Lokalmat

Ferske tellinger fra Statskog gir grunn til optimisme for bestanden av rype og skogsfugl i Norge. I Røros viser tellingen at vi har et middels rypeår og et middels Skogsfuglår. Dette er fremgang fra målingene de siste årene, der tellingene har vist lite fugl i vårt område. Bedringen startet i fjor, og Det ble tillatt jakt på rype og skogsfugl i fjor.

Resultat for lirype

– For rypebestanden er det, grovt sett, svært gledelige tall for Nordland og Troms, middels i Trøndelag og gode tall på våre jaktområder lenger sør, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, som også har doktorgrad i rypeforvaltning.

Resultat for skogsfugl

Det er også ganske høye tettheter av skogsfugl (tiur, røy, orrfugl), til tross for en middels god overlevelse av kyllinger. 

– Dette kan være påvirket av en varm og tørr vår i sør med lite insekter og tidligere parringsleik-tidspunkt enn normalt, sier Breisjøberget.

Positivt bilde over tid

Statskog har siden 2006 gjennomført stadig mer omfattende tellinger, og har etablert et system hvor jakttrykket varierer i takt med bestandene. I dårlige år slipper få eller ingen jegere til, i gode år slipper flere til. 

– Trenden over to tiår tyder på at vi får til å kombinere en godt regulert jakt med livskraftige bestander i våre jaktområder. Vi ser også at noen enkeltområder løfter seg ut av en periode med elendige tall. Det gjelder blant annet områder i Troms, Nordland og Dovre, sier Breisjøberget.

Lokale variasjoner

Det er variasjoner innenfor det store bildet. Nord i Trøndelag er det noe svake resultater. I nordøstlige deler av Troms er det registrert så få kyllinger at tellingene tilsier at det ikke blir åpnet for jakt.

– Både skogsfugl og rype er bedre tilpasset enkelte typer terreng enn andre, og noen leveområder gir grunnlag for høyere tettheter enn andre områder. Men å forklare lokale variasjoner er svært vanskelig, sier Breisjøberget.

Vil få krasj-sesonger

Utviklingen i hønsefuglbestanden påvirkes av mange forhold og svinger mye. Et rypepar legger rundt 10 egg. Deretter følger omfattende, men varierende tap av egg og kyllinger. 

– Den viktigste påvirkningsfaktoren er predasjon, altså hvor mange som tas av rovdyr og rovfugl. Om det er rikelig med andre byttedyr, som mus og lemen, kan bestandene av hønsefugl ta seg kraftig opp på kort tid. Om både predasjon og andre forhold blir negative samtidig, kan vi få såkalt «krasj» i bestandene, altså svært lave bestandstall. Disse utslagene er naturlige og midlertidige, og derfor er det avgjørende å se utviklingen over tid, sier Breisjøberget.

Ski-VM har en stor satsing på lokalmat og drikke. I den forbindelse har de initiert et samarbeid mellom fire selvstendige mat-nettverk: Rørosmat, Smak av fjell (Oppdal/Rennebu), Midt i Gauldalen (Midtre Gauldal) og Smak og opplev Melhus (Melhus). Matretter fra Trøndelag Sør vil være på menyen i publikumsteltet hver dag, og har et spesielt fokus backstage den 7. mars under mesterskapet. I tillegg står matprodusenter i matgata ved medaljetorget i Trondheim sentrum.

Trøndelag Sør sin meny i Granåsen under Ski-VM 2025: Rømmegrøt, kjøttsuppe, mandelpotetsuppe i tillegg til souvas, burger, pølse og lammerull. Kremboller og smultbakst til dessert. I tillegg selges VM-vaffel fra Galåvolden gård under hele VM i kioskene. 

Trøndelag er en betydningsfull matregion og dette vil vises frem under Ski-VM. Matkonseptene og menyene i fanzone i Granåsen og Matgata i sentrum, bygger på trønderske råvarer og produkter i verdensklasse. Menyen byr på fantastiske smaker fra hav til fjell.

– Vi har delt inn Trøndelag i sju regioner og alle tilbyr minst fire retter i publikumsteltet i Granåsen. Publikum kan velge mellom 30 retter daglig, sier leder for mat og drikke i Ski-VM 2025, Brit Melting. 

I Matgata i sentrum er det også tilsvarende servering. Her kan du både kjøpe med deg produkter hjem eller smake på et stort utvalg lokal mat og drikke.

– Lokalprodusert mat er en viktig brikke i vår ambisjon om å arrangere tidenes mest bærekraftige VM i nordiske grener. Ren mat, en historie som formidler fantastisk mangfold og kvalitet, er vi så stolte av å få til under Ski-VM, avslutter Melting.

Pressemelding fra NM i Rakfisk på Vauldalen:

For 18. gang arrangerte Vauldalen Fjellhotell NM i Rakfisk. 8.-10. november 2024
En ekspertjury på seks har kåret Norges beste Rakfisk i kategorien oppdrett og
villfisk.
Årets vinnere i Villfisk klasse:

1.Hardangervidda, Leni 2. Jotunheim Fisk 3. Hardangervidda, Ola

Årets vinnere i Oppdrettsfisk klasse:

1.Stensaasen hel fisk 2. Sæterstad Gård 3. Pinstifisk

Totalt var det 19 produkter med i konkurransen fordelt på 14 produsenter.

– Det er fantastisk at det er med produsenter fra både nord, vest, sør og øst, og ikke
minst at flere av de som kommer langveis fra tar turen for å være her hele
helgen. Vi setter stor pris på at så mange produsenter melder seg på, og at de
tar arbeidet med rakfisk legging seriøst. De bruker juryens tilbakemeldinger i
arbeidet med å bli bedre i rakfisk produksjon. Vi ser frem mot neste år, andre helgen i november, og håper enda flere vil ta turen til oss i Vauldalen, sier Ann-Sofi Skott Svendsen ved Vauldalen.

Pressemelding fra Rørosmat:

Nå er delfinalistene klare – og Rørosmat sine produsenter er sterkt representert med hele 5 produkter i ulike kategorier i Det Norske Måltid. Det bekrefter kvaliteten og posisjonen til Lokalmathovedstaden Røros.

2-3.oktober kåres topp 3 i hver kategori frem til den store finalen i Stavanger 25.april 2025
I kategorien «Årets Ost» tar vi posisjon og er nominert med hele 2 av 5 oster.

Årets ost:
RørosOst Røkt Kvitost – Galåvolden Gård
Rausjødalsost – Galåvolden Gård

Årets drikke:
Røros Drikkeri – Perlende tyttebær – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Årets meieroprodukt:
Røros Rømmegrøt økologisk – Rørosmeieriet

Årets øl:
Blueberry Sour – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Det Norske Måltid er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge.
Det Norske Måltid (DNM) leter etter det ypperste innen norsk mat og drikke, og har etablert seg som matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdeling. Siden 2008 har DNM jobbet for å posisjonere norsk mat, med mål om å bidra til næringsutvikling gjennom å øke etterspørselen, skape stolthet og styrke omdømmet for norsk matproduksjon. Deltakelse i konkurransen kan ha stor betydning, vi arbeider for å bidra til vekst, kompetansebygging og synliggjøring av norske mat- og drikkeprodusenter, i tillegg å gjøre produktene deres kjent for flere forbrukere. Fra 2020-2023 var Det Norske Måltid et nasjonalt omdømmetiltak utnevnt av regjeringen.
‍
Det Norske Måltid reiser landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Årets høydepunkt for matbransjen er den prestisjetunge finalen i Stavanger, hvor vinnerne i 13 kategorier kåres og Det Norske Måltids hederspris deles ut. Finalen har etablert seg som mat- og drikkebransjens viktigste nettverksarena.

Rørosmat:
Rørosmat SA er et andelslag bestående av 20 lokale mat- og drikkeprodusenter. Selskapet Rørosmat SA og merket «Røros – mat fra Røros-traktene» skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat, og bidra til verdiskaping for sine matprodusenter. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som lokale mat- og drikkeprodusenter produserer. Sammen utvikler de matregionen Røros-traktene.