Leserinnlegg

Dette er et leserinnlegg av Per Morten Hoff, Røros Venstre.

Stadig flere advarer mot å bygge ned urørt natur med hytter. Klima- og
miljøministeren Barth Eide (AP), har ved flere anledninger i sommer vært ute
med det budskapet. Sist ut er Anne Rokkan i DN 23.8. Rokkans kommentar er
aktuell for Røros, som en av landets største hyttekommuner og med flere
kontroversielle hyttefelt til kommende behandling.

Noen av de punktene som Rokkan tar opp, og som vi som bor på Røros må
tenke over er:

Hyttebyggingen er i ferd med å ødelegge det som har vært verdien i hyttelivet,
nemlig tilgang til rekreasjon i urørt natur.

I flere store hyttekommuner reises også spørsmålet om hvem som tjener på
utbyggingen, og i stigende grad reises det kritikk mot at lokalbefolkningen blir
skadelidende, og i alt for liten grad blir hørt. Hvem skal prioriteres innbyggerne
i kommunen, eller folk fra andre kommuner som ikke er fastboende? Hvem har
ansvar for at naturen ikke overbelastes?

Pengene styrer?
Det skremmende er at det er hyttekommunene selv som representerer den
største trusselen, siden de forsøker å utnytte det økonomiske potensialet i økt
hyttebygging. Pøser man på med hytter, blir mang en kommunedirektørs
budsjettbekymring mindre. Det er kanskje ikke så rart at
kommuneadministrasjonen, ikke bare på Røros, men i mange kommuner er
positiv, til enda flere hytter. I Fruhaugen-saken har kommunedirektøren hyllet
prosjektet. Innstillingen er farget og ensidig positiv. 53 negative høringer til
tiltaket i forrige runde og en positiv, kalles for motstrid.
I partidiskusjonen på Storstuggu, ble Fruhaugen diskutert. Der ble det
presentert en hypotese om at en utbygging vil kunne gi kommunen 60.000 kr
pr hytte i skatteinntekter. Det riktige beløpet er 42.000 pr hytte. Men man må
ikke glemme at inntekter også gir utgifter. Til f.eks. ny vannforsyning, utbedring
av vei, bygging av busslommer og fortau, økt veivedlikehold, økte utgifter til
renseanlegg og økte avfallsmengder, og ikke minst utgifter til helse og omsorg
for hytteboere. Ser vi på Trysil, Geilo, Sjusjøen har noen utbyggere tjent seg
steinrike, men kommunene sliter. Investeringsbehovet har hopet seg opp når
det gjelder infrastruktur. Så kommer alt det som ikke kan tallfestes og som er
viktigst: Fri tilgang til urørt natur. Rokkan skriver i sin kommentar: «Den
kanskje mest undervurderte verdien ligger i å ikke bruke naturen til noe som
helst. Urørt natur spises nå opp i et ekkelt tempo.»

Hvem er viktigst?
Dagens mobilitet gjør at hytteeiere har hele landsdeler som nedslagsfelt. Det
betyr at kommunene ikke lenger planlegger for egne innbyggeres ønske om fritidsbolig, men er mest opptatt av å legge til rette for personer, som ikke er bosatt i kommunen, og som i tillegg legger begrensninger på kommunenes egne innbyggere.

Hvis ikke landet skal hakkes enda mer opp av hyttebyer som belaster både
eget område og har hyttekommunen som friareal, må vi begynne å tenke oss
om.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) er klar i sin tale: «Samlet sett
mener jeg det har vært for mye bygging og for få begrensninger. I Norge har
det nå gått for langt.» Noe å merke seg for et splittet Røros AP, når Fruhaugen
skal opp til ny behandling i det nye kommunestyret.

Grønnvasking
Rokkan skriver i sin kommentar at; «ordet hytte opprinnelig betyr lite/fattigslis
hus. De hytteplanene det gis tillatelse til i Norge nå, er 103,1 kvadratmeter i
gjennomsnitt.» På Røros blir det fremstilt som et grønt kvantesprang når
størrelsen på hyttene på Fruhaugen kun skal være 150 kvadratmeter. Det er i
beste fall en total misforståelse av hva bærekraft er.

Rokkan skriver videre: «Konfliktene mellom hyttefelt og fastboende har vokst
kraftig de siste tiårene. Mange steder føler lokalbefolkningen seg oversvømt.
Meningen med å bo i ei bygd forsvinner, forteller de. I Gudbrandsdalen klager
hyttefolket på kyr som skiter og oppleves skremmende, mens bøndene
påpeker at utmarksbeitet gir fôrverdier for en milliard kroner i året.»
På Fruhaugen foreligger det tinglyst beiterett, når det ble beitet der i 2021 og
2022, så kaller tiltakshaver det for en provokasjon i et åpent brev til
kommunestyret. Det lover ikke akkurat godt, om det skulle bli ja til utbygging.

Arealnøytralitet
Røros Venstre vil jobbe videre for arealnøytralitet. Det betyr at vi i stedet for å
ødelegge mer intakt natur, skal bruke våre arealer mer effektivt. Hyttebygging
må skje på utlagte tomter i eksisterende felt. Hyttefolket har vært og er viktig
for Røros, men de som ikke bor i kommunen, må aldri bli viktigere enn de som
bor og virker her. Vi kommer til å kapitalisere i mange år på det grunnlaget vi
har, og på allerede byggeklare tomter og vedlikehold. Trykker vi for hardt på
gassen, vil det virke stikk imot sin hensikt. Da flykter hyttefolket. Fordi det var
en bit av vår natur og kultur de opprinnelig ønsket seg. Ikke å gå i kø, lete etter
parkering, eller å måtte løpe livredde fra beitende krøtter.

Per Morten Hoff, Røros Venstre

Vi mangler sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, pleiemedarbeidere og renholdere. Vi er avhengige av alle, på tvers av yrker, for å få arbeidsdagen til å gå opp, og ingen yrker er viktigere enn andre, skriver varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti, Sadmira Buljubasic i et leserinnlegg.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har vært så privilegert og fått jobbe i eldreomsorgen de siste 10 årene. Ja, privilegert, fordi det er personlig givende å få bidra til at de eldre opplever en verdig alderdom med tjenester tilpasset den enkelte. De siste årene har det imidlertid skjedd en endring. Vi mangler arbeidskraft, og denne mangelen blir stadig mer dramatisk i årene som kommer, ikke bare lokalt, men også globalt. Vi mangler sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, pleiemedarbeidere og renholdere. Vi er avhengige av alle, på tvers av yrker, for å få arbeidsdagen til å gå opp, og ingen yrker er viktigere enn andre.

Arbeiderpartiet setter økt bemanning høyt på prioriteringslista.

Vi ser også behovet for å tilrettelegge lærlingtid for hver enkelt, slik at alle lærlinger får fullført løpet så trygt og godt som mulig, sammen med veiledere som får tid til å være nettopp veiledere. For å øke kompetansen til ansatte som allerede er i jobb, må det også være mulig å ta fagbrev på jobb uten at det skal gå utover livskvaliteten til den enkelte.

Og, heltid er normen. Alle skal ha lønn det er mulig å leve av, og slippe å bekymre seg for hvordan neste lønnslipp ser ut. De som ønsker deltid, skal selvsagt fortsatt ha muligheten til det.   

Så til slutt, en arbeidsdag i helse og omsorg er kompleks og består av mange forskjellige oppgaver. Noen av disse oppgavene kan løses med hjelp av velferdsteknologi. Vi har kommet langt de siste årene, med både medisindispensering, varsling og GPS-muligheter. Velferdsteknologien er her for å hjelpe og lette på hverdagen til ansatte, brukere og pårørende. Den er på ingen måte ment å erstatte varme hender, men er et bidrag til økt trygghet, mestring og sikkerhet. Mestring og trygghet er viktig for alle uansett sykdomsbilde, og velferdsteknologi kan bidra til bedre livskvalitet til både hjemmeboende og til brukere på institusjon. For hjemmeboende kan det bety å bo lengre hjemme i kjente og trygge omgivelser og at pårørende kan være trygge på at sine nærmeste har det bra og får assistansen de trenger når de trenger det. 

Gi en stemme til en trygg og verdig alderdom – stem Arbeiderpartiet. Godt valg!

Sadmira Buljubasic, varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti.

Fritidsaktiviteter skal være for alle, uavhengig av økonomi, skriver 2.kandidat for Røros SV, Hilde M.G Danielsen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Inkludering og mangfold er sterkt vektlagt i mange kommunale planer og
vedtak den siste tiden. Vi må tilrettelegge for organisert aktivitet,
men også være med på å skape uformelle møteplasser der det er trygt og
interessant å være sammen i et fellesskap.

Det å inkludere og vise bredde er også forebygging. Å jobbe forebyggende opp mot utenforskap og uhelse blant barn og unge vil være svært viktig fremover. Vi trenger de gode og trygge møteplassene, uansett hvilket interessefelt man har. Dette er plasser som ungdomsklubben, idrettsarenaene,det nye biblioteket og
frivilligsentralen på Nilsenhjørnet, sammen med området rundt.

Fritidsaktiviteter skal være for alle, uavhengig av økonomi. SV ønsker
å innføre friplasser i kulturskolen, videreføre utstyrssentralen og
gjennomgå ordningene for søskenmoderasjon i kommunen. Vi vil arbeide
for at alle barn og unge får delta på fritidsaktivteter.

Ingen barn skal stå utenfor leken. Derfor har det vært viktig for SV å
prioritere gratis SFO i forhandlingene om statsbudsjettet. Fra høsten
2023 får både 1. og 2. klassinger 12 timer gratis SFO i uka. SFO blir
med dette enten gratis eller mye billigere. Dette fører til økt
deltakelse på SFO, og det betyr noe for lommeboka til barnefamiliene.

Tiltak og prioriteringer som senker terskelen for deltakelse, fører
til mer inkludering og gjør økonomien bedre for familier. Det er viktig, bra og
nødvendig. Eksempler på gode prioriteringer er for eksempel vedtak som vi fikk gjennom i kommunestyret i Juni, et nytt fritidsfond som dekker kontigenten i fritidsaktiviteter til barn og unge opp til 18 år. Dette vil vi jobbe med fremover, og slike gode eksempler ønsker vi flere av. Røros Sv vil fortsette å prioritere de gode inkluderende og rettferdige tiltakene også fremover.

Hilde M.G Danielsen
2.kandidat for Røros SV

Kollektivtilbudet spiller en viktig rolle i å knytte bygdene i Røros sammen. Vi må ha et bærekraftig transportalternativ. Buss, fly og tog er alle viktige transportmidler som brukes for å forbinde Røros med samfunnet rundt, skriver listekandidat for Røros Arbeiderparti, Kjell Morten Hansen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Buss er en vanlig form for kollektivtransport som brukes daglig for å knytte bygdene våre sammen. Også den etter hvert stadig mer benyttede fleksibussen, eller fleksibel transport som det heter, kan tilpasses for å betjene mindre befolkede områder og gi innbyggere i utkantene tilgang til offentlige tjenester, arbeidsplasser og butikker. Bussrutene og fleksibussen er også en viktig transportform for skolebarn og eldre som ikke har tilgang til privatbil.

Fly er viktig for å knytte avsidesliggende områder som Røros sammen med resten av verden. Rask, effektiv transport over lange avstander. Klimapåvirkningen av flyreiser gjør imidlertid at alternative løsninger bør vurderes der det er hensiktsmessig. Tverrpolitisk innsats for å få tilbake nattparkerte fly vil nok også forbedre regulariteten og passasjerantallet ved avganger fra Røros lufthavn.

Når det gjelder tog, så har de siste ukers uvær gjort oss oppmerksomme på viktigheten av jernbanen, både for pendlere, reisende, men også for godstrafikken. Tog gir et vesentlig lavere klimaavtrykk enn mange alternative transportformer, og det er en effektiv måte å frakte folk og gods.

For å oppnå et godt kollektivtilbud og knytte bygdene i Røros sammen, samt ha åpne ferdselsårer til resten av verden, er det nødvendig med investeringer i infrastruktur. I den neste perioden vil vi i Røros Arbeiderparti jobbe for å elektrifisere Rørosbanen. Det er på høy tid!

Gi stemmen din til et parti som jobber for miljøvennlige transportformer, gi din stemme til Arbeiderpartiet – godt valg!

Kjell Morten Hansen, listekandidat for Røros Arbeiderparti.  

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.

Røros som resten av det norske samfunnet er i underskudd på arbeidskraft. Det mangler leger, sykepleiere, helsearbeidere innenfor helse og omsorg, barnehager og fagfolk innenfor nesten alle felt. Konkurransen om arbeidskraften strammer seg stadig til. 

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet.

Arbeidsplasser: I Røros kommune har vi et godt fungerende og variert næringsliv innenfor både turisme, produksjon, foredling og tjenesteyting. Disse må vi støtte for videre engasjement og utvikling. Mange bedrifter har pr. i dag for små tomter eller en uhensiktsmessig plassering for mulighet til ekspansjon. Kommunen må her sammen med bedriftene jobbe for å tilrettelegge for flytting og eventuelt nyetablering i regulert område i Havsjøveien. Det fins gjennom dette mange muligheter for å utarbeide felles fasiliteter og støttefunksjoner for flere bedrifter som vil gi rasjonaliseringsgevinst. Senterpartiet vil være en sterk stemme og jobbe  for dette.

Bosted: Når det gjelder utvikling av boligområder er vi ikke like sterkt stilt. Vi må jobbe for at vi får flere muligheter for boligbygging i kommunen, både sentralt og spredt i kommunen. Vi er forskjellige når det gjelder valg av bosted. De siste årene har folk i realiteten hatt kun ett valg, og det er Gjøsvika. Ingenting galt sagt om boligfeltene her, men folk flest ønsker valgmuligheter. Ønskelig ville det derfor vært om vi kunne fått realisert tankene om boliger både i Vola ovenfor ny barnehage og på Gjøsvikmoen  Boligområdet ved Pinsti  har allerede en  godkjent reguleringsplan. Vi må samtidig jobbe for mindre områder i distriktet, som boligbygginga i Djupsjølia, for de som ønsker å bo litt mindre sentralt. Dette vil gi tilflyttere reelle valgmuligheter og mulighet for å tiltrekke seg flere. I en nylig lest undersøkelse var faktisk bolig vektet foran skole og barnehagetilbud ved valg av bosted.

Besøksattraktivitet: Røros er allerede kulturkommune nr.1 i Norge, dette burde gi oss et fortrinn. Vi har også gode servicebedrifter innenfor handel og tjenesteyting. Vi vet at mange av disse bedriftene er avhengig av turisme og ikke minst våre hytteeiere. Vi må ikke her sammenligne oss med Trysil hvor nesten samtlige fasiliteter er eid og drevet av utenlandsk eier med innleid arbeidskraft fra hele verden i perioder med trykk. På Røros er det rørosbedrifter som høster av dagsturisme, hytteeiere og hotellgjester. Helsevesenet er et voksende problem i forbindelse med hytteboere så lenge turistkommunene blir sittende med utgiftene, mens bostedskommunene får pengene. Dette er et problem som må løses på nasjonalt plan, men vi må øve påtrykk for en annen fordeling. Vi må jobbe for at hensynet til helse ikke skal få oss til å si nei takk til turisme og hytteliv. I vår arealpolitikk må vi i økende grad ta hensyn til sårbar natur og mulighetene for vekst og utvikling til våre primærnæringer, men det er tross alt ikke mer enn 1,6 prosent av kommunens areal som er bebygd.

Godt valg!

Atle Fæmundshytten

Senterpartiet

Det dreier seg ikke om de aller største problemene, men de er temmelig påtrengende. I tillegg burde de være relativt enkelt å ordne opp i: Først tenker jeg på alle hull og ujevnheter i gater og veger på Røros, skriver John Helge Andersen i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om sommeren når vi alle spaserer litt mer enn vanlig, møter vi mange hindre. Det er store hull i vegen nær sagt over alt, og er man litt ustø på beina er det fort gjort å snuble og falle. Enda verre er det for de som kanskje er synshemmet, for ikke å snakke om rullestolbrukere og personer med barnevogn. Teknisk etat burde ta seg en runde nå når de forhåpentligvis får bedre tid etter en hektisk byggeperiode. Full asfaltering er avhengig av store bevilgninger, men det skulle være mulig å fylle de verste hullene fortløpende uten for store kostnader.

De som graver av en eller annen anledning burde være ansvarlig for å rydde opp: Nilsenhjørnet er nesten uframkommelig, og trafikken er stor. De ansvarlige for gravingen må sørge for at gata gruses og planeres under byggeperioden. Kanskje noen kan fortelle dem det?

Hva med en liten dugnad med opprydding?

Om sommeren har vi miljøpatruljen som gjør en god jobb når det gjelder å plukke søppel, men vi blir kanskje litt blinde for andre forhold som kan gjøre det utrivelig i sentrum. Tar vi oss en tur til andre steder som baserer seg på mye turisme, er det fort gjort å se hva vi mangler. Vi mangler respekt for skiltvedtektene, kreativiteten når det gjelder å tiltrekke seg oppmerksomhet er for noens del litt vel stor. 

Langt gras og avblomstrede geitrams er ikke særlig vakkert. Huseierne kan relativt enkelt fjerne dette graset, og de som ikke får det til kan muligens få hjelp. I alle fall kan vel kommunen rydde opp rundt sine eiendommer og der det ikke er en naturlig annen part.

Vi kan med enkle grep framstå mye mer attraktivt både for oss som bor her og de som vil besøke oss.

Røros 23.08.23                     John Helge Andersen