Lokalmat

Ble tildelt Spesialitet-merket på Internationale Grüne Woche

av

Under åpningen av den norske standen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin ble Spesialitet-merket torsdag tildelt til to norske osteprodusenter – Galåvolden Gård og Eiker Gårdsysteri. Begge har over tid utmerket seg med høy kvalitet, tydelig opphav og solid håndverk.

«Spesialitet-merket er et kvalitetsstempel som stiller høye krav. At disse produsentene tildeles merket igjen, viser en imponerende evne til å levere stabil kvalitet over tid», sa statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Hanne-Berit Brekken under tildelingen.

Spesialitet er den nasjonale merkeordningen for lokalmat og -drikke i Norge, og viser vei til det beste norsk mat- og drikkehåndverk har å by på. Merket er ettertraktet både blant produsenter og forbrukere, og produktene må godkjennes av en uavhengig og faglig sterk jury.

«Når vi åpner Norges stand her på IGW, er det nettopp slike produkter vi ønsker å vise fram. De representerer kvalitet, stolthet og det mangfoldet som kjennetegner norsk matproduksjon», fortsatte statssekretæren.

Spesialitet ble tildelt «Røros StekOst», produsert på Galåvolden Gård av melk fra Galåen Samdrift, og «Sundvoldenost» fra Eiker Gårdsysteri, utviklet i samarbeid med fagmiljø ved Sundvolden Hotell og produsert av melk fra egne kuer.

Begge produsentene har flere produkter med Spesialitet-merket, noe som dokumenterer langsiktig arbeid, høy faglig kompetanse og tydelig forankring i egne råvarer og produksjon.

«Røros StekOst frå Galåvolden Gård viser hvordan solid handverk og gode råvarer kan løfte en tradisjon videre og «Sundvoldost» er et strålende eksempel på hvordan norske osteprodusenter stadig flytter grensene for kvalitet. Begge er produkter i særklasse og helt på hjemmebane i Spesialitet‑familien», sier Anne Mette Johnsen, administrerende direktør i Stiftelsen Norsk Mat.

Utdelingen fant sted som en del av åpningen av Norges offisielle stand på IGW – en av verdens største arenaer for mat, landbruk og matopplevelser – der norsk lokalmat og -drikke presenteres for et internasjonalt publikum.

Klar for brødlevering til Rørosmeieriet

av

En av de som deltok på Rørosmeieriet sin 25 årsmarkering på mandag var ELT bakeri i Sollia. Driver av bakeriet Miro Van Vreckem delte ut smaksprøver. På jubileumsfeiringen leverte Miro Van Vreckem brød for første gang til butikken på Rørosmeieriet. Fremover blir det faste levereringer dit fra ELT bakeri.

Miro Van Vreckem startet bakeriet for snart fire år siden sammen med en venninne. Han kommer fra Belgia og savnet godt brød og da kom tanken om å starte eget bakeri. Han gikk videregående skole i Finnmark. Etter hvert flyttet Van Vreckem til Sollia sammen med sin samboer.

– Jeg savnet godt brød. Jeg har bakt hele livet. Hvorfor ikke begynne med et bakeri. Men det er selvfølgelig i Sollia. Lille Sollia. Vi har bare 60 fastboende, tror jeg. Så derfor viste jeg med en gang at jeg ikke kunne ha egen butikk dersom jeg skulle leve av det, sier Miro Van Vreckem.

Han valgte da å levere til butikker, for eksempel Kiwi Venabygdsfjellet og Joker Folldal. Nå leverer han til de fleste butikker og hoteller mellom Røros og Rena. Og i tillegg til Økoringen blant annet på Røros.

Miro Van Vreckem var veldig spent på hvordan brødet ble tatt imot på Røros. Han har tenkt lenge på hvordan de skulle få til å levere brød til Røros, for det er ofte transport som er et problem. Nå er det i orden. Og allerede på mandag var det stor respons på brødene til ELT bakeri.

Surdeig

Miro Van Vreckem har valgt å bake surdeigsbrød fordi han vil ha noe annet. Han bruker tre ingredienser: mel, vann og salt. Men den viktigste ingrediensen er tid. Det tar lengre tid å bake surdeigsbrød. Han har også surdeigskurs i bakeriet. Der ser man hvert steg. Alle kan bake med surdeig hjemme også.

– Det er mange som sliter med det, men det er egentlig ikke så vanskelig, sier Miro Van Vreckem.

På brødene liker Miro Van Vreckem å ha skinke og ost om pålegg. Eller bare smør, Røros smør. ELT bakeri har flere typer brød som bondebrød, landbrød, hvete og rug, speltbrød, chiabrød, dansk rugbrød, grovbrød, olivenbrød og solsikkebrød.

Feiret 25-årsjubileum med åpent hus

av

Mange trosset kulden i går og tok turen til Rørosmeieriet for å være med på feiringen av 25-årsjubileet. Dagen ble feiret med åpent hus. Dagen startet med gratis omvisning med en av gründerne til Rørosmeieriet, Arnt Langen. Økobønder var invitert. Uten økobønder som lager melk til meieriet har det ikke vært noe Rørosmeieri. Det var servering av tjukkmjølk-kake som var laget på Britannia. Meierist Anders Tingstad spilte trekkspill.

Meierist Anders Tingstad spilte trekkspill på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby

Flere av gründerne som var med å startet Rørosmeieriet i 2001 var innom. Meieribestyrer Trond Lund fortalte om Rørosmeieriet – 25 år i takt med naturen. På ettermiddagen kom det økologiske surdeigsbakeriet ELT bakeri på besøk og delte ut smaksprøver. Butikken og kafeen var åpen hele dagen. Dagens middagstilbud var Røros Rømmegrøt. Jubileumsdagen ble avsluttet med at MacHaggis spilte. Flere av de ansatte var også ned og snakket med de som var på besøk.

– Og så er det da å faktisk stoppe opp og kjenne litt på hva vi har vært med på å skape. 25 år og fire ansatte som har økt til 65. Vanligvis så innrømmer jeg selv at jeg kikker mest fremover, men det å stoppe opp noen ganger å kjenne på at man faktisk har vært med på å bidratt til en stor bedrift på Røros, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund. Han legger til at en stor del av de som jobber hos Rørosmeieriet er tilflyttet til Røros. Meieriet er med på å skape og forynger befolkningen. Det er 50 – 60 familier som er avhengig av at Rørosmeieriet går.

– Det er jo litt ansvar da når du begynner å tenke slik på det, men vi skal egentlig bare tenke på at vi har det bra og tenke fremover. Fortsette å produsere produkter som forbrukerne setter pris på. Det er jo smaken, det ekte, rene og naturlige som er driveren, sier Lund.

Spennende dag

5. januar 2001 var en stor og spennende dag på meieriet på Røros, da ble Rørosmeieriet stiftet. Tidligere Tine ansatte hadde jobbet i flere år og forberedt seg på at det en dag kunne bli slutt på Tine-meieriet på Røros. De hadde sett på flere ulike løsninger og endte opp med at de måtte starte for seg selv sammen med økoprodusentene, Tine var også med. Og dermed så Rørosmeieriet dagens lys.

– Det var jo en veldig stor dag. Og spennende. Og en uviss fremtid egentlig. Det var det absolutt. Det var jo en del tunge tider og litt bedre tider. I forhold til økologi var vi kanskje noen år for tidlig ute. Det var ikke så veldig stor interesse for øko, men den kom mer og mer. Når den først blomstret så var vi i teten. Det var jo bra da da, sier gründer og første meieribestyrer for Rørosmeieriet Arnt Langen.

Suksessen kom litt gradvis i årene 2007 – 2011. Finanskrisen var ganske tung, men da var det en del andre bedrifter som som kafeer og restauranter som kanskje var med å reddet dem litt for de oppdaget produktene som Rørosmeieriet hadde. Det ble ikke så prisømfintlig.

Slutten på 2000 og dagene før de tidligere Tine ansatte startet selv var spennende og utrygge.

– Vi viste jo ganske tidlig på 1990-tallet at det kom til å gå mot slutten. Det var jo flere ganger det var foreslått fra Tine at det skulle stenges ned, men så ble det ble det nedstemt i årsmøtene på grunn av at vi hadde startet med økologisk melk. Og det var jo takket være økoprodusentene som kom på døren her tidlig på 90-tallet. Så det var mye om og men. Tilslutt så måtte vi nesten bare be om å bli lagt ned selv vi ansatte fordi det ble så mye utrygghet. Halvår og år og halvår og år, vi viste at den dagen kom så da var det bedre å trykke på knappen og sette seg litt i førersetet sammen med økoprodusentene, sier Arnt Langen.

I Tine-sammenheng på 1990-tallet var det 10 ansatte ved meieriet på Røros. Men det var ikke plass til 10 ansatte når de etablerte meieriet selv. Det var det ikke økonomi til, da var de fire ansatte som var med videre.

– Det var litt naivt kanskje for å drive et meieri med fira ansatte, det fant vi fort ut var en tøff oppgave, sier Langen. Den første tiden jobbet de nesten døgnet rundt.

Tidlig økologisk jordbruker

Kjell Anders Sandkjernan er økologisk gårdbruker og sier at det har vært ei rivende utvikling siden de begynte å snakke om Rørosmeieriet sist på 1980-tallet og først på 1990-tallet. Kjell Anders var med i styret for Tine-meieriet på Røros. Han var også med i en arbeidsgruppe for å ta vare på økomelken i Tine. Det var han sammen med en fra Nord-Trøndelag og en fra Ørland. De hadde jevnlige møter med en person i Tine-systemet. Sandkjernan hadde også mye kontakt med meieriet på Røros og de som jobbet der. Kona til Sandkjernan var blant annet med på meieriet og pakket skjørost hver sommer.

– Vi begynte å snakke om dette med å kunne få til foredling. Så det ble jo grundig interessant å jobbe med, sier Kjell Anders Sandkjernan.

I 2001 så de ikke for seg at Rørosmeieriet skulle bli så stort som det er i 2026. I første omgang var det å begynne å ta vare på den spesialproduksjonen som de drev med, slik at det kunne bli i markedet. Det var den første målsettingen. Etter det har det vært en rivende utvikling. Sandkjernan har vært ganske tett på hele tiden. Han har sett at det har vært nedlagt en enorm jobb for å få til anlegget som Rørosmeieriet har i dag.

For Sandkjernan sin del var det helt avgjørende at Rørosmeieriet ble startet opp for 25 år siden. Han overtok gården i 1984 og har drevet økologisk siden da. Faren til Kjell Anders Sandkjernan var gårdbruker, men det var ikke mye snakk om øko. Kjell Anders Sandkjernan kom i kontakt med personer i Sverige som drev økologisk. Og Erland Madsen i Forsøksringen på Tynset var begeistret for omleggingen av gården til Sandkjernan som kunne brukes som en case. Madsen var på besøk jevnt og trutt. Det ble testet og tatt prøver gjødsel og jordprøver rundt hele gården for å se utviklingen.

– Han gjorde en kjempejobb for øko, sier Sandkjernan, som var tidlig ute med økologisk. Han viste ikke om noen som hadde lagt om og drev heløkologisk dengangen.

– Det var et prosjekt, men jeg var så overbevist om at dette skulle være ikke minst økonomisk forsvarlig. Å kunne bedre økonomien også faktisk. Det var jeg overbevist om at skulle gå an. Økodriften den har jo like store avlinger på gården som det vi hadde før, selv om før omleggingen så brukte vi lite kunstgjødsel. Det var egentlig ikke noe dramatikk å kutte det helt. For vi hadde brukt husdyrgjødsel på all jorden årene før også med godt resultat, sier Sandkjernan. Han legger til at det siden 1984 har vært stabile, gode avlinger. Han har ikke angret en dag på at han gikk over til økologisk.

Feiret 25-årsjubileum. Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, økologisk gårdbruker Kjell Anders Sandkjernan og gründer Arnt Langen. Foto: Tove Østby

Mat – og ølfestivalen utvides

av

Lørdag 24. januar 2026 blir Mat – og ølfestivalen arrangert på Kaffestuggu for fjerde år på rad. Neste års festival har knoppskyting. Festivalen 2026 er utvidet med en kveld på Vertshuset fredagen før der det blir servert akevitt sammen med mat.

Planen er at Gunnar Lysholm skal komme på besøk denne kvelden. For en god stund siden opprettet Mat – og ølfestivalen kontakt med Norske Akevitters Venner sitt lokallag Nidaros som Røros sogner innunder.

Lokallaget stiller med kompetansen på drikken. Akevitt er en tradisjonsrik, norsk, kraftig, sterk drikke av norske råvarer. Det finnes et stort vel av akevitt varianter og som passer til mye god tradisjonsrik, norsk mat.

– Knoppskytingen er nyheten, og så bærer vi på en måte med oss det som vi er litt stolte av fra før da, matvaretradisjonene, god lokal drikke ikke minst i en faglig interessant innpakning, sier Gudbrand Rognes som er lokalmatentueiast og initiativtaker til mat – og ølfestivalen.

Kaffestuggu

Festivalen 2026 starter på Vertshuset fredags kvelden og fortsetter på Kaffestuggu lørdags kvelden der mange matglade folk samles. De får servert fem retter, og til rettene setter bryggeriene sammen øl som passer til maten som blir servert.

Det blir servert mat fra Rørosområdet. Kokkene som jobber på Kaffestuggu kommer fra flere land som Tsjekkia, Ungarn og Sverige så det kan dukke opp mat fra andre steder også.

– Det er mye god mat andre plasser også, sier daglig leder hos Kaffestuggu, Rolf Hamland.

– Jeg synes vi har fått noen spennende vrier på lokale retter, men gjerne med lokale råvarer. Det synes jeg er helt topp. Det har vært oster med opptil sju års lagring, sier Gudbrand Rognes.

Når man møter opp på et slikt arrangement får man prøve ting som ingen andre får. Det er en spesial komponert meny som Rolf Hamland setter opp sammen med bryggeriene og sine leverandører, slik at det blir unikt. Noen ganger får man være litt prøvekanin og prøve ut drikke som enda ikke er kommet på markedet. Det blir eksklusiviteten i tillegg til at det er et arrangement for de som er spesielt interessert i mat.

Festivalen i 2026 er den fjerde i rekken. Rolf Hamland forteller at det så langt har vært utelukkende positive tilbakemeldinger. Gudbrand Rognes er flink til å fortelle Rolf Hamland etterpå hvor fint det har vært og ting som har vært litt mindre fint, dermed har de sjansen til å gjøre noe med det til året etterpå.

– Det er helt supert, sier Hamland.

Noterer

Gudbrand Rognes passer på å sette seg på en sentral plass i lokalet og gjøre notater underveis slik at det blir en evaluering. Og Rolf Hamland og hans medarbeidere gjør det dem er aller best på.

– Vi kan være med å notere punkter for forbedring, og så er det ikke minst viktig å løfte opp tommelen og si at dette var kjempebra og fungerte topp osv, sier Rognes.

I fjor ble Rolf Hamland sin humoristiske presentasjon notert. Hver gang sørges det for at bryggeriene og en eller to av matleverandørene er tilstede slik at de kan fortelle om sine produkter.

– Her er det ikke bare å spise, men litt lun humor på kjøpet og litt faglig også kanskje knyttet til ølstiler, hva som passer godt sammen. Det blir litt samfunnskunnskap i tillegg, sier Gudbrand Rognes.

Helaften

Festivalen er en helaften på Kaffestuggu. I fjor startet de klokken 18 og var ferdig kl 22.30.

– Alt er inkludert, maten, historiene, presentasjonen og drikke. Timeprisen blir veldig akseptabel, sier Gudbrand Rognes.

Det er satt et tak på 70 personer til festivalen. Det er mye mat som skal ut samtidig, og det summer godt i lokalet. Festivalen i 2025 ble utsolgt relativt god tid i forveien.

– Man hørte på praten at folk trivdes og hadde det kjempeartig, så det var bra lydnivå, sier Gudbrand Rognes.

På festivalen kommer det både lokale og turister. Turistene som kommer har hatt en tilknytning til noen lokale som har hørt om festivalen.

– Dette er en super julegave. Jeg bruker å invitere med meg folk på dette som synes det er artig å bli med, sier Gudbrand Rognes.

Formålet med festivalen er å opprette kontakt med flere av dem som både bidrar til produksjon og foredler mat i hele regionen. Både Røroskjøtt, Galåvolden Gård, Stensaasen og sikprodukter fra Aursunden har blitt servert. Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk står for ølet. Det gjør også Hogna Brygg fra Kotsøy. Til festivalen 2026 kommer det en øl fra Hogna Bryggeri som fikk 6er i VG. Bestillingen til mat – og ølfestivalen 2026 er godt i gang.

Festivalen skal løfte frem leverandører av lokal mat og drikke og sette det i en historisk kontekst, og det får de på Kaffestuggu som er det eldste serveringsstedet på Røros. Litt av ideen til mat – og ølfestivalen var å arrangere den i en periode på året da det er relativt rolig på Røros. Kanskje kan festivalen trekke inn noen folk utenfra.

– Når vi er lokalmathovedstad må vi ha en festival som markerer den god maten og den gode drikken, sier Gudbrand Rognes.

Nominert til nasjonal BU-pris

av

Galåvolden Gård AS er nominert til den nasjonale bedriftsutviklingsprisen i landbruket for 2025. Galåvolden Gård som representerer Trøndelag er en av tre nominerte som skal til Berlin i midten av januar. De to andre nominerte er Brødrene Freberg DA fra Vestfold og Valdresmeieriet AS fra Innlandet.

I løpet av året har Innovasjon Noreg delt ut regionale bedriftsprisar i alle fylka. Blant vinnarane finn ein alt frå matprodusentar, slakteri, ysteri til skysslag. Felles for dei regionale vinnarane er at dei alle tek utgangspunkt i landbrukets og bygdenes ressursar.

Dei regionale vinnarane er med i konkurransen om den nasjonale prisen, som vert delt ut i samband med mat- og landbruksmessa Internationale Grüne Woche i Berlin i januar 2026. Dette skriver Innovasjon Norge om finalistene:

Galåvolden Gård

Galåvolden gård vert i dag driven av niande og tiande generasjon Galåen. I meir enn tjue år har dei laga lokalmat med særpreg. Produkta frå garden er tilgjengeleg over heile landet, og vert også brukt i restaurantar og andre profesjonelle kjøkken. Dei nyttar eigne råvarer, men også råvarer og biprodukt frå andre lokale matprodusentar når dei skal utvikle nye produkt. Dei har eit tosifra tal produkt som har fått utmerkinga “Spesialitet”, og dei lagar alt frå ost til kaker, is til og andre dessertar.

Brødrene Freberg

Brødrene Freberg dyrkar grøn asparges i stort volum, og er også den einaste produsenten av kvit asparges i heile Noreg. Dei er Noregs største leverandør av rosenkål og dyrkar i tillegg ei rekkje andre hagebruksvekstar. Vidare har dei utvikla merkevara Frebergs for fryste grønsaker i bitar. I dyrkinga har dei tatt i bruk nye teknologiar, som f.eks. droneteknologi for å få betre og meir presis produksjon. På denne måten har dei redusert bruken av diesel, kunstgjødsel, plantevernmiddel og arbeidstimar, samtidig som avlingane held høg kvalitet.

Valdresmeieriet

Valdresmeieriet har utvikla seg stort dei siste femten åra, og gått frå å vere eit lite gardsmeieri til eit moderne meieri med ringverknad for mange bønder. Handysta ost basert på stølsmjølk frå Valdres har blitt ei suksessoppskrift for meieriet, som har vunne mange prisar for ostane sine. Dei har vunne fleire NM-prisar, og vann også gull i Oste-VM i 2023 og 2024 for osten Bufar.

Kjemper om EM-gull

av

I dag går startskuddet for Yrkes-EM i Herning i Danmark. Det er Europas største mesterskap for yrkesfag. 600 unge fagarbeidere fra hele Europa samles for å kjempe om edelt metall, og Norge stiller med et lag på 17 utøvere som konkurrerer i 14 ulike fag.

En av dem er servitør Emma Johanne Torpet fra Brekken, som er servitør ved den velrennomerte restauranten To Rom og Kjøkken i Trondheim. Emma fikk fagbrevet sitt før sommeren, og hun beskriver hverdagen som servitør som både variert og spennende – med masse gjestekontakt og stadig nye utfordringer. Innehaver av To rom og kjøkken, Roar Hildonen har klokketro på sin servitør.

Emma Johanne Torpet forteller at hun fikk vite om EM-deltakelsen i slutten av mars. Da var hun i Oslo og konkurrerte i WorldSkills. Det var tre kokker og tre servitører som konkurrerte. Det var en kokk og en servitør som gikk videre til EM. Emma Johanne er servitøren.

Veien til EM har inneholdt mye konkurranser. Hun har konkurrert siden oktober i fjor. Først var hun med på Trondheimscupen og vant der. I februar var det NM. Der ble det en 2. plass. Så vant hun altså konkurransen i Oslo. Nå er hun i EM.

Sjefen hennes på To Rom og Kjøkken, Roar Hildonen, har stor tro på sin servitørstjerne fra Brekken.

Roar Hildonen intervjuet av Tore Østby
Servitør Emma Johanne Torpet. Foto: Tove Østby

Positive tall fra telling

av

Ferske tellinger fra Statskog gir grunn til optimisme for bestanden av rype og skogsfugl i Norge. I Røros viser tellingen at vi har et middels rypeår og et middels Skogsfuglår. Dette er fremgang fra målingene de siste årene, der tellingene har vist lite fugl i vårt område. Bedringen startet i fjor, og Det ble tillatt jakt på rype og skogsfugl i fjor.

Resultat for lirype

– For rypebestanden er det, grovt sett, svært gledelige tall for Nordland og Troms, middels i Trøndelag og gode tall på våre jaktområder lenger sør, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, som også har doktorgrad i rypeforvaltning.

Resultat for skogsfugl

Det er også ganske høye tettheter av skogsfugl (tiur, røy, orrfugl), til tross for en middels god overlevelse av kyllinger. 

– Dette kan være påvirket av en varm og tørr vår i sør med lite insekter og tidligere parringsleik-tidspunkt enn normalt, sier Breisjøberget.

Positivt bilde over tid

Statskog har siden 2006 gjennomført stadig mer omfattende tellinger, og har etablert et system hvor jakttrykket varierer i takt med bestandene. I dårlige år slipper få eller ingen jegere til, i gode år slipper flere til. 

– Trenden over to tiår tyder på at vi får til å kombinere en godt regulert jakt med livskraftige bestander i våre jaktområder. Vi ser også at noen enkeltområder løfter seg ut av en periode med elendige tall. Det gjelder blant annet områder i Troms, Nordland og Dovre, sier Breisjøberget.

Lokale variasjoner

Det er variasjoner innenfor det store bildet. Nord i Trøndelag er det noe svake resultater. I nordøstlige deler av Troms er det registrert så få kyllinger at tellingene tilsier at det ikke blir åpnet for jakt.

– Både skogsfugl og rype er bedre tilpasset enkelte typer terreng enn andre, og noen leveområder gir grunnlag for høyere tettheter enn andre områder. Men å forklare lokale variasjoner er svært vanskelig, sier Breisjøberget.

Vil få krasj-sesonger

Utviklingen i hønsefuglbestanden påvirkes av mange forhold og svinger mye. Et rypepar legger rundt 10 egg. Deretter følger omfattende, men varierende tap av egg og kyllinger. 

– Den viktigste påvirkningsfaktoren er predasjon, altså hvor mange som tas av rovdyr og rovfugl. Om det er rikelig med andre byttedyr, som mus og lemen, kan bestandene av hønsefugl ta seg kraftig opp på kort tid. Om både predasjon og andre forhold blir negative samtidig, kan vi få såkalt «krasj» i bestandene, altså svært lave bestandstall. Disse utslagene er naturlige og midlertidige, og derfor er det avgjørende å se utviklingen over tid, sier Breisjøberget.

Glade prisvinnere

av

Galåvolden Gård er vinner av Bærekraftprisen 2025 – en heder som deles ut under Trøndersk Matfestival til produsenter i Midt-Norge med lokal forankring og tydelig bærekraftsprofil.
SpareBank 1 SMN har i samarbeid med Trøndersk Matfestival etablert denne Bærekraftsprisen. Formålet er å inspirere lokale mat- og drikkeprodusenter til å inkludere bærekraft og sirkulær tankegang i alle faser fra produksjon og fram til sluttkunden. Prisen deles ut til midt-norske utstillere på Trøndersk Matfestival som produserer lokal mat og/eller drikke som klarer å kombinere økonomi og bærekraft aller best.

Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef Landbruk Anja Gotvasli og
spesialrådgiver Steven Roy Charlesworth fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. Vinneren vil få hjelp og bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap. Premien har en verdi på over 100 000 kroner og leveres av SpareBank 1 SMN Regnskapshuset.


Juryens begrunnelse: Det var fire nominerte til årets bærekraftpris. Kriteriene for å vinne prisen bygger på et bredt sett av faktorer som økonomisk soliditet, men også viktige
bærekraftselementer som lokal ressursbruk, sirkulær økonomi, beredskap og
samfunnsutvikling. Prisen gis til en virksomhet som innlemmer disse aspektene i sin daglige
drift.


Vinneren av årets bærekraftspris har en helhetlig bærekraftig tankegang i sin daglige drift.
Vinneren går foran i å bruke gårdens ressurser fullt ut, og integrere plussråstoff i ny produksjon som også inkluderer også restråstoff fra andre virksomheter i nærområdet.


Beredskap er viktig, og selskapet har solide rutiner og system for å sikre trygg drift. Vinneren har inngått avtale med sin lokale strømleverandør om bistand ved strømbrudd – det handler om å være forberedt når det virkelig gjelder.

Sirkulærøkonomiske prinsipper ligger til grunn for hele virksomheten. De arbeider målrettet med å utnytte tilgjengelige råvarer best mulig – både gjennom egen produksjon og i samarbeid med andre aktører. Melka benyttes som råstoff til osteproduksjon, mysa brukes i dessertsaus, eggeplommer går til majones og iskrem, mens eggehviten blir til marengs.


Kildesortering og biogjenvinning er en viktig del av hverdagen. Når 70 000 egg knuses i slengen, blir eggeskallene samlet inn og brukt på jordene som naturlig kilde til kalk og mineraler – et tiltak som styrker både kretsløpet og jordsmonnet.

Årets vinner av Bærekraftsprisen 2025 er Galåvolden Gård – og til inspirasjon for alle utstillere
både på festivalen og i Midt-Norsk næringsliv forøvrig, står det i en pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Seier til Stensaas Reinsdyrslakteri

av

Vinnerne av årets produkt under Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen 2025 er nå
klare. På den splitter nye scenen ved Trøndersk Matfestival ble vinnerne av Årets Produkt 2025 kunngjort dagen før festivalen åpner. Vinner i kategorien Kjøtt ble Stensaas Reinsdyrslakteri med produktet Reinsdyr Culotte.

Sitat jury: Smak: Kjempedeilig. Dette burde bli brukt mer av mange. Det er deilig med den
smaken og konsistensen som fettet gir. Smaker rent og fint og det det skal. Kvalitetsprodukt.

I løpet av en dag i juni fikk 12 jurymedlemmer smake seg gjennom over 110 produkter som er blitt sendt inn for å konkurrere om den gjeve tittelen Årets Produkt under Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen.

Juryen besto, som alltid, av fagfolk fra restaurant- og serveringsbransjen i Trondheim.
Juryeringskriterier:Hvert produkt vurderes på følgende punkter (skala 1–10): Smak, konsistens, utseende (inkludert forpakning), bærekraft og totalvurdering



Årets økobønder

av

Solveig og Kjell Anders Sandkjernan, som har drevet økologisk siden 1986, hedres med prisen som Årets Økobonde.

– Ekteparet har vært foregangsfigurer for økologisk landbruk i snart 40 år, og de har vært opptatt av å drive på en måte som belaster klima og miljø minst mulig helt siden de tok over gården i 1984, sier Anstein Lyngstad, som er underdirektør i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Hjemme på familiebruket på Vintervollen i Glåmos i Røros kommune driver Sandkjernan med økologisk melk- og kjøttproduksjon. For å belaste økosystemet så lite som mulig, unngår de bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, og de bruker lett maskinelt utstyr for å redusere jordpakking. Det er mange år siden ekteparet satte bort plogen, og det har gitt dem varig eng. Det gir stabile avlinger, og dyrene får et smakfullt fôr som er rikt på urter.

Og det er ikke bare i jorda ekteparet tenker grønt. Både taket og den ene veggen på fjøset er dekket av solcellepanel, og strømmen de produserer brukes blant annet til tørt høy på låven, melking, nedkjøling av melk på tanken og oppvarming av vaskevann. I tillegg til solcelleanlegget, har gården et eget gårdsvarmeanlegg der de fyrer med eget trevirke. Det gir blant annet temperert vann til kyrne så dyrene slipper å bruke energi på å varme opp vannet.

Paret la om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs allerede i 1997. Beitene er rett utenfor fjøsdøra, og dyrene går inn og ut som de ønsker. Siste investering på gården er melkerobot, som ble installert i fjor høst.

Kjell Anders Sandkjernan har i alle år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av verdikjeden basert på lokale råvarer fra landbruket i Røros-regionen.  Han var sentral ved etableringen av Rørosmeieriet i 2001; et meieri som i dag er et fyrtårn for økologiske melkeprodukter.

Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017, og kriteriene for prisen er følgende:

  • Har god agronomisk drift som bidrar til økt biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse.
  • Er utforskende og nytenkende, ved bruk av nye produksjonsmetoder.
  • Er utforskende og nytenkende ved markedsføring og salg.
  • Profilerer økologisk landbruk på en god måte.

Juryen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag (pt: Lierne og Melhus) og Statsforvalteren i Trøndelag.