenge snøskuterløyper eller områder for motorferdsel på kort varsel for å ivareta reindriftsinteressene. Det er også innført ekstraordinær båndtvang.

Mars 2020 er den siste måneden Widerøe flyr Rørosruta. 1. april tar Air Leap over ruta. Historien til Widerøe på Røros startet i denne omgang i 2012, da de vant anbudet om å fly ruta på Røros. Etter at Braathens la ned ble det slutt på at flyselskapet fløy på egen regning og risiko. Nå er det Staten som kjøper flyrutetjenester. Widerøe tok over i desember 2012 etter politisk inngripen fra daværende samferdselsminister.

– Den inngripen tror jeg historien har vist at rørosingene og alle sammen som har lufthavna og flyruta i kjær kan være kjempeglad for. Vi fikk en sammenhengende vekstperiode etter det, sier Gudbrand Rognes som er Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP.

Statistikken viser at det har gått i positiv retning. I over sju år har Widerøe flydd nå, og i løpet av de siste 10 – 11 årene er passasjertallet på Røros Lufthavn tredoblet. Det viser økt samfunnsnytte, og økt nytte for næringslivet ved at de reiser raskt og effektivt.

– Det er kjapt å komme seg ut i Norge, og videre ut i verden med basis i Røros Lufthavn. Så Avinor og luftfart skaper forbindelser som er til nytte for folk har det vist seg, sier Rognes.

Statistikken viser at Rørosingene er flinke til å bruke flyplassen sin. Røros Flyplass er en lufthavn for hele Fjellregionen, og litt for Sverige i tillegg. Det er også en del faste kunder fra Øst-Trøndelag, Funäsdalen og området der. I tillegg er de det en del faste kunder fra Midtre Gauldal, Holtålen, Os, Tolga og Tynset. Alvdal og Folldal har kortere reisevei til Gardermoen.

– Dersom folk opplever at de får et godt tilbud, ok priser og tilbudet virker så bruker de det. Statistikken viser at det gjør de virkelig, sier Gudbrand. Han legger til at de er tilstede for alle andre som ønsker å fly. Om du er rik og ønsker å ta business jet og skal ta en tur på det flotte hotellet i Fjällnäs, eller om du har lyst til å ha ei langhelg på Røros så kan man komme med småflyet sitt og parkere hos dem. Røros Flyplass er også tilstede for søk- og redningstjenesten i Norge. Flyplassen har et tankanlegg som de kan benytte ved behov. Alle som bor i nærområdet vil jevnlig høre helikopter som er her på søk- og redningsoppdrag, eller kanskje som luftambulanse.

– Så i en beredskapssammenheng er det viktig å ha lufthavnen og det tilbudet der. Politi og Forsvar benytter oss. Forsvaret til en del øvingsaktivitet, så man må ikke bare tro at det er vanlig flyrutetrafikken som har nytte av lufthavnen. Det er til nytte i et større samfunnsmessig perspektiv, sier Rognes. Han legger til at det er enkelte som tror at de jobber bare kvarter, 20 minutter når det står et rutefly der, men Gudbrand kan forsikre de fleste om det er et betydelig arbeid som ligger i bunnen før man får lov til å ta imot et eneste rutefly i det hele tatt. Bak ligger det dokumentasjon, trening, øvelse, forbedrings arbeid osv. De prøver å gjøre sitt beste med de ressursene de har til rådighet.

Nå har Røros har det beste rutetilbudet som noen gang har vært på lufthavna. Det er 17 ukentlige avganger. På en vanlig ukedag lander morgenflyet fra Oslo ca. klokken 07. Flyet står på bakken en liten stud før det tar av igjen klokken 07.15, og er på Gardermoen litt over klokken 08. På ettermiddagen lander flyet fra Gardermoen ca klokken 15.50. Det står på bakken til klokken 16.05, før det går sørover igjen. Den siste muligheten til å komme seg til og fra Røros på kvelden har landing klokken 20.20, og avgang sørover til Oslo klokken 20.35. På lørdager er det ingen ruteflyging, men på søndager er det to ankomster og to avganger. På samme tid som en ukedags ettermiddag og kveld.

– Det er ypperlige mulighet til å komme seg til og fra Røros og regionen rundt for ei helg. Særlig det med flere flyseter ut fra Røros på en søndag har blitt godt mottatt. I sommer og i fjor vinter var det kun en avgang ut på søndager, den var svært ofte fullbooket og med venteliste. Nå synes jeg Widerøe har gjort en god jobb med å tilby flere flyseter, sånn at flere kan få gleden av å reise raskt og effektivt, sier Gudbrand. Han legger til at Widerøe er veldig lydhør overfor lufthavna og regionens tilbakemeldinger og ønsker, og setter opp ekstra kapasitet fast når det er Julemarked. da er det ekstra mange som ønsker å reise til og fra Røros. Det samme er under Rørosmartnan, og delvis under Vinterfestspill i Bergstaden. I fjor fløy Widerøe charter da det var Nores-messe på Røros, for å få enda flere folk hit enn det var kapasitet til med rutefly.

– Det er mulig å arrangere større arrangement på Røros, dersom du har lyst. Med flyplass så kan vi fikse det glatt, sier Rognes. For fremtiden håper han at det kan bringes elektriske fly inn i dette.

Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den andre artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».

Det er betydelig færre som jobber på Røros flyplass i dag enn for fem – seks år siden. I Avinor AS er det 10 heltidsansatte, dersom man tar med de ansatte i Flysikring som er i samme konsern. Da regner man både lufthavnbetjenter, utrykningsledere, flygeleder i tårnet, pluss Gudbrand sin funksjon som sjefsflygeleder og lufthavnsjef.

– Dersom du måler oss mot mange andre lignende lufthavner, personellmessig så driver vi ganske så effektivt. Det er en del av det mandatet vi har fått. Vi skal drive lufthavna så rimelig som mulig, for å sikre den for lokalsamfunnet, sier Gudbrand Rognes.

I tillegg er det mange direkte ansatte på flyplassen. Blant annet Røros Flyservice som driver reisebyrå og handlingselskap. De er seks ansatte. NOKAS som driver sikkerhetskontroll på Avinors oppdrag, de er tre ansatte pluss vikarer. I tillegg er det innleid renhold. Det er fortsatt flyskole selv om aktiviteten er relativt lav. I løpet av året kjøpes det en del lokale tjenester. Det synes Rognes er viktig i de sammenhengende der de kan, skal de prøve å legge igjen litt verdier i lokalsamfunnet. Flyplassen er veldig fornøyd med de leverandørene de har, fra gravetjenester til elektriker og rørlegger.

– Mange andre som er innom oss i løpet av et år, som vi setter pris på, sier Gudbrand.

Flyskole

Midt på 1980-tallet startet Tor Sandnes Rørosfly, som utviklet seg til å bli en kjempestor aktør på flyskole i hele Norge. De utdannet flere hundre trafikkflygere. Mange av dem har Gudbrand selv vært med å utdanne fordi han jobbet på lufthavna og i tårnet.

– Det synes jeg er kjempeartig. Mange av de folkene flyr i dag i norsk luftfart, i Widerøe, SAS og Norwegian. Selv passer jeg på å sitte i cockpit i rutefly jevnlig. Det har litt med det faglige å gjøre selvsagt, og så er det den plassen det er best utsikt i flyet. Da er det veldig ofte å høre hei og takk for sist, og da vet du at den personen har vært å tatt utdanningen sin på Røros. Så vi har hatt stor samfunnsnytte av å ha en flyplass på Røros utover det å frakte passasjerer frem og tilbake, sier Rognes.

I tiden til Røros flyplass har det vært mange milepæler. Lufthavndrift har hele tiden utviklet seg i tråd med samfunnet forøvrig. Man har hevet kompetansen, teknisk standard, utstyr osv. Den første store milepælen var tidlig på 1970-tallet. Da Røros flyplass fikk fast teknisk tjeneste, og flygeledere i tårnet. Rundt årtusenskiftet i 1998 overtok Staten lufthavnen fra Røros kommune. Etterhvert fikk de flere fast ansatte, fast ansatte brannfolk, lufthavnbetjenter som sikret for god kvalitet på brøyting osv. Sikkerheten er forbedret med blant annet gjerde rundt rullebanen.