Lokalmat

20 år med matproduksjon i takt med naturen – feirer med problemløserkonferanse på Røros

av

Pressemelding fra Rørosmeieriet:

Det er nå 20 år siden TINE la ned meieriet på Røros og fire lokale gründere og økobønder våget å satse på økologisk melkeproduksjon fra regionen. Til tross for at mange var skeptiske, kan Rørosmeieriet vise til en eventyrlig suksess, og er i dag Norges ledende heløkologiske meieri.

– Vi ønsker ikke å bare se tilbake på de 20 årene som har vært. Vi ønsker å se fremover mot de neste 20 årene. Hva må vi gjøre i dag for å lykkes med klimaendringer og bærekraftsmål i 2041?, spør meieribestyrer på Rørosmeieriet, Trond Vilhelm Lund.

Meieribestyrer Trond V Lund. Foto Oi Trøndersk Mat og Drikke_Wil Lee-Wright_

Til tross for at han er stolt over reisen til Rørosmeieriet, mener han det er viktigere å se fremover enn bakover.

– Skal vi nå klimamål, bærekraftsmål og biodiversitetsmål har vi ingen andre valg enn å produsere maten vår på en annen måte enn det vi gjør i dag. Vi ønsker derfor å bruke anledningen til vår 20 årsfeiring til å diskutere de store spørsmålene om hvordan vi skal produsere maten vår i fremtiden, sier Lund.

– En viktig pådriver

For å svare på spørsmålene om hvordan vi skal produsere mat i fremtiden, har Rørosmeieriet sammen med Landbrukets Økoløft, invitert alle som vil til en problemløserkonferanse på Røros Hotell den 24. august.

Landbrukets Økoløft er hele landbrukets felles innsats for å øke norsk økologisk produksjon, omsetning og forbruk, møte etterspørselen etter norske økologiske produkter og bidra til utvikling av spydspissrollen til økologisk landbruk.

Marte Guttulsrød. Foto Åsmund Seip

– Rørosmeieriet er en viktig pådriver i utviklingen av mer bærekraftige metoder i landbruket, for eksempel ved at de premierer melkeprodusenter som har høyere grasandel og redusert kraftfôrbruk. Vi trenger flere økologiske melkebønder for å kunne dekke opp etterspørselen etter økologiske meierivarer, og for å sikre at økningen ikke blir dekket opp av import. Vi ser fram til en spennende konferanse med fokus på framtidas løsninger på Røros, sier Marte Guttulsrød, prosjektleder for Landbrukets Økoløft.

Skal stille de store og ubehagelige spørsmålene

Aktører fra hele verdikjeden for mat er invitert til Røros den 24. august, fra produsenter og aktører fra dagligvarebransjen og serveringsbransjen, til politikere og flere av Norges største miljøorganisasjoner.

– Alle må være med hvis vi skal komme opp med gode løsninger. Jeg håper vi kan se tilbake på denne dagen som starten på en ny begynnelse, sier Lund, og legger til:

– På konferansen skal vi tørre å stille de store og ubehagelige spørsmålene, og forhåpentligvis vil vi også komme opp med noen gode svar, avslutter han.

Tok med biene på markedet (+)

av

Vegard Mømb er blant de sørligste representantene i Rørosmat. Gården hans i Øvre Rendal ligger så vidt innenfor Circumferensen. Han har drevet med honningproduksjon siden 2004, og kom med i Rørosmat i 2015. De tre siste dagene har han deltatt under Trøndersk matfestival – et sted nær deg Røros, med markedets søteste innslag.

Vegard Mømb intervjuet av Tore Østby

Matfestival på historisk grunn (+)

av

Siste dag av Trøndersk matfestival på Malmplassen er godt i gang. Festivalen ble åpnet torsdag av ordfører Isak V. Busch, som ringte festivalen inn med hyttklokka. Matklokkene symboliserer måltidet, og fellesskapet og det å samles rundt matbordet. De ble i tidligere tider brukt til å varsle arbeidsfolket på åker og eng på gårdene om felles måltid.

I 2020 ble Trøndersk Matfestival annerledes. Det store matmarkedet i Trondheim ble avlyst og aktivitetene flyttet ut i hele Trøndelag. Det ble starten på noe nytt, en matfestival – et sted nær deg.

På Malmplassen er ti utstillere på plass, og byr på de beste smaksopplevelser, sier daglig leder i Rørosmat, Hilde Sorken og Eli Riset i Destinasjon Røros.

Varm mat varmer de handlende (+)

av

Magne Haugom har servert mange porsjoner med Souvas og reinsdyrsplølser under Trøndersk matfestival et sted nær deg Røros. Reinsdyrsburgerne ble utsolgt allerede på torsdag. Eva Nordfjell er godt fornøyd med responsen på en historisk plass, som er ny som markedsplass.

Eva Nordfjell intervjuet av Tore Østby

Rørosrein drives av en sørsamisk familie som til daglig har sittt virke som reindriftsutøvere i Rørosområdet. Slag ordet er en smak av evigheten, og familien ønsker å dele litt av denne spesielle tradisjonen med de som kommer på besøk til gården på Hagaen.

Tørket kjøtt er en markedsfavoritt (+)

av

Trøndersk Matfestival – Et sted nær deg Røros pågår på tredje dagen. Arrangementsformen med desentraliserte arrangement har tvunget seg fra på grunn av pandemibegrensninger. Det har vært nødvendig å tenke nytt, og dermed har Malmplassen blitt markedsplass for loklamat.

Under pandemien har det kommet et oppsving for mange produkter, og en vinner er tørket kjøtt i mange varianter. I dag arrangerer Stensåsen Reinsdyrslakteri pølsemakerkurs på hjemmebane, mens salget ruller videre på Malmplassen. I går ledet Magne Strickert salget av tørket kjøtt, som gikk unna også da himmelen åpnet seg ei lita stund.

Magne Strickert intervjuet av Tore Østby

Stensaas Reinsdyrslakteri ligger mellom Røros og Brekken og drives i dag av tredje generasjon Stensaas. Det som nå er en solid familiebedrift startet så smått med en reinhandel i ny og ne rundt 1890. Siden da og frem til i dag har Stensaasen utviklet seg til å bli et av landets største og mest moderne reinsdyrslakteri.

Ringer Matfestivalen inn (+)

av

Oi Trøndersk Mat og drikke, Rørosmat og Destinasjon Røros arrangerer Matfestivaler i skiftet juli / august, – en i Trondheim og en lokalt.

Trøndelag byr på matopplevelser i verdensklasse. De tar med seg Trøndersk Matfestival til store og små steder over hele fylket, for å feire matglede sammen.

I 2020 ble Trøndersk Matfestival annerledes. Det store matmarkedet i Trondheim ble avlyst og aktivitetene flyttet ut i hele Trøndelag. Det ble starten på noe som skal vedvare, nemlig en matfestival – et sted nær deg.

-Vi er i år heldige å ha et samarbeid med Rørosmuseet, og torsdag 5.august kl. 11.00 ringes Matfestivalen inn med Hyttklokka. Og ordfører Isak Busch utfører oppdraget, sier Eli Riset i
Destinasjon Røros.

Matklokkene symboliserer måltidet, og fellesskapet og det å samles rundt matbordet. De ble i tidligere tider brukt til å varsle arbeidsfolket på åker og eng på gårdene om felles måltid.

Nå samles hele vår region til gode matopplevelser i tre hele dager, og å ringe i klokkene gir et startskudd ingen har hørt maken til. 

275 bedrifter fra 34 av 38 kommuner i hele Trøndelag /Matriket Midt er med å skape nesten 300 aktiviteter i hele region. På Malmplassen er ti utstillere på plass, og byr på de beste smaksopplevelser. Lokale bidragsytere for å få til dette er Røros Kommune, Rørosbanken og Rørosmuseet.

Sterk vekst for Rørosmat (+)

av

Lokalmatprodusentenes salgsorganisasjon Rørosmat har fått ny sjef. Hilde Sorken startet i jobben første mars, og kom inn midt i det som var en tid for omstilling på grunn av pandemi. Den nye lederen har fått en god start, og hun gir mye av æren for det til sin forgjenger og arbeidet som er gjort tidligere.

– Rørosmat har jobbet godt i mange år for å gjøre seg gjeldende som det fyrtårnet vi er innenfor lokalmat i Norge, så det var med en dose ydmykhet jeg takket ja til jobben. Det har vært veldig hyggelig å bli kjent med så mange flinke mennesker. De ansatte i Rørosmat er en gjeng herlige damer med skikkelig stå-på-vilje og godt humør! Og for en matglad person som meg er det jo fantastisk å bli kjent med, og jobbe med så mange dyktige matentusiaster som vi har blant de 27 medlemmene til Rørosmat. Det er mye spennende som skjer i bransjen for tiden, og det er fint som nyansatt å høre gode skussmål om Rørosmat fra dagligvarekjeder og andre deler av mat-Norge, sier Hilde Sorken til Rørosnytt.

Lokalmat har styrket sin posisjon i Norge under pandemien. Det var mange, også blant lokalmatprodusentene i Rørosmat, som var svært bekymret for fremtiden en periode. De brettet opp ermene, og flere av dem slo igjennom i nye markeder.

– Rørosmat har hatt en fantastisk vekst gjennom annerledesåret 2020, og vi fortsetter med gode tall hittil i år. Omsetningsveksten fra 2019 til 2020 var på hele 25%. Dagligvarehandelen i Norge hadde en generell vekst på 17%, mens Rørosmat økte dagligvaresalget med hele 40%. Hos medlemmene har nok det siste året slått litt ulikt ut. Noen har hatt HORECA som sin primærmålgruppe, og det er klart at det kan bli vanskelig når flesteparten av kundene må stenge ned. Men mange av medlemmene har benyttet anledningen til å tenke nytt og satse mer på dagligvarehandelen. Trenden for lokalmat har vært svært positiv under pandemien, og det har nok hjulpet flere medlemmer at forbrukeren er på utkikk etter gode, lokale kvalitetsvarer, sier Sorken.

Gjennom året har det kommet en rekke nye produkter. I dette er de de store produsentene som leder an.

-Det er mange nyheter fra mange gode produsenter i år. Røros bryggeri satser videre på konseptet Fjellbreeze, og kom med en ny smaksvariant i mai – Ingefær, som allerede har blitt en storselger. Galåvolden Gård har hatt kjempesuksess med marengs; store og små bunner i tillegg til søte pikekyss. De jobber flere skift for å holde tritt med etterspørselen. Alle disse produktene har fått veldig god listing hos dagligvarekjedene, og vi gleder oss til fortsettelsen. Ellers har Røroskjøtt kommet med en serie med ferskt pålegg – her kan det bli litt konkurranse for noen av de litt større leverandørene. Stensaas har lansert tre typer tørket kjøtt, elg, rein og hjort – produkter som skapt for kos. Rørosrein har utviklet to saftige grillpølser og én middagspølse – spesialpølser som er perfekt på grillen gjennom hele sommeren. Og skulle du bli lei av grill, eller rett og slett ønsker en kjapp smakfull middag er tipset fra meg Viltgryte eller Byggotto fra Primar, sier Hilde Sorken.

Hilde Sorken har sterk tro på fremtiden, og mener lokalmatprodusentene og Rørosmat har mye å by på, og at det er ei bærekraftig satsing. 

– Det beste er at så mange produsenter i Røros-traktene jobber sammen for matglede, og brenner for å skape verdier ut av de lokale ressursene som finnes. Jeg er stolt, og ikke minst ydmyk, av å jobbe for så mange dyktige lokale matfolk. Røros står virkelig frem som en kulinarisk region, og er et fyrtårn innenfor lokalmat, sier Sorken.

God Fjellbreeze blåser over landet (+)

av

Da pandemien slo til, vakte det bekymring om sammenbrudd for mange, og slik var det også i Røros Bryggeri. Da visste ingen at det var et gjennombrudd, og ikke et sammenbrudd som sto for døra. Mange hotell og restauranter og hoteller måtte stenge, og festivaler ble avlyst. Det var på disse arenaene Røros Bryggeri hadde mye av sitt salg. 

Løsningen ble satsing på dagligvare, og der ble nedstengingen en venn i kampen. Stengte grenser og Harryhandel på pause, ga bryggerier det norske markedet tilbake, og det viste seg å være stort. Hos bryggerne i Havsjøveien er humøret på topp!

– Det er alltid god stemning hos oss. Vi har bra folk som lager bra varer, og nå er humøret ekstra godt. 

Det er gode grunner til det gode humøret på bryggeriet. Fjellbreeze er etablert som et populært produkt. Nå i mai lanserte bryggeriet Fjellbrid med vodka og ingefær. Dermed har Fjellbreeze med tyttebær og gin og Fjellbreeze rabarbra og gin fått en ny suksess i familien.

Røros Bryggeri gikk nylig til topps i en «prestisjetung øltest». Kraftnytt har prøvesmakt og rangert norsk øl i 25 år. I år har Øl-kjenneren Kjell Rønningsbakk rangert Summer of Pils fra Røros bryggeri aller øverst. På andreplass følger «Heads in clouds» fra Oslo Brewing Co, mens tredjeplassen går til Aas sommerøl. 

Den som har ledet bryggingen er bryggerimester Jones Mikkelsen. Han er fornøyd med anerkjennelsen, men tar ikke av for det. Nå er fokus rettet framover mot nye oppgaver.

– Nå er vi i gang med juleøl. Vi lager to varianter, der den ene skal ut i butikk og den andre er sterkere, og skal selges på polet. For butikkene lager vi samme øl som i fjor, og så kommer vi med en ny juleøl for salg på polet, sier Jones Mikkelsen til Sommermagasinet.

Per Grendstad er den som står for innsamlet av bryggeriets sine varer. En ekte ålbygg med talegaver kan være bra å ha med på laget. Grendstad er tydelig på at han trives med å selge bryggeriets produkter.

– Det er enda triveligere nå enn før. Røros bryggeri er enda bedre ansett enn det har vært. Produktene faller i smak både på design og innhold. Vi får betalt for satsinga på renhet og ekthet, og får gode tilbakemeldinger hele veien, sier Grenstad.

Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Langen – «Brus-Oliver» – som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag. Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften.

Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Blant eierne er etterkommere etter Brus-Oliver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre oppe på fjellet.

Dagens drivere har reist Europa rundt, og lært ølbrygging av de beste. Oppskriftene er nye, men basert på flere hundre år gamle øl-tradisjoner og bruk av lokale råvarer fra Rørostraktene.

Ost med eksklusiv ingrediens (+)

av

Ingulf Galåen som lanserte en ny ost i vareutvalget til Galåvolden Gård i går med ministerhjelp og mange prominente gjester, sier at de ikke kunne takke nei til å bli med på samarbeidsprosjektet.

– Når vi fikk forespørselen om å bli med å lage denne historiske Rausjødalsosten så kunne vi ikke takke nei til det. Derfor har vi hivd oss på, vært med på utvikling, og bygd et spesielt lagerrom som er tilpasset denne osten, sier han.

Osten har en ingrediens som ikke er vanlig å finne i oster nemlig safran. Galåen sier at det eksklusive krydderet er en dyr råvare men som gir god uttelling i smak.

Ingulf Galåen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Ministerlansering av ny ost fra Galåvolden Gård (+)

av

Galåvolden Gård lanserte sin nye ost Rausjødalsosten i går naturlig nok på Rausjødalen setermeieri. Til stede var blant annet distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

– Etter en rekke prøveystinger og testing med Arnt og Gunn og Rasa fra Galåvolden i spissen, så har vi dag klart et produkt vi er stolte av. Som i den opprinnelige oppskrifta så inneholder osten safran, og den vaskes med bare saltvann i stedet for bakteriekultur den første tiden. Osten er uten hullsetting slik som alle oster var på den tiden, sa Ingulf Galåen under lanseringen.

Tilstede under lanseringen var en rekke prominente gjester med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i spissen. Tre ordførere fra regionen, Marit Haugen som er styreleder i Tine, og Nina Sundquist direktør for stiftelsen Norsk Mat var blant andre av de prominente gjestene.

– Jeg er veldig stolt over det som regionen her har klart med Rørosmat i spissen har klart å utvikle seg til norges mathovedstad. Det arbeidet som er lagt ned her de siste årene fra veldig veldig mange og ikke minst det samarbeidet som man har utviklet på tvers av produkter og aktører gjør at man lykkes også med lokal verdiskapning og reiseliv og skaper arbeidsplasser ut fra lokalmaten, sa Helleland under sin tale ved lanseringen.

Fra venstre distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, direktør Nina Sundquist, fra Norsk Mat, Arve Bjørnstad, Ingulf Galåen, Marit Strand fra Norsk Mat, Marit Haugen styreleder i Tine. Foran: Arnt Langen, Rasa Augustinaviciene og Gunn Brønnum fra Galåvolden gård. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Gammel oppskrift

Historia om Rausjødalsosten starter i nyere tid starter på Tine sin avdeling på Røros for nesten 30 år siden.  Arnt Langen og Reidar Sommer jobbet med å utvikle nye produkter for å sikre fremtiden for meieriet. De tok blant annet da tak i den spennende historia rundt Rausjødalsosten, og de fikk tak i originaloppskrifta som var publisert i Romsdal Amtsblad i 1861. Oppskrifta var trykket med gotisk skrift så de fikk tak i historieekspert Amund Spangen på Røros til å skrive den av. De startet med prøveysttinger men fikk aldri fullført produktet.

Senere ble det etter initiativ fra Arve Bjørnstad i Rausjødalen dratt i gang forsøk med ysting på setra Bjørkjølen men der ble det slutt på drifta og dermed ystinga. Bjørnstad tok så kontakt med Galåvolden Gård for fire år siden om å utvikle og produsere Rausjødalsost. 

Det ble inngått en samarbeidsavtale der også Tine forpliktet seg å bidra og prosjektet fikk støtte fra Innovasjon Norge. Galåvolden tok med seg Arnt Langen som hadde jobbet med osten på 90-tallet og Tine koblet på May-Liss Heggeland. Sammen dro disse til Sveits på studietur for å lære mer om ystetradisjonene som sveitseren Hiestand hadde med seg til Rausjødalen i 1856 når den orginale oppskriften ble utviklet.

Spesialmerket

Under lanseringen i går ble også osten tildelt Spesialitet som er et offisielt merke for utvalgt lokalmat. Spesialitet er et offisielt informasjonsmerke som tildeles den beste lokalmat- og drikke. Merket skal løfte fram lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter og gjøre den enkel å finne i butikken.

– Det er slik at Rausjødalsosten blir laget så tett opptil den originale ystemåten som mulig. Den lages med råvarer som gjør at det her er solid og god håndverkstradisjon. Så er det slik at for å få Spesialitetsmerket så må produktet godkjenne av en uavhengig fagjury. Denne juryen består av folk med bred matfaglig kompetanse. Bare mat- og drikkevarer i det helt øverste sjiktet kommer gjennom det her trange nåløyet. Fagjuryen har gjennom nøye testing kommet frem til at Rausjødalsosten i alle høyeste grad fortjener å få det merket, sa Marit Strand fra Stiftelsen Norsk Mat som delte ut Spesialitetsmerket til Rausjødalsosten under lanseringen.

Osten vil i likhet med andre produkt bli distribuert gjennom Rørosmat og er allerede å finne i både lokale butikker og butikker i Trondheim og Oslo.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.