Slik beskytter vi lokalmaten – og hele landet

Pressemelding fra Matmerk

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Østlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra REKO-ringer og nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik østnorsk mattradisjon. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer toppene i Jotunheimen, seiler en tur med Skibladner eller går tur på taket av Operaen. Mange sender hjem en selfie av seg mens de – grøss! – løfter en bit Rakfisk fra Valdres til munnen. 

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret 

Ikke alle vet at Rakfisk fra Valdres kan staves med stor R. Traktene rundt Valdres kan spore slik konservering av ørret helt tilbake til 1600-tallet. Bruken av stor forbokstav nå er en følge av at fisken – mild såvel som vellagret – innehar det offisielle og i Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og alle Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusisastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her i de østlige landsdeler har produsenter av både epler, plommer og moreller oppnådd en slik rettmessig beskyttelse av navnet.  

De fleste nordmenn vil nikke av anerkjennelse når det snakkes om de små og deilige ringeriksertene. For besøkende utenfra vil statusen utvilsomt høynes om de vet at Ringerikserter er beskyttet, på samme måte som Ringerikspotet fra Ringerike. Det samme gjelder for den herlige spekepølsa Kurv fra Valdres. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. 

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

Lite radioaktivitet i lokalprodusert mat

Pressemelding fra Mattilsynet

Det er svært få funn av radioaktivitet over grenseverdiene i norsk lokalmat selv om maten er produsert i de områdene som ble hardest rammet av nedfall etter Tsjernobylulykken i 1986. Det viser et overvåkningsprogram som Mattilsynet har gjennomført.

I perioden 2016-2018 er 2169 prøver av matvarer analysert for radioaktivt cesium (cesium-137). Hovedkategorien av prøver var kjøtt fra sau og tamrein, melkeprodukter og annen lokalmat. Prøvene ble i hovedsak tatt ut i høstsesongen etter at dyra har gått på beite, men noen ble tatt i forbindelse med reinsdyrslaktingen på vinteren. Prøvene er tatt ut i hele landet, med flest prøver fra de områdene som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken i 1986.
I underkant av 1700 prøver var kjøtt fra sau og tamrein. I tillegg er lokalbaserte melkeprodukter, som brunost og dravle, ferskvannsfisk, honning og diverse spiseklar mat som grønnsaker, bær og syltetøy analysert. I 31 prøver av sauekjøtt og 5 prøver av brunost og dravle ble det funnet prøver med radioaktivt cesium over grenseverdiene. Ellers lå nivåene godt under grenseverdiene.

– Resultatene fra Mattilsynets overvåkningsprogram viser at nivåene av cesium-137 i lokalmat jevnt over er lave, selv om det ble lagt vekt på å ta ut prøver fra belastede områder, hvor vi kan forvente høyere nivå av radioaktivitet. De få prøvene som viste nivåer over gjeldende grenseverdier er fulgt opp av Mattilsynet. Dette er første gang vi har fått resultater fra ulike typer lokalmat produsert i områdene med radioaktiv forurensing. Det er svært lav helserisiko forbundet med å spise mat med de målte nivåene, sier seniorrådgiver Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet.

Rapporten er en del av Mattilsynets overvåkningsprogram Radioaktivitet i næringsmidler, som også har som formål å sikre en operativ beredskap ved at vi har et nasjonalt laboratorienettverk med kapasitet og kompetanse til å analysere matprøver og drikkevann. Dette nettverket har blitt bygget systematisk ut siden 2015. Veterinærinstituttet er en del av laboratorienettverket og vært med i utarbeidingen av rapporten. Programmet sikrer også at vi kjenner dagens radioaktivitetsstatus for ulike matvarer, og kan følge utviklingen i matvarer fra forurensede områder over en lengre periode. Dette gir viktig kunnskap om de langvarige forurensingsproblemstillingene som vi har hatt etter Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Resultatene fra undersøkelsen viser jevnt over lavere nivåer i mat enn det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la til grunn i sin risikovurdering fra 2017. VKM konkluderte med lav helserisiko fra radioaktivitet i mat og drikke.

Radioaktivitet i mat

Norge fikk betydelig nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Radioaktivt cesium (137Cs) har vært det største problemet på grunn av halveringstiden på 30 år.
Høyfjellsområdene i Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene, samt sydlige deler av Nordland var de områdene som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Nedfallet skaper særlig problemer for småfe på utmarksbeite og for reinsdyr.
Folk flest trenger ikke å tenke på radioaktivitet når de planlegger kostholdet sitt. Det ble utarbeidet egne kostholdsråd for de som spiste mye viltkjøtt og ferskvannsfisk eller plukker mye sopp og bær i områder som fikk mye radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken.

Gjenåpnes til Rørosmartnan

Mandag blir det nytt liv i Grillhuset i Kjerkgata. Grillhuset Røroskjøtt stengte 9. oktober, etter å ha åpnet vinteren 2017. Mandag åpner Grillhuset Røros.

Poul Lysdal er tilbake som kjøkkensjef og daglig leder. Etter at Grillhuset ble lagt ned, har han arbeidet ved Vertshuset Røros. Nå kommer han tilbake til Grillhuset som majoritetseier i nysatsingen.

Grillhuset Røros kjører videre på samme konsept som Grillhuset Røroskjøtt. Menyen vil variere fra dag til dag, og i tillegg til kjøtt, blir det servert fugl, fisk, og vegetar. Alt tilberedes på grill.

– Et besøk på Grillhuset skal være en opplevelse i mat og hygge. Det er åpent kjøkken, og meget personlig service i tett kontakt mellom gjester og kjøkken. Restauranten er liten og intim, med plass til 22 gjester.

Grillhuset Røros åpner på kvelden mandag i martnasuka. Planen er å holde åpent alle dager bortsatt fra mandag og tirsdag. I tillegg til middag, vil det også bli lunsjservering.

Mobilisering i Lokalmathovedstaden

Etter helga samles 200 lokalmatentusiaster i samlinger på Røros Hotell og Bergstadens Hotel. 13 bedrifter innen matbransjen, reiseliv og handel, som gikk sammen om forprosjektet «Best lokalt», er nå klar for neste steg.

Dag Aadne Sandbakken er glad for at dette løftet kommer nå.

Dag Aadne Sandbakken intervjuet av Tore Østby.

Dag Aadne Sandbakken er den største eieren og nestleder i styret i Røros F&B Group gjennom sitt selskap Condestra Norge AS. Han er også styremedlem i Rørosmat og Rørosmeieriet.

Rørosrein hentet hjem 4 Spesialitetsmerker fra Grüne Woche i Tyskland

Pressemelding fra Rørosrein:

De to sørsamiske familiene Nordfjell/Tørresdal tok med hele staben til Tyskland da de ble tildelt spesialitetsmerke for 4 av sine produkter av rein: Rørosviddas Perle, Flatbiff, Bare Rein og Pinnekjøtt.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad stod for utdelingen av prisene, sammen med Matmerks leder Nina Sundqvist.

Daglig leder i Rørosrein, Eva Nordfjell sier at spesialitetsmerke henger høyt og at dette er en stor anerkjennelse.

Det er Matmerk som står bak merkeordningen «Spesialitet». De er en uavhengig stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med merket er å løfte frem lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter, og gjøre det enkelt å finne varene i butikken.

I tillegg til å foredle kjøtt fra egen reinsdyrflokk, tilbyr Rørosrein servering i egenoppført Koie på gården, med retter av reinsdyrkjøtt servert med lokale råvare. Dette kan kombineres med Aktivitet med rein. Med dette har bedriften tatt med seg de gamle samiske tradisjonene inn i det daglige arbeidet. 

Eva Nordfjell håper prisene vil bety mye for hele reindriftsnorge, og for alle som holder på med reindrift, som en hyllest til næringen og kjøttet.

Finale på fredag

Førstkommende fredag er det finale i Det Norske Måltid. To av årets finalister kommer fra Røros. Rørosbaker´n er i finalen med Knekks som er en takkestekt kjeks. I kjeksen bruker Rørosbaker´n smaksrikt mesk (korn etter brygging av øl) i fra Røros Bryggeri.

Galåvolden Gård er i finalen med RørosIs – Tjukkmjølksis med tyttebær. Isen er produsert av økologisk Tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og lokale tyttebær. Den er produsert på gården og har en lett syrlig smak av tjukkmjølk og god tyttebærsmak.

Det Norske Måltid er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge.

Galåvolden Gård. Gunn Brønnum og Ingulf Galåen. Foto: Tove Østby

Salget av lokalmat øker

Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,25 milliarder i Norge. Dette er den samla omsetningen i både dagligvare, storhusholdning og restaurant. – Svært gledelig! Norsk lokalmat begynner nå på alvor å ta plass i våre hjerter og ganer, sier adm.dir Nina Sundqvist i Matmerk.

Salget av lokalmat har hatt en betydelig vekst det siste året. Veksten er i alle kategorier av lokalmat. Tall fra dagligvarehandelen har vært kjent i mange år, men i år har Matmerk også fått målt hvor mye lokalmat og drikke som serveres i restauranter og omsettes i storhusholdninger. 

-Regjeringens mål har vært at vi skal omsette for over 10 milliarder innen 2025, men allerede nå har vi nådd målet med god margin. Dette sier noe om lokalmat, kvalitetsmessig, og at folk ønsker å bruke det i det store og det små. Og samtidig skaper dette arbeidsplasser, kultur og tilhørighet, reiseliv og mye mer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Størst omsetning på Østlandet 

Omsetningen av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen vokser over hele landet. Total omsetning er på 5,25 mrd. Størst omsetning er det på Østlandet, hvor det omsettes totalt for 2,735 milliarder. Størst økning er det midlertidig i Midt-Norge, hvor det er en vekst på 9,2 % fra 2018. Her omsettes det for 738 millioner. 

-Vi har en rik matkultur her i landet og det er mange som heier på norsk lokalmat og drikke. Lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter betyr mye når vi handler lokalmat. Ikke overraskende at veksten er størst i Trøndelag. Der har lokale matprodusenter samarbeidet godt med reiseliv og hoteller i mange år, sier Sundqvist.  

6 milliarder i restauranter og hotell 

Nytt av året er at tall fra restauranter og storhusholdninger er med. Totalt omsettes det for 6 mrd, hvorav 3,43 mrd er lokalmat og 2,14 mrd er lokalt øl. Det omsettes også for 450 mill. gjennom direktesalg som REKO-ring, Bondens marked o.l. 

-Det totale tallet for omsetningen på lokalmat og drikke er dermed på hele 11,25 milliarder kroner. Dette er svært gledelige tall! Norske lokalmat- og drikkeprodusenter må nå bare fortsette å gjøre det de er utrolige gode på – å lage fantastisk lokalmat og drikke, avslutter Sundqvist. 

Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.  EffectoConsulting og Nielsen har årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk. Nytt av året er at også omsetningen i storhusholdning og direktesalg er målt. Matmerk har i flere år målt omsetningen av lokalmat og -drikke i dagligvaremarkedet.  

RørosIs på Matkanalen

Galåvolden Gård er med i sesong 3 av Smakslandet som vises på Matkanalen. Det er Oda Christensen som kokkelerer med Galåvolden Gård sin populære RørosIs.

– Vi er stolte av å ha spesialitetsmerke på mange av våre produkter, og at vi fikk bli med på denne sesongen med isene våre, skriver Galåvolden Gård på sin Facebook-side.

Matkanalen besøker matbønder fra nord til sør i Norge. Smakslandet sesong 3 hadde premiere på Matkanalen 1. oktober, og det sendes seks nye episoder utover høsten. Smakslandet vises klokken 21.10 i morgen kveld.

Matkanalen er en TV-kanal som ble lansert i Norge 1. desember 2015. Matkanalen finnes på Altibox, Get, Canal Digital Satellit, Canal Digital Kabel, RiksTV underholdningsportalen, Viasat/Viafree og Nextgentel. Matkanalen oppgir at de når 82% av Norges husstander gjennom basispakkene. Kanalen er reklamefinansiert og sendes på TV, hver dag og natt, hele uken.

Her er traileren for Smakslandet sesong 3 https://matkanalen.tv/smakslandet-3

Glad for samarbeid

På lørdag da Eggen Gardsysteri lanserte sin nye ost, Rørosblå, delte gardsysteriet stand med Rørosbaker´n. Elin Norvik sto på stand for Rørosbaker´n, hun delte ut smaksprøver av påleggskjeksen Knekks. På kjeksen serverte Elin osten Rørosblå.

Ola Eggen i Eggen Gardsysteri er glad for samarbeidet i Rørosmat.

Populær Knekks

Tidligere i høst gikk Rørosbaker´n sin nye påleggskjeks, Knekks til finalen i Det Norske Måltid. På lørdag ble det servert smaksprøver av Knekks på Domus Røros. Pålegget denne dagen var Eggen Gardsysteri sin nylanserte ost, Rørosblå.

Det var Elin Norvik som serverte smaksprøver av Knekks.

Knekks

-Knekksen er fantastisk god, sier Elin Norvik. Hun legger til at hun fikk fantastiske tilbakemeldinger på kjeksen, og folk kjøpte med flere pakker hjem. Elin har god tro på at Knekks går helt til topps i finalen i Det Norske Måltid.